Retningslinjene er revidert i tråd med endrete rutiner for advokatordningen i Asylavdelingen. Rundskrivets tittel, overskriftene og innledningen er også endret. Det er gjort endringer i overskriftene og i punkt 1 og punkt 4.

Et selskap hadde hatt asylsøker uten gyldig arbeidstillatelse i arbeid, men ble frifunnet for foretaksstraff. Retten viste til at selskapet hadde bygget på en utbredt feiloppfatning om at vedkommendes skattekort var tilstrekkelig dokumentasjon for arbeidstillatelse.

Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak om avslag på søknad om asyl i Norge, og etterfølgende beslutninger om å nekte omgjøring av vedtak. Familien kom fra Somalia. Etter en samlet, konkret vurdering fant lagmannsretten at det forelå en viss risiko for at datteren på 11 år ville bli kjønnslemlestet ved retur til hjemlandet, men at risikoen ikke var tilstrekkelig høy til at hun hadde krav på vern mot hjemsendelse.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i utlendingsforskriften. Forslaget går ut på å styrke hjemmelen for PST sin søketilgang i utlendingsforvaltingens datasystemer. Etter departementets syn er det avgjørende for PSTs arbeid, både på utlendingsfeltet og som sikkerhetstjeneste, å ha effektiv tilgang til opplysningene utlendingsforvaltningen sitter med om personer som kan utgjøre en trussel mot Norge og norske interesser.

Internmeldingen inneholder rutiner for behandling av søknader om utstedelse av utlendingspass ved frivillig retur/tilbakevending til hjemlandet for de tilfellene der det ikke er mulig å fremskaffe et reisedokument fra hjemlandet for returreisen. Region- og mottaksavdelingen har overtatt ansvaret for behandling av søknadene.

Saken gjaldt spørsmålet om et ekteskap i Pakistan ble inngått med det hovedsaklige formål at ektemannen skulle få opphold i Norge, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Søkeren hadde inngått ekteskap i Pakistan. Ektefellen, som også var etnisk pakistaner, hadde oppholdstillatelse i Norge. Lagmannsretten fant at ekteskapet var inngått med det hovedsakelige formål at søkeren skulle få opphold i Norge. Bl.a. ble det lagt vekt på at kvinnen hadde vært gift to ganger tidligere og hadde en datter. Anførsel om brudd på diskrimineringsloven § 4 førte heller ikke frem.

Lagmannsretten fant at Utlendingsnemndas (UNE) vedtak om utvisning på grunn av straffbare handlinger ikke var å anse et uforholdsmessig tiltak. Vedkommende hadde begått alvorlige straffbare handlinger over flere år og var ikke spesielt godt integrert i Norge, hvor han hadde bodd i mange år nesten uten å delta i arbeidslivet. Retten viste til at UNE hadde lagt avgjørende vekt på hensynet til vedkommendes barn og fant at utvisning ikke ville være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Rundskrivet om utvisning er oppdatert i tråd med endringer i lov og forskrift etter implementeringen av EUs Returdirektiv (2008/115/EC). Rundskrivet gir nå blant annet veiledning for vurderingen av om det kan ilegges varig innreiseforbud for brudd på utlendingsloven.

Høyesteretts ankeutvalg fant at det var en saksbehandlingsfeil at lagmanssretten tok stilling til anke i en sak om varetekstfengsling etter utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b, jf. § 106a, jf. § 99, uten å ha forsikret seg om advokaten hadde gjennomgått ny dokumentasjon eller hadde ytterligere merknader til denne. Det forelå dermed brudd på retten til kontradiksjon og lagmannsrettens kjennelse ble følgelig opphevet.

Vedlegg 7B er oppdatert i tråd med Kommisjonens melding av 30. april 2013.