1. Innledning
2. Fremsettelse av søknad om innreisevisum (D-visum)
3. Vilkår for innreisevisum
3.1. Hvem kan gis innreisevisum etter dette rundskrivet? Vilkår og dokumentasjonskrav
3.2. Krav til referansepersonen. Vilkår og dokumentasjonskrav
3.2.1. Norske borgere
3.2.2. Utlending som er bosatt i Norge
3.3. Intervju
3.4. Øvrige vilkår
4. Tvil og avslag
5. Vedtaksmyndighet
6. Innreisevisumet innhold
7. Klage
8. Informasjon til søkeren når innreisevisum er innvilget
I rundskrivet gir Utlendingsdirektoratet retningslinjer om utstedelse av innreisevisum (D-visum) til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn til nærmere angitte grupper av personer. Samboere og barn som ikke er partenes felles barn, omfattes ikke av rundskrivet.
Hovedregelen er at oppholds- og arbeidstillatelse må være innvilget før utlendingen kan reise inn i Norge, jf. utlendingsforskriften § 10-1 første ledd. Dette innebærer at søknad skal fremmes fra hjemlandet. Personer som oppholder seg i riket med innreisevisum etter dette rundskrivet kan søke om oppholds- og arbeidstillatelse for familieinnvandring fra Norge, jf. utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav e. Tilsvarende kan personer som allerede har søkt om oppholds- eller arbeidstillatelse i visse tilfeller få innvilget innreisevisum slik at de kan reise til Norge for å vente på svar på søknaden.
Det presiseres at innreisevisum etter dette rundskrivet kan gis i enkelte unntakstilfeller. Det er en forutsetning at det ikke er tvil om at vilkårene for familieinnvandring er oppfylt. For nærmere veiledning om når det skal anses å foreligge tvil i en sak, vises det til punkt 4.
Ordningen med innreisevisum har som et hovedformål å kanalisere saker som ikke byr på tvil og hvor politiet har vedtakskompetanse ut av direktoratet. Det anses også hensiktsmessig at søkere i åpenbart kurante saker skal slippe å vente i utlandet inntil søknad om familieinnvandring er behandlet.
En søknad om innreisevisum fremsettes med de påkrevde vedlegg for ordinær søknad om familieinnvandring.
Søknaden skal fremsettes ved personlig fremmøte for norsk utenriksstasjon i det land søkeren enten er borger eller har hatt arbeids- eller oppholdstillatelse de siste seks måneder, jf. utlendingsforskriften § 10-2 andre ledd.
Det skal betales gebyr tilsvarende gebyr for søknad om Schengenvisum, jf utlendingsforskriften § 17-12 andre ledd. Dersom søkeren i tilknytning til søknaden også fremmer søknad om familieinnvandring, innkreves også ordinært gebyr for dette, jf. utlendingsloven § 89 og utlendingsforskriften § 17-11.
Innreisevisum etter dette rundskrivet kan innvilges uavhengig av om søkeren samtidig innleverer søknad om tillatelse til familieinnvandring, allerede har innlevert slik søknad, eller har til hensikt å søke tillatelse først etter innreise til Norge.
Her følger en oversikt over vilkårene for innreisevisum. Vilkårene knytter seg både til søkeren (punkt 3.1) og til referansen i Norge (punkt 3.2). I tillegg skal det ikke foreligge tvil i saken (punkt 4).
Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av søkere som kan gis innreisevisum etter rundskrivet.
Ektefeller eller registrerte partnere
Det må dokumenteres at gyldig ekteskap eller partnerskap er inngått. Søkeren må fremlegge original vigselsattest.
Det er et vilkår at begge ektefeller eller registrerte partnere var over 18 år på tidspunktet for inngåelse av ekteskap/partnerskap.
Det er et vilkår at ingen av partene var gift med en eller flere andre personer på tidspunktet for inngåelse av ekteskap.
Vigsel kan ikke være foretatt ved stedfortreder.
Det er et vilkår at ektefellene skal bo sammen i Norge.
Barn
Slektskapsforholdet må dokumenteres ved fremleggelse av original fødselsattest.
Det er kun felles barn som skal reise sammen med hovedsøkeren som omfattes av ordningen med innreisevisum, jf. utlendingsforskriften § 42 første ledd. Særkullsbarn er ikke omfattet av ordningen.
Dersom de ovennevnte vilkår ikke er oppfylt, skal utenriksstasjonen avslå søknad om innreisevisum etter forvaltningslovens regler.
Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av personer som kan være referanseperson ved søknad om innreisevisum etter rundskrivet.
Referansepersonen må være norsk borger som er bosatt, eller har til hensikt å bosette seg, i Norge.
Referansepersonen må være nordisk borger bosatt i Norge de tre siste årene eller utlending bosatt i Norge med permanent oppholdstillatelse eller individuell tillatelse til å arbeide i gruppe. Referansepersonen må ha til hensikt å forbli boende i Norge.
Dersom søkeren er gift med en referanseperson som har innlimt eller innstemplet permanent oppholdstillatelse i sitt reisedokument, skal innreisevisum ikke utstedes dersom utenriksstasjonen har opplysninger som tilsier at referansepersonen har oppholdt seg utenfor Norge i mer enn to år. Det vises til at permanent oppholdstillatelse bortfaller når innehaveren har oppholdt seg utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år.
Det må ved fremsettelse av søknad om innreisevisum dokumenteres at referansepersonen enten er bosatt i eller har til hensikt å flytte til Norge, og det må sannsynliggjøres at partene har til hensikt å bo sammen i Norge etter innreise.
Dersom de ovennevnte vilkår ikke er oppfylt, skal utenriksstasjonen avslå søknad om innreisevisum etter forvaltningslovens regler.
Søkere som har fremmet eller ønsker å fremme søknad om familieinnvandring med ektefelle, kan som hovedregel ikke gis innreisevisum før referansepersonen har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene i Norge. Dette følger av utlendingsloven § 56 fjerde ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-5.
Dette gjelder ikke hvor:
- referansepersonen har vært til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller
- referansepersonen har fylt 25 år, ellerpartene tidligere har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeids- eller oppholdstillatelse.
Samtlige av de følgende vilkår må også være oppfylt før en søker kan innvilges innreisevisum:
- søkeren må dokumentere sin identitet ved å legge fram gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, jf. utlendingsloven § 8 første ledd,
- det må ikke foreligge bort- eller utvisningsgrunn,
- det må ikke foreligge grunn til å nekte søkeren adgang til Norge i medhold av andre regler i loven,
- søkeren kan ikke være innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS),
- søkeren kan ikke være utvist fra riket med innreiseforbud,
- Det Sentrale Folkeregister (DSF) skal som hovedregel være oppdatert i samsvar med den fremlagte dokumentasjonen i saken,
- Utenriksstasjonen skal ikke være i tvil om at underholdskravet er oppfylt, jf. utlendingsloven § 58 jf. utlendingsforskriften § 10-8 til § 10-10. Dette betyr som hovedregel at referansen må sannsynliggjøre en fremtidig inntekt tilsvarende lønnstrinn 8 i Statens lønnsregulativ for den perioden søknaden gjelder. Alternativt kan det aksepteres dokumentasjon på at kravet til fremtidig inntekt er sikret ved alderspensjon eller varig uførepensjon som minimum svarer til minstepensjon. Det må også fremlegges dokumentasjon på at referansen hadde en inntekt tilsvarende lønnstrinn 1 i Statens lønnsregulativ fra siste ligningsoppgjør i Norge eller i utlandet, og dokumentasjon på at referansen ikke mottok sosialhjelp siste år før søknaden om D-visum ble fremmet. Se også UDIs rundskriv om underholdskravet for retningslinjer om dette.
Dersom ett eller flere av de ovennevnte vilkår ikke er oppfylt, skal utenriksstasjonen avslå søknad om innreisevisum etter forvaltningslovens regler.
Utenriksstasjonen skal avslå søknaden om innreisevisum etter forvaltningslovens regler dersom vilkårene i punkt 3 ikke er oppfylt. Vilkårene i punkt 3 er inngangsvilkår for å kunne vurdere søknaden etter punkt 4. Utenriksstasjonen skal derfor uavhengig av om vilkårene i punkt 3 er oppfylt avslå søknaden om innreisevisum dersom det er tvil om vilkårene i punkt 4 er oppfylt.
Utenriksstasjonen skal anse seg i tvil hvis det etter en totalvurdering fremstår som om søkerens hovedsakelige formål med det inngåtte ekteskapet er å få opphold i Norge. I en slik vurdering skal utenriksstasjonen se hen til om det foreligger ett eller flere momenter som kan indikere proformaekteskap.
En rekke særlig relevante momenter i en slik vurdering følger av Arbeids- og inkluderingsdepartementets Instruks for å hindre familiesameining på grunnlag av proformaekteskap/partnerskap (AI 2006-008).
Momentene er ikke rangert, og er ikke ment å være uttømmende:
- Kontakten mellom partene og kunnskapene de har om hverandre. Det må ses hen til hvor lenge de har kjent hverandre, samt karakter og omfang av kontakten.
- Samsvarende opplysninger fra partene – for eksempel om hvordan de møttes, giftet seg og den senere kontakten mellom dem.
- Om partene kan kommunisere på et felles språk.
- Aldersforskjellen mellom partene.
- Om det er betalt for giftermålet uten at dette kan forklares på bakgrunn av medgiftstradisjoner i hjemlandet.
- Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet.
- Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnyttelse, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental utvikling.
- Om referansepersonen eller nære familiemedlemmer av søkeren har en ekteskapelig historie som gir grunnlag for mistanker om proformaekteskap.
- Om søkeren tidligere har prøvd å få opphold på annet grunnlag, eksempelvis ved søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i etterkant av avslag på annen søknad.
- Om partene har tidligere ektefelle/samboer/partner som skal bo sammen med paret.
Utenriksstasjonen skal videre anse seg i tvil dersom:
- det er grunn til å betvile det oppgitte formålet med søknaden eller riktigheten av de øvrige opplysningene i saken,
- det selv om referansepersonen ikke er blant de kategorier personer hvor det skal foretas intervju i henhold til utlendingslovens § 56, allikevel fremstår som nødvendig å foreta et referanseintervju for å opplyse saken,
- det er behov for å verifisere ett eller flere av de fremlagte dokumentene med hensyn til deres ekthet eller innhold.
Alle søknader skal være gjenstand for individuell vurdering. Dersom søknaden er fremmet fra et land hvor det erfaringsmessig knytter seg tvil til identitet og til notoriteten av dokumenter, foretas allikevel en konkret vurdering av saken, herunder om de fremlagte opplysningene kan legges til grunn.
Dersom utenriksstasjonen etter å ha vurdert saken opp mot vilkårene i punkt 4 anser at det foreligger tvil, skal saken avslås etter forvaltningslovens regler.
UDI har som klageinstans ikke anledning til å instruere utenriksstasjonene om den konkrete vurderingen av enkeltsaker.
Norsk utenriksstasjon kan innvilge innreisevisum når det ikke er tvil om at vilkårene etter rundskrivet er oppfylt. Norsk utenriksstasjon skal avslå søknad om innreisevisum når vilkårene ikke er oppfylt, eller når utenriksstasjonen er i tvil om hvorvidt vilkårene etter punkt 3 og/eller 4 er oppfylt.
Norsk utenriksstasjon skal avslå søknad om innreisevisum dersom denne er fremmet av en søker som ikke er borger av eller har oppholdt seg de siste seks måneder med arbeidstillatelse i det land utenriksstasjonen ligger, jf. utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd. Innreisevisum gis med hjemmel i utlendingsforskriften § 3-13 fjerde ledd og må ikke forveksles med et ordinært schengenvisum (C-visum).
Visum etter dette rundskrivet gis som innreisevisum (D-visum) for syv dager. Dette gir rett til innreise til Norge og er gyldig for én transitt gjennom andre Schengen-stater i fem dager.
Avslag fattet av utenriksstasjonen kan påklages. Dersom vedtaket påklages, skal utenriksstasjonen vurdere om den skal omgjøre sitt eget vedtak ut fra opplysningene fremlagt i klagen. Dersom utenriksstasjonen ikke omgjør vedtaket, sendes klagen til oppholdsavdelingen i UDI for videre behandling.
Utenriksstasjonen skal oppfordre søkeren til å fremme fullstendig søknad om familieinnvandring før klagen oversendes til UDI.
Når innreisevisum er innvilget etter dette rundskrivet, skal utenriksstasjonen informere søkeren om følgende:
- Søkeren plikter å melde seg for politiet innen en uke etter innreise for å søke om tillatelse til familieinnvandring, eller for å melde om innreise til riket hvis slik søknad allerede er fremmet fra utenriksstasjonen.
- Alle dokumenter som er nødvendige for å søke om tillatelse til familieinnvandring, må fremlegges for politiet dersom slik søknad ikke er fremmet fra utenriksstasjonen.
- Søkeren vil ikke få dekket reiseutgifter til Norge.
- Innreisevisum gir ikke rett til arbeid, og søkeren har ikke anledning til å ta arbeid uten å ha gyldig arbeidstillatelse.
- Søkeren har ikke rett til norskopplæring eller stønader før eventuell arbeidstillatelse er innvilget.
- Søkeren har rett til å oppholde seg i Norge til søknad om tillatelse er avgjort av UDI.
- Søkeren har ikke anledning til å reise til andre Schengen-stater før arbeids- eller oppholdstillatelse eventuelt er innvilget og tillatelsesetikett er limt inn i reisedokumentet.
- Søkeren må melde fra om eventuell adresseforandring til politiet,
- Innvilgelse av innreisevisum innebærer ikke i seg selv at søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse vil bli innvilget.
Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør
Kontakt: Oppholdsavdelingen, Område for familieinnvandringssaker
