Tema

  • Familieinnvandring

Rettskildekategori

  • UDI retningslinje
  • Saksnummer i UDISAK (arkiv)

UDI 2010-040 Varigheten av oppholdstillatelse til ektefeller og samboere som har felles barn med referansepersonen

Retningslinjer for hvordan utlendingsforvaltningen skal praktisere treårsregelen i utlendingforskriften § 10-14 i de tilfeller ektefelle eller samboer har felles barn med referansepersonen.

1. Innledning

Denne retningslinjen gir nærmere retningslinjer for hvordan utlendingsforvaltningen skal praktisere treårsregelen i utlendingsforskriften § 10-14.

Begrepsforklaring:

Med ”referansepersonen” menes den personen søkeren ønsker å bli gjenforent med eller etablere samliv med i Norge, jf. utlendingsloven § 39.

Retningslinjen gjelder ikke for utlendinger som er omfattet av EØS-regelverket.

2. Generelt om utlendingsforskriften § 10-14

De generelle bestemmelsene om tillatelsers varighet og innhold står i utlendingsloven § 60.

Utlendingsforskriften § 10-14 er en særbestemmelse om varigheten av familieinnvandringstillatelser til ektefeller og samboere som har felles barn med referansepersonen, jf. utlendingsloven § 39.

Utlendingsforskriften § 10-14 sier at oppholdstillatelser til ektefeller og samboere som har felles barn med referansepersonen, kan gis for tre eller fem år. Bestemmelsen er begrunnet med at det i liten grad er kontrollhensyn som taler mot å gi tre- eller femårstillatelser når søkeren og referansen er ektefelle eller samboer, og de har felles barn. Bestemmelsen innebærer likevel ikke at søkeren har rettskrav på å få en tillatelse med tre eller fem års varighet.

Tillatelse for fem år er kun aktuelt å innvilge til personer som må fylle kravet til fem års oppholdstid for å få permanent opphold etter utlendingsloven § 62 annet ledd.

Nedenfor har vi utarbeidet nærmere retningslinjer for tillatelsers lengde for kategorier av referansepersoner og søkere. Vi understreker at det kan være aktuelt å gi tillatelser med tre eller fem års varighet i andre tilfelle enn de nevnte, der kontrollhensyn ikke tilsier at utlendingsforvaltningen bør foreta årlig kontroll med grunnlaget for tillatelsen.

3. Tillatelser med tre eller fem års varighet

Som hovedregel kan ektefeller og samboere som har felles barn med referansepersonen, få oppholdstillatelse med tre års varighet i følgende tilfelle:

  • Der referansepersonen er norsk eller nordisk borger.

  • Der referansepersonen har permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62.

  • Der referansepersonen har/får en tillatelse med tre års varighet

Tillatelse med inntil fem års varighet kan gis til ektefeller og samboere som har felles barn med referansepersonen som:

Prinsippet om at tillatelsen ikke skal overstige utløpet av tillatelsen til referansepersonen, jf. utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum, vil alltid gjelde. Se for øvrig punkt 4.

Det kan være grunn til å gi tillatelser med kortere varighet for de nevnte kategoriene av kontrollhensyn, se punkt 5.

4. Tillatelser med samme varighet som referansepersonens tillatelse i inntil tre eller fem år

Som nevnt over skal tillatelsen ikke overstige utløpet til referansepersonens tillatelse, jf. utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen fastslår prinsippet om at den som får en familieinnvandringstillatelse, ikke kan få en bedre tillatelse enn referansepersonen. Der en referanseperson har/får en tillatelse med ett års varighet, skal ektefellen/samboeren og eventuelt deres felles barn også få en tillatelse med ett års varighet.

Enkelte referansepersoner har en tillatelse som i utgangspunktet er gitt med tre eller fem års varighet, for eksempel en oppholdstillatelse som faglært etter utlendingsforskriften § 6-1 eller som overføringsflyktning). Dersom det gjenstår mindre enn tre eller fem år av tillatelsen til referansepersonen når ektefellens/samboeren skal få sin tillatelse, skal denne tillatelsen samsvare med referansepersonens tillatelse. Dette betyr at hvis det for eksempel gjenstår to år av referansepersonens tillatelse, skal ektefellen/samboeren og eventuelt deres felles barn få en tillatelse med to års varighet.

I tilfeller der hvor førstegangssøknad er fremmet fra utlandet og referansepersonen har mindre enn ett år igjen av tillatelsen, kan varigheten settes til ett år/tre år/fem år fra melding til politiet, men det må presiseres i vedtaksteksten at "Tillatelsen gis for <ett><tre><fem> år fra melding til politiet, men gjelder ikke utover varigheten av referansepersonens tillatelse." 

5. Tillatelser med ett års varighet grunnet kontrollhensyn

Det kan være grunn til å gi tillatelser av kortere varighet enn det ellers er mulighet for, grunnet forskjellige typer kontrollhensyn.

Det kan foreligge opplysninger i saken som gjør at det er behov for kontroll etter en viss tid. Det kan for eksempel være problemstillinger knyttet til bigami, omgåelsesekteskap eller til at underholdskravet ikke er reelt. I slike saker bør saksbehandler begrense tillatelsens varighet til ett år.

6. Om saksbehandlingen

Når utlendingsmyndigheten gir en tillatelse av tre eller fem års varighet i medhold av utlendingsforskriften § 10-14, vil det være særlig viktig at søkeren gjøres oppmerksom på at grunnlaget for den gitte tillatelsen faller bort ved samlivsbrudd/separasjon/skilsmisse som inntrer før tillatelsen utløper, og at det normalt vil bli fattet vedtak om tilbakekall av tillatelsen i slike tilfeller. Utlendingen må da få informasjon om at fortsatt opphold i Norge etter samlivsbruddet/separasjonen/skilsmissen krever at utlendingen fremmer søknad om opphold på nytt grunnlag.

Dersom Utlendingsdirektoratet ser at det kan være behov for kontroll etter en viss tid, skal det gjøre politiet/eventuelt andre aktører i utlendingsforvaltningen oppmerksom på dette.