Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap
(Statsborgerforskriften)
§ 1-1. Hovedregel
Kravet til dokumentert identitet anses som hovedregel oppfylt dersom
søkeren legger frem originalt, gyldig pass.
§ 1-2. Unntak
Dersom søkeren ikke kan dokumentere sin identitet, jf. § 1-1, kan det i
følgende tilfeller gjøres unntak:
1. Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon,
eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt, gyldig pass.
2. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt,
gyldig pass, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke
kontakter tidligere hjemlands myndigheter.
I tilfeller som nevnt i første ledd kan identiteten etter en konkret
vurdering anses klarlagt dersom opplysningene om søkeren ikke gir grunn til
tvil. Dette gjelder selv om søkeren har fremstått med forskjellige
identiteter.
§ 2-1. Midlertidig opphold i utlandet
Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta
midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i
inntil tre år eller medisinsk behandling.
§ 2-2. Medfølgende familiemedlemmer
Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år
som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle
kravet om å forbli bosatt i riket.
§ 3-1. Tillatelse innvilget før innreise
For søker som ble innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.
§ 3-2. Tillatelse innvilget etter innreise
Dersom søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget.
Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.
§ 3-3. Opphold mellom tillatelser
Tiden fra utløpet av oppholdstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes ikke i oppholdstiden.
§ 3-4. Betydning av utenlandsopphold
Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke
overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom
søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele
utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.
§ 4-1. Kravet om gjennomført norskopplæring
Kravet i loven § 8 om gjennomført godkjent norskopplæring er oppfylt dersom
søkeren har deltatt i norskopplæring på det læringssporet søkeren er
plassert, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen må være gitt av
kommunen, av en tilbyder kommunen har godkjent eller av en
opplæringsinstitusjon som er godkjent med hjemmel i lov 28. mai 1976 nr. 35
om voksenopplæring. Gjennomført norskopplæring dokumenteres med
deltakerbevis.
§ 4-2. Unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk
Kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk i statsborgerloven
§ 8 annet punktum er oppfylt dersom søkeren dokumenterer at ett av følgende
krav er oppfylt:
1. bestått språkprøve, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
2. gjennomført opplæring i norsk
eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller
videregående opplæring, og det er satt karakter i faget
3. gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller
høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller
4. oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for
universitet eller høgskole i Norge.
§ 4-3. Andre unntak
Unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8 er:
1. søker som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, og
2. søker som på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende
årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre 300 timer
norskopplæring. Unntaket gjelder søker som overhodet ikke kan delta i
norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre 300 timer norskopplæring
i løpet av tre år.
§ 5-1. Ubetinget fengsel
Ved ubetinget fengsel beregnes karenstiden etter følgende tabell:
|
Ubetinget
fengsel
|
Karenstid
|
|
Inntil 90 dager:
|
2 år
|
|
Inntil 6 mnd:
|
2½ år
|
|
Inntil 1 år:
|
3 år
|
|
Inntil 2 år:
|
3 ½ år
|
|
Inntil 3 år:
|
4 år
|
|
Inntil 4 år:
|
4 ½ år
|
|
Inntil 5 år:
|
5 år
|
|
Inntil 6 år:
|
5 ½ år
|
|
Inntil 7 år:
|
6 år
|
|
Inntil 8 år:
|
6 ½ år
|
|
Inntil 9 år:
|
7 år
|
|
Inntil 10 år:
|
7 ½ år
|
|
Inntil 11 år:
|
8 år
|
|
osv.
|
osv.
|
§ 5-2. Betinget fengsel
Ved betinget fengsel beregnes karenstiden etter følgende tabell:
|
Betinget
fengsel
|
Karenstid
|
|
Inntil et år:
|
1 år
|
|
Deretter:
|
2 år
|
§ 5-3. Forelegg mv.
Det beregnes ikke karenstid for forenklede forelegg, forelegg eller idømte
bøter under kr 5 000. Ved forelegg eller idømte bøter fra kr 5 000
beregnes karenstid på 2 år.
Ved gjentatte forelegg eller bøter løper karenstiden fra tidspunktet for
den siste straffbare handlingen.
§ 5-4. Samfunnsstraff
Ved samfunnsstraff beregnes karenstiden etter følgende tabell:
|
Samfunnsstraff
|
Karenstid
|
|
Inntil 100 timer:
|
1 år
|
|
Inntil 200 timer:
|
2 år
|
|
Deretter:
|
3 år
|
§ 5-5. Forvaring
Ved forvaring beregnes karenstiden som ved ubetinget fengsel, jf. §
5-1.
§ 5-6. Idømt tvungent psykisk helsevern og idømt tvungen omsorg
Ved idømt tvungent psykisk helsevern og idømt tvungen omsorg beregnes
karenstiden ut fra samme tabell som for ubetinget fengselsstraff, ved at
det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet. Karenstiden skal
likevel maksimalt være 5 år.
§ 5-7. Påtaleunnlatelse og overføring til behandling i konfliktråd
Ved påtaleunnlatelse og overføring til behandling i konfliktråd beregnes
ikke karenstid.
§ 5-8. Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (deldom)
Ved deldom skal karenstiden for den reaksjonen som gir lengst karenstid gi
utgangspunktet for beregning av karenstidens lengde. Karenstiden for de
øvrige reaksjonene legges til med en halvpart av den karenstid reaksjonen
isolert sett ville gitt.
Karenstiden regnes fra soningens opphør dersom en del av dommen er
ubetinget fengsel. Ved andre deldommer løper karenstiden fra opphør av den
reaksjonen som utløper sist.
§ 5-9. Gjentatte reaksjoner for straffbart forhold
Ved gjentatte reaksjoner for straffbart forhold gis det for hver reaksjon
et tillegg på ett år til den karenstiden som isolert sett utløper sist.
§ 5-10. Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet
Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet skal det beregnes
karenstid, forutsatt at forholdet det er ilagt straff eller annen reaksjon
for, er straffbart etter norsk lov. Karenstidens lengde begrenses av
strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov.
§ 6-1. Unntak fra løsningskravet
I følgende tilfeller anses løsning fra annet statsborgerskap som rettslig
eller praktisk umulig, eller fremstår av andre grunner som urimelig, jf.
statsborgerloven § 10 første ledd:
1. Lovgivningen i søkerens tidligere hjemland tillater
ikke at statsborgere løses fra statsborgerskapet, eller løsning anses
praktisk umulig.
2. Myndighetene i tidligere hjemland har avslått
søknad om løsning.
3. Hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at det
ikke kreves at søkeren tar kontakt med myndighetene i tidligere hjemland
for å søke om løsning.
4. Det er gått mer enn ett år fra norsk
statsborgerskap ble innvilget eller fra alder hvor løsning etter tidligere
hjemlands lovgiving er mulig uten at løsning er dokumentert oppnådd, og
hjemlandet har ikke gitt opplysninger om forventet saksbehandlingstid.
Dersom man har kunnskap om at søkerens tidligere hjemland ikke svarer på
søknader om løsning fra statsborgerskap, kan det gjøres unntak fra
løsningskravet ved innvilgelsen av norsk statsborgerskap.
5. Myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter
urimelig tyngende vilkår for å bli løst. Hvorvidt løsningsgebyret som
kreves er urimelig tyngende skal vurderes ut fra alminnelig inntekt. Dersom
gebyret overstiger fire prosent av søkerens inntekt, anses løsningsgebyret
urimelig tyngende. Det samme gjelder dersom søkeren har omsorg for barn
under 18 år, og løsningsgebyret, derunder eventuelt løsningsgebyr for barn,
overstiger to prosent av søkerens inntekt. Løsningsgebyr til og med kr
2 500 anses likevel ikke urimelig tyngende. For foreldreløse barn
anses et hvert løsningsgebyr som urimelig tyngende.
§ 7-1. Virkeområde
Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet
søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk
borger.
§ 7-2. Felles bopel
Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller,
registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si
felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene
likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var
utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner.
Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i
annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses
ikke partene for å ha hatt felles bopel.
§ 8-1. Idrettsutøvere
For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.
§ 8-2. Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til millitært personell
For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.
For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.
§ 8-3. Kola-nordmenn
For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser eller av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.
Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.
§ 8-4. Utlending som har hatt norsk pass
For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven § 11 til § 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.
§ 9-1. Botidskrav
Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha
norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24
første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra
folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å
oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år
sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av
minimum 6 måneders varighet.
§ 9-2. Kravet om tilstrekkelig tilknytning
Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter
statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret
helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til
sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme
gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren
i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det
tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen.
§ 9-3. Vesentlig å bebreide
Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf.
statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret
helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren
eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses
søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide.
§ 10-1. Forholdet til utlendingsloven ved tilbakekall av statsborgerskap
Ved tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, i henhold til utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-3. Dette gjelder likevel ikke personer som har nordisk statsborgerskap og personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 (borgere som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen) ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.
§ 11-1. Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter statsborgerloven
§ 27 fjerde ledd, med mindre annet er fastsatt i forskriften her.
Forvaltningsloven kapittel VI gjelder ikke.
§ 11-2. Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet
Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal
prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de
undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at
vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på
nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf.
statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise
saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.
§ 11-3. Varsling av den saken gjelder
Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for
snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig
skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev,
skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre
vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.
§ 11-4. Oversendelse til Utlendingsnemnda
Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i § 11-2,
skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er
tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til
Utlendingsnemnda som den saken gjelder kan kreve å få se uten hinder av
forvaltningsloven § 19, skal direktoratet sende kopi til vedkommende.
Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til
departementet.
§ 12-1. Utlendingsnemndas avvisning av sak
Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda
avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet
har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise
saken kan ikke påklages.
§ 12-2. Utlendingsnemndas kompetanse
Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken.
§ 12-3. Utlendingsnemndas utredningsplikt
Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak
treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf.
statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge
Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.
Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig,
jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages.
§ 13-1. Hvilke saker som skal behandles i stornemnd
Saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.
Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller
økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik
praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av
Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan
behandles i stornemnd.
§ 13-2. Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontroll
Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i
§ 13‑1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått
tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i
stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den
private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan
nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders
anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda
kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller
anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.
§ 14-1. Politiets plikt etter anmodning
Etter anmodning som nevnt i statsborgerloven § 29 annet ledd plikter
politiet å gi opplysninger om hvorvidt den som søker statsborgerskap er
siktet eller tiltalt for straffbart forhold. Det samme gjelder ilagt straff
eller strafferettslig særreaksjon som ikke fremkommer av tidligere fremlagt
politiattest. Opplysningene gis skriftlig med kopi til søkeren.
§ 15-1. Plikt til å betale gebyr
Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.
§ 15-2. Gebyrets størrelse
Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr 2 500.
§ 16-1. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. september 2006. Fra samme tidspunkt oppheves
forskrift 29. august 2003 nr. 1153 om gebyr for handsaming av søknad om
norsk riksborgarrett.
