Lovens § 28 Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)
§ 7-1 Om muligheten for internflukt
Selv om lovens § 28 kommer til anvendelse ved en vurdering av retur til det området søkeren har flyktet fra, skal det bare anses urimelig å henvise utlendingen til å søke beskyttelse i trygge og tilgjengelige deler av hjemlandet, dersom retursituasjonen vil være slik at vedkommende fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 38. Ved vurderingen av om vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 38 er oppfylt, er det forhold at utlendingen mangler tilknytning til en trygg og tilgjengelig del av hjemlandet, ikke alene tilstrekkelig.
§ 7-2 Flyktningstatus til flyktningens nærmeste familiemedlemmer
Flyktningens ektefelle eller samboer og barn som fyller vilkårene for å ha rett til oppholdstillatelse etter lovens §§ 40 til 42, har rett til oppholdstillatelse som flyktning etter lovens § 28 sjette ledd, med mindre
a) søkeren er flyktningens ektefelle eller samboer og familielivet er etablert etter at flyktningen forlot landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse,
b) søkeren har et annet statsborgerskap enn flyktningen,
c) søkeren ikke ønsker status som flyktning, eller
d) andre særlige grunner taler mot det.
Lovens § 32 Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner
§ 7-3 Definisjon av Dublinsamarbeidet
Med Dublinsamarbeidet skal forstås samarbeidet om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om beskyttelse som fremlegges i en av statene som deltar i samarbeidet i henhold til følgende avtaler:
a) avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (tilknytningsavtalen),
b) avtale mellom Norge, Island og Sveits om Sveits´tilknytning til Schengen- og Dublin-samarbeidet (trepartsavtalen).
§ 7-4 Adgang til realitetsbehandling av saker etter Dublin II-forordningen
Selv om en søknad om oppholdstillatelse kan nektes realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav b fordi søkeren kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, skal søknaden om oppholdstillatelse etter lovens § 28 likevel tas til realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den, jf. lovens § 32 annet ledd. Når tilknytningen er familiemedlemmer i riket, skal definisjonen av familiemedlem i Dublin II-forordningens artikkel 2 bokstav i, legges til grunn.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd, skal adgangen til å ta en søknad om beskyttelse til realitetsbehandling bare benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn.
Lovens § 34 Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon
§ 7-5 Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 34 (kollektiv beskyttelse)
En utlending som får oppholdstillatelse etter lovens § 34, kan få registreringsbevis, jf. forskriftens § 17-22.
Lovens § 35 Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. (overføringsflyktninger)
§ 7-6 Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. etter lovens § 35 (overføringsflyktninger)
Justisdepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 35 første ledd.
Instanser som kan anmode om at en utlending skal gis innreisetillatelse etter lovens § 35 første ledd, er:
a) FNs høykommissær for flyktninger,
b) norsk utenriksstasjon,
c) andre mellomstatlige organisasjoner,
d) internasjonale straffedomstoler Norge har inngått vitnegjenbosettingsavtale med, og
e) norske frivillige organisasjoner i samsvar med retningslinjer som gis av departementet.
§ 7-7 Vedtaksmyndighet i sak om overføringsflyktninger
Departementet kan for den enkelte situasjon bestemme at vedtak om overføring kan treffes av annen myndighet enn Utlendingsdirektoratet.
§ 7-8 Saksbehandlingsregler i sak om overføringsflyktninger
Samtidig med vedtak om overføring kan Utlendingsdirektoratet avgjøre om utlendingen skal gis status som flyktning. Reglene om saksbehandlingen i saker om beskyttelse i lovens kapittel 11 og forskriftens kapittel 17 får anvendelse så langt de passer.
Utlendinger som er innvilget innreisetillatelse til Norge, skal få informasjon om at dette også innebærer oppholdstillatelse. En utlending som samtidig er innvilget flyktningstatus og oppholdstillatelse etter lovens § 28 annet ledd, eller tillatelse etter lovens § 38, skal informeres om dette og om virkningen av vedtaket. Utlendinger som bare er innvilget innreisetillatelse, skal gis informasjon om at spørsmålet om flyktningstatus vil bli avgjort etter ankomst.
Utlendingen skal gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet senest innen en uke etter innreisen og plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse, jf. § 4-22 femte ledd.
§ 7-9 Virkning av vedtak om overføring av flyktninger mv. etter lovens § 35
Oppholdstillatelse som gis etter lovens § 35 tredje ledd, gjelder for inntil ett år om gangen, og kan fornyes. Tillatelsen bortfaller når utlendingen får oppholdstillatelse etter lovens §§ 28 eller 38. For øvrig gjelder lovens § 60 tredje ledd tilsvarende.
Overføringsflyktninger skal få utstedt registreringsbevis for asylsøker, jf. forskriftens § 17-22.
