Utlendingsloven

Kapittel 7. Allmenne regler om oppholds­tillatelse mv.

§ 54. Anvendelsesområdet for bestemmelsene i dette kapittelet

Med mindre annet er fastsatt i loven eller forskrift i medhold av loven, gjelder bestemmelsene i dette kapittelet for alle oppholdstillatelser etter loven, med unntak for oppholdstillatelser etter § 74 og kapittel 13.

§ 55. Krav om oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid og opphold

En utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag, eller som vil drive ervervsvirksomhet i ri­ket, må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta ar­beid eller drive ervervsvirksomhet, med mindre an­net fremgår i eller i medhold av loven.

En utlending som akter å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatel­se. Opphold i et annet land som deltar i Schen­gensamarbeidet, likestilles med opphold i riket. Kon­gen kan gi nærmere regler i forskrift om beregning av oppholdstiden.

§ 56. Søknad om oppholdstillatelse

Førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise i riket.


Bestemmelsen i første ledd innebærer ingen be­grensning i retten til å søke asyl, jf. § 28, eller til å på­berope et vern mot utsendelse, jf. § 73.


Utlendingsmyndighetene kan i enkelttilfeller gjøre unntak fra vilkåret i første ledd når sterke rime­lighetsgrunner tilsier det.


Dersom oppholdstillatelse søkes etter §§ 40 eller 41, og ekteskapet er inngått eller samboerforholdet er etablert i utlandet etter at referansepersonen, jf. § 39, først har vært bosatt i Norge, kan oppholdstillatelse ikke innvilges før referansepersonen har vendt tilba­ke til Norge og har vært til intervju hos utlendings­myndighetene, med mindre

a) saken gjelder en søknad etter § 40, og referanse­personen var til intervju i anledning saken før ek­teskapet ble inngått, eller

b) søkeren har rett til innreise uten visum.


Kongen kan fastsette unntak fra første og fjerde ledd i forskrift. Kongen kan også gi nærmere bestem­melser i forskrift om fremgangsmåten ved fremset­telse av søknad om oppholdstillatelse og om gjen­nomføringen av intervjuer som nevnt i fjerde ledd.


Når søkeren ikke fyller vilkårene for å søke fra ri­ket, avslås søknaden på dette grunnlaget. Det samme gjelder når søkeren ikke fyller vilkårene for å reise inn i riket før tillatelse er gitt.


§ 57. Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen

Når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvil­get, kan søkeren etter anmodning gis en oppholdstil­latelse som løper inntil vedtaket foreligger.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for utlen­dinger som søker oppholdstillatelse etter kapittel 4.

Bestemmelsen i § 60 tredje ledd bokstav a til c gjelder tilsvarende. Oppholdstillatelse etter denne paragrafen danner ikke grunnlag for permanent opp­holdstillatelse.

Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for vedtak om oppholdstillatelse etter denne paragra­fen.

Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.

§ 58. Krav til underhold og bolig

Det stilles krav om underhold og bolig for at opp­holdstillatelse skal gis etter loven eller forskrift gitt i medhold av loven.

Kravet til underhold og bolig gjelder ikke for den som har rett til oppholdstillatelse etter § 28 annet ledd, eller som fyller vilkårene for vern mot utsendel­se etter § 73.

Kongen kan fastsette nærmere regler og unntak i forskrift.

§ 59. Krav til utlendingens vandel mv.

En utlending som ellers oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse, kan nektes tillatelse dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven.

Oppholdstillatelse etter § 28 kan likevel ikke nektes med hjemmel i denne paragrafen.

§ 60. Oppholdstillatelsens varighet og innhold

Førstegangs oppholdstillatelse gis som midlerti­dig oppholdstillatelse for inntil tre år. Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven, skal tilla­telse gis for minst ett år. Varigheten av en tillatelse gitt etter bestemmelsene i kapittel 6 skal ikke oversti­ge utløpet av tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Varigheten av en tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 3 skal ikke overstige arbeidsforholdets lengde.


Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om va­righeten av oppholdstillatelser etter første ledd.


Med mindre annet er særskilt fastsatt i loven eller i medhold av loven, gjelder følgende:

a) oppholdstillatelsen gir rett til opphold i hele riket,

b) oppholdstillatelsen gir rett til å ta arbeid og til å drive ervervsvirksomhet i hele riket,

c) oppholdstillatelsen gir adgang til gjentatte innrei­ser i riket så lenge den gjelder, og

d) oppholdstillatelsen danner grunnlag for perma­nent oppholdstillatelse, jf. § 62.


Tillatelse gitt til et familiemedlem i medhold av bestemmelsene i kapittel 6 gjelder med de samme begrensningene som er fastsatt for tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Begrensninger i referansepersonens tillatelse gitt etter § 23, som går ut på at retten til å ta arbeid er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeid, gjelder likevel ikke. Kongen kan fastsette unntak fra første punktum i forskrift.

De vilkårene og begrensningene som er fastsatt, skal fremgå av tillatelsen.


§ 61. Fornyelse av oppholdstillatelse

En utlending har etter søknad rett til fornyelse av en midlertidig oppholdstillatelse dersom grunnlaget for førstegangs tillatelse fortsatt er til stede. Dette gjelder likevel ikke dersom det fremgår av loven eller forskrift i medhold av loven at oppholdstillatelsen ikke kan fornyes, eller det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til el­ler opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven.

Med mindre det er grunnlag for opphør eller til­bakekall etter §§ 37 eller 63, skal en oppholdstillatel­se etter §§ 28 og 34 fornyes. En oppholdstillatelse et­ter § 34 kan likevel ikke fornyes dersom det er beslut­tet at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bort­falt, jf. § 34 første ledd.

For tillatelse etter kapittel 6 gjelder ikke krav om at barn skal være under 18 år eller 21 år ved fornyel­se.

For tillatelse etter kapittel 3 gjelder ikke krav om at søkeren er omfattet av en kvoteordning eller at stil­lingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området ved fornyelse.

Fornyet tillatelse gis som midlertidig oppholds­tillatelse og i alminnelighet for ett eller to år.

En utlending som søker om fornyelse av en mid­lertidig oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort. Ut­lendingen har rett til slikt opphold dersom vedkom­mende søker om fornyelse senest én måned før tilla­telsen utløper. Dette gjelder ikke dersom det fremgår av loven eller forskrift i medhold av loven at opp­holdstillatelsen ikke kan fornyes.

En utlending som søker oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag, kan få fortsatt opphold på samme vilkår som tidligere tillatelse inntil søkna­den er endelig avgjort. Utlendingen har rett til dette dersom vedkommende søker om ny tillatelse senest én måned før utløpet av gjeldende tillatelse, og ved­kommende har hatt lovlig opphold i medhold av tid­ligere tillatelse minst de siste ni månedene. Tilsva­rende gjelder for en utlending med tillatelse etter § 48 som søker oppholdstillatelse i medhold av § 40.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.

§ 62. Permanent oppholdstillatelse

En utlending som de siste tre årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse dersom

a) utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,

b) utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunn­lag for permanent oppholdstillatelse,

c) det ikke foreligger forhold som nevnt i § 66, og

d) utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæ­ring i henhold til introduksjonsloven.


Dersom søkeren er mistenkt eller siktet for et for­hold som nevnt i § 66, stilles søknaden om permanent oppholdstillatelse i bero. Søknaden kan tidligst inn­vilges når saken er henlagt eller skyldspørsmålet er endelig avgjort.


Når det foreligger forhold som nevnt i § 66 og ut­lendingen ikke blir utvist, kreves lengre botid enn nevnt i første ledd for at permanent oppholdstillatelse skal gis. Kongen kan fastsette nærmere regler i for­skrift om beregningen av tilleggstid når det foreligger forhold som nevnt i § 66.


Permanent oppholdstillatelse gir rett til opphold i riket uten tidsbegrensning og gir et utvidet vern mot utvisning, jf. § 68. Bestemmelsen i § 60 tredje ledd bokstav a til c gjelder tilsvarende.


Tillatelsen faller bort når innehaveren har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. Oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en viss varighet i riket, jf. sjette ledd. Vedtak om bortfall treffes av Utlendingsdirektoratet. En utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år uten at tillatelsen faller bort.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter femte ledd. Kongen kan også fastsette nærmere regler om hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter femte ledd. Kongen kan fastsette i forskrift at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd.


§ 63. Tilbakekall av oppholdstillatelse

Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige reg­ler.

Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles dersom en utlending som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjo­nale interesser, jf. § 67 første ledd bokstav e eller § 68 første ledd bokstav d.

§ 64. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass

En utlending som får oppholdstillatelse etter § 28, skal etter søknad også gis reisebevis for flykt­ninger for reiser utenfor Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Har flyktningen reisedokument utstedt av en fremmed stat, gjelder denne retten bare når Norge i henhold til en internasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktninger.

En utlending som har eller gis arbeidstillatelse el­ler oppholdstillatelse i riket på grunnlag av søknad om asyl, men uten å ha fått innvilget oppholdstillatel­se som flyktning, skal gis utlendingspass for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold til hjem­landets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller etter nærmere regler fastsatt av Kongen.

Pass eller annet reisedokument søkeren er i besit­telse av, må innleveres sammen med søknaden om reisebevis for flyktninger eller utlendingspass.

Kongen kan i forskrift gi regler om utstedelse, gyldighetsområde, fornyelse og inndragning av rei­sebevis for flyktninger og utlendingspass og de nær­mere vilkårene for dette, samt gi regler om passér­brev.

§ 65. Vedtaksmyndighet

Vedtak om midlertidig og permanent oppholds­tillatelse, fornyelse og tilbakekall fattes av Utlen­dingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet avgjør også spørsmål om vern mot utsendelse etter § 73 og søk­nad om reisebevis og utlendingspass etter § 64.

Kongen kan i forskrift fastsette at politiet kan avgjøre søknader om midlertidig og permanent oppholdstillatelse og om fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse. Kongen kan også fastsette at politiet skal kunne avgjøre førstegangssøknader og søknader om fornyelse av utlendingspass, samt innvilge førstegangssøknader og søknader om fornyelse av reisebevis. Kongen kan også fastsette i forskrift at søknader om midlertidig oppholdstillatelse skal kunne avgjøres ved norsk utenriksstasjon.

Denne siden er validert i henhold til W3C og WAI