Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Siste endringer
  • Utlendingsdirektoratet (UDI) har besvart høringen, og er positiv til de foreslåtte endringene. UDI mener imidlertid det kreves flere endringer i regelverket for å sikre at utlendingsmyndighetene har et tilstrekkelig rettslig behandlingsgrunnlag. I tillegg til utlendingsmyndighetenes generelle adgang til å behandle personopplysninger, gjelder dette også behandling av mindreåriges personopplysninger, behandling av personopplysninger på mottaks- og returfeltet, bruk av automatiserte avgjørelser uten den registrertes samtykke, viderebehandling av personopplysninger til nye formål, og utlevering av personopplysninger til andre mv. UDI peker også på behovet for å tydeliggjøre hvilke oppgaver Politiet utfører som utlendings- og politimyndighet.

  • Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt et regelverk for 2018 om tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak. Formålet med ordningen er å bidra til at barn i mottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Søknadsfristen er 15. februar 2018.

  • Rundskrivet er oppdatert med henvisning til Justis- og beredskapsdepartementets seneste rundskriv G-01/2017 om erstatningskrav mot staten.

  • Saken gjaldt vedtak om utvisning av en mann som ankom Norge 16 år gammel. Utlendingen var dømt for oppbevaring av 2,6 kilo heroin og grovt heleri/hvitvasking av over 200 000 kroner. Lagmannsretten viste til alvoret av de straffbare handlingene, som innebar at utvisningen bare ville være uforholdsmessig om den førte til uvanlig store belastninger for utlendingens nærmeste familie. I henhold til praksis fra utlendingsmyndighetene skulle mannen ha fått varig innreiseforbud, men ble likevel kun utvist for fem år av hensyn til ektefelle og barn. Utvisningen var ikke uforholdsmessig overfor ham selv, hans ektefelle eller hans tre barn, jf. utlendingsloven § 70.

  • Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak om å avslå oppholdstillatelse for to personer fra Kosovo etter den tidligere bestemmelsen i utlendingsforskriften § 6-2. Utlendingsnemnda hadde lagt til grunn at lønnstilbudene de to hadde mottatt fra arbeidsgiver ikke var reelle. Lagmannsretten fant at lønnstilbudene måtte ansees for å være reelle og kjente vedtakene ugyldige.

  • Ny internmelding angir retningslinjer for hvordan UDI skal ivareta arbeidet mot tvangsekteskap, barneekteskap, vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse. Internmeldingen beskriver koordinatorfunksjonen og formålet med de to avdelingsovergripende nettverkene Nettverk mot kjønnslemlestelse og Voldsnettverket. Voldsnettverket dekker temaene tvangsekteskap, barneekteskap og annen vold i nær relasjon. Så snart internmelding om UDIs arbeid mot menneskehandel og oppgaver knyttet til internasjonal praksis foreligger, vil disse retningslinjene til sammen erstatte IM 2014-008 Instruks for koordinatorfunksjon for internasjonale menneskerettigheter i UDI.

  • Utlendingsdirektoratet har besvart Justis- og beredskapsdepartementets høring. UDI er positive til at forslaget også skal gjelde for ansatte i organisasjoner som ikke er humanitære, så lenge organisasjonen også driver slikt arbeid og arbeidstakeren er innenfor bestemmelsens øvrige begrensninger. UDI bemerker at en forskyving av nåværende fjerde til ellevte ledd i utlendingsforskriften § 1-1 forutsetter mindre endringer i andre bestemmelser.

  • Informasjon om rettigheter og plikter ved innvilget oppholdstillatelse med beskyttelse (asyl) er nå også tilgjengelig med oversettelse til somali, pashto og farsi.

  • Saken gjaldt erstatningskrav på grunn av ugyldig vedtak. Ukrainsk mann giftet seg i Norge, fikk opphold og senere statsborgerskap. Mannen fikk barn med en kvinne fra Ukraina, skiltes fra kvinnen i Norge og giftet seg kort tid etter med kvinnen fra Ukraina. Utlendingsmyndighetene tilbakekalte statsborgerskapet på bakgrunn av omgåelsesekteskap (proforma). Tilbakekallsvedtaket ble kjent ugyldig av lagmannsretten i 2014 fordi utlendingsmyndighetene hadde vurdert faktum uriktig, og mannen fikk tilbake statsborgerskapet. I denne saken krevet mannen erstatning som følge av det ugyldige vedtaket. Lagmannsretten fant at utlendingsforvaltningen verken var objektivt ansvarlig eller ansvarlig på grunn av uaktsomhet.

  • Saken gjelder gyldigheten av UNEs vedtak om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, samt krav om fastsettelsesdom for brudd på EMK artikkel 8. UNE hadde for mor og fem av barna ikke innvilget oppholdstillatelse med hjemmel i utlendingsloven § 38, mens ett av barna var innvilget en tidsbegrenset oppholdstillatelse slik at han kunne fullføre videregående skole. Lagmannsretten kom til at vedtakene var gyldige, og at de ikke innebar en familiesplittelse i strid mot vernet om familielivet i EMK artikkel 8.

Tidligere endringerTidligere endringer
Nyheter
NyhetsarkivNyhetsarkiv

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo