To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Bilateral agreements

Document-ID : 2005-03-31
Entry info force : 09.08.2006
Documentdate : 31.03.2005

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Moldovas regjering om tilbaketaking av egne borgere og tredjelandsborgere

Kongeriket Norges regjering og Republikken Moldovas regjering, heretter kalt "avtalepartene",

som ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom sine respektive stater med sikte på å oppnå en bedre gjennomføring av bestemmelsene om bevegelsesfrihet for personer,

som er klar over behovet for å bekjempe ulovlig migrasjon, og som på gjensidig grunnlag tar sikte på å legge til rette for tilbaketaking av personer som på ulovlig måte reiser inn i eller oppholder seg på en avtaleparts territorium,

som handler i samsvar med de internasjonale traktater og konvensjoner som deres stater er bundet av,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1
Definisjoner

I forbindelse med denne avtale skal begrepene nedenfor ha følgende betydning:

a)      

"tredjelandsborger" betyr en person som ikke er statsborger hos noen av avtalepartene.
Dette omfatter også statsløse personer;

b) 

"visum" betyr en gyldig tillatelse utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter som gir en person rett til innreise og opphold på partsstatens territorium for et bestemt tidsrom i henhold til dens gjeldende lovgivning; 

c)  

"oppholdstillatelse" betyr en gyldig tillatelse utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter som gir innehaveren rett til gjentatt innreise og opphold på den aktuelle avtaleparts territorium. Oppholdstillatelsen er ikke et visum, og kan ikke sidestilles med lovlig oppholdstillatelse utstedt til en asylsøker i påvente av at innlevert søknad om asyl på en avtaleparts territorium skal bli avgjort, eller i påvente av bortvisningssak. 

 

Artikkel 2
Tilbaketaking av avtalepartens statsborgere

  1. Hver avtalepart skal på skriftlig anmodning fra den annen avtalepart og uten ytterligere formaliteter ta tilbake til sitt territorium enhver person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de gjeldende vilkår for innreise eller opphold på den anmodende avtaleparts territorium, dersom det fastslås eller sannsynliggjøres at han/hun er statsborger hos den anmodede avtalepart.
  2. Det samme gjelder for personer som etter innreise på den anmodende avtaleparts territorium har mistet sitt statsborgerskap hos den anmodede avtalepart uten at vedkommende har fått garanti for å bli innvilget statsborgerskap av den anmodende avtaleparts kompetente myndigheter.
  3. Dersom senere undersøkelser viser at personen som er tatt tilbake ikke oppfyller vilkårene i nr. 1 eller nr. 2, skal den anmodende avtalepart ta personen tilbake igjen på de samme vilkår.
  4. På anmodning fra den anmodende avtalepart skal den anmodede avtalepart uten opphold utstyre vedkommende som skal tas tilbake i henhold til bestemmelsene i nr. 1 med de reisedokumenter som kreves for at han/hun skal kunne returneres.

Artikkel 3
Fastslåing av statsborgerskap

1. Følgende dokumenter anses som bevis på statsborgerskap dersom de uten tvil kan knyttes til en særskilt person:

(1)      

For moldovske borgere: 

 

a) pass av ethvert slag for borgere av Republikken Moldova (nasjonale pass for borgere av Republikken Moldova, diplomatpass, tjenestepass, utløpte pass); 

 

b) identitetskort for borgere av Republikken Moldova;

 

c) offisielle dokumenter som viser innehaverens statsborgerskap; 

 

d) entydige opplysninger gitt av kompetente myndigheter i Republikken Moldova. 

(2) 

For norske borgere: 

 

a) borgerbrev; 

 

b) pass av ethvert slag (nasjonale pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og surrogatpass); 

 

c) identitetskort; også midlertidige og foreløpige; 

 

d) vernepliktsbøker og militære identitetskort; 

 

e) offisielle dokumenter som viser vedkommendes statsborgerskap; 

 

f) sjømenns registreringsbok og skippers tjenestekort; 

 

g) entydige opplysninger gitt av vedkommende myndigheter i en avtaleparts stat. 

 

2. Prima facie-bevis på statsborgerskap kan særlig være følgende:

(1)      

For moldovske borgere: 

 

a) fotokopier av dokumenter nevnt i nr. 1; 

 

b) førerkort; 

 

c) bedriftsidentitetskort; 

 

d) fødselsattester; 

 

e) skriftlige forklaringer av vitner; 

 

f) skriftlig forklaring fra vedkommende selv; 

 

g) annet dokument som kan bidra til å fastslå vedkommendes statsborgerskap. 

(2)  

For norske borgere: 

 

a) fotokopier av dokumenter nevnt i nr. 1; 

 

b) førerkort; 

 

c) bedriftsidentitetskort; 

 

d) fødselsattester; 

 

e) fotokopier av dokumenter nevnt i bokstav b), c) og d); 

 

f) skriftlige forklaringer fra vitner; 

 

g) skriftlig forklaring fra vedkommende selv; 

 

h) språket som snakkes av vedkommende, men bare sammen med et dokument av typene som er nevnt i bokstav a) - f) og i); 

 

i) annet dokument som kan bidra til å fastslå vedkommendes statsborgerskap. 

 

3. Dersom det framlegges prima facie-bevis på statsborgerskap, skal avtalepartene gjensidig anse statsborgerskapet som fastslått med mindre den anmodede avtalepart har motbevist det.

4. Dokumenter nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel skal være tilstrekkelig som prima facie-bevis på statsborgerskap selv om gyldighetstiden for dokumentene er utløpt.

5. Dersom bevis eller prima facie-bevis nevnt i nr. 1 eller 2 ikke er tilstrekkelig til at statsborgerskap kan bevises eller sannsynliggjøres, skal den anmodede avtaleparts kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon uten opphold avhøre vedkommende med sikte på å fastslå vedkommendes statsborgerskap.

Artikkel 4
Tilbaketaking av tredjelandsborgere

  1. På anmodning fra en avtalepart skal den annen avtalepart uten ytterligere formaliteter ta tilbake en tredjelandsborger som har kommet inn på den anmodende avtaleparts territorium direkte fra den anmodede avtaleparts territorium og som ikke oppfyller gjeldende vilkår for innreise eller opphold.
  2. På anmodning fra avtalepart skal den annen avtalepart uten ytterligere formaliteter ta tilbake en tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig på den anmodende avtaleparts territorium og som har gyldig oppholdstillatelse, gyldig visum eller annet gyldig dokument utstedt av den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter som gir vedkommende rett til innreise og oppbold på dennes territorium.

Artikkel 5
Unntak fra plikten til å ta tilbake tredjelandsborgere

  1. Tilbaketakingsplikten som er fastsatt i artikkel 4, gjelder ikke for tredjelandsborgere som ved utreise fra den anmodede avtaleparts territorium eller ved innreise til den anmodende avtaleparts territorium har fått gyldig visum eller oppholdstillatelse fra den anmodende avtalepart myndigheter.
  2. Dersom begge avtaleparter har utstedt innreisevisum eller oppholdstillatelse til en tredjelandsborger som det er anmodet om tilbaketaking av, skal den avtaleparten som har utstedt innreisevisumet eller den oppholdstillatelsen som utløper sist, ta tilbake vedkommende tredjelandsborger.

Artikkel 6
Transitt

  1. Hver avtalepart skal tillate en tredjelandsborger å reise i transitt via dens territorium ved tilbakevending etter anmodning fra den annen avtalepart. Den anmodende avtalepart kan be den anmodede avtalepart om å sørge for eskorte under transitten via dens territorium.
  2. Den anmodede avtalepart skal gratis gi transittvisum til den eskorterte personen og personer i vedkommendes eskorte.
  3. Dersom tredjelandsborger som det anmodes om tilbaketaking av, ikke tillates innreise på territoriet til en tredjestat, eller dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den anmodende avtalepart påta seg fullt ansvar for å overta vedkommende tredjelandsborger og umiddelbart å bringe vedkommende tilbake til sitt territorium.
  4. Dersom det finnes åpenbare indikasjoner på at personen som det foreligger en transittanmodning for, representerer en trussel mot den offentlige orden, den nasjonale sikkerhet eller folkehelsen, og dersom garantiene som gis i henhold til denne artikkel ikke anses som tilfredsstillende, forbeholder den anmodede avtalepart seg rett til å avslå anmodningen.

Artikkel 7
Frister

  1. Hver avtalepart skal besvare en framsatt tilbaketakingsanmodning uten opphold og senest tjue dager etter at anmodningen er mottatt. Tilbaketakingsanmodningen skal oversendes den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter. Avslag på en slik anmodning skal begrunnes.
  2. Den anmodede avtalepart skal, umiddelbart etter at den har meddelt at tilbaketakingsanmodningen er etterkommet og senest tre måneder ette at anmodningen er etterkommet, overta personen som det anmodes om tilbaketaking av. Ved underretning fra den anmodede avtalepart kan denne fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne eventuelle rettslige eller praktiske hindringer.

Artikkel 8
Bortfall av tilbaketakingsplikten

  1. Tilbaketakingsanmodningen i henhold til artikkel 4 skal fremmes for den anmodede avtalepart innen ett år etter at den anmodende avtalepart har fastslått at tredjelandsborgeren har reist inn eller oppholdt seg ulovlig på den anmodende avtaleparts territorium. I motsatt fall foreligger det ingen plikt til å ta hensyn til anmodningen.

Artikkel 9
Utveksling og vern av opplysninger

1. Med hensyn til gjennomføringen av denne avtale skal opplysninger i enkeltsaker som gis til den annen avtalepart, bare omfatte:

a)      

nærmere opplysninger om personen som skal tas tilbake eller gis tillatelse til innreise for transitt, og om nødvendig om vedkommendes familiemedlemmer, for eksempel etternavn, fornavn, eventuelt tidligere navn, kallenavn eller psevdonym, dekknavn, foreldres etternavn og fornavn, fødselsdato og fødested, kjønn, nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, nasjonalitet, siste adresse og tidligere adresse(r) på den anmodede avtaleparts territorium;

b) 

pass, reisedokument, passérbrev eller annet identitetsdokument (nummer, utstedelsesdato, utstedende myndighet, utstedelsessted, gyldighetstid osv.); 

c) 

andre opplysninger som er nødvendige for å identifisere personen som skal tas tilbake eller gis tillatelse til innreise for transitt; 

d) 

bevismateriale som statsborgerskap kan utledes fra eller sannsynliggjøres på grunnlag av; 

e)  

oppholdstillatelse og/eller visum utstedt av en avtaleparts eller en tredjestats myndigheter; 

f) 

reiseruter, steder, billetter eller andre reiseordninger samt oppholdstillatelser eller visa utstedt av en avtalepart eller tredjestat og beskrivelser av slike dersom slike foreligger; 

g) 

alle andre opplysninger som en avtalepart måtte anmode om for å kunne behandle tilbaketakingsanmodningen i henhold til denne avtale. 

2. Hver avtalepart forplikter seg til å

a)      

bruke opplysninger mottatt i henhold til denne avtale utelukkende til det formål de er mottatt for; 

b) 

holde fortrolig opplysninger sendt til den anmodede avtalepart og ikke overlevere disse opplysningene til en tredjepart med mindre slik overlevering godkjennes av den anmodende avtalepart; 

c) 

beskytte disse opplysningene mot uforvarende tap, ubemyndiget tilgang, endring eller innsyn; 

d) 

makulere disse opplysningene i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av den anmodende avtalepart, og, dersom ingen slike vilkår er fastsatt, så snart opplysningene ikke lenger trengs til det formålet de er avgitt for. 

Artikkel 10
Utgifter

  1. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake i henhold til denne avtale, herunder personer i eskorten, fram til den anmodede avtaleparts statsgrense, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap.
  2. Samme avtalepart skal også dekke alle transportutgifter i forbindelse med oppfyllelsen av tilbaketakingsforpliktelsen i henhold til artikkel 2 nr. 2.
  3. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal gis tillatelse til innreise for transitt i henhold til denne avtale, herunder personer i eskorten, fram til bestemmelsesstaten, og dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den også dekke utgiftene med å bringe disse personene tilbake til sin stat, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap.

Artikkel 11
Gjennomføringsbestemmelser

  1. Innen tretti dager etter at denne avtale har trådt i kraft, skal avtalepartene gjennom diplomatiske kanaler opplyse hverandre om hvilke myndigheter som skal gjennomføre den, og om deres adresser eller andre opplysninger som kreves for å lette kommunikasjonen. Avtalepartene skal også opplyse hverandre om endringer som måtte forekomme med hensyn til disse myndighetene.
  2. Representanter for de kompetente myndigheter skal, når det er nødvendig, møtes for å analysere de nærmere reglene for anvendelsen av denne avtale og skal avtale de praktiske ordningene for gjennomføringen av den.
  3. De kompetente myndigheter skal også avtale andre ordninger som måtte kreves for at avtalen skal kunne gjennomføres, for eksempel
  • nærmere regler, dokumenter som underbygger bevis og tiltak som kreves for å gjennomføre overføring og transitt;
  • fastsettelse av grensekryssingspunkter og datoer for tilbaketaking;
  • vilkår for transport i transitt for tredjelandsborger under eskorte av de kompetente myndigheter;
  • bevis eller prima facie-bevis som kan utgjøre grunnlag for å bevise eller sannsynliggjøre at tredjelandsborgeren har reist inn på avtalepartens territorium direkte fra den annen avtaleparts territorium;
  • tilbaketakingsanmodningens format og innhold, formatet til kortet med vedkommendes personopplysninger, lister over personer det anmodes om tilbaketaking av, arbeidsspråk osv.

Artikkel 12
Prinsipper for godt samarbeid

  1. Avtalepartene forplikter seg til sammen å løse ethvert problem som måtte oppstå i forbindelse med gjennomføringen av denne avtale. De skal holde hverandre kontinuerlig informert om nasjonale krav til opphold og innreise for tredjelandsborgere. Enhver uenighet som måtte oppstå angående fortolkning, bruk og gjennomføring av denne avtale, skal løses gjennom gjensidige konsultasjoner og meningsutvekslinger, muntlige eller skriftlige, mellom avtalepartenes kompetente myndigheter.
  2. Hver avtalepart kan be om at eksperter fra de to avtalepartene møtes med sikte på å løse ethvert problem i tilknytning til fortolkning eller bruk av denne avtale.

Artikkel 13
Sluttbestemmelser

  1. Denne avtale er inngått på ubestemt tid.
  2. Hver avtalepart skal gjennom diplomatiske kanaler underrette den annen avtalepart skriftlig om at de rettslige prosedyrene som kreves i vedkommendes stat for at denne avtale skal kunne tre i kraft, er fullført. Avtalen skal tre i kraft tretti dager etter at den siste av de to underretningene er mottatt.
  3. Hver avtalepart kan, med unntak av saker som faller inn under artikkel 2, suspendere gjennomføringen av denne avtale ut fra hensynet til den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden eller folkehelsen ved å gi den annen avtalepart skriftlig underretning. Det skal umiddelbart gis underretning om suspensjonen til den annen avtalepart gjennom diplomatiske kanaler, og suspensjonen skal tre i kraft den dagen som er nevnt i underretningen. Avtalen skal tre i kraft på nytt når den annen avtalepart har blitt underrettet av den anmodende avtalepart om at grunnlaget for suspensjonen ikke lenger er til stede.
  4. Hver avtalepart kan på ethvert tidspunkt og i samsvar med sine internrettslige bestemmelser foreslå endringer eller tillegg til denne avtale. Etter at avtalepartene har blitt enige om et slikt forslag og undertegnet dokumentene, skal endringene eller tilleggene tre i kraft som fastsatt i nr. 2 i denne artikkel.
  5. Hver avtalepart kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen avtalepart. Oppsigelsen får virkning fra første dag i måneden etter det tidspunkt da den skriftlige underretningen ble mottatt av den annen avtalepart.
  6. Denne avtale skal gjelde for alle personer som oppholder seg på avtalepartenes territorier på det tidspunkt denne avtalen trer i kraft, eller senere.

Utferdiget i Chisinau den 31. mars 2005 i to originaleksemplarer, hvert på norsk, moldovsk og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved ulike fortolkninger skal den engelske teksten ha forrang.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo