To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Circulars and instructions from the Ministries

G-03/2010
Document-ID : G-03/2010
Case-ID : 2010/01814
Documentdate : 18.03.2010
Receiver :

Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Utenriksdepartementet
Arbeidsdepartementet

Ikraftsetting av forskrift om endringer i utlendingsforskriften – gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juni 2009 (visumforordningen)

Justisdepartementet har vedtatt endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) som gjennomfører Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juni 2009 (visumforordningen) i norsk rett. Implementeringen av visumforordningen i utlendingsforskriften innebærer først og fremst at gjeldende regelverk og praksis samles i ett dokument, som i sin helhet er inntatt som vedlegg til utlendingsforskriften. Endringene trer i kraft 5. april 2010. Endringsforskriften følger vedlagt.

Forslag til endringer har ikke vært på høring, da det ble ansett åpenbart unødvendig, jf. forvaltningsloven § 37. I tillegg til å samle gjeldende regelverk og praksis i ett dokument som nå gjøres til forskrift, er det tale om endringer som går i søkers favør. Endringene innebærer heller ikke nevneverdige praktiske eller økonomiske konsekvenser for utlendingsmyndighetene.

1. Bakgrunn

Om visumforordningen
Visumforordningen kodifiserer gjeldende visumregelverk og praksis innen Schengensamarbeidet, samtidig som den inneholder enkelte nye bestemmelser som tar høyde for utviklingen på visumområdet, bl.a. bruken av visuminformasjonssystemet VIS. Med visumforordningen oppheves tidligere regelverk om visum samt Konsulærinstruksen, som inneholdt praktiske regler og anvisninger for håndtering av visumsaker. Tidligere regelverk og Konsulærinstruksens materielle innhold videreføres i visumforordningen.

Visumforordningen ble vedtatt sommeren 2009. Forordningen har i samsvar med prosedyrene gjengitt i samarbeidsavtalen av 18. mai 1999 vært drøftet med Norge og Island, og Norge har underrettet EU om at Norge godtar forordningen. Visumforordningen skal anvendes fra 5. april 2010.

Om kommende forordning vedrørende D-visum
Det arbeides nå med å ferdigstille en forordning om at en ny type D-visum skal kunne utstedes med inntil ett års varighet, og at slikt D-visum skal gi visumfri reiserett på Schengenterritoriet i tre måneder per seks måneder, altså tilsvarende en oppholdstillatelse. På samme måte som visumforordningen er dette en Schengenrelevant rettsakt.

Forordningen er planlagt å skulle tre i kraft samtidig med visumforordningen 5. april 2010, men den er ennå ikke formelt vedtatt. På grunn av den nære sammenhengen mellom visumforordningen og nevnte forordning har Justisdepartementet likevel valgt å omtale rettsakten i rundskrivet her, til tross for at forordningen p.t. ikke er vedtatt, og således ikke kan implementeres i utlendingsforskriften nå, se nærmere under pkt. 4.

2. Valg av implementeringsform

Det materielle innholdet i visumforordningen er allerede i all hovedsak hjemlet i norsk regelverk gjennom lov, forskrift og rundskriv.

Visumforordningen medfører at tidligere regelverk om visum samt Konsulærinstruksen oppheves, mens deres materielle innhold i hovedsak videreføres samlet i forordningen. Konsulærinstruksen er et omfattende dokument av både juridisk og praktisk art, som har utgjort et av visumsamarbeidets fundamentale elementer. Konsulærinstruksen er gjennomført i norsk rett gjennom UDIs rundskriv 2005-019 av 23. august 2005 (Konsulærinstruksen inntatt i sin helhet). Med visumforordningen blir det regelverk og de praktiske retningslinjer som Konsulærinstruksen inneholder, løftet opp på forordningsnivå. Dette har ingen direkte praktisk betydning for visumsøker, da også tidligere regelverk på dette området har vært bindende for medlemslandene. Når forordningen nå skal gjennomføres i norsk rett, er det likevel nærliggende at den forankres på forskriftsnivå.

Visumforordningen er således gjennomført som ny § 3-4 i utlendingsforskriften. Forordningen som sådan er inntatt som vedlegg 8 A til forskriften. Dette tilsvarer metoden som er benyttet for grenseforordningen. Med denne systematikken bevares visumforordningen som et helhetlig dokument, hvilket vil være mest hensiktsmessig i saksbehandlingen.

Endringsforskriften er fastsatt med hjemmel i utlendingsloven § 10 Schengenvisum og § 102 f Forskrifter om VIS, som gir Kongen adgang til å fastsette nærmere regler i forskrift. Når det gjelder kommende forordning vedrørende D-visum, legges det opp til at den vil bli implementert gjennom en endring i utlendingsforskriften, se pkt. 4 nedenfor.

3. Endringer i utlendingsforskriften som følge av visumforordningen

Utlendingsforskriften kapittel 3 omhandler visum. Bestemmelsene i kapitlet er utformet i overensstemmelse med Schengenregelverket på området. Nærmere retningslinjer av praktisk og teknisk art følger av en rekke rundskriv. Visumforordningen nødvendiggjør imidlertid enkelte endringer i utlendingsforskriften, for å unngå motstrid mellom forskriftens bestemmelser og forordningen, jf. nedenfor. Forskriftsendringene er enten uten praktisk betydning for søker eller i dennes favør.

Transittvisum
Utlendingsforskriften hadde i § 3-10 bestemmelser om transittvisum for tredjelandsborgere som skal transittere Schengenterritoriet fra et tredjeland til et annet tredjeland. Med visumforordningen opphørte ordningen med et særskilt transittvisum; det skal i stedet utstedes ordinært Schengenvisum i slike tilfeller. Paragraf 3-10 om transittvisum er følgelig opphevet.

Lufthavntransittvisum
Etter utlendingsforskriften § 3-11 skal borgere av stater nevnt i vedlegg 12 ha visum for mellomlanding på Schengenterritoriet. Det gjøres unntak dersom disse borgerne har oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 13 eller innehar diplomat- og tjenestepass. Med visumforordningen utvides unntakene noe, slik at også innehavere av D-visum (se pkt. 4 nedenfor) og innehavere av gyldig visum utstedt av et EU-medlemsland som ikke er Schengenland, eller av Canada, Japan eller USA, unntas fra kravet om lufthavntransittvisumet på vei til eller fra dette landet. Det er derfor tilføyet et nytt tredje punktum i § 3-11 annet ledd for de nye gruppene.

Gebyrer
Utlendingsforskriften § 17-12 har regler om behandlingsgebyr ved søknad om visum. Visumgebyrets størrelse har fremgått av forskriftens vedlegg 19, som gjenga Schengenregelverkets regler om visumgebyr og unntak, jf. vedlegg 12 til Konsulærinstruksen. Med visumforordningen fremgår gebyrets størrelse og unntak direkte av forordningens art. 16. I hovedtrekk videreføres gjeldende rett, men unntaksadgangen/-plikten utvides noe, og gebyret for barn mellom 6 og 12 år settes ned fra 60 € til 35 €. Utlendingsforskriften er nå oppdatert på dette området, ved at det i forskriften § 17-12 gjøres direkte henvisning til art. 16 i visumforordningen.

Til orientering omhandles visumgebyr også i forskrift 9. mars 2001 nr. 371 Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.

Nye bestemmelser om bruk av VIS og biometri
Visumforordingen inneholder en rekke bestemmelser om opptak (registrering) og bruk av biometriske kjennetegn, og den fokuserer sterkt på personvernet. Disse bestemmelsene er laget med tanke på bruk av VIS, som nå har utsatt oppstart til desember 2010. Siden bestemmelsene er en del av visumforordningen, skal de formelt sett også gjelde fra 5. april 2010. De vil imidlertid være uten praktisk betydning så lenge VIS som system ikke er startet opp.

For Norges del er innføring og bruk av VIS hjemlet i utlendingsloven §§ 102 – 102 f, som ble vedtatt av Stortinget i 2009, se endringslov 19. juni 2009 nr. 38 og Ot. prp. nr. 36 (2008–2009). I påvente av oppstart av VIS er §§ 102 – 102 e foreløpig ikke satt i kraft. Da de endringene som måtte gjøres i utlendingsforskriften for å gjennomføre visumforordningen delvis hjemles i lovens § 102 f, ble denne bestemmelsen satt i kraft 12. mars 2010.

Schengenlandene samarbeider nært på visumfeltet, og mange medlemsland benytter eksterne tjenesteytere til hjelp i deler av den forberedende saksbehandlingsprosessen. Med innføring av VIS og biometri settes det fokus på personvern, og visumforordningen innfører detaljerte regler for samarbeidet mellom medlemslandene og utenriksstasjoners mulighet for bruk av eksterne tjenesteytere. Norske utenriksstasjoner tar i mot visumsøknader, og innenfor rammen av visumforordningen hører det under Utenriksdepartementet å vurdere hvordan den praktiske organiseringen av mottak av søknader, og ev. bruk av eksterne tjenesteytere, skal tilrettelegges.

Schengensamarbeidet og -regelverket bygger på forutsetningen om et nært samarbeid medlemslandene imellom. I gjennomføringsbestemmelsen (ny § 3-4) er det synliggjort at visumforordningen gir adgang til slikt samarbeid samt bruk av eksterne tjenesteytere. Likeledes er det i forskriftsteksten synliggjort at forordningen inneholder regler for opptak og bruk av biometri for personer over 12 år, da aldersgrensen for opptak av biometri var et sentralt tema i Ot.prp. nr. 36 (2008–2009) om gjennomføringen av VIS.

Videre innfører visumforordningen et system med maksimum saksbehandlingsfrister: 15 dager, 30 dager, og i spesielle situasjoner 60 dager. Norge vil være forpliktet til å følge de nevnte fristene fra 5. april 2010. Når det gjelder gjennomføringen i norsk rett, har vi imidlertid ingen tradisjon for å regulere saksbehandlingsfrister i utlendingsforskriften. Innføringen av disse fristene vil derfor ikke fremgå av forskriftsteksten, men legges inn i de praktiske prosessene.

4. Orientering om kommende forordning vedrørende D-visum og behov for endringer i utlendingsforskriften

Utlendingsforskriften § 3-2 slår fast at D-visum/nasjonalt visum i kombinasjon med C-visum (såkalt ”D+C-visum”)utstedt av et annet Schengenland er gyldig for innreise og opphold i Norge i inntil 90 dager fra første dag i den angitte tidsperioden. Bestemmelsen gjenspeiler de rettigheter som forordning nr. 1091/2001 av 6. juni 2001 gir en innehaver av D+C-visum. Til orientering kan det opplyses at Norge aldri har benyttet systemet med å utstede D+C-visum.

Ved ikrafttredelse av visumforordningen oppheves forordning nr. 1091/2001, og dermed grunnlaget for bruk av D+C-visum, jf. art. 56 pkt. 2 bokstav c i visumforordningen. Visumforordningen har i seg selv ikke regler som åpner for å fortsette praksisen med å utstede D+C-visum. For å kompensere for dette, og for å utvide muligheten for fri bevegelse på Schengenterritoriet, ble det i EU fremmet forslag om en ny type D-visum. Forslaget innebærer at D-visum i seg selv skal likestilles med en ordinær oppholdstillatelse hva angår muligheten til å reise visumfritt innen Schengen. Begrensningen i dagens § 3-2 i utlendingsforskriften (”i inntil 90 dager”) må i tilfelle endres, og innehaver av D-visum gis rett til innreise og opphold i Norge i tre måneder i en seksmånders periode.

Medlemslandene er nå kommet til enighet om en forordning i tråd med ovennevnte, og formell vedtakelse forventes i løpet av kort tid. Den aktuelle forskriftsendringen i § 3-2 kan først vedtas og settes i kraft etter at forordningen er formelt vedtatt. Inntil da forblir § 3-2 uendret. Bestemmelsen vil i praksis være uten reell betydning etter 5. april 2010, da medlemslandene etter denne dato ikke lenger har grunnlag til å utstede det tidligere D+C-visumet.

5. Visumforordningens vedlegg

Visumforordningen inneholder flere vedlegg som innholdsmessig allerede følger av utlendingsforskriftens vedlegg. Der det ikke er uoverensstemmelser mellom disse vedleggene blir forskriftens vedlegg stående uendret, slik at det gjøres færrest mulig endringer i forskriftens system.

Utlendingsforskriftens vedlegg 19 om visumgebyr er imidlertid opphevet. Visumgebyrets størrelse fremgår nå av visumforordningens art. 16. Ved å oppheve vedlegg 19 må forskriftsanvender gå direkte til kilden (visumforordningen) for å finne korrekt tariff for visumgebyr. På denne måten unngår man utilsiktede uoverensstemmelser mellom forskriften og forordningen.

6. Øvrige endringer

Som følge av at visumforordningen gjennomføres i ny § 3-4, blir tidligere § 3-4 ny § 3-4 a. Dette har medført behov for endringer i andre forskriftsbestemmelser (§§ 1-2 og 6-30) som gjør henvisning til tidligere § 3-4.

Med hilsen

Sissil Pettersen (e.f.)
avdelingsdirektør

Vibeke Selmer
seniorrådgiver

 

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo