To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LA-2015-14345
Documentdate : 23.03.2015

Straffutmåling. Falsk forklaring overfor offentlig myndighet i forbindelse med asylsaker. Utl. § 108 (2).

Utmåling av straff for overtredelse av straffeloven § 166 første ledd og brudd på utlendingsloven. Begge siktede, som er ektefeller, oppga uriktig identiet til utlendingsmyndighetene i forbindelse med søknad om asyl og oppga i tillegg uriktig at de var statsløse palestinere fra Vestbredden til tross for at begge var jordanske statsborgere. De har fastholdt den uriktige identiteten og de uriktige opplysningene om sitt statsborgerskap ved gjentatte anledninger i forbindelse med senere søknader og annen kontakt med utlendingsmyndighetene. Lagmannsretten kom til samme resultat som tingretten, ubetinget fengsel i henholdsvis 120 dager og 90 dager, og forkastet ankene over straffutmålingen.

Kristiansand tingrett avsa den 22. desember 2014 dom med slik domsslutning:

«B, født 0.0.1967, dømmes for:

1 - en - overtredelse av straffeloven § 166 første ledd

1 - en - overtredelse av utlendingsloven av 24.06.88 nr.64 § 47 bokstav b, jf. § 6 (tiden fra mars 2005 til 31.12.09) og utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a, jf. § 55 første ledd (tiden fra 01.01.10 til august 2014)

Gjerningstidspunkt: Juli 2003 - august 2014

Straffen settes til: Fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.

Straffutmålingsbestemmelser: Straffeloven § 59 annet ledd, § 62 første ledd.»

B har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 30. januar 2015 ble anken henvist, jf. straffeprosessloven § 325, jfr. § 321 annet ledd.

Videre avsa Kristiansand tingrett den 22. desember 2014 dom med slik domsslutning:

«A, født 0.0.1969, dømmes for:

1 - en - overtredelse av straffeloven § 166 første ledd

1 - en - overtredelse av utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a jf. § 55 første ledd

Gjerningstidspunkt: Juli 2003 - august 2014.

Straffen settes til: Fengsel i 90 - nitti - dager.»

A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 30. januar 2015 ble anken henvist, jf. straffeprosessloven § 325, jf. § 321 annet ledd.

Når det gjelder det nærmere om saksforholdet, de siktedes personlige forhold og tingrettens begrunnelse for resultatet i sakene, vises til tingrettens dommer.

B og A er ektefeller. Sakene er forent til felles behandling ved lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Arendal tinghus 19. mars 2015. De domfelte møtte med sin felles forsvarer og avga forklaring. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som det fremgår av rettsboken.

Forsvareren la ned påstand om at de siktede anses på mildeste måte. Aktor påsto ankene forkastet. 

Lagmannsrettens vurdering:

Det følger av rettspraksis at det klare utgangspunkt er at det skal utmåles ubetinget fengselsstraff for falsk forklaring overfor offentlig myndighet, jf. Rt-2006-713. I denne avgjørelsen ble straffen satt til fengsel i 45 dager for kun ett tilfelle av falsk forklaring i forbindelse med ny søknad om asyl og hvor domfelte allerede hadde gyldig bosettingstillatelse. Siktede hadde avgitt en uforbeholden tilståelse, forholdet var 1 år og 8 måneder gammelt og siktede hadde hatt en vanskelig bakgrunn.

I Borgarting lagmannsretts avgjørelse i sak LB-2009-160055 var det tale om et ulovlig opphold på 9 år og hvor norsk statsborgerskap ikke ble oppnådd. Det økonomiske utbyttet var betydelig, minst fem millioner kroner, hvorav to millioner kroner ble inndratt. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager etter fradrag for tilståelse og sett hen til inndragningen.

Videre er det grunn til å vise til Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2012-186641. Der ble straffen, etter fradrag for tilståelse, satt til fengsel i fem måneder for falsk forklaring. De uriktige opplysningene hadde muliggjort ulovlig opphold i syv år, permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap.

I Agder lagmannsretts dom i sak LA-2015-56 oppga siktede falsk identitet i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse, norsk statsborgerskap, førerkort, drosjeløyve og skattekort, samt for å ha hatt lønnet arbeid og drevet egen ervervsvirksomhet uten gyldig arbeidstillatelse i 10 - 12 år. Domfelte hadde en økonomisk vinning på ca. 3,3 millioner kroner og 35.000 kroner ble inndratt. Etter fradrag for tilståelse og sett hen til den samlede reaksjon i form av straff og inndragning, ble straffen satt til fengsel i seks måneder.

Endelig vises til Agder lagmannsretts dom i sak LA-2015-4463. Der var det tale om to siktede, et ektepar, som over en periode på ca. 10 år gjennom uriktige identitetsopplysninger skaffet seg opphold i Norge. Mannen ble i tillegg domfelt for i en periode på vel ett år å ha arbeidet som renholder uten å ha nødvendig arbeidstillatelse. Straffen for ham ble satt til fengsel i 120 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget. Det ble gjort noe fradrag for siktedes uforbeholdne tilståelse samt tidsaspektet, sakene ble først oversendt til pådømmelse i november 2014, til tross for at de siktede hadde avgitt uforbeholden tilståelse i januar 2014. For kvinnen ble straffen fastsatt til fengsel i 75 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget av hensyn til hennes særlige omsorgsansvar overfor tre mindreårige barn med spesielle behov.

De to sistnevnte avgjørelsene er en del av det saksforhold som nærværende sak har sitt utspring fra.

Begge siktede er ved Kristiansand tingretts dommer funnet skyldig i falsk forklaring til offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringene var bestemt til å avgi bevis, jf. straffeloven § 166 første ledd. Begge siktede oppga uriktig identiet til utlendingsmyndighetene i forbindelse med søknad om asyl og oppga i tillegg uriktig at de var statsløse palestinere fra Vestbredden til tross for at begge var jordanske statsborgere. De har fastholdt den uriktige identiteten og de uriktige opplysningene om sitt statsborgerskap ved gjentatte anledninger i forbindelse med senere søknader og annen kontakt med utlendingsmyndighetene.

Det er fremlagt en kronologisk oversikt fra Agder politidistrikt datert 27. januar 2014 (dok. 25) over de tilfellene hvor de siktede har oppgitt uriktig identitet overfor utlendingsmyndighetene:

- Den 4. juli 2003 hos Oslo politidistrikt ved søknad om asyl.

- Den 18. juli 2003 hos Utlendingsdirektoratet i forbindelse med asylintervju.

- Den 16. oktober 2008 hos Agder politidistrikt ved søknad om arbeidstillatelse.

- Den 8. oktober 2009 hos Agder politidistrikt ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelse.

- Den 7. oktober 2010 hos Agder politidistrikt ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelse.

- Den 3. november 2011 hos Agder politidistrikt ved søknad om permanent oppholdstillatelse.

- Den 2. november 2012 hos Agder politidistrikt ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelse.

- Den 29. oktober 2013 hos Agder politidistrikt ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelse.

Det dreier seg om et sammenhengende straffbart forhold som vedvarte i perioden juli 2003 til og med oktober 2013. Formålet med den fortsatte straffbare handlingene var å bedre sin økonomiske situasjon ved å arbeide i Norge, slik at de var i stand til å sende penger til sin familie/svigerfamilie for å understøtte disse.

Denne type saker bidrar til å undergrave asylinstituttet for de personer som har et reelt behov for slik beskyttelse. I tillegg kommer at det kan være vanskelig å avsløre personer som kommer til landet og søker opphold under falsk identitet og skaper et stort merarbeid for forvaltningen. Det er derfor av allmennpreventive grunner nødvendig med en streng reaksjon.

Når det gjelder B, må det i skjerpende retning tillegges vekt at siktedes bruk av falsk identitet har muliggjort oppholdstillatelse, skattekort, førerkort og drosjeløyve over mange år. Ved sitt ulovlige opphold og arbeid har han skaffet seg en økonomisk vinning han ikke hadde krav på.

I formildede retning tas hensyn til tilståelsen i første politiavhør, jf. straffeloven § 59 annet ledd.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at straffen passende settes til fengsel i 120 dager, slik tingretten også gjorde. Det er i alle fall ikke for streng straff for B, jf. eksempelvis avgjørelsen i LB-2012-186641, som er referert ovenfor. Ikke under noen omstendighet foreligger det noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den utmålte straff, jf. straffeprosessloven § 344.

Anken fra B blir etter dette forkastet.

Når det gjelder A, må det i skjerpende retning tillegges vekt at siktedes bruk av falsk identitet har muliggjort oppholdstillatelse og skattekort over flere år. Ved sitt ulovlige opphold og arbeid har hun skaffet seg en økonomisk vinning hun ikke hadde krav på. Denne vinningen er begrenset sammenlignet med ektefellens vinning, idet hennes vinning knytter seg til arbeid på timebasis som pleieassistent for Kristiansand kommune i perioden august 2013 til august 2014.

I formildende retning tas hensyn til tilståelsen i første politiavhør, jf. straffeprosessloven § 59 annet ledd.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager, slik tingretten også gjorde. Ikke under noen omstendighet foreligger det noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den utmålte straff, jf. straffeprosessloven § 344.

Anken fra A blir etter dette forkastet.

Sakskostnader er ikke påstått og blir etter omstendighetene heller ikke å idømme, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Ankene forkastes.

Latest changes
  • Ny: LA-2015-14345 Straffutmåling. Falsk forklaring overfor offentlig myndighet i forbindelse med asylsaker. Utl. § 108 (2). (4/9/2015)

    Agder lagmannsrett forkastet ankene til to utlendinger som hadde oppgitt uriktig identitet til utlendingsmyndighetene i forbindelse med søknad om asyl og fornyelse av disse mellom 2003 og 2013. De hadde blant annet oppgitt at de var statsløse palestinere fra Vestbredden til tross for at begge var jordanske statsborgere. Formålet med de fortsatte straffbare handlingene var å bedre sin økonomiske situasjon ved å arbeide i Norge, slik at de kunne sende penger til sine familier. Retten kom til at det er av allmennpreventive grunner nødvendig med en streng reaksjon, blant annet fordi sakene bidrar til å undergrave asylinstituttet for de personer som har et reelt behov for beskyttelse.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo