To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2008-016420
Documentdate : 01.02.2008

Identitet - Varetektsfengsling. Falsk identitet

Anke over tingrettens kjennelse for fortsatt varetektsfengsling ut over 12 uker ble forkastet. Det var skjellig grunn til mistanke om at fremstilte oppga falsk identitet. Lagmannsretten fant, som tingretten, at det forelå særlige grunner til å holde fremstilte varetektsfengslet ut over 12 uker, jf. utlendingsloven § 37 sjette ledd 3. punktum. Fengslingssurrogater var ikke tilstrekkelige, og fortsatt fengsling ble ikke ansett som et uforholdsmessig inngrep.

   Fremstilte, med oppgitt identitet A ble av politiet den 8. november 2007 fremstilt for Oslo tingrett med begjæring om varetektsfengsel i medhold av utlendingsloven § 37 c sjette ledd jf § 37c tredje ledd jf straffeprosessloven §§ 170a og 174 flg.

       Oslo tingrett avsa kjennelse 8. november 2007 med slik slutning:

        A, født *.*.1976, løslates mot meldeplikt. Han skal melde seg for Politiets utlendingsenhet to ganger hver uke, mandager og torsdager, og pålegges å oppholde seg i --veien 34 c i Oslo. 

       Politiet påkjærte kjennelsen. Tingretten besluttet etter begjæring fra politiet å gi kjæremålet oppsettende virkning. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 12. november 2007 ble A varetektsfengslet til 6. desember 2007. Ved tingrettens kjennelse av 6. desember 2007 ble han igjen besluttet løslatt mot meldeplikt og mot at han ble pålagt å oppholde seg i --veien 34 i Oslo. Kjæremål fra politiets utlendingsenhet ble tatt til følge ved lagmannsrettens kjennelse av 11. desember 2007, hvoretter fremstilte ble besluttet holdt fengslet til 3. januar 2008. Fengslingstiden ble ved Oslo tingretts kjennelse av 3. januar 2008 forlenget til 29. januar 2008, og er ytterligere forlenget til 26. februar 2008 ved tingrettens kjennelse av 29. januar 2008.

       Fremstilte har anket kjennelsen, og prosessfullmektigen har inngitt støtteskriv av 31. januar 2008 med kopi til politiet. Politiet er kjent med anken og støtteskrivet og har inngitt tilsvar 31. januar 2008 med kopi til forsvarer.

       Lagmannsretten bemerker:

       Fremstilte kom til Norge 29. august 2004 og søkte samme dag om asyl. Han hadde ikke med seg noen identitetspapirer eller reisedokumenter, men oppga å være statsløs palestiner fra området Nablus på Vestbredden. Asylsøknaden ble avslått av Utlendingsdirektoratet (UDI) 15. november 2004. UDI la til grunn at fremstilte « ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort sin identitet og tilknytning til Vestbredden », og det ble vist til at « søkeren ikke har fremlagt dokumentasjon i form av originalt ID-kort med medfølgende personregistreringsskjema eller et originalt pass som kan bekrefte hans identitet eller tilknytning ». UDI bemerket videre:

        Etter Utlendingsdirektoratets kjennskap til forholdene på Vestbredden og Gaza vil alle palestinere som reiser ut fra områdene være i besittelse av ID-kort, personregistreringsskjema og pass. 
        Utlendingsdirektoratet er også kjent med at det er mulig å fornye pass fra utlandet dersom dette er tapt. Det er heller ikke problemer med postgangen til og fra områdene og det anses således som fullt mulig å få tilsendt ID-kort med medfølgende personregistreringsskjema og pass dersom dokumentasjonen er tapt. 

       Utlendingsnemnda (UNE) traff 11. desember 2006 vedtak om ikke å ta til følge fremstiltes klage over UDIs vedtak, og utreisefrist ble satt til 1. februar 2007. UNE bemerket blant annet:

        Nemnda er enig i Utlendingsdirektoratets vurdering om at klageren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort sin identitet og tilknytning til Vestbredden.
 
        Ved registreringen den 29.08.2004 hvor reiserute, identitet og nasjonalitet skal klargjøres, hadde klageren verken reisedokumenter, identifikasjonspapirer eller annen dokumentasjon til bekreftelse av identitet og tilknytning til Nablus. Klageren oppga i asylintervjuet at han hadde et idkort utstedt i 1993-1994, men fortalte at dette befant seg hos hans mor i Nablus. I klagen vises det imidlertid til at han har gitt iddokumentene sine til smugleren. Så langt nemnda kan se, er det motstrid mellom disse opplysingene. Klageren har i ettertid sendt inn et dokument som opplyses å være hans idkort.
 
        Nemnda finner ikke å kunne legge til grunn at dette er et offisielt dokument som er egnet til å sannsynliggjøre at klageren er palestiner fra Vestbredden, dvs at nemnda ikke legger til grunn at det innsendte iddokumentet er ekte. Det innsendte idkortet er etter pålydende utstedt i 2000, og ikke i 1993-1994 som klageren tidligere har oppgitt. Det innsendte kortet er i seg selv heller ikke i samsvar med måten idkort utformes på av palestinske selvstyre myndigheter. Videre fremstår kortet som svært lite « brukt » i forhold til at det skal ha vært i klagerens besittelse siden 2000. Det bemerkes ytterligere at det medfølgende personregistreringsskjemaet heller ikke er fremlagt. 

        Nemnda bemerker ellers at det er mulig å få utstedt palestinsk pass fra utlandet, dersom man er i besittelse av et ekte idkort utstedt av palestinske selvstyremyndigheter. Det er ikke opplyst at klageren har forsøkt å få slikt pass for å dokumentere den oppgitte identitet.
 
        På bakgrunn av nemndas kjennskap om de rådende forholdene i de palestinske selvstyreområdene, mener nemnda også at den anførte reiseruten fremstår som lite sannsynlig. I lys av bl a klagerens alder, fremstår det for øvrig som noe påtakelig at han ikke vet om hans familie er registrert hos UNRWA eller ikke. Det er heller ikke opplysninger om at han har forsøkt å klarlegge dette, jf oppfordringen han ble gitt i asylintervjuet. 

        Etter en samlet vurdering mener nemnda at klagerens forklaring om at han er statsløs palestiner fra Vestbredden, ikke kan anses tilstrekkelig sannsynliggjort. 

       Etter lagmannsretten oppfatning er det på bakgrunn at det som er anført i vedtakene av UDI og UNE skjellig grunn til mistanke om at fremstilte oppgir falsk identitet. Det vises for øvrig til begrunnelsen i lagmannsrettens kjennelse av 12. november 2007, som fortsatt har gyldighet.

       Lagmannsretten viser også til at fremstilte etter den språkanalysen som ble gjennomført i oktober 2004, jf. dok. nr. 06,03, er vurdert å ha « bristande kunskaper om sitt påstådda hemområde för en person som påstår sig vara uppvuxen där ». Det som er anført i støtteskrivet, herunder vedrørende språktesten og dokumentbeslagene, fører ikke til noen annen konklusjon.

       Fremstilte ble pågrepet 6. november 2007 har nå sittet varetektsfengslet i mer enn 12 uker. Etter utlendingsloven § 37 sjette ledd tredje punktum kan samlet fengslingstid ikke overstige 12 uker med mindre det foreligger « særlige grunner ». Lagmannsretten finner i likhet med tingretten at det foreligger slike særlige grunner. Etter utlendingsloven § 37 første ledd har en utlending ved innreise plikt til å medvirke til å avklare sin identitet. Lagmannsretten legger til grunn som sannsynliggjort at fremstilte bevisst har benyttet seg av uriktige og falske dokumenter, og at det hadde vært mulig for fremstilte å fremskaffe et palestinsk pass dersom hans oppgitte identitet hadde vært riktig. Etter at han fikk avslag på asylsøknaden, har fremstilte etter det opplyste ikke foretatt seg noe for å avklare identiteten ut over å fremlegge et idkort som UNE ikke har lagt til grunn som ekte. Fremleggelse av uriktige og falske papirer for politi og utlendingsmyndigheter representerer etter lagmannsrettens oppfatning en bevisst motarbeidelse av myndighetenes bestrebelser på å få brakt identiteten på det rene, hvilket ifølge lovforarbeidene utgjør en « særlig grunn » som gir grunnlag for fengsling ut over 12 uker, jf. Ot.prp.nr.83 (1991-1992) (1991-1992) s. 17.

       Fengslingssurrogater i form av meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted anses fortsatt å være åpenbart utilstrekkelig, jf. utlendingsloven § 37 sjette ledd andre punktum. Den omstendighet at eiendeler tilhørende fremstilte ble funnet på den oppgitte adressen da politiet ransaket leiligheten, endrer ikke denne vurderingen. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til dok. nr. 02,01, hvor det fremgår at fremstilte i august 2005 ble meldt forsvunnet og at han ikke hadde kjent adresse igjen før i juni 2006, samt at adressen --veien 34A var ukjent for politiet som fremstiltes adresse da han ble pågrepet i november 2007. Det vises også til at fremstilte tidligere har forsøkt å forlate landet ved bruk av et falsk bulgarsk pass, jf. Nedre Romerike tingretts dom av 27. juli 2007, dok. nr. 00,04.

       Fengsling som fastsatt av tingretten anses ikke som noe forholdsmessig inngrep. Det vises til den begrunnelse som er gitt for at det foreligger særlige grunner til å forlenge fengslingen ut over 12 uker, og som også har gyldighet i forhold til vurderingen av forholdsmessigheten. Lagmannsretten har vurdert anførselen i støtteskrivet om at etterforskningen ikke er fremmet med tilstrekkelig hurtighet, jf. straffeprosessloven § 185 femte ledd, men finner ikke at det er grunnlag for å anse at « etterforskningen ikke fremmes med tilstrekkelig hurtighet, og at fortsatt varetekt ikke er rimelig ». Det bemerkes dog at lagmannsretten i kjennelsen av 11. desember 2007 forutsatte at de etterforskningsskritt politiet da hadde opplyst om, ville foreligge i løpet av fengslingsperioden, som utløp 3. januar 2008. Lagmannsretten forutsetter nå at det ved en eventuell begjæring om ytterligere fengsling ut over 26. februar 2008 blir gitt konkret informasjon fra politiets side om hvilke etterforskningsskritt som er foretatt og hvilke som gjenstår og om tidsperspektivet i denne forbindelse, slik at forholdsmessigheten da kan vurderes i lys av dette.

       Anken blir etter dette å forkaste.

       Kjennelsen er enstemmig.

Slutning

       Anken forkastes.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo