To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2009-24762
Documentdate : 17.09.2009

Hjelp til ulovlig innreise. Straff. Utl. § 47 4.ledd og § 47 1. ledd jf. § 24 2. ledd

En irakisk familie på syv personer ble smuglet fra Irak til Norge. To av de tre tiltalte ble funnet skyldig i å ha medvirket til å hjelpe familien til å ulovlig reise inn i Norge. Mevirkningen for den ene besto i å møte familien i Gøteborg og deretter følge dem på toget til Oslo. Den andre hadde reist med egen bil til Oslo for å møte dem. Lagmannsretten la til grunn at de hadde avtalt arbeidsfordelingen. De var en del av et nettverk som hadde mottatt betaling for smuglingen. Straffen ble fastsatt til henholdsvis 8 og 6 måneders fengsel. For tiltalte nr. 3 var det ikke ført tilstrekkelig bevis for at han hadde en rolle i menneskesmuglingen.
    Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 14. november 2008 satt B, født *.*.1987, under tiltale for overtredelse av:

I Utlendingsloven § 47 fjerde ledd
for i vinnings hensikt å ha drevet organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat
Grunnlag:
Torsdag 11. september 2008 på utenlandstoget fra Danmark til Norge medvirket han til organisert menneskesmugling ved at han hjalp en irakisk familie på 7 personer til ulovlig å reise inn i Norge.

II Utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a jf § 24 første ledd
for å ha kommet til riket uten gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument
Grunnlag:
Torsdag 11. september 2008 om kvelden kom han til Norge uten gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som var godkjent som reisedokument.

       Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 18. desember 2008 satt A, født *.*.1975 og C, født *.*.1974, under tiltale for overtredelse av:

Utlendingsloven § 47 fjerde ledd for i vinnings hensikt å ha drevet organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat
Grunnlag:
Torsdag 11. september 2008 på utenlandstoget fra Danmark til Norge medvirket han til organisert menneskesmugling i forbindelse med at en irakisk familie på 7 personer ble hjulpet til ulovlig å reise inn i Norge.

       Fredrikstad tingrett avsa 14. januar 2009 dom med slik domsslutning:

       B, født *.*.1987, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd, utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a jf. § 24 første ledd til fengsel i 8 - åtte - måneder, jf. § 63 annet ledd.
       Varetekt kommer til fradrag med 127 - etthundreogtjuesju - dager den 14. januar 2009.
       B, født *.*.1987, frifinnes for kravet om inndragning.
       B, født *.*.1987, dømmes til å betale sakskostnader med 2.000 - totusen - kroner.
       A, født *.*.1975, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd til fengsel i 8 - åtte - måneder.
       A, født *.*.1975, dømmes til å betale sakskostnader med 2.000 - totusen - kroner.
       C, født *.*.1974, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd til fengsel i 8 - åtte - måneder.
       C, født *.*.1974, dømmes til å betale sakskostnader med 2.000 - totusen - kroner.

       B, A og C har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Bs anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og saksbehandlingen. As anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen, herunder tingrettens dom skal oppheves og straffutmålingen. Cs anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og saksbehandlingen. Ankene er henvist til ankeforhandling.

       Ankeforhandling er holdt 15. og 16. september 2009 i Borgarting lagmannsretts hus. De tiltalte og 4 vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

       Lagmannsretten bemerker:

       Tiltalte nr. 1, B (B) og tiltalte nr. 3, C (C) er brødre. Tiltalte nr. 2, A (A), er deres fetter. B og C er kurdere mens A er halvt kurder og halvt araber.

       Lagmannsretten legger til grunn at B dro fra Oslo til Uddevalla 10. september 2008. I Uddevalla møtte han en venn, og sammen kjørte de til Göteborg. B overnattet i Göteborg og gikk på toget til Oslo 11. september 2008 kl. 17.45. Han satt i en del av toget hvor bare han og en familie fra Irak oppholdt seg.

       Tollvesenet foretok en kontroll av passasjerene på toget underveis. Den irakiske familien snakket verken norsk eller engelsk, og tollbetjentene ba derfor B tolke for dem. Det viste seg at familien ikke hadde identitets- eller reisedokumenter. B hadde med seg fargekopi av to av sidene i sitt irakiske pass. Originalen var hos Utlendingsdirektoratet i forbindelse med at B hadde søkt om oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening.

       Tollbetjentene tilkalte politiet, og både B og den irakiske familien, som besto av mor, far og fem barn, ble tatt med til Østfold politidistrikt, Fredrikstad. Etter hvert fikk den irakiske familien reise videre til Oslo, mens B ble pågrepet og varetektsfengslet mistenkt for menneskesmugling. B benekter at han har vært med på å smugle den irakiske familien inn i landet. Han har forklart at han ikke kjente familien og at det var en tilfeldighet at de ble sittende nær hverandre på toget.

       Mannen i den irakiske familien, D, har forklart at han og familien hadde bistand av menneskesmuglere hele tiden fra de forlot hjembyen Mosul i Irak og frem til de kom til Norge. Han har betalt 55 000 USD for hjelpen. Han benekter imidlertid at B eller de to andre tiltalte, A og C, hadde noe med smuglingen å gjøre. Han visste ikke hvem B var da de satt på toget. Både familiefaren og A har imidlertid bekreftet at de kommer fra samme klan/stamme og at deres fedre er i slekt med hverandre.

       Tollinspektør Vera Strand Sandnes, som deltok under tollkontrollen 11. september, har forklart at bagasjen til den irakiske familien ble undersøkt. Hun undersøkte selv vesken til moren i familien, og der fant hun blant annet en lapp med telefonnummer. Hun har senere skrevet en udatert rapport til politiet om tollkontrollen. I den forbindelse undersøkte hun hvem de norske telefonnummerne på lappen tilhørte. Tre av nummerne viste seg å tilhøre de tiltalte.

       Lagmannsretten har fått fremlagt en lapp som ble funnet under tollkontrollen. På lappen er skrevet telefonnummer, og bak hvert nummer er det tekst skrevet på arabisk. Teksten er oversatt og er navn på de som har telefonnummerne unntatt ved Cs nummer hvor teksten lyder « en person Norge ».

       Det er på det rene at Sandnes' rapport omtaler et telefonnummer som ikke finnes på den fremlagte lappen. Nummeret er undersøkt og viser seg å tilhøre en slektning av A. Sandnes har ikke kunnet gi noen forklaring på hva som er grunnlaget for at dette telefonnummeret er med i hennes rapport. Til tross for dette, finnes bevist utover rimelig tvil at lappen med telefonnummerne ble funnet i vesken til moren i den irakiske familien. Lagmannsretten bygger i denne forbindelse på Sandnes' forklaring. Hun har forklart at den fremlagte lappen er svært lik den hun fant. Hun er helt sikker på at hun fant en lapp med telefonnummer i vesken, og hun er helt sikker på at det var i morens veske. Det er rutine at det er hun som kvinne som foretar undersøkelse av kvinner.

       B hevder at det var han som hadde lappen, men som det fremgår ovenfor, finner lagmannsretten ikke å kunne feste lit til dette. Det er vanskelig å se hvorfor B skulle ha en lapp med blant annet hans eget telefonnummer, og hvor teksten før brorens nummer er « en person Norge ». I det første fengslingsmøte benektet han at lappen tilhørte ham. Den 11. november 2008 endret han forklaring og hevdet at den tilhørte ham.

       Lagmannsretten har også fått fremlagt en kvittering for kjøp av syv togbilletter fra Malmö til Göteborg. Det synes å fremgå av kvitteringen at billettene først er bestilt og så er refundert. B har erkjent at det var han som hadde kvitteringen. Han har forklart at han fant den på jernbanestasjonen og tok den for å notere på baksiden. Hans forklaring på dette punktet er lite troverdig. Lagmannsretten legger til grunn at kvitteringen gjelder kjøp av billetter til den irakiske familien. At B var i besittelse av kvitteringen, trekker i retning av at han har deltatt i innsmugling av den irakiske familien til Norge. I tillegg er det kommet frem i politibetjent Berglis forklaring at Bs billett og den irakiske familiens billetter er i nummerrekkefølge.

       I forbindelse med pågripelsen av B ble det beslaglagt NOK 3 537, SEK 500 og EUR1 100. B har forklart at pengene skriver seg fra omsetningen i butikken han driver på X. Lagmannsretten finner det imidlertid bevist at, i hvert fall deler av beløpet, er penger han mottok fra den irakiske familien eller andre som var involvert i menneskesmuglingen. Familiefaren har forklart at han betalte menneskesmuglerne, og i tillegg kommer at det ikke står til troende at kundene i butikken på X i så stor grad skulle betale med euro.

       Etter en samlet vurdering av de bevisene som er gjennomgått ovenfor, finner lagmannsretten det bevist utover rimelig tvil at B har medvirket til å hjelpe den irakiske familien til ulovlig å reise inn i Norge. Hans rolle har vært å møte dem i Göteborg, skaffe dem togbilletter til Oslo og følge dem på toget.

       Tiltalte nr. 2, A, reiste 11. september 2008 fra Porsgrunn hvor han bor, og til Oslo. Han har selv forklart seg om reisen, og det er innhentet trafikkdata fra hans mobiltelefon som til dels viser både reiserute og tidspunkter. Han brukte sin egen bil og kom frem til Oslo ca kl. 23.00 på kvelden.

       A har forklart at han reiste til Oslo for å betale utstyr til kiosken han driver, hvor han selger grillmat og pizza. Han husker ikke navnet på firmaet han har handlet med, men det skal være lokalisert ved E6 mellom Oslo og Gardermoen. Lagmannsretten er imidlertid overbevist om at han ikke har vært nord for Oslo. Hans mobiltelefon slo inn på basestasjonen på Stabekk kl. 23.04, Postterminalen kl. 23.14, Oslo C kl. 23.21, Thon hotell kl. 23.23 og 23.26 og Strand kl. 23.43. Det fremgår at han deretter har fortsatt i retning Porsgrunn. I tiden mellom registreringene på Stabekk og Strand har han således ikke hatt tid til å reise utenfor Oslo sentrum. I tillegg kommer at det fremstår som høyst usannsynlig at et større firma, som det i følge A dreier seg om, avtaler at betaling av leverte varer skal skje så sent på kvelden.

       Lagmannsretten finner det bevist at A reiste til Oslo for å møte den irakiske familien som var ventet til Oslo med tog fra Göteborg. Retten bygger i denne forbindelse på at familien hadde den ovennevnte lappen hvor blant annet As telefonnummer var skrevet ned. Det er videre på det rene at As far og faren til mannen i den irakiske familien var i slekt. Det var dessuten utstrakt telefonkontakt mellom B og A den 11. september 2008. I tiden fra ca kl. 19.40 og frem til litt før kl. 23.00 har de ringt eller forsøkt å ringe til hverandre 19 ganger.

       Trafikkdata viser også at A har hatt kontakt med familiefaren i den irakiske familien etter at de kom til Norge. Dette benektet han først, men har senere erkjent at det var kontakt.

       Lagmannsretten finner det etter dette bevist at også A har medvirket til å hjelpe den irakiske familien til ulovlig å reise inn i Norge, siden det var inngått en forhåndsavtale mellom ham og B om at A skulle møte dem etter at de gikk av toget og så hjelpe dem videre.

       Når det gjelder tiltalte nr. 3, C, har aktor vist til at han i tillegg til den nære tilknytningen han har til tiltalte nr. 1 og 2, var oppgitt på lappen funnet hos den irakiske familien som « en person Norge » og hans telefonnummer var der. C hadde også en del telefonkontakt med A 11. september 2008 idet de ringte hverandre eller forsøkte å ringe hverandre, fire ganger. De hadde en samtale på ca åtte minutter kl. 11.40. Den øvrige kontakten var mellom kl. 22.14 og 23.04. C har også hatt telefonkontakt med personer i det som ville være de typiske transittlandene for asylsøkere fra Irak. Særlig er fremhevet to telefonoppringninger sporet til to forskjellige hoteller i Tyrkia 14. og 24. august 2008, og at han ikke har kunnet gi noen troverdig forklaring på hvorfor han ringte.

       Andre omstendigheter som taler for straffeskyld er ikke påberopt, og lagmannsretten er kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at C har medvirket til den irakiske familiens ulovlige innreise til Norge. Han må således frifinnes.

       For B og A blir spørsmålet dernest om de har deltatt i en organisert virksomhet.

       Mannen i den irakiske familien har forklart at de hadde hjelp av menneskesmuglere hele veien og at det var den tyrkiske hovedmannens folk som hjalp dem. Lagmannsretten finner det helt klart at smugling av to voksne og fem barn over denne strekningen ikke kan foretas av en person og finner det derfor bevist at flere har deltatt. Det er ikke ført bevis for at B og A samt det øvrige nettverket, har hjulpet flere til ulovlig innreise i Norge eller andre land. Etter Høyesteretts praksis er det imidlertid tilstrekkelig å ha medvirket til ett enkeltstående oppdrag, jf. blant annet Rt-2002-476 .

       Lagmannsretten finner det bevist at både B og A har handlet forsettlig og at de har medvirket til organisert virksomhet i vinnings hensikt. Det fremgår av ovennevnte dom i Rt-2002-476 at det er tilstrekkelig at hovedmannen hadde vinnings hensikt og at B og A var klar over det. Lagmannsretten er kommet til at de var klar over at den irakiske familien betalte nettverket. I tillegg har B selv mottatt penger fra dem.

       B og A finnes etter dette skyldig i overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd.

       B finnes i tillegg skyldig i overtredelse av utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a, jf. § 24 første ledd. Det finnes bevist utover rimelig tvil at han 11. september 2008 kom til Norge uten gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som var godkjent som reisedokument. Som alt nevnt hadde han bare en kopi av to sider av passet med seg. En eventuell rettsvillfarelse angående plikten til å ha gyldig reisedokument eller hva som kan godkjennes som gyldig, er ikke unnskyldelig og fritar således ikke for straff. Han har handlet forsettlig.

       Straffutmålingen

       B er 21 år og er tidligere ustraffet i Norge. Han har fått avslag på sin asylsøknad og er i Norge i påvente av at hans søknad om opphold på grunnlag av familiegjenforening skal avgjøres.

       A er 29 år og er norsk statsborger. Også han er tidligere ustraffet i Norge.

       Både B og A er funnet skyldig i medvirkning til organisert menneskesmugling i vinnings hensikt. B er i tillegg funnet skyldig i å ha reist inn i landet uten gyldig reisedokument. Det siste forholdet ville isolert sett meddført en bot og anses i medhold av straffeloven § 63 annet ledd som et skjerpende moment ved utmåling av fengselsstraffen.

       Lagmannsretten finner at straffen for B passende bør settes til fengsel i åtte måneder i tråd med aktors påstand, mens straffen for A fastsettes til fengsel i seks måneder. B tilkommer et varetektsfradrag på 154 dager.

       For både B og A fremheves i skjerpende retning at organisert menneskesmugling er et stort og voksende problem. Lovgiver hevet både i 1997 og i 2003 den øvre strafferammen for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd. Dette er et signal på at slik virksomhet anses stadig mer alvorlig. Virksomheten er både samfunnsskadelig og kan ha store menneskelige omkostninger for den enkelte.

       I formildende retning vites intet særskilt å anføre.

       Når lagmannsretten har kommet til at straffen for A bør være noe lavere enn for B, skyldes det at hans rolle i virksomheten er noe mindre fremtredende.

       Når det gjelder det generelle straffenivået for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd, har lagmannsretten blant annet sett hen til Rt-2002-476 hvor straffen ble fastsatt til fengsel i seks måneder.

       Saksomkostninger

       Bs anke har ikke ført frem, og han idømmes saksomkostninger for lagmannsretten med 5 000 kroner. For A har ankesaken ført til en noe kortere fengselsstraff og han skal derfor ikke idømmes saksomkostninger, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.

       Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre noen endring i tingrettens omkostningsavgjørelse for B og A. C er frifunnet og skal heller ikke betale saksomkostninger for tingretten.

       Dommen er enstemmig.

Slutning

1. B, født *.*.1987, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd og utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a, jf. § 24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder. Til fradrag i straffen går 154 - etthundreogfemtifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. B dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000 - femtusen - kroner.
3. A, født *.*.1975, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
4. C frifinnes.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo