To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2013-117123
Documentdate : 17.01.2014

Utlendingsrett. Utlendingsloven § 70, § 73. Utvisning.

Utlendingsnemndas vedtak om utvisning til Gaza ble ikke ansett som uforholdmessig eller i strid med returvernet. Utlendingen var dømt for en rekke straffebare forhold, herunder grov narkotikaovertredelse.

Saken gjelder gyldigheten av utlendingsnemndas vedtak om utvisning av statsløs borger A (A) fra Gaza, som følge av at han har begått alvorlig kriminalitet under sitt opphold i riket.

Problemstillingen er for det første om utvisning - selv om grunnvilkårene ellers er oppfylt - vil være uforholdsmessig, jf. utlendingsloven § 70, og for det andre, om utvisningsvedtaket er i strid med det absolutte returvernet (non refoulement) i utlendingsloven § 73.

Sakens bakgrunn

A kom i mai 2001 til Norge fra Gaza som asylsøker i en alder av 23 år. Han hadde vært medlem av Hamas og i perioder sittet fengslet av palestinske sikkerhetstyrker. De palestinske myndigheter i Gaza var på dette tidspunkt kontrollert av Fatah. UDI avslo asylsøknaden, men A ble innvilget midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter daværende utlendingslov § 8 og utlendingsforskrift § 21. Den midlertidige oppholdstillatelsen er fornyet flere ganger, sist ved vedtak 22. januar 2010 fra Gudbrandsdal politidistrikt.

A er ved UDIs vedtak 15. september 2010 utvist fra Norge i medhold av utlendingsloven § 67 første ledd bokstav b) med varig innreiseforbud etter utlendingsloven § 71 annet ledd, samt innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS). Vedtaket ble etter klage stadfestet av UNE 9. september 2011. Bakgrunnen for utvisningsvedtaket er alvorlige straffbare forhold begått i Norge.

A er domfelt en rekke ganger, blant annet for grov narkotikakriminalitet og vold. I 2005 ble han dømt av Eidsivating lagmannsrett til fengsel i to år og tre måneder for overtredelse av straffeloven § 162 annet ledd. Han er også to ganger domfelt for fremsettelse av trusler ved overtredelse av straffeloven § 227 og straffeloven § 132 a (motarbeiding av rettsvesenet bl.a. ved fremsettelse av trusler), begge ganger til fengsel i 90 dager. I dom fra 2007 ble han dømt til fengsel i 30 dager for legemsbeskadigelse, jf. straffeloven § 229 første straffalternativ.

Det alvorligste forholdet gjelder dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett 28. august 2008 [LE-2008-110363]. Her ble han dømt til fengsel i fire år for grov narkotikakriminalitet, jf. straffeloven § 162 annet ledd. Han har sonet straffen. Etter endt soning har han begått ny kriminalitet. I dom avsagt av Follo tingrett i 2011 ble han dømt til å betale en bot på kr 10 000 for legemsfornærmelse. Siste sak gjelder dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett 30. januar 2013 [LE-2012-170436], hvor han dømt til betinget fengsel i 30 dager for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd.

As helsetilstand har vært et tema i behandlingen av utvisningssaken. I brev 28. januar 2009 fra As fastlege til Hamar fengsel vedrørende henvisning til soning på institusjon, fremgår at A har hatt psykiske plager. Han ble akuttinnlagt ved psykiatrisk sykehus i Gjøvik i 2003, og innlagt på Reinsvoll psykiatriske sykehus i 2004. I brevet satt fastlegen diagnosen til «rusmisbruk, psykisk lidelse».

A har opplyst i lagmannsretten at han har diagnosen ADHD, og at han av denne grunn har brukt Ritalin. A erkjenner at han i lang tid har hatt et narkotikaproblem. Etter at utvisningsvedtaket ble fattet, har A ikke hatt rett til fastlege. For tiden bruker han medisiner mot søvnproblemer og uro, som han har skaffet seg illegalt.

A har brakt saken inn for domstolene. Oslo tingrett avsa 26.04.2013 dom med slik domsslutning: 

1. Staten v/Utlendingsnemnda frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler A til staten v/Utlendingsnemnda 62 500 - sekstitotusen femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 3. januar 2014 i Borgarting lagmannsretts hus. Ankende part møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. For staten møtte kun prosessfullmektigen.

Lagmannsretten mottok i forbindelse med bevisførsel om forholdene i Gaza vitneforklaring fra spesialrådgiver Are Hovdenak, ansatt i utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo). Om bevisførselen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

A har bodd i Norge siden 2001, fra han var 23 år, dvs. nesten hele sitt voksne liv. Han snakker godt norsk. Han har ikke vært tilbake i hjemlandet siden han kom til Norge. Han har ikke lenger noen tilknytning til Gaza og ikke noe nettverk der, familiært eller på annen måte, som er påkrevd for å overleve i Gaza.

Det vil særlig som følge av As helsetilstand være et uforholdsmessig inngrep å utvise ham, jf. utlendingsloven § 70. A har i en årrekke hatt alvorlige psykiske plager. Han kan ikke påregne adekvat behandling i Gaza, hvor legedekningen er dårlig og den humanitære situasjonen er prekær. Det er så godt som ingen tilbud til psykiatriske pasienter. Han er avhengig av sterke vanedannende medisiner, som han ikke vil ha tilgang til i Gaza uten å pådra seg risiko for dødsstraff. Han mener avhengigheten stammer fra sykehusoppholdene han hadde i 2003 og 2004, hvor medisineringen gjorde ham avhengig av narkotika.

Uansett er forholdene i Gaza så vanskelige og krigsliknede at A har returvern, jf. utlendingsloven § 73, jf. § 28. Det vises særlig til at det i Gaza er blokade og militære angrep fra Israel, og at befolkningen i Gaza lider under svært kummerlige og vanskelige livsforhold. Det fremholdes også As spesielle situasjon som rusavhengig, i et land hvor narkotikaforbrytelser er belagt med dødsstraff.

A står dessuten i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur, annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Han vil bli betraktet som en kollaboratør fordi han rømte til Norge, og han kan bli henrettet uten rettergang. Det vises også til at narkotikahandel er en svært alvorlig handling i Gaza som kan medføre dødsstraff, og at A kan pådra seg dobbeltstraff for forholdene begått i Norge.

UDI vurderte 6. juli 2007 at den generelle situasjonen ikke var til hinder for retur. Situasjonen er betydelig forverret siden, og A er derfor i større grad vernet mot utsendelse.

Det er nedlagt slik påstand

1. UNEs vedtak av 09.09.2011 kjennes ugyldig.
2. A er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73.
3. A tilkjennes sakens omkostninger 

Ankemotparten, Staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

Utvisningsvedtaket er gyldig. Det vises til de alvorlige straffbare handlingene A har begått, og at han i lange perioder har vært notorisk kriminell. Bare dersom utvisning utgjør en helt ekstraordinær belasting, kan utvisning anses som uforholdsmessig.

A var voksen da han kom til Norge og har like sterk tilknytning til Palestina som til Norge. A er enslig og har ingen familie eller andre nærstående i Norge.

As helsesituasjon er ikke av en slik alvorlig art at den alene kan begrunne uforholdsmessighet. Han fremstår som frisk i dag, og hans bruk av medisiner, som han kjøper illegalt, kan ikke vektlegges.

Hans medlemskap i Hamas ligger langt tilbake i tid, og det er ingen indikasjoner på at han må påregne avhør eller straffetiltak fra Hamas.

A har palestinsk pass og er dermed returbar. Han kan reise til Gaza via Egypt.

Gaza anses for tiden av norske myndigheter ikke som et land med returvern, selv om den humanitære situasjonen er vanskelig. Det er ikke riktig at forholdene i Gaza er betydelig forverret siden 2007.

Det er nedlagt slik påstand

1. Anken forkastes.
2. Staten/Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten. 

Lagmannsretten ser slik på saken:

Er vedtaket om utvisning uforholdsmessig?

Den aktuelle bestemmelse om utvisning er utlendingsloven § 67 første ledd bokstav b), som lyder slik:

Utvisning av utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse:

En utlending som har midlertidig oppholdstillatelse kan utvises:

b) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon 3 for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år.

Det er enighet mellom partene om at grunnvilkårene for utvisning etter § 67 første ledd bokstav b) er oppfylt. Lagmannsretten tiltrer denne vurderingen.

A har gjort gjeldende at utvisning med varig innreiseforbud er et uforholdsmessig tiltak, jf. utlendingsloven § 70. Bestemmelsens første ledd lyder slik:

En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Ved forholdsmessighetsvurderingen skal forholdets alvor veies opp mot utlendingens tilknytning til riket. Ved denne vurdering prøver retten alle sider av vedtaket, jf. Rt-2005-229, avsnitt 34, med henvisning til Rt-2000-591.

Situasjonen skal bedømmes som på vedtakstidspunktet, Det er likevel adgang til å føre nye bevis om faktum på vedtakstidspunktet. Det vises her til den avklaring som er gitt i Rt-2012-1985.

Lovens forarbeider gir en del veiledning om relevante hensyn ved forholdsmessighetsvurderingen, jf. Ot.prp.nr.75 (2006-2007). Forholdets alvor omfatter både straffebudets strafferamme og den idømte straff. Det skal også ses hen til hensynene bak utvisningsinstituttet, da særlig den allmennpreventive effekt ved vedtak om utvisning og behovet for tydelig regelforvaltning, jf. særlig proposisjonens pkt. 15.6.3. I tillegg til grov vold vises til annen kriminalitet som må vurderes spesielt alvorlig i utvisningssammenheng:

... for eksempel gjentatt kriminalitet, alvorlig narkotikahandel, grov ranskriminalitet, organisert kriminalitet, menneskehandel, overgrep mot mindreårige og terrorvirksomhet.

Etter lagmannsrettens syn har A begått straffbare handlinger som må anses som spesielt alvorlige i forhold til utvisning. Forholdene omhandler blant annet alvorlig narkotikakriminalitet. Det er også tale om gjentatt kriminalitet. Lagmannsretten mener derfor at allmennpreventive hensyn i utgangspunktet taler for utvisning i vår sak.

Ved straffbare forhold som vurderes som spesielt alvorlige i utvisningssammenheng, kan det være grunnlag for utvisning også når utlendingen har sterk tilknytning til Norge, jf. Ot.prp.nr.75 (2006-2007), pkt. 15.6.3, side 292. Bare når det er tale om helt ekstraordinære påkjenninger ved utsending, kan utvisningsvedtaket i slike saker anses uforholdsmessig.

Alvoret av den kriminalitet som er begått, vektes mot utlendingens tilknytning, herunder både tilknytningen til Norge og tilknytningen til hjemlandet. I henhold til Ot.prp.nr.75 (2006-2007) pkt. 15.6.3 vil følgende faktorer normalt tillegges vekt ved vurderingen av tilknytningen til riket:

- utlendingens tilknytning til Norge vurdert i forhold til tilknytningen til hjemlandet, der momenter som botid og slektninger i hhv. Norge og hjemlandet, alder ved ankomst til Norge, grunnlaget for oppholdet i Norge, reiser til hjemlandet og lengden av eventuelle opphold der, språkferdigheter mv. er relevant ...
- utlendingens eller familiemedlemmenes helsetilstand og konsekvenser ved utvisning av denne grunn, graden av integrering gjennom blant annet utdannelse og arbeid.

På generelt grunnlag bemerkes at utvisning alltid vil være inngripende for privatlivet, uten at det i seg selv er uforholdsmessig. Denne strenge normen er lagt til grunn i Rt-2009-546, avsnitt 30:

Ved alvorlig kriminalitet er det i høyesterettspraksis lagt til grunn at det skal svært mye til for at det kan bli snakk om å anse en utvisning som et uforholdsmessig tiltak, jf.eksempelvis Rt-2007-667 avsnitt 34.

A bor i Norge som enslig og har ingen familiær tilknytning i landet, selv han nå har bodd i landet lenge. Et forhold som kan få betydning for tilknytningen er ung alder ved ankomst til Norge. A kom imidlertid til Norge som voksen, 23 år gammel. Han er dermed ikke i den kategorien som er særlig vernet pga. oppvekst i Norge. Integreringsnivå og sosial tilpasning kan ha en viss vekt. A behersker godt norsk, men han har ikke tatt noen utdannelse eller stått i noe lengre arbeidsforhold. Han har for tiden ingen fast jobb.

Et ytterligere moment er hvilken tilknytning utlendingen har til sitt opprinnelige hjemland. A har levd mye av sitt liv i Gaza, og må antas fortsatt å ha tilknytning dit selv om han hevder kun å ha noen få bekjente igjen.

For så vidt angår utvisning av enslige utlendinger som er kommet til Norge i voksen alder og ikke har ektefelle og barn i Norge, er det relativt lite rettspraksis å støtte seg til. Det er likevel noe veiledning i utvisningssaker i familiesaker. Høyesterett har i flere slike saker påpekt at også der det foreligger en etablert familietilknytning, er belastningen ved å flytte ikke i seg selv tilstrekkelig for å konstatere uforholdsmessighet i saker hvor det er begått alvorlig kriminalitet. I Rt-2005-229, avsnitt 52, la Høyesterett følgende til grunn:

Det normale er at en utvisning vil gripe inn i et etablert familieliv på en belastende måte så vel økonomisk, som følelsesmessig og sosialt, og lett medføre psykiske problemer. ... Slike belastninger vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å si at en utvisning er et uforholdsmessig tiltak.

I Rt-2007-667, avsnitt 34, heter det:

Etter Høyesteretts praksis skal det ved meget alvorlig kriminalitet svært mye til før en utvisning vil bli ansett som et uforholdsmessig tiltak. I dommen i Rt-2000-591 påpekes på side 600 at det vil være det normale at en utvisning griper inn i et etablert familieliv på en belastende måte, og i særdeleshet når man må legge til grunn at familien blir atskilt ved utvisningen. For at utvisningen skal fremstå som et uforholdsmessig tiltak, må det kreves «uvanlig store belastninger», se også dommen i Rt-2005-229, avsnittene 35 og 36.

Samlet sett har A etter lagmannsrettens syn en relativt svak tilknytning til Norge som ikke kan begrunne uforholdsmessighet hensett til den strenge normen som gjelder ved alvorlig kriminalitet.

I tillegg er det hevdet fra A side at vedtaket er uforholdsmessig fordi han som tidligere medlem av Hamas vil mistenkes for å være kollaboratør og kan risikere dødsstraff, samt dobbeltstraff. Lagmannsretten støtter seg i sin vurdering av dette spørsmålet til den generelle informasjon som ble gitt fra Landinfo ved spesialrådgiver Are Hovdenak om at det ikke er grunn til å påregne at alle tidligere medlemmer av Hamas automatisk mistenkes for å være kollaboratør, eller at det vil være aktuelt med dobbelstraff. Lagmannsretten legger til grunn at A nok kan påregne å bli spurt om sin retur, men uten at det dermed er grunnlag for å anta at han vil bli utsatt for ekstraordinære påkjenninger.

Det er også anført medisinske forhold. Det er imidlertid ikke tale om vesentlige helsemessige problemer som kan tillegges avgjørende vekt i vurderingen av forholdsmessighet. Selv om A har visse helseproblem, og helsetilbudet i Gaza i følge Landinfo er begrenset, er det ikke tale om akutt eller alvorlig sykdom. Lagmannsretten anser det heller ikke sannsynliggjort at As medisinbruk nødvendigvis vil føre til en situasjon der han kan pådra seg streng straff for narkotikahandel. Det han selv har beskrevet, er moderat medisinbruk for søvnproblemer og uro, dog ikke forskrevet av lege. Det er ingen konkrete opplysninger om hans nåværende helse som tilsier at han av helsemessige årsaker er tvunget til å skaffe seg medisiner illegalt. A hevder å ha et rusproblem, men det rusproblemet som er beskrevet, er etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig til å utgjøre en uvanlig stor belastning.

Det er fra As side påberopt at han som statløs og uten reisedokumenter ikke er returnerbar til Palestina. Under ankeforhandlingene ble det fremlagt palestinsk pass for A. Hovdenak opplyste i retten at palestinere med pass fritt kan reise til Gaza via Egypt der grensepasseringen er åpen vanligvis flere ganger i uken. A er dermed i stand til å reise tilbake til Gaza. Etter det legger lagmannsretten til grunn at retur kan gjennomføres.

Samlet sett er lagmannsretten etter en totalvurdering kommet til at utvisningsvedtaket åpenbart ikke kan anses som uforholdsmessig. Det gjelder også vedtaket om varig innreiseforbud og innmelding til Schengen. A faller utenfor den gruppen som har særlig vern som følge av oppvekst i Norge eller annen sterk integrering. Lagmannsretten finner også grunn til å vektlegge at utvisningen i hovedsak ikke rammer andre, som familie eller barn bosatt i Norge. Nettopp hensynet til ekstraordinære påkjenninger for ektefelle og særlig barn har vært avgjørende i de saker hvor Høyesterett har funnet å fravike den strenge normen som må gjelde ved alvorlig kriminalitet. Øvrige belastninger ved utvisningsvedtaket, som helse, reetablering i Gaza, risikoen for krigshandlinger og den humanitære situasjonen, er ikke momenter av slik styrke at de kan innebære uforholdsmessighet. Når det gjelder lagmannsrettens vurdering av den generelle sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen, vises for øvrig til drøftelsen av om det foreligger returvern etter utlendingsloven 73 nedenfor.

I henhold til EMK art. 8 (2) skal det foretas en vurdering av om utvisning er «nødvendig». Vurderingen tilsvarer i stor grad forholdsmessighetsvurderingen etter utlendingsloven § 70, jfr. NOU 2004:20 side 309 og Rt-1998-1795. Etter lagmannsrettens syn vil utvisning ikke være i strid med EMK art. 8.

Foreligger det returvern etter utlendingsloven § 73?

A har påberopt returnvern etter utlendingsloven § 73. Bestemmelsen lyder slik:

En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende ville være i en situasjon som nevnt i § 28 første ledd bokstav a, med mindre:

utlendingen er utelukket fra beskyttelse etter § 31, eller utlendingen med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunn.

En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende ville være i en situasjon som nevnt i § 28 første ledd bokstav b. Vernet etter denne bestemmelsen gjelder også ved situasjoner som nevnt i første ledd bokstav a og b.

Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b) omfatter de som:

... uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Utlendingsnemnda har i sitt vedtak konkludert med at A trygt kan returnere til Gazastripen. Utlendingsnemnda har vurdert den generelle situasjonen for sivilbefolkningen basert på informasjon fra Landinfo. I følge vitneforklaring fra spesialrådgiver Hovdenak anser fagenheten sikkerheten etter at Hamas i 2007 overtok makten som relativt stabil, og tryggere enn før maktovertakelsen. Det anses ikke å foreligge fare for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Da er det også hensyntatt risikoen for nye krigshandlinger og kamphandlinger i sikkerhetssonen. Heller ikke etter den siste fredsavtalen med Israel fra 2012 og statskuppet i Egypt i 2013 anser Landinfo sikkerheten å være til hinder for retur. Lagmannsretten har ikke funnet støtte i sakens beviser for en annen vurdering enn den nemnda har lagt til grunn.

A har påberopt risiko for dødsstraff eller annen nedverdigende straff eller behandling.

I tillegg til vernet i utlendingsloven gir § 73 EMK artikkel 3 et absolutt vern mot utsendelse til dødsstraff, tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. I slike tilfeller er det ikke adgang til å avveie risikoen for overgrep mot hensynet til statens sikkerhet eller mot forbrytelsens grovhet, eller til å skjerpe kravene til risiko for overgrep eller til overgrepets art og omfang.

Basert på Landinfos vurderinger, herunder Hovdenaks vitneforklaring, er det imidlertid ikke fremkommet omstendigheter som tilsier noen sannsynliggjort risiko for at A som tidligere medlem av Hamas vil bli utsatt for umenneskelig behandling av Hamas-myndighetene. Lagmannsretten har heller ikke funnet støtte i sakens fremstilling for at Hamas skal ha grunn til å tro at A har opptrådt som kollaboratør, eller at han har flyktet fra Hamas og ikke Fatah. Som nevnt ovenfor, er det i følge Hovdenak heller ikke grunnlag i de faktiske forhold for å anta at den straff han har pådratt seg i Norge og som han har sonet ferdig, vil lede til ny strafforfølgning.

Samlet sett finner lagmannsretten at reglene om returvern ikke beskytter A mot utvisning til Gaza.

Etter dette forkastes anken.

Konklusjon og sakskostnadsavgjørelse

Staten v/Utlendingsnemnda har vunnet saken fullstendig og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for omkostningene hvis ingen av lovens unntak kommer til anvendelse. Lagmannsretten kan ikke se at det er tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A helt eller delvis for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. I vår sak som i de fleste saker om overprøving av vedtak i asylsaker, er det klart at saken har stor velferdsmessig betydning. Styrkeforholdet mellom partene kan isolert sett tilsi fritak for erstatningsansvaret, jf. § 20-2 tredje ledd bokstav c. Det må imidlertid foretas en vurdering av om det forelå tilstrekkelig god grunn til å få saken prøvd for domstolene, jf. Schei m.fl. Tvisteloven, 2. utgave, bind I side 710 og Rt-2012-209, særlig avsnitt 17. Verken for tingretten eller for lagmannsretten har saken budt på noen tvil, og unntaksbestemmelsen kan da ikke få anvendelse.

Advokat Hovda har fremlagt kostnadsoppgave for lagmannsretten, stor kr 56 250, - inkl. mva. Motpartens advokat har vært forelagt salæroppgaven og har ikke hatt bemerkninger. Lagmannsretten finner at utgiftene har vært nødvendig for forsvarlig iretteføring av saken og legger kostnadsoppgaven til grunn, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, jf. femte ledd. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og resultat skal legges til grunn også ved avgjørelsen av sakskostnadene for tingretten. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å gjøre endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A til staten v/Utlendingsnemnda 56.250 - femtisekstusentohundredeogfemti - kroner inkl. mva. innen to uker fra dommens forkynnelse.

Latest changes
  • Ny: LB-2013-117123 Utlendingsrett. Utlendingsloven § 70, § 73. Utvisning. (1/24/2014)

    Avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett. Utlendingsnemndas vedtak om utvisning til Gaza ble ikke ansett som uforholdsmessig jf. utl. § 70 eller i strid med returvernet jf. utl. § 73. Utlendingen kom til Norge da han var 23 år, har ingen nære familierelasjoner i landet, og var dømt for en rekke straffbare forhold, herunder grov narkotikakriminalitet.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo