To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LB-2014-191283
Documentdate : 18.02.2015

Overtredelse av innreiseforbud. Uaktsomhet. Ghana.

Ghaneser bosatt i Spania reiste inn i riket i strid med vedtak om utvisning. Ved tidligere innreise noen måneder tidligere var utvisningsvedtaket meddelt muntlig på engelsk av polititjenestemann. Påtalemyndigheten påberopte forgjeves at utlendingen ved meddelelsen forstod det vesentlige i vedtaket. Lagmannsretten kom til at han heller ikke hadde utvist uaktsomhet. Dissens.

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 4. september 2014 satt A, født 0.0.1982, under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av:

Utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd

for tross vedtak om utvisning mot seg, å ha reist inn i riket

Grunnlag:

Forut for Tirsdag 2. september 2014 kl. 10.15 i [adresse] i Oslo, returnerte han til riket, til tross for at han i Utlendingsdirektoratets vedtak av 17.09.10 ble utvist i 5 år.

Tingretten avsa 29. oktober 2014 dom med denne domsslutningen:

A, er født 0.0.1987, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. § 71 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år.

Varetekt kommer til fradrag med 58 - femtiåtte - dager.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder saksbehandlingen og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Bevisanken ble ved lagmannsrettens beslutning henvist til ankeforhandling i tråd med straffeprosessloven § 326 første ledd.

Ankeforhandling ble holdt 13. februar 2015. Ankende part benevnte seg med det navn og den fødselsdato som framgår av tingrettens dom. Begge parter er enige om at tiltalte ved tidligere identitetsangivelser også har brukt det navnet som er angitt i tiltalen. Tiltalte omtales som A nedenfor.

Under ankeforhandlingen gav A og fire vitner forklaring. Det ble ført de dokumentbevis som framgår av rettsboka.

Aktor la ned denne påstanden:

  1. A f. 0.0.1987 dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf § 71 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år. Til fradrag i straffen går 135 - etthundreogtrettifem - dager for utholdt varetekt.
  2. Saksomkostninger idømmes ikke. 

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Sakens tvistepunkt

Tvistetemaet i straffesaken er hva A har forstått eller burde ha forstått av Utlendingsdirektoratets vedtak 17. september 2010. Vedtaket går ut på at A blir utvist fra Norge med tidsbegrenset innreiseforbud på fem år. Han ble samtidig innmeldt i Schengen informasjonssystem.

I hovedtrekk var grunnlaget for utvisningen at A grovt uaktsomt hadde gitt vesentlig uriktige og åpenbart villedende opplysninger. I vedtakets begrunnelse var det blant annet pekt på at han ved asylregistreringen hadde oppgitt at han ikke hadde avgitt fingeravtrykk eller søkt om beskyttelse i andre land, til tross for at Eurodac viste at han hadde avlagt fingeravtrykk i Italia 1. april 2008. Videre var det i begrunnelsen vist til at han hadde oppgitt feil reiserute til Norge, idet den ikke omfattet Italia. Dette i motsetning til asylregistreringen 24. november 2008, der det framgår at han samme dag var kommet til Norge direkte fra Ghana. På baksiden av utskrift av dette tre sider lange utvisningsvedtaket har politibetjent Gerhard Bergo gitt denne håndskrevne påskriften:

«Dette vedtaket ble personlig meddelt på Oslo lufthavn Gardermoen den 30.04.14 kl. 1925, dette på engelsk, han ble forklart i detalj om vedtakets varighet på 5 år fra 17.09.2010.»

Påtalemyndigheten har ikke anført at A burde ha skaffet seg kunnskap om utvisningsvedtaket tidligere enn 30. april 2014. Da A kom til Norge denne dagen, viste han fram et spansk identitetskort som viste rett til opphold i Spania til 23. mai 2017. Personen var angitt med den samme identiteten, navn og fødselsdato, som framgår av tingrettens domsslutning (A).

Tvistepunktet i saken er nærmere bestemt om A har forstått eller burde ha forstått innholdet av utvisningsvedtaket etter den samtalen begge parter er enige om at han hadde med Bergo på Gardermoen denne dagen.

A har forklart at de bare snakket noen få minutter. Samtalen dreide seg om hvor mange penger han hadde med, og i samband med samtalen ble lommeboka hans undersøkt. Han oppfattet at han ville bli sendt ut av riket fordi han hadde med seg for få penger. Han benektet at andre temaer var opp i samtalen med Bergo. Utreise fant sted etter et kort opphold på Trandum. Han har også forklart at det ble tatt fingeravtrykk av ham.

Bergo har forklart at han innledningsvis i samtalen forsøkte å klargjøre om A oppfylte vilkårene for at personer fra såkalte tredjeland kunne få innreise, herunder var det av betydning å få vite hvor lenge han hadde planer om å være her, hva han skulle gjøre, hvor han skulle bo, og hvor mange penger han hadde med seg til underhold og tilbakereise, og at dette var en samtale som anslagsvis varte i et drøyt kvarter. Deretter kom Bergo på den tanke at han ville sjekke utlendingens fingeravtrykk mot tidligere søkere av asyl i Norge, men oppfattes ikke å ha meddelt A hvorfor han ville ha et avtrykk. Bergo fant etter få minutter at fingeravtrykkene tidligere var registrert av norske myndigheter. Deretter brukte han noe tid på å finne fram blant annet asylsøknad og utvisningsvedtaket. Under disse undersøkelsene oppholdt A seg på et annet rom enn Bergo. Deretter fant det sted en ny samtale som hadde et innhold som samsvarer med Bergos påskrift på utskriften av utvisningsvedtaket. Bergo har forklart at han på forhånd ikke leste hele vedtaket ord for ord, men gjorde seg kjent med det viktigste, og at han så spurte A om han var klar over at det var truffet vedtak om utvisning, noe han benektet. Da bestemte Bergo seg for å meddele vedtaket og gjorde oppmerksom på at det gjaldt i fem år, fram til 17. september 2015, at A hadde tre ukers klagefrist, at han hadde rett til å la seg bistå av advokat når han var utvist for så lang tid, og at innreise i strid med utvisningen ville føre til straff. Bergo brukte ikke juridiske termer, men enkle ord for å gi uttrykk for realiteten. Han meddelte så at A ville bli fraktet til opphold på Trandum inntil han ville bli uttransportert etter at det var gjort avklaringer med spanske myndigheter. A svarte relevant på alle spørsmålene han fikk. Bergo har videre forklart at han hadde fått et inntrykk av As beherskelse av engelsk etter å ha snakket om andre ting først, og at han fikk en klar oppfatning om at A forstod hva utvisningsvedtaket gikk ut på.

Bergo har videre forklart at han rutinemessig spør utlendingene om de ønsker tolk, og at han antar at han gjorde det her også.

Det oppfattes å være enighet om at det må legges til grunn at A denne dagen ikke mottok noen utskrift av utvisningsvedtaket eller annen skriftlig informasjon. Lagmannsretten legger videre til grunn at A ikke gav noen påskrift eller vedtakelse på noe dokument i anledning meddelelsen av utvisningsvedtaket.

Med bakgrunn i Bergos forklaring og påskriften han har gitt på utvisningsvedtaket, har lagmannsretten funnet det utvilsomt at Bergo har forsøkt å meddele vedtaket, og at han har fått inntrykk av at A forstod at det ble meddelt at det var gjort vedtak om at han ikke hadde rett til å komme inn i riket før høsten 2015. Tvistepunktet er som nevnt i hvilken grad A har forstått meddelelsen.

Forhold som kan belyse As forståelse av engelsk

Før lagmannsretten vurderer hva A har oppfattet av utvisningsvedtaket, refereres i korte trekk det som er kommet fram om hans språkopplæring og liv og virksomhet i Europa etter at han registrerte seg som asylsøker i Norge 24. november 2008.

Av utfylt skjema for asylregistrering, undertegnet av en polititjenestemann, framgår at han var kommet med fly fra Ghana samme dag, at han var født i Ghana, var ugift, hadde hatt opphold i hjemlandet fra fødselen til 11. november 2008, at han ikke hadde hatt andre oppholdssteder enn fødebyen. Han oppgav den identiteten, navn og fødselsdato, som er gjengitt i tiltalen. Som nevnt står dette tidspunktet for avslutningen på oppholdet i Ghana i motstrid til opplysningen om avgitt fingeravtrykk i Italia 1. april 2008.

I rubrikken foretrukket intervjuspråk var dette utfylt: «Twi, men ble engelsk.» I rapport om intervjuet står ellers dette:

«Intervjuet ble oversatt til engelsk, pga ingen tolk på twi. Søkers venn som han reist[e] i følge me[d] var til stede under intervjuet og oversatte det søker ikke forstod.»

Om sine egne ferdigheter i engelsk har A forklart at han ikke har gått på skole, men fra tidlig barndom har jobbet på farens bilverksted, at folk i Spania ikke snakker engelsk, at han der har lært seg noe spansk, at han heller ikke i Italia har kommunisert på engelsk, at han der, blant annet under utførelse av rengjøringsoppdrag, har klart seg med fingerspråk kombinert med noen få italienske ord, og at han første gang førte en enkel samtale på engelsk en gang i 2012.

A har forklart at han siden utreise fra Norge i 2010, har vært her i riket tre til fire ganger. Oppholdene her i riket har sammenheng med at han i de siste årene blant annet har drevet med kjøp av brukte biler mv. som er blitt skipet til Ghana, både fra Norge, Tyskland og Belgia. Han sier han ikke har vært i stand til å lese avtaler og skrive kontrakter. Han har derimot fått andre til å hjelpe seg i nødvendig utstrekning. Det samme gjelder utfylling av papirer som det har vært nødvendig å inngi til det offentlige. A har ellers sagt at han i tiden etter utreise fra Norge i 2010 har oppholdt seg i Spania og Italia.

Om det generelle nivået på engelskkunnskaper hos dem som vokser opp i Ghana, har aktor vist til en artikkel 15. oktober 2013 i GhanaWeb om engelsk språk i ghanesiske skoler. Det framgår der at andelen innskrevne i skoler er 98 prosent, at grunnutdanningen er elleve år, fra og med to år i «Kindergarten» og til og med tre år i «Junior High School», og at opplæringsspråket i skolen er engelsk. Forsvarer har blant annet vist til en artikkel om engelsk i Ghana av Gordon Senanu Kwame Adika i International Journal of Language, Translation and Intercultural Communication 2012. Av den artikkelen framgår blant annet at 51 prosent av den voksne befolkning i 2008 kunne lese eller skrive et enkelt brev på engelsk eller et lokalt ghanesisk språk, mens 37 prosent hadde evner til å gjøre dette på både engelsk og et lokalt språk. Videre framgår at et ghanesisk språk ble brukt som undervisningsspråk i de tre første skoleårene i perioden 1970 til 2002, og at det er flere utbredte svakheter ved engelsk språkbruk i Ghana, både når det gjelder uttale og når det gjelder ordbruk og setningsoppbygging. Disse beskrivelsene av utbredelsen av engelsk gjør det ikke påfallende at A har begrensede engelskkunnskaper.

Lagmannsretten har likevel lagt begrenset vekt på de her nevnte generelle forholdene. Det er fordi en lærer har dannet seg et visst inntrykk av hans engelskferdigheter, idet A fra 20. januar 2015 under varetektsoppholdet i Oslo fengsel har fått undervisning i begynneropplæring i lesing og skriving på engelsk i regi av et voksenopplæringssenter. Læreren der, Trude Alver Moen, har 12. februar 2015 avgitt en erklæring om As engelskkunnskaper. Denne antas å gi den beste veiledningen om hans nivå i den siste tiden. Av denne erklæringen framgår blant annet:

«I følge egne utsagn har han ingen skolegang, og har jobbet som mekaniker siden 7-års alder.

Når det gjelder muntlig engelsk språk, dvs. lytte- og snakkeferdigheter, er min uformelle vurdering at han ligger på et nivå mellom A2- og B1-nivå i henhold til det europeiske rammeverket for språklæring (CEFR), med det forbehold at han ikke har noen erfaring med akademisk, formelt ordforråd som andre tilegner seg gjennom lesing, skriving og skolegang for øvrig. . Han vil kunne forstå og delta i uformell, hverdagslig samtale om nære og kjente temaer, men trolig ikke kunne forstå et formelt og mindre frekvent ordforråd, eller kommunikasjon om mer kjente temaer, i og med at han ikke har hatt tilgang til skriftlige og formelle kilder til språklæring.

Han kunne pr. 20.01.2015 ikke lese og skrive overhode. [ ... ]»

Nedenfor siteres en beskrivelse som av CEFR er gitt for de to nivåer som A er antatt å ligge imellom, og som gjelder den ene av fem ulike ferdigheter som det er angitt nivå for, nemlig «Listening». Beskrivelsen er gitt med tanke på at den enkelte skal gis veiledning om eget nivå. Den laveste av de to nevnte nivåene er sitert først. De utgjør nest laveste og tredje laveste av i alt seks nivåer:

«I can understand phrases and the highest frequency vocabulary related to areas of most immediate personal relevance (e.g. very basic personal and family information, shopping, local area, employment). I can catch the main point in short, clear, simple messages and announcements.»

«I can understand the main points of clear standard speech on familiar matters regularly encountered in work, school, leisure, etc. I can understand the main point of many radio or TV programmes on current affairs or topics of personal or professional interest when the delivery is relatively slow and clear.»

Det kan ikke legges til grunn at A 30. april 2014, da utvisningsvedtaket ble meddelt, hadde noe høyere nivå enn det laveste av disse to siterte. Det er lagt vekt på at den generelle beskrivelsen læreren har gitt, synes å ligge noe nærmere det første sitatet fra CEFR enn det andre. Videre må dette sammenholdes med at det må antas at A i de siste drøye ni månedene før lærerens erklæring er avgitt, har lært noe mer engelsk, dels gjennom praksis i fengselet i de siste fire månedene før datoen for erklæringen, dels gjennom opphold i Norge i den siste måneden før pågripelsen, jf. hans egen forklaring om tidspunktet for ankomst til riket. Dette nivået (det nest nederste av seks) står heller ikke i noen vesentlig motstrid til det nivået som framkommer gjennom Bergos forklaring. Det samme gjelder den beskrivelsen av språkferdighetene som vitnet Larsson har gitt, vitnet som har stått for utskipingene til Ghana av det A har kjøpt for eksport.

Den samlede vurdering av om A har oppfattet utvisningsvedtaket

Bergo har mange års erfaring med å snakke med utlendinger. Han har forklart at for ham var det åpenbart at det ikke var behov for tolk for å få A til å forstå det som skulle meddeles. Bergo ble også oppfattet slik at han fikk et klart inntrykk av at A ved meddelelsen forstod hva vedtaket går ut på. Denne oppfattelsen må tillegges stor vekt. Ved sin vurdering av As forståelse har han blant annet tatt i betraktning at han oppfattet at A ikke bare svarte ja og nei, men at det var en person han ikke hadde vansker med å forstå, og som det var mulig å føre en samtale med. Blant annet oppfattet Bergo at A svarte benektende på spørsmål om han var klar over at han var utvist.

Ved den samlede vurderingen må det videre tas i betraktning at A flere ganger har fortiet forhold på en slik måte at han ikke framstår med høy troverdighet. Da han registrerte seg, kom det ikke fram at han hadde vært i Italia før han kom til Norge. Da han under ankeforhandlingen forklarte om samtalen med Bergo, gav han inntrykk av at han den var langt kortere enn Bergo gav forklaring om. Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å reise noen tvil om Bergos omtrentlige tidsangivelser for samtalen(e).

Når det gjelder den videre vurdering av hva A har forstått, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet - lagdommer Bull, ekstraordinær lagdommer Bommen og meddommerne Fagereng Wessel, Wie Bull og Sonberg - bemerker:

Momentene som er framhevd foran, tilsier at A har oppfattet at han av politiet ble meddelt at det var gjort et vedtak som innbar at han var nektet å reise inn i riket før høsten 2015. Flertallet er imidlertid kommet til at det er rimelig tvil om dette.

Det er først og fremst lagt vekt på den forklaringen vitnet Larsson har gitt. Den går ut på at A 2. mai 2014 ringte fra Barcelona og fortalte om at han var nektet innreise. Han var opprørt over at han var fortalt at han ikke hadde brakt med nok penger til oppholdet. Annen forklaring som var gitt ham, fortalte han ikke om, og han gav inntrykk av at han ville sørge for å ha med flere penger neste gang. Det er ingen grunn til å betvile Larssons oppfatning av innholdet i denne telefonsamtalen. Den er imidlertid ikke til hinder for at A har oppfattet mer av det Bergo meddelte ham, og at A har villet skjule for Larsson at han var blitt utvist for snaut fire år siden. Men det framstår ikke på noen måte som opplagt at det er dette som dannet bakgrunnen for telefonsamtalens ensidige budskap. Lagmannsretten tilføyer for øvrig at Larsson også har forklart at A flere ganger hadde gitt inntrykk av at han han hadde forstått hva som var blitt sagt, men at det etterpå viste seg at det ikke var forstått.

Ved vurderingen av hvor mye A har oppfattet av det Bergo ville meddele ham, har flertallet også lagt vekt på andre momenter.

For det første må det for A ha framstått som det viktigste elementet i Bergos samlede budskap at han denne gangen ikke fikk adgang til å komme inn i Norge, i motsetning til de siste gangene han hadde vært her i riket, da han trolig ikke er blitt stanset for kontroll. I samsvar med forklaringene fra Bergo og A legges det til grunn at A har oppfattet at den første delen av samtalen dreide seg om hvor mange penger han hadde med, og at det var relevant for om han kunne tillates innreise, eller for hvor lenge han kunne få være her. Dette budskapet kan ha ført til at han ikke har syntes det var viktig å merke seg andre forhold knyttet til det at han ble nektet innreise denne gangen.

For det andre er det ikke framkommet noe som tilsier at Bergo har redegjort for grunnlaget for utvisningsvedtaket, nemlig anklager om at A hadde gjort noe galt ved å gi uriktige opplysninger da han nærmere fem og et halvt år tidligere hadde registrert seg som asylsøker. Om slike anklager var blitt referert, ville det ha vært lettere for A å oppfatte at han hadde blitt utsatt for negative sanksjoner på grunn av lovstridig og straffbar atferd.

For det tredje kan det ikke ses bort fra at det har vært enkelte ord av vesentlig betydning for meningsinnholdet som A ikke har forstått, og som han på grunn av redusert interesse og tidligere oppfatning om et klart meningsinnhold om ikke å komme inn i riket, ikke har spurt om, men i stedet gitt inntrykk av at han har forstått. Det vises til det som er framkommet om hans begrensede engelskferdigheter. Disse begrensningene kan også ha ført til at han har trodd han har skjønt, men misforstått et vesentlig punkt, slik at det samlede budskap ikke har gitt mening. Det kan også ha bidradd til redusert forståelse av selve utvisningsvedtaket at Bergo ikke bare fortalte enkelt om utvisningen, men også om forhold det neppe er så enkelt å forenkle, slik som klagefrist og rett til å la seg bistå av advokat. Lagmannsretten har også tatt i betraktning det som er uttalt om voksne analfabeter i den skriftlige erklæring fra lærer Moen som det er sitert fra foran:

«Det er også svært vanlig at voksne analfabeter sier at de forstår når de egentlig ikke gjør det, enten fordi de er flaue over å ikke forstå eller fordi de ikke ønsker å få lange og slitsomme forklaringer som de ofte heller ikke forstår.»

Flertallet ser etter dette ikke bort fra at A på grunn av begrensede engelskferdigheter, eventuelt kombinert med redusert interesse og oppmerksomhet under den siste delen av samtalen, ikke har oppfattet at det tidligere var truffet vedtak om utvisning, forklart som det forhold at han i en angitt tidsperiode ikke hadde rett til å reise inn i riket.

Flertallet må etter dette også ta stilling til om A har opptrådt uaktsomt ved ikke å oppfatte hva som ble meddelt ham.

Flertallet tar som et utgangspunkt at alle som blir stoppet av politiet, holdt til side gjennom lengre tid og gitt en form for meddelelse, bør forsøke å forstå det som blir meddelt. Om de ikke forstår budskapet, har de foranledning til å si fra om at de ikke forstår, slik at politiet, om det finnes ønskelig, kan tilkalle en tolk for å bedre forståelsen.

Med bakgrunn i momentene framhevd foran legger flertallet til grunn at A ikke har forstått alt som er blitt meddelt ham, og at han må ha vært klar over det. Det tilsier at han hadde foranledning til å si fra om sin manglende forståelse.

Flertallet er imidlertid kommet til at A ikke har utvist uaktsomhet ved ikke å forstå at han var utvist fram til høsten 2015/17. september 2015. Ut fra omstendighetene omkring samtalen med Bergo er flertallet kommet til at A har gjort det som med rimelighet kan kreves for å holde seg orientert om eventuelle vedtak om utvisning. Det er ved denne vurderingen lagt vekt på flere momenter.

Bevisførselen har ikke gitt grunnlag for å klandre ham for at han regnet med at han ville oppfatte det vesentlige i samtalen med Bergo, eller at han ikke bad om tolk på et tidlig tidspunkt. Dette er heller ikke anført av påtalemyndigheten.

Videre har flertallet lagt til grunn at A har vært av den oppfatning at han ble meddelt noe vesentlig, nemlig at han denne gangen ikke kunne komme inn i Norge, og at dette ble grunngitt overfor ham, nemlig med at han ikke hadde med seg tilstrekkelige økonomiske midler. Selv om flertallet foran har forutsatt at det må legges til grunn at han samtidig har oppfattet at det var visse deler av samtalen han ikke har forstått, er flertallet med bakgrunn i de øvrige momenter som er trukket fram foran, kommet til at hans begrensede forståelse av Bergos budskap ikke har innebåret uaktsomhet i forhold til å holde seg orientert om et utvisningsvedtak. Det er ved denne vurderingen også lagt noe vekt på at en utlending har grunn til å anse det som normalt at et så viktig vedtak på en eller annen måte nedfeller seg i noe skriftlig utlendingen får tilgang til, enten i form av utskrift av en norsk versjon, som han selv kan få oversatt, i form av en versjon på et annet språk, eller i form av en kortversjon. Det pekes på at utvisningsvedtaket heller ikke gav seg utslag i noe stempel eller påskrift i reisedokument, og at A ikke ble bedt om å bekrefte skriftlig at han hadde forstått det vesentlige i vedtaket. Det ville også ha gitt et signal om at han stod overfor et viktig vedtak. Flertallet har endelig tatt i betraktning at en slik form for skriftlighet som angitt foran, vil uten betydelige kostnader kunne gjennomføres av den som meddeler utvisningsvedtak. Slik skriftlighet er også forutsatt som det normale i Prop. 181 L (2012-2013) 6.4 siste avsnitt og utlendingsforskriften § 14-5 første ledd jf. § 5-4 første ledd første punktum jf. forvaltningsloven § 27 første ledd fjerde punktum og § 5-4 andre ledd. Derfor kan det ikke ses å være sterke allmennpreventive grunner eller andre behov som tilsier at det stilles en særlig streng aktsomhetsnorm i forhold til det aktuelle straffebudet.

Flertallet er etter dette kommet til at A skal frifinnes for tiltalen.

Mindretallet - lagdommer Lindseth og meddommer Selliah - bemerker:

Ut fra en samlet vurdering har mindretallet funnet det hevet over enhver rimelig tvil at A har vært klar over at Bergo 30. april 2014 meddelte ham at det var truffet et vedtak som gikk ut på at han ikke kunne reise inn i landet før høsten 2015, og at det ville være straffbart å overtre forbudet, nemlig at det ville innebære «a crime», et uttrykk Bergo forklarte at han brukte i samtalen med A. Mindretallet har lagt vekt på Bergos forklaring om hvordan han la opp samtalen, og det inntrykk han fikk av As språkforståelse. Det er dessuten lagt vekt på forklaringen fra vitnet Øvrum, som pågrep A 2. september 2014. Av forklaringen framgikk at A forsøkte å løpe fra politiet straks patruljen kom til den eiendommen på Alnabru hvor han oppholdt seg. Han stoppet ikke da de ropte og presenterte seg som Emigration Police, noe som gir en klar indikasjon på at A hadde forstått han oppholdt seg ulovlig i landet. Mindretallet fester ikke lit til As forklaring, så lenge han fastholdt at samtalen med Bergo kun gjaldt at han hadde for lite penger med seg til å reise inn i landet. Erklæringen 12. februar 2015 fra læreren ved voksenopplæringssenteret i fengslet om tiltaltes engelskkunnskaper tilsier ikke at tiltalte ikke forsto innholdet av Bergos forklaring av innreiseforbud frem til 2015.

Dommen er avsagt med slik dissens som framgår foran. I samsvar med flertallets stemmegiving blir A å frifinne.

Domsslutning

A, født 0.0.1987, frifinnes.

Latest changes
  • Ny: LB-2014-191283 Overtredelse av innreiseforbud. Uaktsomhet. Ghana. (3/20/2015)

    En utvist utlending fikk meddelt utvisningsvedtaket på engelsk ved innreise til Norge. Flertallet i Borgarting lagmannsrett kom til at utlendingen ikke hadde forstått det vesentlige i vedtaket, og at han ikke hadde utvist uaktsomhet når han ikke hadde foretatt seg noe for å forstå det.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo