To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Court decisions

Document-ID : LE-2011-098842
Documentdate : 25.10.2013

Utlendingsloven. Menneskesmugling. Gjenopptakelse.

En russisk statsborger ble i 2007 dømt av Oslo tingrett for menneskesmugling (utlendingsloven av 1988 § 47 fjerde ledd), medvirkning til falsk forklaring, bedragerier og motarbeidelse av rettsvesenet. I 2007 nektet Borgarting lagmannsrett deler av tiltaltes anke over skyldspørsmålet fremmet, uten nærmere begrunnelse enn at anken klart ikke kunne føre frem. På grunn av lagmannsrettens manglende begrunnelse for å nekte deler av skyldanken fremmet, ble saken senere gjenopptatt. Eidsivating lagmannsrett henviste anken til ankeforhandling. Tiltalte ble i Eidsivating lagmannsrett påny kjent skyldig i menneskesmugling og medvirkning til falsk forklaring. Menneskesmuglingen som omfattet over 100 personer, var organisert og hadde skjedd i vinnings hensikt. Straffen ble, sammen med de forhold som var rettskraftig avgjort, satt til fengsel i 5 år og 6 måneder. Det var ikke grunnlag for å gjøre et fradrag i straffen på grunn av tidsforløpet, idet straffen var ferdig sonet.

Ved tiltalebeslutning av 29. januar 2007 er A, født 0.0.1967, satt under tiltale av Oslo statsadvokatembeter for overtredelse av:

I Utlendingsloven § 47, 4. ledd (før lovendring av 4. juli 2003)

for i vinnings hensikt å a drevet organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til utlovlig å reise inn i riket eller til annen stat.

Grunnlag:

I en periode forut for fredag 4. juli 2003, i Norge og/eller Russland, inngikk han avtale med en mengde personer om mot betaling å formidle eller skaffe arbeid og/eller bolig til dem i Norge. Han rådet dem i den forbindelse til å søke visum til Finland og/eller asyl i Norge, Finland eller Sverige på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. deres identitet og/eller nasjonalitet og/eller bakgrunnen for søknadene, samt til å holde pass og andre dokumenter skjult for myndighetene i det/de land de reiste til, eller til å gi uriktige og/eller villedende opplysninger i den forbindelse, og veiledet dem om hvordan de skulle gå frem og/eller hjalp dem i så henseende. Dette ble gjort i vinnings hensikt, og som ledd i organisert ulovlig virksomhet.

II Utlendingsloven § 47 fjerde ledd/§ 47 fjerde ledd bokstav a

for i vinnings hensikt å ha drevet organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket eller til annen stat.

Grunnlag:

I perioden mellom fredag 4. juli 2003 og torsdag 6. august 2006, forholdt han seg som beskrevet i post I.

III Straffeloven § 166, første og annet ledd

for å ha bevirket eller medvirket til at en vitterlig usann forklaring ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a) Forut for lørdag 25. januar 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N01 f. 0.0.70 til å søke asyl i Norge på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I forbindelse med asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 25. januar 2003, opplyste N01 i asylintervju med UDI 3. april 2003 uriktig at han bl.a. var truet på livet av Jehovas vitner i hjembyen Volzkij.

b) Forut for onsdag 12. februar 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N02 f. 0.0.73 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 12. februar 2003, og i asylintervju med UDI 26. februar 2003, oppga N02 uriktig identiteten N03 f. 0.0.78, borger av Turkmenistan, og opplyste videre uriktig at han bl.a. var truet på livet av Jehovas vitner i hjemlandet.

c) Forut for søndag 27. april 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N04 f. 0.0.77 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 27. april 2003, og i asylintervju med UDI 12. mai 2003, oppga N04 uriktig identiteten N05 f. 0.0.76, borger av Georgia, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var truet på livet i Georgia pga. sin russiske etnisitet.

d) Forut for mandag 28. april 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N06 f. 0.0.73 til å søke asyl i Norge på falsk identitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 28. april 2003, og i asylintervju med UDI 30. april 2003, oppga N06 uriktig identiteten N07 f. 0.0.74, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var truet på livet i hjemlandet pga. sin tilknytning til menigheten Kristi kirke.

e) Forut for mandag 28. april 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N08 f. 0.0.70 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 28. april 2003, og i asylintervju med UDI 14. mai 2003, oppga N08 uriktig identiteten N09 f. 0.0.71, borger av Usbekistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært forfulgt i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

f) Forut for mandag 28. april 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N10 f. 0.0.75 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 28. april 2003, og i asylintervju med UDI 9. mai 2003, oppga han uriktig identiteten N11 f. 0.0.75, borger av Turkmenistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt av turkmenske myndigheter pga. tilhørighet til Jehovas vitner.

g) Forut for mandag 28. april 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N12 f. 0.0.69 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og bl.a. uriktig beskyttelsesgrunnlag. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 28. april 2003, og i asylintervju med UDI 11. november 2003, oppga N12 uriktig identiteten N13 f. 0.0.69, borger av Kirgisistan. N12 opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde desertert fra den sovjetiske hæren i Øst-Berlin i 1988, og at han hadde måttet flykte fra Tyskland fordi han var forfulgt av nazister.

h) Forut for mandag 19. mai 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N14 f. 0.0.80 til å søke asyl i Norge på grunnlag av bl.a. uriktige identitetsopplysninger. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 19. mai 2003, oppga N14 uriktig identiteten N15.

i) Forut for søndag 1. juni 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N16 f. 0.0.78 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 1. juni 2003, og i asylintervju med UDI 3. juni 2003, oppga N16 uriktig identiteten N17 f. 0.0.79, borger av Moldova, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt av hjemlandets myndigheter pga. tilhørighet til Jehovas vitner.

j) Forut for søndag 27. juli 2003, i Russland og/eller Norge, ble russisk borger N18 f. 0.0.70 oppfordret av en person ved navn B til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 27. juli 2003, og i asylintervju med UDI 29. juli 2003, oppga N18 uriktig identiteten N19 f. 0.0.71, borger av Moldova, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde blitt diskriminert og trakassert i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

k) Forut for onsdag 8. oktober 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N20 f. 0.0.70 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 8. oktober 2003, og i asylintervju med UDI 4. november 2003, oppga N20 uriktig identiteten N21 f. 0.0.72, borger av Tadsjikistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt av tadsjikiske myndigheter og banditter.

l) Forut for torsdag 16. oktober 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N22 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 16. oktober 2003, og i asylintervju med UDI 13. november 2003, oppga N22 uriktig identiteten N23 f. 0.0.84, borger av Usbekistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var truet på livet i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

m) Forut for søndag 26. oktober 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N24 f. 0.0.72 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 26. oktober 2003, og i asylintervju med UDI 18. november 2003, oppga N24 uriktig identiteten N25 f. 0.0.74, borger av Turkmenistan. N24 opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært mishandlet av privatpersoner pga. tidligere tilhørighet til Jehovas vitner, og at han nå var truet på livet av Jehovas vitner fordi han hadde forlatt menigheten.

n) Forut for søndag 26. oktober 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N26 f. 0.0.71 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 26. oktober 2003, og i asylintervju med UDI 29. oktober 2003, oppga N26 uriktig identiteten N27 f. 0.0.64, borger av Moldova, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var truet på livet i hjemlandet fordi han var russiskspråklig.

o) Forut for onsdag 5. november 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N28 f. 0.0.52 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 5. november 2003, i egenerklæring 7. november 2003 og i asylintervju med UDI 18. november 2003, oppga N28 uriktig identiteten N29 f. 0.0.58, borger av Tadsjikistan. N28 opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært torturert og på annen måte forfulgt i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

p) Forut for tirsdag 18. november 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N30 f. 0.0.71 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 18. november 2003, og i asylintervju med UDI 3. desember 2003, oppga N30 uriktig identiteten N31 f. 0.0.72, borger av Ukraina, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var truet på livet i hjemlandet av et nasjonalistisk parti pga. sin russiske etnisitet.

q) Forut for tirsdag 18. november 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N32 f. 0.0.81 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 18. november 2003, og i asylintervju med UDI 3. desember 2003, oppga N32 uriktig identiteten N33 f. 0.0.80, borger av Ukraina, og opplyste videre uriktig bl.a. at hun var truet på livet i hjemlandet av et nasjonalistisk parti pga. sin russiske etnisitet.

r) Forut for mandag 15. desember 2003, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N34 f. 0.0.76 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 15. desember 2003, og i asylintervju med UDI 14. januar 2004, oppga N34 uriktig identiteten N35 f. 0.0.76, borger av Aserbajdsjan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt av muslimer i hjemlandet pga. tilhørighet til Jehovas vitner.

s) Forut for onsdag 18. februar 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N36 f. 0.0.69 til å søke asyl i Norge på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. identitet og nasjonalitet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 18. februar 2004, i egenerklæring 20. februar 2004 og i asylintervju med UDI 5. mars 2004, oppga N36 uriktig identiteten N37 f. 0.0.74, borger av Usbekistan.

t) Forut for fredag 12. mars 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N38 f. 0.0.78 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 12. mars 2004, og i asylintervju med UDI samme dag, oppga N38 uriktig identiteten N39, borger av Moldova, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt og truet på livet i hjemlandet av Kristi kirke.

u) Forut for fredag 12. mars 2004, i Russland og eller Norge, oppfordret han russisk borger N40 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 12. mars 2004, og i asylintervju med UDI samme dag, oppga N40 uriktig identiteten N41 f. 0.0.76, borger av Moldova, og opplyste videre uriktig at han var truet på livet i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

v) Forut for fredag 12. mars 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N42 f. 0.0.73 til å søke asyl i Norge på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I forbindelse med asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 12. mars 2004, opplyste N42 uriktig til UDI at en religiøs sekt hadde utsatt ham for trusler og vold i Russland.

w) Forut for fredag 12. mars 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N43 f. 0.0.75 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 12. mars 2004, i egenerklæring 14. mars 2004 og i asylintervju med UDI 1. april 2004, oppga N43 uriktig identiteten N44 f. 0.0.75, borger av Turkmenistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var truet av turkmenere i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

x) Forut for onsdag 19. mai 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N45 f. 0.0.70 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 19. mai 2004, og i asylintervju med UDI 21. juni 2004, oppga N45 uriktig identiteten N46, borger av Kasakhstan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært trakassert i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

y) Forut for lørdag 5. juni 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N47 f. 0.0.66 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 5. juni 2004, og i asylintervju med UDI 24. juni 2004, oppga N47 uriktig identiteten N48 f. 0.0.69, borger av Usbekistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at hun var truet på livet i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

z) Forut for fredag 18. juni 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N49 f. 0.0.68 til å søke asyl i Norge på falsk nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 18. juni 2004, og i egenerklæring til UDI 20. juni 2004, oppga N49 uriktig at han var borger av Kasakhstan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært utsatt for vold og trusler i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

aa) Forut for fredag 18. juni 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N50 f. 0.0.70 til å søke asyl i Norge på falsk nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Oslo politidistrikt 18. juni 2004, og i egenerklæring til UDI 20. juni 04, oppga N50 uriktig at hun var borger av Kasakhstan, og opplyste videre uriktig bl.a. at hun var truet på livet i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

bb) Forut for lørdag 3. juli 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N51 f. 0.0.71 til å søke asyl i Norge på falsk identitet og/eller nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 3. juli 2004, i egenerklæring avgitt i perioden mellom 3. og 8. juli 2004, og i asylintervju med UDI 14. juli 2004, oppga N51 uriktig at han var borger av Usbekistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært utsatt for trakassering i hjemlandet pga. sin angivelig tartariske etnisitet.

cc) Forut for fredag 23. juli 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N52 f. 0.0.78 til å søke asyl i Norge på grunnlag av uriktige opplysninger bl.a. om forfølgelse i hjemlandet. I forbindelse med asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 23. juli 2004, og i asylintervju med UDI 13. august 2004, ga N52 uriktige/villedende opplysninger bl.a. om hvordan han hadde kommet seg til Norge, og at han var truet på livet i Russland av Jehovas vitner.

dd) Forut for torsdag 5. august 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N53 f. 0.0.74 til å søke asyl i Norge på falsk identitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om fødested/bosted og forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 5. august 2004, i egenerklæring til UDI avgitt i perioden mellom 5. og 23. august 2004, og i asylintervju med UDI 24. august 2004, oppga N53 uriktig identiteten N54 f. 0.0.75, og opplyste videre uriktig bl.a. at han kom fra Usbekistan og der var truet på livet pga. sin russiske etnisitet og kristne tro.

ee) Forut for lørdag 6. november 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N55 f. 0.0.69 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 6. november 2004, i egenerklæring 8. november 2004 og i asylintervju med UDI 18. november 2004, oppga N55 uriktig at han var borger av Kasakhstan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært utsatt for vold og trakassering i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

ff) Forut for mandag 2. mai 2005, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N56 f. 0.0.60 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 2. mai 2005, og i asylintervju med UDI 24. mai 2005, oppga N56 uriktig identiteten N57 f. 0.0.61, borger av Tadsjikistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han pga. sin russiske etnisitet og kristenortodokse tro hadde blitt banket opp og truet på livet av tadsjikiske muslimer.

gg) Forut for torsdag 12. mai 2005, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N58 f. 0.0.82 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 12. mai 2005, i egenerklæring 15. mai 2005 og i asylintervju med UDI 2. juni 2005, oppga N58 uriktig identiteten N59 f. 0.0.82, borger av Usbekistan. N58 opplyste videre uriktig bl.a. at etniske usbekere hadde brukt vold mot ham og truet ham på livet i hjemlandet pga. hans russiske etnisitet.

hh) Forut for torsdag 23. juni 2005, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N60 f. 0.0.74 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 23. juni 2005, og i asylintervju med UDI 8. juli 2005, oppga N60 uriktig identiteten N61 f. 0.0.75, borger av Turkmenistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt av turkmenske myndigheter pga. politisk aktivitet og konvertering til kristendommen.

ii) Forut for torsdag 27. oktober 2005, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N62 f. 0.0.73 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 27. oktober 2005, og i asylintervju med UDI 17. november 2005, oppga N62 uriktig identiteten N63 f. 0.0.75, borger av Tadsjikistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at hun hadde vært truet på livet og voldtatt i Tadsjikistan pga. sin russiske etnisitet.

jj) Forut for torsdag 27. oktober 2005, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N64 f. 0.0.73 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 27. oktober 2005, og i asylintervju med UDI 17.11.05, oppga N64 uriktig identiteten N65 f. 0.0.74, borger av Tadsjikistan, og opplyste videre uriktig bl.a. at han hadde vært truet i hjemlandet pga. sin russiske etnisitet.

kk) Forut for tirsdag 14. februar 2006, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N66 f. 0.0.60 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 14. februar 2006, i egenerklæring 18. februar 2006 og i asylintervju med UDI 2. mars 2006, oppga N66 uriktig identiteten N67 f. 0.0.61, borger av Turkmenistan, og opplyste videre uriktig at han hadde vært trakassert av turkmenske myndigheter pga. politisk aktivitet for partiet Turkmenistans russiske fellesskap.

ll) Forut for fredag 4. august 2006, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N68 f. 0.0.76 til å søke asyl i Norge på falsk identitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 4. august 2006, oppga N68 uriktig identiteten N69 f. 0.0.77, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt i Russland pga. tilhørighet til Jehovas vitner.

mm) Forut for fredag 4. august 2006, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N70 f. 0.0.80 til å søke asyl i Norge på falsk identitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 4. august 2006, oppga N70 uriktig identiteten N71 f. 0.0.81, og opplyste videre uriktig bl.a. at han var forfulgt i Russland pga. tilhørighet til Jehovas vitner.

nn) Forut for mandag 11. oktober 2004, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N72 f. 0.0.81 til å søke asyl i Norge på falsk identitet/nasjonalitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 11. oktober 2004, og i asylintervju med UDI 21. oktober 2004, oppga hun uriktig identiteten N73 f. 0.0.81, borger av Turkmenistan, og ga videre uriktige opplysninger bl.a. om at hun hadde vært forfulgt i hjemlandet pga. tilhørighet til Jehovas vitner.

oo) Forut for fredag 23. juni 2006, i Russland og/eller Norge, oppfordret han russisk borger N74 f. 0.0.81 til å søke asyl i Norge på falsk identitet og på grunnlag av uriktige opplysninger om bl.a. hjemsted og forfølgelse i hjemlandet. I asylsøknad fremsatt overfor Politiets utlendingsenhet 23. juni 2006, oppga N74 uriktig etternavnet N75 og fødselsdato 0.0.82, og opplyste videre uriktig bl.a. at han kom fra Kasakhstan og der var utsatt for forfølgelse pga. sin russiske etnisitet.

IV Straffeloven § 270, første ledd nr 1, jf annet ledd

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham.

Grunnlag:

a) Forut for onsdag 26. januar 2005, i Oslo, annonserte han, under falsk identitet, rom/hybel til leie i en leilighet i ---veien 8, selv om han verken eide eller hadde rett til å fremleie leiligheten eller noe rom der. Dette til tross inngikk han avtale med N76 om utleie av hybelen, hvorpå N76 betalte ham til sammen kr 5.300 i depositum/forskuddsbetaling, slik at det oppsto et tilsvarende tap for N76.

b) Forut for onsdag 26. januar 2005, i Oslo, annonserte han, under falsk identitet, rom/hybel til leie i en leilighet i ---veien 8, selv om han verken eide eller hadde rett til å fremleie leiligheten eller noe rom der. Dette til tross, og til tross for at han allerede hadde inngått avtale med N76 om å leie ut hybelen til ham, hvilket han fortiet, inngikk han avtale med N77 om utleie av hybelen, hvorpå N77 betalte ham til sammen kr 5.400 i depositum/forskuddsbetaling, slik at det oppsto et tilsvarende tap for N77.

c) Forut for onsdag 26. januar 2005, i Oslo, annonserte han, under falsk identitet, rom/hybel til leie i en leilighet i ---veien 8, selv om han verken eide eller hadde rett til å fremleie leiligheten eller noe rom der. Dette til tross, og til tross for at han allerede hadde inngått avtale med N76 om å leie ut hybelen til ham, hvilket han fortiet, inngikk han avtale med N78 om utleie av hybelen/leiligheten, hvorpå hun den 26. januar 2005 overførte kr 5.400 i depositum/forskuddsbetaling til hans konto, slik at det oppsto et tilsvarende tap for henne.

d) Forut for onsdag 26. januar 2005, i Oslo, annonserte han, under falsk identitet, rom/hybel til leie i en leilighet i ---veien 8, selv om han verken eide eller hadde rett til å fremleie leiligheten eller noe rom der. Dette til tross, og til tross for at han allerede hadde inngått avtale med N76 om å leie ut hybelen til ham, hvilket han fortiet, inngikk han avtale med N79 om utleie av hybelen, hvorpå N79 betalte ham til sammen kr 3.800 i depositum/forskuddsbetaling, slik at det oppsto et tilsvarende tap for N79.

V Straffeloven § 270, første ledd nr 1, jf annet ledd, jf § 271

for i hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning ved å fremkalle eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen slik at det voldet noen fare for tap, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, eller han har forledet allmennheten eller en større krets av personer.

Grunnlag:

I perioden mellom søndag 6. og mandag 14. august 2006, i Oslo, annonserte han, under falsk identitet, N80s leilighet i --- gate 25 til leie, til tross for at han ikke hadde rett til å fremleie den. I samme periode inngikk han avtale med N81, N82, N83, N84, N85, N86 og N87 om utleie/fremleie av leiligheten. Overfor samtlige leietakere fortiet han bl.a. at han ikke hadde rett til å fremleie leiligheten, og at han mot betaling hadde til hensikt å inngå - eller allerede hadde inngått - avtale om å fremleie den til flere. Han mottok fra hver enkelt leietaker kr 13.500 i forskuddsbetaling, til sammen kr 94.500, slik at det oppsto et tilsvarende tap for disse.

VI Straffeloven § 132 a), første ledd b), jf annet ledd, jf fjerde ledd

for ved trusler eller annen rettsstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha gjengjeldt en handling eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak. Med aktør i rettsvesenet menes bl.a. den som har avgitt forklaring for politiet eller for retten.

Grunnlag:

Mandag 28. august 2006 ca. kl. 12.30, i rettssal 164 i Oslo tinghus, i forbindelse med at N18 hadde avgitt rettslig forklaring i straffesak mot ham, sa han til N18 på russisk at «det venter en ny utvisning på deg», og «vi kommer til å finne deg hjemme» eller liknende.
 

Oslo tingrett avsa dom i saken 11. mai 2007, med slik slutning:

  1. A, født 0.0.1967, dømmes for overtredelse av Utlendingsloven § 47 fjerde ledd, straffeloven § 166 første ledd jf annet ledd, § 270 første ledd nr 1 jf annet ledd, § 270 første ledd nr 1 jf annet ledd jf § 271 og § 132 a første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav b, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. Varetekt kommer til fradrag med 280 - tohundredeogåtti - dager, jf straffeloven § 60.
  2. Hos A inndras til fordel for statskassen kr 400.000,- - firehundretusen - kroner, jf straffeloven § 34.
  3. A dømmes til å tåle inndragning av en Dell PC, en koplingsboks USB til PC og en Panasonic mobiltelefon med tilhørende lader, jf straffeloven § 35.
  4. A, født 0.0.1967, dømmes til å betale erstatning innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse med tillegg av rente etter § 3 første ledd i lov om renter ved forsinket betaling fra forfall og til betaling skjer til:
    - N76 med kr 5.300,
    - N77 med kr 5.400,-
    - N78 med kr 5.400,-
    - N79 med kr 3.800,-
    - N84 med kr 13.500,-
    - N87 med kr 13.500,-
    - N83 med kr 13.500,-
    - N85 med kr 13.500,-
    - N82 med kr 13.500,-
    - N86 med kr 13.500,-
    - N81 med kr 13.500,-
  5. Saksomkostninger idømmes ikke.

Tiltalte anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, II, III og VI, samt straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 5. juli 2007, ble anket over skyldspørsmålet for post VI - straffeloven § 132a - og straffutmålingen henvist til ankeforhandling. Anken ble for øvrig nektet fremmet.

Tiltalte erklærte kjæremål over Borgarting lagmannsretts beslutning, der deler av anken ble nektet fremmet. Anken ble forkastet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 11. juli 2007.

Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken 3. mars 2008 med slik slutning:

A, født 0.0.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven § 132 a første ledd bokstav b, jf. andre ledd bokstav b, jf. fjerde ledd og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom 11. mai 2007, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. Det gjøres fradrag i straffen for 577 - femhundresyttisju - dager utholdt varetekt.

Tiltalte anket Borgarting lagmannsretts dom til Høyesterett. Anken gjaldt saksbehandlingen, straffutmålingen og lovanvendelsen. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning av 1. juli 2008, ble anken ikke tillatt fremmet.

Den 9. februar 2009 fremsatte tiltalte begjæring om omgjøring av Høyesteretts kjennelse av 11. juli 2007. Begjæringen var begrunnet med lagmannsrettens manglende begrunnelse for å nekte deler av anken fremmet, jf. Høyesteretts kjennelser av 19. desember 2008. Begjæringen ble avvist ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse av 20. februar 2009, idet riktig rettsmiddel var begjæring om gjenåpning til Gjenopptakelseskommisjonen. Tiltalte begjærte den 12. mars 2009 Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse av 20. februar 2009 omgjort. Begjæringen ble avvist ved ankeutvalgets kjennelse av 21. april 2009.

Den 5. desember 2008 begjærte tiltalte gjenåpning av saken. Begjæringen var blant annet begrunnet i at det var fremlagt falske dokumenter og avgitt falske forklaringer, at det forelå nye bevis og omstendigheter, samt særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig. I Gjenopptakelseskommisjonenes avgjørelse av 20. april 2010 ble begjæringen forkastet.

Den 12. oktober 2010 begjærte tiltalte saken påny gjenåpnet. Begjæringen var begrunnet med Borgarting lagmannsretts manglende begrunnelse av ankenektelsen. I avgjørelse av 27. januar 2011 ble begjæringen om gjenåpning tatt til følge for så vidt gjaldt Høyesteretts kjennelse av 11. juli 2007. Den 21. februar 2011 avsa Høyesteretts ankeutvalg kjennelse med slik slutning:

  1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 5. juli 2007 oppheves.
  2. Anken over Oslo tingretts dom 11. mai 2007 behandles ved Eidsivating lagmannsrett.

Ved Eidsivating lagmannsretts beslutning av 10. januar 2013, ble anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet under tiltalens post I, II og III henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandlingen ble avholdt 3. til 19. september 2013 i lagmannsrettens lokaler på Eidsvoll. Det ble avhørt 15 vitner, og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla slik påstand:

  1. A, f. 0.0.1967 dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 47 fjerde ledd bokstav b, straffeloven § 166 første ledd, og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom av 11. mai 2007 og Borgarting lagmannsretts dom av 3. mars 2008, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til en straff av fengsel i 5 år og 6 måneder. Straffen anses ferdig sonet.¨
  2. Hos A inndras til fordel for statskassen kr 400.000, jf. strl. § 34.
  3. A dømmes til å tåle inndragning av en Dell PC, en koblingsboks USB til PC og en Panasonic mobiltelefon med tilhørende lader, jf. strl. § 35.
  4. Saksomkostninger idømmes ikke. 

Forsvarer nedla slik påstand:

Tiltalte frifinnes for post I - III, og for øvrig anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte er russisk statsborger, født og bosatt i byen Saratov i Russland. Tiltalte har opplyst at han har gått på militærskole i Estland i det tidligere Sovjet. Da Sovjetunionen var i ferd med å gå i oppløsning, returnerte han til Saratov der han begynte å studere juss. Han skal ha blitt tilbudt å være informant for KGB, men nektet. Dette ledet til at han ble forfulgt og søkte asyl i Norge. Han har vært i Norge en rekke ganger blant annet for å arbeide, med og uten arbeidstillatelse. Han fullførte jusstudiet ved universitetet i Saratov i 2011 etter endt soning.

Tiltalte har søkt asyl i Norge 10 ganger i perioden 1993 til 2002. Han fikk avslag alle gangene. Han har operert med følgende 6 ulike navn overfor norske myndigheter:

A, B, C, D, E og F. De fire først navnene er tiltaltes riktige identitet, basert på lovlige navnendringer. A er tiltaltes opprinnelige og någjeldende navn. Ifølge tiltalte endret han navn fordi han hadde problemer med det hemmelige politiet i Russland. Dette medførte vanskeligheter både i forhold til å kunne reise ut fra Russland og å få jobb i Russland. Ved å endre navn «legaliserte» han seg selv overfor russiske myndigheter.

Første, andre, tredje, syvende, åttende, niende og tiende gang tiltalte søkte asyl, søkte han i navnet A. Den fjerde gangen i falsk navn F. Den femte gangen med falsk navn E. Den sjette gangen i sitt lovlige endrede navn D.

Ifølge seniorrådgiver Seija Saarelainen i Politiets utlendingsenhet, PU, dukket navnene A og D opp i mange asylsaker. Flere asylsøkere hadde redegjort for at de kom til Norge gjennom en bakmann ved navnet A eller D. Dette førte til at PU hadde et særlig fokus på disse navnene. Saarelainen gikk gjennom en rekke asylsaker for å få oversikt over hvilke asylsøkere de mente hadde en tilknytning til tiltalte. Ifølge Saarelainen var dette mange, uten at hun kunne angi antallet. På bakgrunn av opplysningene fra PU innledet Oslo politidistrikt etterforskning mot tiltalte forsommeren 2006.

Om kvelden den 14. august 2006 ble politiet kontaktet av tollvesenet, som hadde stanset to personer som oppga at de kom til Norge for å søke asyl og for å få en lovlig jobb. Dette var N88 og N89. N88 og N89 fortalte at de hadde sett en annonse i Russland om å få jobb i Norge. Kontaktpersonen i annonsen var D - et av navnene til tiltalte. I bevisopptak ved Oslo tingrett og overfor PU, opplyste N88 og N89 at tiltalte hadde lovet dem arbeid i Norge og at han hadde bistått dem i forbindelse med deres reise til landet. Tiltalte hadde hjulpet dem bl.a. med å søke om visum i den finske ambassaden i Moskva, rådet dem til å søke asyl i Norge, oppfordret dem til å gjemme enkelte dokumenter, samt forklarte reiseruten til Norge. Ifølge N88 og N89 reiste de til Helsinki med buss, deretter med båt til Stockholm, og videre med buss til Oslo. Som vederlag for tjenesten skulle tiltalte ha en andel av lønnen deres i tre måneder, avhengig av hva slags type jobb de fikk. På forhånd måtte de betale 450 euro hver til tiltalte. Beløpet skulle dekke reise og bolig. De ble fortalt at beløpet skulle betales inn på en konto i Norge tilhørende en person «A». N88 og N89 fikk beskjed om å ringe et telefonnummer når de ankom Norge. Dette var et av de samme telefonnumrene som stod i annonsen de hadde svart på.

N88 og N89 ble anholdt av politiet før de søkte asyl. De inngikk avtalte med politiet om å ringe telefonnummeret de var blitt bedt om å ringe. Dette viste seg å være en telefonnummer tiltalte disponerte, og de oppnådde kontakt med tiltalte 15. august 2006. I telefonsamtalen ba tiltalte N88 og N89 møte ham på bussterminalen ved Oslo Sentralbanestasjon. Ifølge politibetjent Åsbjørn Vikan hadde vitnene fått beskjed av tiltalte om å passere ham på bussterminalen uten å hilse. Tiltalte skulle så følge etter dem. Vitnene forholdt seg slik de hadde fått beskjed om av tiltalte, mens politiet spanet på dem. Tiltalte ble deretter pågrepet av politiet og senere varetektsfengslet. Tiltalte ble først løslatt etter endt soning 25. mars 2010.

I forbindelse med pågripelsen av tiltalte ble det tatt beslag i en mobiltelefon, samt flere gjenstander funnet i to oppbevaringsbokser tiltalte disponerte på Oslo Sentralbanestasjon. Det ble videre gjort beslag i en leilighet i ---gate 25, og i en postboks registrert på D på Haraldsheim vandrerhjem i Oslo. Leiligheten i ---gate er den samme som er omhandlet under tiltalens post V.

Tiltalte har erkjent å ha gitt informasjon om det norske asylsystemet til en rekke personer. Han benekter imidlertid at han har hjulpet eller foreslått for noen å søke asyl. Tiltalte har i hovedtrekk forklart at han annonserte i den russiske avisen «Fra hånd til hånd», om at han ga informasjon om det norske asylsystemet. Han har selv rekonstruert en annonse i den samme avisen i 2013, da han ikke hadde annonsene fra den aktuelle perioden. I den rekonstruerte annonsen står det:

Informasjon om asylsystemet i Norge.

Juridisk konsultasjon, ekspertvurdering av asylsøknader. Alle typer hjelp under opphold i Norge (pengeoverføringer fra Norge til Russland, forsendelse av dokumenter fra Russland til Norge og fra Norge til Russland). Hjelp med å få arbeid i Norge hvis man har arbeidstillatelse. Arbeid som avisbud og søppelmann.

Russisknorsk og norskrussisk ordbok, lærebok i norsk.

Formålet med annonseringen var ifølge tiltalte et vitenskapelig arbeid han hadde påbegynt om asylsystemet i Norge. I den forbindelse ønsket han tilgang til informasjon om hvorfor folk søkte asyl. Et annet formål var å få folk til å avstå fra å ta kontakt med firmaer som bistod folk med å søke ulovlig asyl. Tiltalte forklarte at han ytet tjenestene gratis.

I 2010 utga tiltalte en bok om det norske asylsystemet. Boken er fremlagt for retten, hvor av to kapitler er oversatt til norsk. Kapitlene inneholder informasjon om på hvilket grunnlag man kan søke asyl, hvordan asylintervjuene foregår, samt hvilke dekkhistorier som benyttes.

Ifølge tiltalte hadde flere av asylsøkerne som oppsøkte ham, på forhånd vært i kontakt med selskap i Russland som bisto folk med illegalt å søke asyl. Av selskapene hadde de kjøpt en såkalt «asylpakke», som inneholdt informasjon om hvordan man skulle forholde seg når man søkte asyl, reiseruten til Norge, samt en asylhistorie man kunne presentere for norske myndigheter. Historien skulle gi grunnlag for asyl. Flere av personene sendte sine «asylpakker» til ham på email. Informasjonen han mottok lagret han som worddokumenter på sin pc. E-mailene lot seg ikke oppspore. Han frarådet de som hadde planer om å bruke uriktige historier i å søke asyl. Han informerte dem også om at det var ulovlig og straffbart å søke asyl under falsk navn. Tiltalte forklarte at han rådet de som skulle søke asyl til å overlevere en kopi av passet sitt til et familiemedlem, som en sikkerhet. I ettertid ba flere av asylsøkerne ham om å sende kopien av passet til UDI (Utlendingsdirektoratet), idet de ønsket å fremstå med rett identitet. Han mottok passkopiene fra familiemedlemmene i Russland, og oversendte disse til UDI. Han opererte da med falsk identitet.

Det er dokumentert en rekke innbetalinger til tiltaltes konto i Postbanken, nå DNB. Ifølge tiltalte bisto han mange asylsøkere med å sende penger fra Norge til Russland. Dette idet den enkelte asylsøker ikke selv kunne sende penger ut av landet. Enkelte av innbetalingene gjaldt også bistand til kjøp av ordbøker og lærebøker. Dette foregikk ved at asylsøkeren satte inn penger i Norge på hans konto i Postbanken. Deretter tok han eller hans tidligere ektefelle ut et tilsvarende beløp i Russland fra den samme kontoen, og sendte eller satte dette beløpet inn på kontoen til den aktuelle familien i Russland. Det var to bankkort knyttet til kontoen.

Tiltalte har fremlagt 20 kvitteringer, der det fremgår at han har videresendt penger til N18 8 ganger, N32 2 ganger og N90 10 ganger. Øvrige kvitteringer hadde han oppbevart i en safe hjemme i Russland. Han kastet imidlertid kvitteringene da saken ble nektet gjenopptatt første gang. Påtalemyndigheten har hevdet at de fremlagte kvitteringene er forfalsket. Det er vist til en uttalelse fra Interpol Moskva, sendt til den norske ambassaden i Moskva. Fra uttalelsen refereres:

For tiden er det fremsatt anklager mot A fra norske rettshåndhevende myndigheter om bistand til illegal immigrasjon til Norge. Til formål å fremvise bevis for hans uskyld i retten henvendte A seg til sin søster N92 f. 0.0.1965 med spørsmål om hun kunne sørge for en forfalskning av kvittering for overførsler pr. post sendt til forskjellige personer samt avtaler under navnet N99 og N74.

Som mottakere av nevnte overførsler skulle N92 ifølge A oppgi følgende personer:

- N18 ...

datoer for overførslene ...

- N94 ...

datoer for overførslene ...

- N95 ...

datoer for overførslene ...

- N90 ...

datoer for overførslene ...

- N96 ...

datoer for overførslene

For å forfalske originaldokumenter skulle N92 etter anbefaling fra A innhente kvitteringsblanketter for postoverførsler, skrive ut forfalskede kvitteringer ved hjelp av egen PC, oppføre oppgitte navn og dato for overførsel samt påføre stempel med «betalingsdato» og påføre forskjellige avdelinger av posten. Disse stemplene skulle N92: bestille hos et firma i Saratov («BIKS» og «Tarno»).

Datoen på kvitteringene for de 20 overførslene fra N18, N94 og N90, er overensstemmende med de datoene som fremgår av uttalelsen. Lagmannsretten kommer tilbake til betydningen av opplysningene.

Flere personer som er omhandlet av tiltalen, har forklart at de fikk bistand av tiltalte til å søke asyl på uriktig grunnlag, og at tiltalte skulle ha og fikk betalt for dette. Som det fremgår ovenfor benekter tiltalte for dette. Tiltalte mener at firmaet Nordic Life, som ifølge tiltalte har bistått russere med å søke asyl på uriktig grunnlag, har bedt den enkelte asylsøker å opplyse at de har blitt bedratt av ham. Dette idet det kunne øke sjansen for innvilgelse av asyl. Tiltalte hevder også at noen av asylsøkerne kan ha satt inn penger på hans konto, for at mistanken mot ham som bakmann skulle forsterkes. Han fikk mistanke om at Nordic Life misbrukte hans navn i 2006. Dette førte til at han begynte å inngå skriftlige avtaler med flere av dem han forholdt seg til.

I forbindelse med pågripelsen beslagla politiet tiltaltes pc. På pcen fant politiet en rekke dokumenter, herunder:

- Rundskriv UDI 2005-040 [UDI-2005-40] om midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere.

- Skjema for søknad om første gangs oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse.
- 22 hotellbookinger i Helsinki i perioden juni - august 2006, registrert på ulike navn.
- 13 fergebookinger på strekningen Helsingfors - Stockholm i perioden juni - august 2006, registrert på ulike navn.
- Informasjon om Dublinkonvensjonen.
- Informasjon om Moonsekten, Jehovas vitner, Enhetskirken og Church of Christ
- 14 ulike legender, med informasjon om hvordan man skal forholde seg når man skal søke asyl i Norge eller Finland for å komme til Norge.
- Et dokument med navnet 102 som overskrift. Dokumentet gir en detaljert beskrivelse av hvordan han skal forholde seg når han skal søke asyl, i tillegg til at dokumentet inneholder en falsk historie som skal presenteres for utlendingsmyndighetene.
- Detaljerte reisebeskrivelser med avreise- og ankomsttidspunkt fra St. Petersburg til Oslo. Noen av reisebeskrivelsene inneholder også informasjon om bookingnummer.
- Informasjon om språkkunnskap for å få arbeid i Norge.
- Informasjon om asylmottak og åpning av bankkonto, med bilder av mottak, bolighus og et bankkort.
- Informasjon om muligheten for å få arbeid i Norge. Fra dokumentet refereres:

Vi hjelper til med å få arbeidstillatelse i Norge og ordner arbeid.
Det tilbys følgende jobbtyper:
AVISBUD - levering avis
Den største norske avisen «AFTENPOSTEN» ... .
Betaling - fra 7500 til 18000 kroner per måned ... .
SØPPELMANN
Her er alt meget enkelt ...
Man tjener 13000 norske kroner i snitt (2000 dollar per måned).
Drosjesjåfør i Oslo
Arbeidet som drosjesjåfør avtales separat. De må kunne kjøre bil veldig godt. Drosjesjåfører tjener veldig mye, rundt 3500 dollar per måned.
De betaler 1500 dollar for arbeidsformidlingen til oss (2500 dollar for å formidle jobben som drosjesjåfør). Disse pengene betales til oss i Norge av Deres lønn (når De har begynt å jobbe) fra og med den andre lønningen 300 dollar per måned (drosjesjåfør - 500 dollar i måneden). De betaler ingenting til noen før De kommer til Norge. Jeg tror at De forstår at vi selv er interessert i å skaffe Dem arbeid - i dette tilfellet vil De kunne betale for tjenestene våre.
... ..
Dersom de tilbudte jobbene er av interesse og De virkelig ønsker å jobbe, ring 8 -927 00 00 615, D. Telefon i Norge +47 986 00 000.

- Arbeidsavtaler, med åpne kolonner for navn, dato og type arbeid.
- En betalingsbekreftelse, datert 11. juli 2006, som viser at tiltalte har overført 3 285 kroner til N89s konto i Bank of England. - Retur, med betalingsinformasjon «82 gaver».

Videre ble det funnet en rekke bilder på tiltaltes pc, herunder bilder av Silja Line, kart over Moskva, Finland, Oslo, Hostel Erottajanpuisto, en tom norsk giro, samt bilder knyttet til jobben som avisbud, søppelkjører og drosjesjåfør. Videre ble det funnet bilder av helsekort, legitimasjonskort og registreringsbevis for asylsøkere, samt tiltaltes bankkort - alle i navnet A, med sladdet bilde

Post I og II

Post I og II gjelder begge overtredelse av utlendingsloven av 24. juni 1988 § 47, for i vinnings hensikt å ha drevet organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn til riket.

På bakgrunn av bevisførselen har lagmannsretten funnet bevist utenfor en hver rimelig og fornuftig tvil, at tiltalte har drevet en profesjonell virksomhet, der han mot betaling har bistått en rekke russere med å søke asyl på uriktig grunnlag i Norge. En del av virksomheten har bestått i å skaffe flere av de illegale asylsøkerne arbeid i Norge, også dette mot betaling. Virksomheten er drevet ved annonsering i en eller flere aviser i Russland og på Internett. Overfor de som svarte på annonsen har tiltalte orientert om muligheten av å få jobb i Norge ved ulovlig å søke asyl, samt redegjort for hvordan man skal forholde seg når man søker asyl. Hans formål med virksomheten har vært å tjene penger. De fleste har betalt for bistanden ved å overføre deler av sosialstønaden og/eller lønnen de mottok som asylsøkere i Norge.

Lagmannsretten finner trygt å kunne se bort ifra at tiltaltes annonsering om bistand, samt lagring av informasjon om asylinstituttet, ble gjort som ledd i et vitenskapelig arbeid, eller for å fraråde personer i å søke asyl på uriktig grunnlag.

Det er på det rene at tiltalte har fått trykket en bok om det norske asylsystemet. Boken som ble utgitt i 2010 er etter lagmannsretten syn et ledd i tiltaltes forsøk på å renvaske seg. Bokprosjektet har imidlertid ikke hatt noen betydning for rettens vurdering.

Tiltaltes påstand om at firmaer i Russland, herunder Nordic Life, har bedt asylsøkere om uriktig å peke på ham som en bakmann, ser lagmannsretten ut ifra bevisførselen helt bort fra.

Etter lagmannsretten syn er det så mange forhold som knytter tiltalte til omfattende menneskesmugling, at det er helt usannsynlig at de funn som er gjort kan forklares med et vitenskapelig arbeid eller at han uriktig er navngitt.

Under bevisførselen for lagmannsretten er det etter lagmannsrettens oppfatning, avdekket at tiltalte har søkt å påvirke vitner til å forklare seg uriktig til fordel for ham. Dette sammenholdt med tiltaltes manglende samarbeid med politiet under etterforskningen, har svekket hans troverdighet. Når det gjelder tiltaltes manglende samarbeid på etterforskningsstadiet, viser lagmannsretten til at tiltalte ikke ville gi innsyn i sin bankkonto i Russland, at han ikke ville opplyse om hvorfor personer hadde satt inn penger på hans konto i Postbanken, og at han hverken ville opplyse om han hadde blitt kontaktet av personer som ønsket å få hjelp til å komme til Norge, eller om han hadde annonsert etter arbeidskraft i Russland.

Ved bevisvurderingen har lagmannsretten tatt utgangspunkt i dokumenter som er funnet på tiltaltes pc. Dette dreier seg om detaljert informasjon om hvordan man skal forholde seg når man skal søke asyl illegalt i Norge, samt ulike falske historier som kan benyttes når man søker asyl.

I et dokument med overskriften «Andre merknader» heter det:

De bør forstå at å søke asyl i Norge er nødvendig kun for å få arbeidstillatelse og for å oppholde seg lovlig i landet.
De forblir russisk statsborger og etter å ha avsluttet arbeid returnerer de til Russland.
Den minste perioden i jobb - 6 måneder, den maksimale - 2 år. Varigheten av Deres opphold og arbeid i Norge bestemmer De selv.
Etter å ha avsluttet arbeid søker dere om såkalt STOP ASYL (trekker asylsøknaden tilbake) og De drar hjem.

I et dokument omtalt som «registrering av asylsøknad», heter det:

Vi møter Dem ved ankomst til Oslo. Etter dette går vi sammen med Dem til politiet hvor De søker asyl. De må si at dere snakker russisk. For å registrere Dem vil man tilkalle en russisk tolk.
Norge er blant de landene som utøver FNs flyktningekonvensjon. Derfor vil din asylsøknad i Norge helt sikker bli registrert ...
På spørsmål om årsaken til å søke asyl under denne registreringen må De fortelle den «legenden» som vi vil forberede. Dere vil tilbringe 2-3 timer hos politiet ...

I et dokument med overskriften «Vi hjelper til med å få arbeidstillatelse i Norge og Sverige og ordner arbeid», fremgår det innledningsvis at det er svært vanskelig å få arbeidsvisum i Norge. Videre står det:

Men man kan også få arbeid i Norge og Sverige på annen måte. Det finnes en god metode som vi suksessfullt har brukt i noen år. For at De skal kunne komme til Norge (Sverige) og arbeide her bruker vi asylinstituttet. Etter ankomst til Norge eller Sverige (på vanlig turistvisum) går De til politiet og søker asyl i Norge (Sverige).
Norge og Sverige er blant de landene som har underskrevet FNs flyktningkonvensjon. Derfor vil Deres asylsøknad bli registrert og De vil få utstedt registreringsdokumenter. Dette betyr at De har fått oppholdstillatelse i Norge (Sverige) mens søknaden er under behandling. Hva De skal si til politiet - dvs. årsaken til å søke asyl i Norge - såkalt «legende» vil De få av vår representant i Russland. I henhold til norsk lovgivning kan personene som har søkt asyl i Norge få arbeidstillatelse - midlertidig arbeidstillatelse.

I dokumentet gis det informasjon om hva man får i stønad fra det offentlige, hvilke jobber som kan tilbys, samt hva arbeidsformidlingstjenesten koster. Tiltalte ved navn D med russisk og norsk telefonnummer, er oppført som kontaktperson.

Den ulovlige virksomheten støttes også av funn av «arbeidsavtaler», med åpne kolonner for navn, dato og type arbeid, som ble funnet på tiltaltes pc. En av avtalene har følgende innhold:

Jeg ------------- erklærer mitt ønske om å dra til Norge for å arbeide som -----------
Jeg bekrefter at jeg er blitt fullstendig forklart om fremgangsmåten for å få arbeidstillatelse i Norge. Jeg er villig til å betale 1500 (ett tusen fem hundre) USD. Dette beløpet vil bli betalt av meg fra lønnen, 300 USD per måned fra og med andre lønning.
Jeg forplikter meg til å arbeide på denne jobben som er blitt skaffet til meg minst 6 måneder. ... .
Jeg bekrefter å ha mottatt tjenester i form av forberedelser av min reise til Norge, å ordne Schengenvisum og oversettelse av diverse papirer fra norsk til russisk. ...
Jeg samtykker i risikoen for å bli nektet Schengeninnreisevisum, arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og risikoen for å bli sendt ut av Norge beror fullstendig hos meg og at parten som tar meg imot ikke bærer ansvar for Utlendingsdirektoratets og politiets handlinger.
Jeg samtykker i dersom jeg oppfører meg udisiplinert, blir tatt av politiet for tyveri eller forholde meg utilfredsstillende til språkopplæring vil jeg bli nektet å skaffe arbeid og mine dokumenter vil bli sendt til Utlendingsdirektoratet for utvisning fra Norge.
Jeg bekrefter at jeg ikke har betalt for ovennevnte tjenester og denne avtale kun er en intensjonsavtale.
Jeg er blitt informert om at bookingbekreftelsen for hotell, ferge og tog som jeg har fått, tjener kun som eksempler for å sette seg inn i. Jeg er blitt forklart veien til Norge etter mitt ønske, jeg bekrefter at jeg selv må kjøpe togbilletter og betale for hotell ved behov.

At det i arbeidsavtalen fremgår at arbeidstakernes dokumenter vil bli sendt til UDI, dersom vedkommende person ikke oppfører seg etter nærmere bestemte regler, taler også for at tiltalte har forholdt seg slik det fremgår av tiltalen. Dette idet det ble avdekket at tiltalte sendte kopi av passene til 17 asylsøkere til UDI. Lagmannsretten finner trygt å kunne se bort ifra at tiltalte sendte passkopiene til UDI for å bistå asylsøkerne, slik han selv hevder. Det vises i den sammenheng til at avsløringen av identiteten medførte at asylsøkerne fikk avslag på sine asylsøknader, og måtte returnere til Russland. Det vises for øvrig til forklaringene fra flere av asylsøkerne vedrørende dette nedenfor.

Det er videre funnet et dokument på tiltaltes pc med informasjon om asylmottak og bankkort i Norge, der tiltaltes bankkort er avbildet.

Tiltalte har anført at de omtalte dokumentene der hans identitet fremgår, er produsert av Nordic Life. Ifølge tiltalte har Nordic Life benyttet hans identifikasjon som et ledd i strategien i uriktig å benytte ham som en bakmann asylsøkere kan peke på for å få opphold. Dokumentene ble ifølge tiltalte lastet ned på hans pc ved at han fikk dem tilsendt på epost. Dette fester lagmannsretten ikke lit til. Dersom så skulle vært tilfelle, er det uforståelig at tiltalte ikke har forklart seg om dette tidligere, da han må ha vært kjent med dette før han ble pågrepet av politiet i august 2006. Bilde av tiltaltes bankkort ble for øvrig også funnet i en egen billedmappe på tiltaltes pc.

Videre viser lagmannsretten til bookingreservasjoner på hotell i Helsinki og ferge mellom Helsinki og Stockholm, funnet på tiltaltes pc. Disse indikerer at tiltalte også har hjulpet flere med å bestille reise fra Russland til Norge.

N91, N100, N74, N101 og N102 avga forklaring for lagmannsretten. De to førstnevnte møtte og forklarte seg. De tre andre avga forklaring via Skype fra den norske ambassaden i Moskva. Videre ble forklaringene fra vitnene N103, N104, N18, N88 og N89 dokumentert. Forklaringene var sikret gjennom bevisopptak ved Oslo tingrett i august og september 2006. Videre fikk lagmannsretten opplest politiforklaringene fra vitnene N68, N70 og N51.

N91 har i korthet forklart at hun så en annonse i avisen «Fra hender til hender», som gjaldt tilbud om jobb i Norge. Personen bak annonsen var tiltalte. Før hun reiste hadde hun kontakt med tiltalte flere ganger. Tiltalte informerte henne om hvordan asylinstituttet fungerte i Norge, instruerte henne hvordan hun skulle forholde seg når hun søkte asyl, og ga henne en legende som hun kunne benytte. Hun fikk opplyst at hun måtte endre noe på sine personalia, for å forhindre at hun ble identifisert. Hun fikk beskjed om å tilintetgjøre alle papirer som kunne identifisere henne ved ankomst til Norge. Som sikkerhet fikk tiltalte kopi av hennes pass. Tiltalte opplyste på forhånd at hvis hun ikke betalte for tjenesten slik som avtalt, ville han gå til politiet og avsløre hennes riktige identitet. Hun ville da bli sendt tilbake til Russland. N91 søkte asyl i Norge i 2004 med uriktig identitet, og fortalte falskelig at hun var forfulgt fordi hun var medlem av Jehovas vitner. Hun satte deler av de pengene hun hadde fått i stønad som asylsøker inn på tiltaltes konto. Dette var betaling for tjenesten. Ifølge N91 skal tiltalte ha opplyst at han hadde hjulpet andre personer på samme måte før, og at han hadde holdt på med dette i mange år.

I henhold til fremlagte giroblanketter, har N91 innbetalt til sammen 6 650 kroner til tiltaltes konto.

N100 søkte asyl i Norge i 2000. Hun forklarte at hun tok kontakt med tiltalte gjennom en annonse i Russland, som tilbød arbeid i Norge. Også N100 ble rådet av tiltalte til å søke asyl på uriktig grunnlag. Hun fikk ikke overlevert en legende, men ble instruert i å oppgi falsk navn og å gjemme passet sitt. Som sikkerhet for at hun betalte for tjenesten måtte tiltalte ha kopi av passet hennes. Betalte hun ikke, ville han avsløre identiteten hennes. N100 søkte asyl med uriktig identitet og betalte for tjenesten. Hun betalte ca. halvparten av det hun mottok i stønad som asylsøker. Etter en stund fikk hun et brev fra tiltalte der det stod at betalingsmåten var forandret. Hun skulle nå sette inn penger på tiltaltes konto i Postbanken. Hvordan innbetalingen skulle foretas var inngående beskrevet. Tidligere hadde hun sendt penger til tiltalte per post. Brevet er dokumentert for lagmannsretten.

N74 forklarte for lagmannsretten at han kom til Norge via et firma i Russland som het Itur, og at han søkte asyl med en falsk historie han hadde fått fra selskapet. Tiltalte hadde i ettertid foretatt en ekspertvurdering av historien. Tiltalte hadde presisert at historien ikke var reell og at det var ulovlig å søke asyl på den måten. N74s rettslige forklaringer avviker fra hans politiforklaring. I politiforklaring av 27. november 2006, med tiltaltes forsvarer til stede, har N74 i detalj beskrevet hvordan han fikk bistand av tiltalte til å søke asyl i Norge på uriktig grunnlag. Herunder at han fikk overlevert en falsk asylhistorie og informasjon om prosedyren knyttet til å søke asyl. Også N74 fortalte i politiavhør at tiltalte skulle ha kopi av passet hans som sikkerhet for at han betalte for tjenesten. Dersom han ikke betalte ville han sende passkopien til UDI. Etter lagmannsrettens syn har N74 til fordel for tiltalte, avgitt falsk forklaring for lagmannsretten. Lagmannsretten finner ingen holdepunkter for hvorfor N74 skulle forklare seg detaljert og inngående om tiltaltes bistand til politiet, dersom dette ikke var riktig. N74s politiforklaring stemmer også med en rekke andre bevis i saken. Det er på det rene at tiltalte og vitnet har hatt kontakt forutfor ankeforhandling og det fremstår som åpenbart for lagmannsretten at disse har søkt å samkjøre sine forklaringer.

Det er fremlagt en avtale mellom tiltalte og N74, datert 4. august 2006. I avtalen fremkommer opplysninger som samsvarer med tiltaltes forklaring når det gjelder hans vitenskapelige arbeid, at tiltalte hadde opplyste at det var ulovlig å gi usanne opplysninger, at N74 hadde oversendt en legende til tiltalte på epost, at tiltalte fikk lov til å bruke legenden i sitt vitenskapelige arbeid, og at tiltalte kunne bistå N74 med å overføre penger til Russland ved behov. Avtalen avsluttes med en bekreftelse fra N74 om at han ikke har betalt for noen av tjenestene. Avtalen ble fremlagt av tiltalte første gang i forbindelse med tingrettens behandling av saken, og samsvarer etter lagmannsrettens syn ikke med realiteten. Det vises i den sammenheng til N74s politiforklaring avgitt 27. november 2006, som er kommentert ovenfor. Videre bemerkes at heller ikke tiltalte nevnte en slik avtale på etterforskningsstadiet. At avtalen er falsk støttes også av opplysninger fra russisk politi omhandlet nedenfor. Avslutningsvis nevnes at bookingbekreftelse på Eurohostel i Helsinki for perioden 21. til 24. juni 2006, med navnet 105, ble funnet på tiltaltes pc.

N18 har forklart at han kom i kontakt med tiltalte gjennom en avisannonse i 2003, der tiltalte tilbød hjelp med arbeid og opphold i Norge. N18 møtte tiltalte og tiltalte forklarte i detalj hva som skulle skje. Han ble videre lovet jobb som postbud. Vitnet fikk en legende han skulle fortelle norske myndigheter for å få innvilget asyl. Han ble i tillegg rådet til å oppgi falsk identitet og tilintetgjøre alle dokumenter som kunne identifisere ham. Som betaling for tjenesten skulle N18 betale det han mottok av stønader fra det offentlige - ikke mindre enn 700 kroner annen hver uke. Som sikkerhet tok tiltalte kopi av vitnets pass. Også overfor N18 opplyste tiltalte at passkopien ville bli sendt til norske myndigheter dersom han ikke betalte. Vitnet søkte asyl og han overførte penger som avtalt. Ifølge vitnet har han totalt betalt 900 USD for tjenesten.

Tiltalte foreviste kommunikasjon han har hatt med N18 på Facebook. I en melding til tiltalte skriver N18 at han ble anbefalt å peke ut tiltalte som en syndebukk, en person som hjalp ham med å komme til Norge. Dette fester lagmannsretten ikke lit til, idet uttalelsene på Facebook hverken stemmer overens med vitnets rettslige forklaring, eller øvrig dokumentasjonen i saken. Det bemerkes at N18 har overført penger til tiltalte ved flere anledninger, samt at tiltalte sendte kopi av passet til N18 til UDI. I likhet med vitne N74, mener lagmannsretten at N18s eventuelle uttalelser på Facebook er utslag av påvirkning fra tiltalte. For øvrig bemerkes at etter at N18 hadde forklart seg mot tiltalte i bevisopptak for Oslo tingrett, uttalte tiltalte til vitnet «det venter en ny utvisning på deg» og «vi kommer til å finne deg hjemme» eller lignende. Tiltalte ble domfelte for dette forholdet, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 3. mars 2008.

Vitnene N16 og N70 kom sammen til Norge og søkte asyl på uriktig grunnlag 4. august 2006. Etter at politiet hadde gjort beslag som tilsa at N70 hadde en annen identitet enn den han hadde oppgitt, erkjente begge at de hadde søkt asyl med falsk identitet. I politiavhør opplyste N16 at han hadde sett en annonse på Internett om at man kunne få jobb i Norge som bl.a. drosjesjåfør, postmann eller søppelmann. Kontaktpersonen var en D, som vitnet antok var tiltalte. Etter noe tid fikk de beskjed av D at de måtte vente med å reise til arbeidskvotene var klarlagt. D foreslo at de kunne søke asyl i Finland til arbeidskvotene i Norge var ordnet. På vei til Finland fikk de kontrabeskjed. De kunne reise direkte til Norge likevel. Da de ankom Norge møtte de tiltalte som opplyste at de måtte søke asyl. De ble instruert til å gjemme passene sine og endre fødselsdatoene. Ifølge N70 hadde D tidligere sagt at de kunne opplyse at de var forfulgt fordi de var med i Jehovas vitner. På forhånd hadde de betalt til sammen 900 dollar til D. Dette skulle dekke overnatting i Helsinki og transport fra Helsinki til Oslo.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at det var tiltalte som bistod N16 og N70. Foruten at vitnene omtaler tiltalte som D og D, vises det til at bookingbekreftelse på hostell i Helsinki fra 2. til 3. august 2006 for to personer i N70s navn, er funnet på tiltaltes pc.

Ekteparet N98 og N104 har opplyst at de så en annonse i en avis i 2006, der folk ble tilbudt å jobbe i Norge. De ringte kontaktpersonen i annonsen, som var tiltalte - D. Tiltalte tilbød dem jobb i Norge som avisbud. Ifølge tiltalte skulle de få arbeidstillatelse via UDI. Tiltalte hjalp dem med å søke om finsk visum, som gjorde det lettere å reise til Norge. Tiltalte skulle ha booket hotell i Helsinki og båt fra Helsinki til Stockholm for dem. Dette viste seg ikke å stemme. De betalte for reisen på forskudd til tiltalte. Når de fikk arbeid, skulle de betale til sammen 3000 euro til tiltalte. Etter noe tid frarådet tiltalte dem i å reise, da kvoten for arbeidstillatelse var fylt opp. Til tross for dette reiste de til Norge.

Når det gjelder N89 og N88s forklaringer, vises det til det som er gjengitt fra disse innledningsvis.

De gjengitte forklaringene underbygger at tiltalte i vinnings hensikt har drevet en organisert virksomhet, som har bestått i å hjelpe russere til ulovlig å reise inn i landet. Dette støttes også av forklaringene fra andre asylsøkere, gitt til den enkeltes asyladvokat. Forklaringene er formidlet i brev til UDI, som er dokumentert for lagmannsretten.

N102 avga forklaring første gang for lagmannsretten. N102 forklarte at han kom til Norge i 2005 eller 2006 på bakgrunn av en annonse fra Nordic Life. Nordic Life hadde gitt ham en legende han kunne benytte, samt tilbudt ham jobb i Norge som avisbud, søppelmann eller taxisjåfør. Nordic Life hadde opplyst at for å få opphold i Norge, skulle han ved ankomst til landet «vanære» en person ved navn D. Da han var i Norge tok han kontakt med tiltalte fordi han trengte hjelp til å oppbevare penger og å sende penger til sin kone i Russland. Ifølge N102 oversendte han alle dokumentene han hadde fått fra Nordic Life til tiltalte.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at N102, som N74, til fordel for tiltalte avga falsk forklaring for lagmannsretten. Lagmannsretten er overbevist om at dette er gjort etter avtale med tiltalte, på bakgrunn av dokumentet som ble funnet på tiltaltes pc med vitnets navn. Som påpekt tidligere fester lagmannsretten ikke lit til tiltaltes forklaring knyttet til Nordic Life. For øvrig bemerkes at N102 heller ikke anga tiltalte da han søkte asyl.

Ved bevisførselen har lagmannsretten videre lagt vekt på innbetalingene som er foretatt på tiltaltes konto i Postbanken. I perioden januar 2000 frem til pågripelsen i august 2006, er det registrert en rekke innbetalinger. Innskuddene utgjør tilsammen kroner 738 107. Det bemerkes at beløpet også innebefattet bl.a. mindre lønnsinnbetalinger. I henhold til fremlagte giroer, har over 70 personer med navn av russisk karakter, satt inn penger på tiltaltes konto fra Norge. Alle i hovedsak ved flere anledninger. Videre har det funnet sted innbetalinger på tiltaltes konto fra Sverige, knyttet til 30 forskjellige russiske navn. Totalt er det dokumentert over 500 giroinnbetalinger i perioden 2000 frem til pågripelsen.

Med bakgrunn i omfanget av innbetalingene, sammenholdt med vitneforklaringer og øvrig beslag, er lagmannsretten ikke i tvil om at i hovedsak alle innbetalingene som er foretatt i Norge, er betaling fra personer som gjennom bistand fra tiltalte ulovlig har kommet til landet. Lagmannsretten er videre overbevist om at virksomheten er drevet fra før 2000 og frem til pågripelsen. Foruten at innbetalingene går tilbake til 2000, viser lagmannsretten til vitneforklaringen til N100 som kom i 2000, samt opplysninger fra tidligere politibetjent Turid Kollerud. Ifølge Kollerud ble tiltalte stanset i en grensekontroll på toget mellom Kornsjø og Halden 10. mai 1999. Med seg hadde han en rekke kopier av et dokument, der det fremgikk at han kunne bistå personer med å komme til Norge mot en fortjeneste på 1200 USD. Beløpet skulle betales ved hjelp av sosial stønad eller arbeidsinntekt. Han bisto med å skaffe arbeid i Norge, mot et vederlag på 10 % av arbeidsinntekten. Sammen med tiltalte var dessuten en person tiltalte bistod, og som søkte asyl. For øvrig hadde tiltalte med seg en rekke løpesedler hvor det var bilder av en åtte år gammel pike. Av løpesedlene fremgikk det at piken trengte operasjon og at bidrag til operasjonen kunne settes inn på et kontonummer i Russland tilhørende D.

Lagmannsretten utelukker ikke at enkelte av innbetalingene kan forklares med tiltaltes bistand til eksempelvis å overføre penger. Etter lagmannsrettens syn dreier dette seg i så fall om et svært begrenset antall innbetalinger. På bakgrunn av den totale bevisførselen er lagmannsretten imidlertid av den oppfatning at de kvitteringene som første gang ble fremlagt av tiltalte i tingretten, er falske. Det vises i den sammenheng til uttalelse fra Interpol i Moskva, der det fremgår at tiltalte skal ha bedt sin søster om å foreta forfalskningen. At datoene i de 20 fakturaene som er knyttet til personene N18, N94 og N90, er overensstemmende med de datoene som er gjengitt av Interpol, støtter oppunder dette, ettersom Interpol ikke skal ha hatt tilgang til kvitteringene. For øvrig vises det til N18s rettslige forklaring, gjengitt ovenfor, samt at kopi av N18s pass ble sendt til UDI av tiltalte.

Det er umulig for lagmannsretten å fastslå hvor mange personer tiltalte har bistått til ulovlig innreise. Lagmannsretten er imidlertid sikker på at det dreier seg om godt over 100 personer. Ved denne vurderingen er det sett hen til antall innbetalinger fra Norge, antall personer omhandlet under post III, vitneforklaringer, tiltaltes egne opplysninger om hvor mange han har væt i kontakt med, hvordan virksomheten er organisert, samt virksomhetens varighet.

Det er klart at virksomheten har vært organisert, og at tiltalte handlet forsettlig og med vinnings hensikt.

Tiltalte blir etter dette å domfelle i henhold til tiltalens post I og II.

Utlendingsloven av 1988 § 47 har vært omredigert og strafferammen endret, i perioden det straffbare forholdet ble begått. Loven er nå opphevet og erstattet med utlendingsloven av 15. mai 2008 § 108. Under henvisning til straffeloven § 3 første ledd, anvender lagmannsretten bestemmelsene som gjaldt på gjerningstidspunktet. For perioden forutfor 25. mars 2001 rammes forholdet av utlendingsloven § 47 tredje ledd. For perioden fra 25. mars 2001 og frem til 13. mai 2005, rammes forholdet av utlendingsloven § 47 fjerde ledd. For perioden fra 13. mai 2005, rammes forholdet av utlendingsloven § 47 fjerde ledd bokstav b. Ved lovendringen 4. juli 2003 ble for øvrig strafferammen hevet fra fengsel i 5 til 6 år.

Post III

Det er uomtvistet at alle de 41 personene som er omhandlet i post III, har forholdt seg slik som beskrevet i grunnlaget knyttet til den enkelte. Alle 41 var russiske borgere, som i perioden 25. januar 2003 til 4. august 2006 søkte asyl i Norge på uriktig grunnlag. De falske opplysningene har enten vært knyttet til at de har oppgitt uriktig identitet eller har presentert en uriktig historie som skulle danne grunnlag for asyl, eller begge deler. Formålet med å gi uriktige opplysninger var å få opphold i Norge.

Lagmannsretten har funnet det bevist utenfor en hver rimelig og fornuftig tvil, at tiltalte har medvirket til at samtlige av de personer som er omhandlet av tiltalens post III, har avgitt falsk forklaring da de søkte asyl. Medvirkningen har bestått i at tiltalte på ulike måter bistod den enkelte asylsøker ved å gi råd og veiledning om hvordan man skulle forholde seg overfor norske asylmyndigheter når man skulle søke asyl illegalt.

Ved bevisvurderingen har lagmannsretten tatt utgangspunkt i at tiltalte har drevet med menneskesmugling, jf. drøftelsen ovenfor. Videre viser lagmannsretten til at alle asylsøkerne som er omfattet av post III, med unntak av N45 omhandlet i post III h), har presenter falske asylhistorier tilsvarende de som ble funnet på tiltaltes pc. Det er uvisst hva N45 forklarte, idet hans asylsak ikke ble dokumentert for lagmannsretten. Det er derimot på det rene at N45 oppga uriktig identitet.

Samtlige av personene er videre russiske borgere fra området tiltalte hadde tilhørighet til i Russland, og kom til Norge i den perioden tiltalte drev med menneskesmugling. Videre er det en tilknytning mellom den enkelte asylsøker og tiltalte, som gjør lagmannsretten sikker på at tiltalte har bistått samtlige til å søke asyl på uriktig grunnlag.

Tilknytningen bemerkes kort fortløpende:

a) N01 har overført penger til tiltaltes konto ved flere anledninger.
b) N02 har overført penger til tiltaltes konto ved flere anledninger.
c) N04 har overført penger til tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N04s pass til UDI.
d) N06 har overført penger til tiltaltes konto ved flere anledninger.
e) N08 har satt inn penger til tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N08s pass til UDI. N08s advokat har opplyst til UDI at N08 har blitt lurt.
f) N10 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N10s pass til UDI. N10s advokat har opplyst til UDI at N10 har blitt lurt.
g) N12 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har oversendt N12s pass til UDI.
h) Tiltalte har oversendt kopi av N45s pass til UDI.
i) N16 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N16s pass til UDI.
j) N18 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av Lobanos pass til UDI. Det vises for øvrig til N18s rettslige forklaring, samt det som er sagt om ham tidligere.
k) N20 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N20s pass til UDI.
l) N22 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N22s pass til UDI.
m) N24 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N24s pass til UDI.
n) N26 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N26s pass til UDI.
o) N28 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N28s pass til UDI. N28 har videre navngitt tiltalte som gjerningsmann gjennom brev fra sin advokat til UDI.
p) N30 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N30s pass til UDI.
q) N32s ektefelle har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N32s pass til UDI.
r) N34 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N34s pass til UDI.
s) N36 har satt inn penger på tiltaltes konto.
t) N38 og N40 som ankom sammen, jf. post III u), ringte til sammen fire ganger fra asylmottaket til et telefonnummer i Russland registrert på tiltalte.
u) Tilsvarende som post III t).
v) N42 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N42s pass til UDI.
w) N43 har satt inn penger på tiltaltes konto, i tillegg til at tiltalte har sendt kopi av N43s pass til UDI.
x) N14 har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
y) N47 har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
z) N50s pass ble beslaglagt i en konvolutt adressert til tiltalte i navnet «C».
aa) N51s pass ble beslaglagt i en konvolutt adressert til tiltalte i navnet «C». N50 og N51 er ektefeller.
bb) N52 har satt inn penger på tiltaltes konto. Det bemerkes at lagmannsretten har tatt med i vurderingen at N52 nekter for dette i politiavhør.
cc) N52 har satt inn penger på tiltaltes konto. På billaget står det «til advokat», noe som er uforenlig med at pengene skulle overføres til familie eller var betaling for eksempelvis en ordbok.
dd) N53 har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
ee) N56 har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
ff) N90 har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
gg) N58 har satt inn penger på tiltaltes konto to ganger.
hh) Tiltalte har sendt kopi av N60s pass til UDI i tillegg til at N60 via sin asyladvokat har navngitt tiltalte som medhjelper.
ii) N63s ektefelle, jf. post jj), har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
jj) N63 har satt inn penger på tiltaltes konto flere ganger.
kk) N97 - Et dokument med N97s navn ble funnet på tiltaltes pc. På dokumentet står det hvordan N97 skal forholde seg ved illegalt å søke asyl i Norge. Som det fremgår ovenfor fester lagmannsretten ikke lit til den forklaring N97 ga for retten.
ll) N16 - Det vises til tidligere gjengitt politiforklaring, der han angir tiltalte.
mm) N70 - Det vises til tidligere gjengitt politiforklaring, der han angir tiltalte.
nn) N91 - Det vises til hennes forklaring for lagmannsretten, der hun angir tiltalte.
oo) N74 - Det vises til hans politiforklaring, der han angir tiltalte.

Det er ikke tvil om at tiltalte var klar over hva han gjorde og at han der igjennom psykisk eller fysisk medvirket til at personene omhandlet i post III avga falsk forklaring. Han har således handlet forsettlig. Ikke i forhold til noen av personene omhandlet i post III, foreligger det tilbaketreden fra forsøk, jf. straffeloven § 50.

Tiltalte blir etter dette å dømme for samtlige forhold under post III.

Tiltalte har drevet sin virksomhet både fra Russland og Norge. Straffeloven § 12 første ledd nr. 1 og annet ledd kommer derfor til anvendelse.

Straffutmåling

Det skal utmåles en straff for de forhold tiltalte nå blir å domfelle for, i tillegg til de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom av 11. mai 2007 og Borgarting lagmannsretts dom av 3. mars 2008.

Det er overtredelsen av utlendingsloven § 47 og straffeloven § 166, som får størst betydning ved straffutmålingen. Ved fastsettelsen av straffen har lagmannsretten lagt vekt på virksomhetens omfang og karakter. Som det fremgår ovenfor har lagmannsretten funnet bevist at tiltalte i vinnings hensikt, ha medvirket til at godt over 100 personer ulovlig har kommet til landet. Virksomheten tiltalte har drevet er profesjonelt utført og fremstår som godt organisert. Det er grunn til å tro at tiltalte har hatt medhjelpere, uten at lagmannsretten finner det nødvendig å ta stilling til det. Det er uansett klart at tiltalte har vært en hovedmann.

At virksomheten har vært drevet over en lang periode, med en høy fortjeneste, er skjerpende. På bakgrunn av bevisførselen, med hovedvekt på dokumenterte giroinnbetalinger og kontoutskrifter, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte har hatt en fortjeneste på over en halv million kroner.

Lagmannsretten legger til grunn at de fleste personene tiltalte bistod, var klar over hva de gikk til, og at tiltalte således ikke har ført dem bak lyset. Tiltalte har likevel gjennom egen vinning utnyttet personers vanskelige livssituasjon. At tiltalte navnga flere personer til UDI, som ikke betalte for bistanden, viser kynismen i virksomheten.

Menneskesmugling er svært samfunnsskadelig, og det er av den grunn viktig å reagere strengt. Tiltaltes handlinger er ødeleggende for asylinstituttet, og vil kunne gå utover de som søker asyl på lovlig grunnlag, enten gjennom en strengere asylpolitikk og/eller gjennom en mer tidkrevende behandling av asylsøknadene. Tiltaltes virksomhet har videre påført det offentlige store kostnader.

Under henvisning til Rt-2002-4, Rt-2003-179 og Rt-2004-237, bør straffen for post I, II og III ligge i området fra 4 til 5 års fengsel. I Rt-2002-4 ble straffen for smugling av 45 irakere, satt til fengsel i to år. Den domfelte hadde ikke spilt noen sentral rolle. Det ble lagt atskillig vekt på domfeltes erkjennelse og samarbeid med politiet.

Rt-2003-179 gjaldt et tilfelle der en mann var dømt for å ha fraktet 168 tyrkere til Norge, med en fortjeneste på minimum 250 000 til 300 000 kroner. Straffen ble fastsatt til fengsel i 3 år og 6 måneder. Lagmannsretten anser vårt tilfelle for mer alvorlig, selv om det gjelder et mindre antall personer. Det vises bl.a. til varigheten og profesjonaliteten i virksomheten. Tiltalte skal også dømmes for medvirkning til at 41 personer søkte asyl på uriktig grunnlag. Strafferammen er videre hevet fra 5 til 6 år for deler av den menneskesmuglingen tiltalte skal svare for. I Rt-2004-237 ble straffen for menneskesmugling av 12 kinesere ved til sammen fem anledninger, satt til fengsel i 1 år og 8 måneder. Den domfelte var et lite, men viktig og nødvendig ledd i transporten av menneskene.

Tiltalte skal også svare for å ha fremsatt trusler mot N18, etter at N18 vitnet mot ham i bevisopptak for Oslo tingrett, jf. straffeloven § 132a. Overtredelsen kvalifiserer isolert sett til fengsel i ca. 6 måneder, jf. Rt-2003-1163. Når det gjelder bedrageriene som er rettskraftig avgjort av Oslo tingrett, synes disse isolert sett å medføre en straff på fengsel et sted mellom 6 måneder og ett år. Ved vurderingen er det sett hen til at bedrageriene er begått mot 11 personer.

Tiltalte har blitt utsatt for et brudd på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 14 nr. 5, da Borgarting lagmannsrett nektet deler av hans anke over Oslo tingretts dom fremmet uten begrunnelse. Bruddet er gjennom denne dommen reparert. Forsvarer har anført det må foretas en betydelig reduksjon i straffen på grunn av den lange saksbehandlingstiden som skyldes menneskerettighetsbruddet. Dette er lagmannsretten uenig i, ettersom tiltalte har sonet straffen og prøvetiden for løslatelse har utløpt. Det vises i den sammenheng til Høyesteretts uttalelser i Rt-2011-1778, avsnitt 18 følgende.

Etter dette har lagmannsretten komme til at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år og 6 måneder, slik som fastsatt av Borgarting lagmannsrett.

Straffeloven § 62 annet ledd kommer til anvendelse.

Inndragning

Det følger av straffeloven § 34 første ledd første punktum, at utbytte av en straffbar handling skal inndras. Lagmannsretten har kommet til at tiltalte har hatt et utbytte av den straffbare handlingen omhandlet i post I og II, på over en halv million kroner. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at inndragning av et beløp på 400 000 kroner, overensstemmende med tingrettens dom. Under henvisning til påtalemyndighetens påstand, samt den tid som er gått, jf. straffeloven § 34 første ledd annet punktum, finner lagmannsretten under tvil å begrense inndragningsbeløpet til 400 000 kroner.

Påtalemyndigheten har videre nedlagt påstand om inndragning av en Dell pc, en USB koblingsboks til pc og en Panasonic mobiltelefon med tilhørende lader. Tiltaltes virksomhet er drevet aktivt ved bruk av data og telefon, og lagmannsretten finner det påkrevd av hensyn til utlendingslovens bestemmelser å inndra de nevnte gjenstandene. Vilkårene for inndragning etter straffeloven § 35 første og annet ledd er oppfylt.

Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges heller ikke.

Dommen er enstemmig.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist på grunn av reisefravær. 

Domsslutning

  1. A, født 0.0.1967, dømmes for overtredelse av utlendingsloven av 24. juni 1988 § 47 tredje ledd (for perioden til 25. mars 2001), § 47 fjerde ledd (for perioden til 13. mai 2005), § 47 fjerde ledd bokstav a (for perioden etter 13. mai 2005), straffeloven § 166 første og annet ledd, og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom av 11. mai 2007 og Borgarting lagmannsretts dom av 3. mars 2008, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder.
              Straffen anses ferdig sonet.
  2. A dømmes til å tåle inndragning av kroner 400.000 til fordel for statskassen, jf. straffeloven § 34.
  3. A dømmes til å tåle inndragning av en Dell pc, en USB koblingsboks og en Panasonic mobiltelefon med tilhørende lader, jf. straffeloven § 35 første og annet ledd.
  4. Saksomkostninger ilegges ikke. 
Latest changes
  • New: LE-2011-098842 Utlendingsloven. Menneskesmugling. Gjenopptakelse. (11/21/2013)

    The case concerns migrant smuggling. A russian citizen was sentenced to five years and six months for providing smuggling services in order to obtain a financial benefit.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo