To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 14 
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI circulars

RS 2017-001
Document-ID : RS 2017-001
Case-ID : 16/04926-16
Documentdate : 20.08.2017
Receiver :

Politiet

Politiets oppgaver i tilbakekallssaker


1 Innledning

1.1 Hva handler rundskrivet om?

1.2 Hvem gjelder rundskrivet for?

1.3 Formålet med rundskrivet

1.4 Hva er tilbakekall?

1.5 Forholdet mellom tilbakekall og utvisning

1.6 Hvorfor er det viktig å kalle tilbake?

1.7 Kontaktinformasjon til UDI

1.8 Partsinnsyn i tilbakekallssaker

1.9 Illustrasjon av saksgangen i tilbakekallssaker

2 Politiet skal identifisere mulige tilbakekallssaker

2.1 Politiets ansvar for å identifisere mulige tilbakekallssaker

2.2 Når skal politiet vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak?

2.3 Regelverket for tilbakekall

2.3.1 Tilbakekall etter utlendingsloven § 63

2.3.2 Tilbakekall etter utlendingsloven § 37

2.3.3 Tilbakekall etter utlendingsloven § 31

2.4 Modus og momenter som kan tale for at saken kan være en tilbakekallssak

2.4.1 Om punktet

2.4.2 Identitet

2.4.3 Opplysninger som personen har gitt

2.4.4 Reiser, opphold i- og tilknytning til andre land

2.4.5 Relasjoner

2.4.6 Behov for beskyttelse

2.4.7 Språk

2.4.8 Endringer i situasjonen til personen eller referansepersonen

2.4.9 Utlendingsmyndighetenes vedtak

2.4.10 Søknader

2.4.11 Arbeid

2.4.12 Selvstendig næringsdrivende

2.4.13 Studier

2.4.14 Au pair

2.4.15 Utvist fra et annet Schengen-land

2.4.16 Utvisning der personen har beskyttelse

3 Politiet skal forberede tilbakekallsaker

3.1 Politiet skal forberede tilbakekallssaker

3.2 Politiet skal opprette tilbakekallssak og registrere informasjonen i DUF

3.3 Politiet kan opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning

3.4 Politiet kan anmelde personen

3.5 Hva kan politiet innhente informasjon om?

3.6 Hvordan skal politiet innhente informasjon og forberede saken?

3.6.1 Om punktet

3.6.2 DUF, registre og sosiale media

3.6.3 Observere og samtale med personen

3.6.4 Undersøke dokumenter

3.7 Politiet kan vurdere å bruke tvangsmidler

3.8 Politiet skal ikke fatte vedtak i saker hvis det kan være grunnlag for tilbakekall

3.9 Politiet skal vurdere å inndra personens reisebevis eller utlendingspass

3.10 Politiet ekspederer saken til UDI

3.11 Politiet forbereder saken etter anmodning fra UDI

4 Kan politiet skrive forhåndsvarsel om tilbakekall?

4.1 Hovedregel: Politiet skal ikke skrive forhåndsvarsel om tilbakekall

4.2 Unntak: UDI har gitt politiet kompetanse til å forhåndsvarsle i enkelte saker

4.2.1 I hvilke saker kan politiet forhåndsvarsle om tilbakekall?

4.2.2 Hva skal være med hvis politiet forhåndsvarsler om tilbakekall?

4.2.3 Hvis vilkårene er oppfylt, skal politiet forhåndsvarsle om utvisning

5 Politiet skal underrette om forhåndsvarsel om tilbakekall

6  Politiet skal underrette om UDIs og UNEs vedtak om tilbakekall

 

1 Innledning

1.1 Hva handler rundskrivet om?

Dette rundskrivet gir retningslinjer for politiets oppgaver i forbindelse med forvaltningssak om tilbakekall av tillatelser som er gitt etter utlendingsloven.

1.2 Hvem gjelder rundskrivet for?

Rundskrivet gjelder for politiet. For UDIs oppgaver i tilbakekallssaker, se IM 2017-003.

1.3 Formålet med rundskrivet

Formålet med rundskrivet er å gi saksbehandlerne i politiet praktisk veiledning i hvordan de skal identifisere, forberede og behandle tilbakekallssaker.

Rundskrivet skal bidra til at

  • tilbakekallssaker blir identifisert
  • ellers like saker blir identifisert, forberedt og behandlet likt
  • saksbehandlingstiden i tilbakekallssakene går ned fordi saksbehandlerne vet hva de skal gjøre og det er klare prosedyrer for håndtering av sakene

1.4 Hva er tilbakekall?

Tilbakekall vil si at UDI fatter vedtak om at tillatelsen eller flyktningstatusen som utlendingen har eller har hatt i Norge, ikke skal gjelde lenger. UDI kan fatte vedtak om tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser etter reglene i utlendingsloven § 63.

Hvis personen har flyktningstatus eller midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 28 eller 34, kan UDI også kalle tilbake utlendingens status som flyktning og oppholdstillatelse etter §§ 28 og 34 etter reglene i utlendingsloven § 37 og utlendingsloven § 31.

1.5 Forholdet mellom tilbakekall og utvisning

Tilbakekall medfører ikke innreiseforbud. Hvis UDI oppretter tilbakekallssak mot en person vil UDI ofte også opprette utvisningssak mot personen, for eksempel der personen har oppgitt uriktig identitet. Vedtak om utvisning medfører innreiseforbud. Hvis det er opprettet utvisningssak og tilbakekallssak mot en person er det viktig at sakene samordnes slik at personen for eksempel blir underrettet om utvisning og tilbakekall på samme tid.

1.6 Hvorfor er det viktig å kalle tilbake?

Det er viktig å kalle tilbake fordi

  • utlendingsforvaltningen i Norge i stor grad er tillitsbasert. Utlendinger har opplysningsplikt i alle saker etter utlendingsloven (se utlendingsloven § 83) og vedtakene bygger i stor grad på de opplysningene som personene selv gir. Uriktige opplysninger bryter dette tillitsforholdet. Sterke allmennpreventive hensyn taler for at UDI kaller tilbake personens tillatelse hvis han eller hun har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake viktige opplysninger.
  • det bør få konsekvenser hvis personen har oppgitt uriktige opplysninger. Tillatelser som for eksempel er gitt på et grunnlag, men som åpenbart benyttes til noe annet bør kalles tilbake.
  • muligheten for tilbakekall kan føre til at flere gir riktige opplysninger første gang de søker om en tillatelse.
  • det er viktig at vi vet hvem som er i Norge, og viktig at vi kaller tilbake tillatelsen til personer som har oppgitt uriktig identitet. Dette er viktig for sikkerheten i Norge og for kontroll med de som er i Norge.
  • like saker skal behandles likt. Derfor bør vi kalle tilbake tillatelsen til en person hvis vedtaket er gjort på uriktig grunnlag.
  • oppholdstillatelse i Norge gir rettigheter, for eksempel rett til å arbeide, rett til å studere, rettigheter etter folketrygden og rett til støtte fra Lånekassen. Det er viktig at bare de som fyller vilkårene skal få disse rettighetene.
  • I saker om beskyttelse: Det er bare de som har behov for beskyttelse som skal ha beskyttelse. Hvis en person har gitt uriktige opplysninger for å få beskyttelse er det viktig at tillatelsen kalles tilbake. På denne måten bidrar tilbakekall vern om asylinstituttet. UDI kan også kalle tilbake i tilfeller der situasjonen i hjemlandet er vesentlig endret en person ikke lenger har behov for beskyttelse.  

1.7 Kontaktinformasjon til UDI

1.8 Partsinnsyn i tilbakekallssaker

I saker der politiet og/eller UDI identifiserer, forbereder og vurderer tilbakekall, er det viktig at personen ikke får kjennskap til at vi arbeider med saken før vi har gjort de nødvendige undersøkelsene i saken. Det er fare for bevisforspillelse, for eksempel ved at utlendingen i en sak om identitetstvil ødelegger sine riktige identitetsdokumenter, eller ved at utlendingen forsvinner fra kjent adresse.

Hvis partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart, kan UDI eller politiet beslutte at parten ikke skal ha adgang til dokumentene så lenge undersøkelsene pågår (se forvaltningsloven § 20 første ledd andre punktum og RS 2014-010 "Partsinnsyn - partens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i egen sak etter forvaltningsloven §§ 17 – 21" punkt 4.6 siste avsnitt).

Politiet eller UDI kan også unnta opplysninger fra partsinnsyn av «særlige grunner» (se forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b). Hensyn til kontroll og etterforskning kan betegnes som «særlige grunner» (se RS 2014-010 punkt 5.2.4.2). UDI og politiet må vurdere konkret om opplysningene kan unntas fra partsinnsyn av «særlige grunner». I vurderingen vil faren for bevisforspillelse være sentral, og hensynet til kontroll og etterforskning må veies opp mot partens mulighet til å ivareta sine interesser (se RS 2014-010 punkt 5.2.4.2).

UDI eller politiet kan ta stilling til partsinnsyn. Hvis politiet nekter partsinnsyn, er det UDI som er klageinstans (se RS 2014-010 punkt 7.3.1).

1.9 Illustrasjon av saksgangen i tilbakekallssaker

 

Politiets oppgaver

UDIs oppgaver

Identifisering

  • Identifisere mulige tilbakekallssaker
  • Identifisere mulige tilbakekallssaker

Saksforberedelse

  • Forbereder tilbakekallssaken
  • Hvis UDI ber om det – ytterligere forberedelser av saken
  • Vurdere inndragning av norske reisedokumenter
  • Vurdere beslag av andre reise- og identitetsdokumenter
  • Søk i registre
  • Forbereder tilbakekallssaken

Forhåndsvarsel / henleggelse

  • Politiet kan skrive forhåndsvarsel i noen saker
  • Politiet underretter om forhåndsvarsel om tilbakekall (hvis ikke personen/ advokaten underrettes direkte)
  • Samordnes evt. med forhåndsvarsel om utvisning
  • Skriver forhåndsvarsel

Vedtak

  • Politiet underretter om UDIs vedtak (hvis ikke personen/ advokaten underrettes direkte)
  • Vurderer tilbakekall etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31
  • Vurderer evt. ny tillatelse etter utlendingsloven §§ 28, 38 og 73
  • Vedtak om inndragning av norske reisedokumenter

Klage

  • Politiet underretter om UNEs vedtak (hvis ikke personen/ advokaten underrettes direkte)
  • Vurderer klagen
  • Sender klagen til UNE for behandling

2 Politiet skal identifisere mulige tilbakekallssaker

2.1 Politiets ansvar for å identifisere mulige tilbakekallssaker

Politiet skal identifisere mulige tilbakekallssaker. Politiet skal gjøre en selvstendig vurdering av om saken er en mulig tilbakekallssak etter reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31.

I punkt 2.3 nedenfor står det kort om regelverket for tilbakekall, og punkt 2.4 nedenfor inneholder en liste med modus og momenter som kan tale for at saken er en mulig tilbakekallssak. Momentlisten er ikke uttømmende, og politiet må i hver enkelt sak ta en vurdering av om saken er en mulig tilbakekallssak etter reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31.

Hvis politiet er i tvil om saken er en mulig tilbakekallssak, kan politiet kontakte UDI, se punkt 1.7 ovenfor.

2.2 Når skal politiet vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak? 

Politiet skal vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31 ved levering og behandling av søknad til politiet om

  • fornyelse av en midlertidig tillatelse
  • søknad om oppholdstillatelse på nytt grunnlag
  • reisedokumenter
  • oppholdstillatelse i familieinnvandring
  • permanent oppholdstillatelse
  • statsborgerskap

Politiet skal også vurdere om saken er en mulig tilbakekallssak etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31 hvis personen legger frem dokumenter med nye identitetsopplysninger.

Politiet kan vurdere om saken om saken er en mulig tilbakekallssak etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31 hvis 

  • personen legger frem dokumenter
    • for eksempel hjemlandets pass, reisedokumenter eller andre dokumenter fra hjemlandets myndigheter (uten nye identitetsopplysninger
  • politiet er i kontakt med personen
    • for eksempel via telefon, e-post, møter i skranken eller under forvaltningsintervju
  • politiet driver ulike typer kontrollvirksomhet
    • for eksempel utlendingskontroll, bostedskontroll eller grensekontroll
  • politiet får informasjon fra andre deler av politiet
    • for eksempel der KRIPOS gir informasjon om grensepasseringer 
  • det kommer inn tips i en sak
    • for eksempel informasjon fra relasjoner
  • det kommer inn informasjon fra andre offentlige organ
    • for eksempel Tollvesenet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet eller Nav

2.3 Regelverket for tilbakekall

2.3.1 Tilbakekall etter utlendingsloven § 63

UDI kan kalle tilbake den midlertidige eller permanente oppholdstillatelsen til en person hvis personen har «gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket» eller det «følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler» (se utlendingsloven § 63). Når UDI vurderer om personen har «fortiet forhold» ser vi hen til at personen har opplysningsplikt i saken sin (se utlendingsloven § 83). For saker som gjelder beskyttelse gjelder også utlendingsloven § 93 og utlendingsforskriften § 17-7).

UDI bruker utlendingsloven § 63 for eksempel til å kalle tilbake tillatelsen til personer som har oppgitt uriktig identitet. Da har de både gitt uriktige opplysninger om identiteten sin og holdt tilbake opplysninger om den riktige identiteten sin. Identitet er et sett med kjennetegn som til sammen definerer en unik referanse til en bestemt person. Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til personer som er i Norge, særlig av hensyn til kontroll og sikkerhet. Personen skal medvirke til å oppklare identiteten sin (se utlendingsloven § 83 andre ledd). Se mer om identitet i RS 2012-009 «Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven».

UDI bruker utlendingsloven § 63 for eksempel til å kalle tilbake tillatelser som er gitt etter ekteskap som var inngått hovedsakelig for å oppnå opphold i Norge (se PN 2012-004 «Retningslinjer for tilbakekall av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap på grunn av proforma […]»).

Utlendingsloven § 63 viser til «alminnelige forvaltningsrettslige regler». Det vil si at UDI kan kalle tilbake tillatelsen til en person hvis vedtaket kan omgjøres etter reglene i forvaltningsloven (se forvaltningsloven § 35), det vil si hvis:

  • «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a)
  • «underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav b)
  • «vedtaket må anses ugyldig» (se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c)

Etter «alminnelige forvaltningsrettslige regler» kan vedtaket være ugyldig hvis det er mangler med den prosessuelle, personelle eller materielle kompetansen. Det vi si at vedtaket kan være ugyldig hvis det er fattet på feil måte eller av feil person eller hvis forvaltningen har brukt reglene feil eller lagt feil faktum til grunn. Vedtaket kan også være ugyldig hvis det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, for eksempel hvis vilkårene for tillatelsen er brutt.

En midlertidig eller permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles hvis en person som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (se utlendingsloven § 63 annet ledd og utlendingsloven § 126 annet ledd).

2.3.2 Tilbakekall etter utlendingsloven § 37

UDI kan kalle tilbake den midlertidige oppholdstillatelsen eller flyktningstatusen til en person hvis personen av ulike grunner ikke lenger har behov for beskyttelse (se utlendingsloven § 37). UDI kan ikke bruke § 37 til å kalle den permanente oppholdstillatelsen til en person. Tilbakekall etter utlendingsloven § 37 kalles også «opphør». UDI kan kalle tilbake tillatelsen til en person hvis

2.3.3 Tilbakekall etter utlendingsloven § 31

UDI kan kalle tilbake den midlertidige oppholdstillatelsen til en person hvis tillatelsen er gitt etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b og personen har begått alvorlige kriminelle handlinger og derfor utgjør en fare for samfunnet (se utlendingsloven § 31).

2.4 Modus og momenter som kan tale for at saken kan være en tilbakekallssak

2.4.1 Om punktet

I punktet her er det tatt inn beskrivelser av ulike typer modus og momenter som kan tyde på at det kan være grunnlag for tilbakekall i en sak. Punktet er ikke uttømmende. Politiet må gjøre en selvstendig vurdering av om saken er en mulig tilbakekallssak basert på reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 og 31. Hvis politiet er i tvil om det kan være grunnlag for tilbakekall i en sak, skal politiet kontakte UDI (se punkt 1.6 ovenfor) eller sende saken til UDI for vurdering.

2.4.2 Identitet

Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om identiteten sin? Se RS 2012-009 "Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven" punkt 2.3.

 

Har personen lagt frem dokumenter med en annen identitet, fødselsdato eller nasjonalitet enn den som er registrert i DUF eller DSF?

Har det kommet frem andre identitetsopplysninger om personen ved fingeravtrykksøk?

Har personen lagt frem falske identitetsdokumenter?

Har personen gjort endringer i Folkeregisteret som samlet utgjør en endring av identiteten til personen?

Har personen oppgitt eller har det på annen måte kommet frem en annen identitet, fødselsdato eller nasjonalitet enn den som er registrert i DUF eller Folkeregisteret?

2.4.3 Opplysninger som personen har gitt

Er det grunn til å anta at personen har fortiet forhold eller gitt uriktige opplysninger som er av vesentlig betydning for saken sin?

2.4.4 Reiser, opphold i- og tilknytning til andre land

Har personen hatt mange eller lengre opphold i land personen ikke kommer fra og ikke har oppgitt tilknytning til?

Hvis personen har beskyttelse: Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i et Dublin-land før han eller hun kom til Norge?

Hvis personen har beskyttelse: Er det grunn til å anta at personen har eller har hatt lovlig opphold i et EØS-land?

Hvis personen har beskyttelse: Er det grunn til å anta at personen har blitt statsborger av et nytt land?

Hvis personen har beskyttelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av utlendingsloven §§ 28 eller 34: Er det alminnelig sannsynlighetsovervekt for at personen har vært i hjemlandet? Det kreves ikke særlig skriftlig bevis for at utlendingen faktisk har vært i hjemlandet.

Hvis personen har beskyttelse: Har personen fått hjemlandets reisedokumenter eller på annen måte fått bistand fra hjemlandets myndigheter?

For personer som har oppholdstillatelse i familieinnvandring for to eller tre år: Er det grunn til å anta at personen oppholdt seg i utlandet

  • sammenhengende i over seks måneder og/eller
  • til sammen over halvparten av tiden

For personer som har oppholdstillatelse i familieinnvandring for ett år: Er det grunn til å anta at personen oppholdt seg i utlandet i til sammen seks måneder eller mer?

2.4.5 Relasjoner

Er det grunn til å anta at personen har gitt uriktige opplysninger om relasjoner som var relevante for UDIs vurdering av personens behov for beskyttelse?

2.4.6 Behov for beskyttelse

Er det konkrete indikasjoner som tyder på at beskyttelsesbehovet til personen har falt bort?

Ved søknad om permanent oppholdstillatelse: Omfattes saken av RS 2016-002 "Oversendelse av søknader om permanent oppholdstillatelse der UDI skal vurdere tilbakekall av beskyttelse jf. GI-14/2016"?

2.4.7 Språk

Snakker personen et språk som ikke er forenlig med det landet personen har oppgitt å komme fra?

2.4.8 Endringer i situasjonen til personen eller referansepersonen

Hvis underhold er en forutsetning for en tillatelse: Er kravet til underhold fortsatt oppfylt?

  • Eksempel: Referansepersonen har mistet arbeidsinntekt
  • Eksempel: Referansepersonen har oppgitt et fiktivt arbeidsforhold

Hvis personen har oppholdstillatelse i familiegjenforening med ektefelle eller samboer: Er det grunn til å anta at ekteskapet er oppløst, og/eller partene ikke bor sammen?

Hvis personen har oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle: Er det grunn til å anta at ekteskapet var proforma?

2.4.9 Utlendingsmyndighetenes vedtak

Er det grunn til å anta at utlendingsmyndighetene har fattet vedtak i strid med loven eller brukt loven feil?

  • Eksempel: Utlendingsmyndighetene har feilaktig trodd at det ikke gjelder krav om fire års opphold i Norge og krav til underhold i saker om oppholdstillatelse i familieinnvandring. Utlendingsmyndighetene har derfor innvilget en tillatelse i familieinnvandring selv om fireårskravet og underholdskravet ikke er oppfylt.

Er det grunn til å anta at utlendingsmyndighetene har lagt feil faktum til grunn i saken?

  • Eksempel: Utlendingsmyndighetene har ikke lagt til grunn riktig statsborgerskap for personen.
  • Eksempel: Utlendingsmyndighetene har lagt til grunn at to ektefeller inngikk ekteskap før referansepersonen reiste inn til Norge slik at det ikke gjaldt noe fireårskrav eller underholdskrav i saken. Ekteskapet ble inngått etter at referansepersonen reiste inn til Norge.

Er det grunn til å anta at feil instans har fattet vedtak i saken?

  • Eksempel: Politiet kan fatte vedtak om noen førstegangstillatelser, fornyelser og permanente oppholdstillatelser (se utlendingsforskriften §§ 13-1, 13-2 og §13-3). Politiets kompetanse er begrenset til saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Hvis politiet fatter vedtak selv om det er tvil om vilkårene er oppfylt, kan vedtaket være ugyldig på grunn av manglende kompetanse.
  • 

2.4.10 Søknader

Søker personen om opphold på nytt grunnlag samtidig som han eller hun har en gjeldende tillatelse i Norge og den nye søknaden gir grunn til å tro at vilkårene for den gitte tillatelsen ikke lenger er oppfylt?

2.4.11 Arbeid

Hvis personen har oppholdstillatelse for arbeid (se utlendingsforskriftens kapittel 6): Er det grunn til å anta at

  • kravet til lønns- eller arbeidsvilkår ikke er oppfylt, og/eller
  • personen har arbeidet i lavere stillingsprosent enn det som er fastsatt i vedtaket, og/eller
  • personen har utført en annen type arbeid enn det som er fastsatt i vedtaket om oppholdstillatelse, og/eller
  • personen har arbeidet for annen arbeidsgiver enn det som er fastsatt i vedtaket om oppholdstillatelse, og/eller
  • personen har arbeidet for flere arbeidsgivere enn det som er fastsatt i vedtaket om oppholdstillatelse, og/eller
  • personens arbeidsforhold har opphørt?

Hvis personen har oppholdstillatelse etter § 6-1 første ledd og har meldt seg til politiet som nevnt i § 6-11 annet ledd, kan det ikke påbegynnes tilbakekallssak på grunn av arbeidsforholdets opphør før utløpet av arbeidssøkerperioden på 6 måneder.

2.4.12 Selvstendig næringsdrivende

Hvis personen har oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende (se utlendingsforskriften § 6-18 første ledd): Er det grunn til å anta at

  • kravet til underhold ikke er oppfylt, og/eller
  • personen ikke driver personlig næringsvirksomhet som forutsatt i vedtaket om oppholdstillatelse?

2.4.13 Studier

Hvis personen har en oppholdstillatelse for studier (se utlendingsforskriften § 6-19): Er det grunn til å anta at

  • personen ikke studerer/ikke har studieprogresjon, og/eller
  • personen arbeider mer enn det tillatelsen gir adgang til og/eller
  • personen tar studier som ikke krever tilstedeværelse (bosted annet sted enn studiestedet)?

2.4.14 Au pair

Hvis personen har en oppholdstillatelse som au pair (se utlendingsforskriften § 6-25): Er det grunn til å anta at

  • personen endret vertsfamilie eller au pair-oppholdet er avsluttet?
  • personen har arbeidet for andre enn vertsfamilien?
  • vilkårene i au pair-kontrakten er brutt?

2.4.15 Utvist fra et annet Schengen-land

  • Har et Schengen-land besluttet at personen skal sendes ut på grunnlag av en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (se utlendingsloven § 63 (2) og § 126 (2))?

2.4.16 Utvisning der personen har beskyttelse

Personer som har beskyttelse kan ikke utvises (se Flyktningkonvensjonen artikkel 32 og 33) med mindre det skjer av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller den offentlige orden. Derfor må utvisningssaker sendes til asylavdelingen for vurdering av tilbakekall hvis det er opprettet en utvisningssak mot en person som har beskyttelse eller permanent opphold som bygger på beskyttelse. Se også IM 2010-007 «Utvisningssaker - kompetansedeling mellom Oppholdsavdelingen og Asylavdelingen – rutiner for vurdering av vernet etter utlendingsloven § 73 når Oppholdsavdelingen behandler utvisningssaken», særlig punkt 4.

3 Politiet skal forberede tilbakekallsaker

3.1 Politiet skal forberede tilbakekallssaker

Politiet skal forberede mulige tilbakekallssaker som politiet identifiserer. Politiets forberedelse av saken skal bidra til at saken er «så godt opplyst som mulig» før UDI fatter vedtak i saken (se forvaltningsloven § 17). Ved spørsmål kan politiet kontakte UDI (se kontaktinformasjon i punkt 1.6 ovenfor).

3.2 Politiet skal opprette tilbakekallssak og registrere informasjonen i DUF

Hvis politiet etter en selvstendig vurdering av basert på reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 og 31 kommer til at saken er en mulig tilbakekallssak, skal politiet opprette tilbakekallssak i DUF.

Politiet skal legge inn alle relevante dokumenter, funn, observasjoner og undersøkelser i tilbakekallssaken i DUF. Hvis politiet finner opplysninger på internett eller i sosiale medier, skal politiet ta skjermbilde av alle relevante sider og lime dette inn i et dokument som legges inn i DUF. Hvis det fremkommer opplysninger i straffesaker som er anledning til å utlevere i henhold til politiregisterlov og forskrift, skal dette legges inn i DUF. Hvis saken er en papirsak skal dokumentene skrives ut og legges i saksmappen.

Politiet skal skrive en korrespondanse til UDI i DUF og legge ved alle relevante dokumenter. På denne måten har både UDI og politiet tilgang til dokumentene. Korrespondansen skal skrives og sendes før eller samtidig med at saken ekspederes til UDI.

Hvis saken er en papir-sak, skal papir-dokumentene sendes til UDI.

3.3 Politiet kan opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning

Hvis de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt skal politiet opprette utvisningssak i DUF, skrive forhåndsvarsel om utvisning og underrette personen om forhåndsvarsel om utvisning (se RS 2010-024 «Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold» punkt 11.1). Personen skal forhåndsvarsles om utvisning samtidig som personen blir forhåndsvarslet om tilbakekall.

3.4 Politiet kan anmelde personen

Politiet kan anmelde personen for brudd på utlendingsloven hvis vilkårene for anmeldelse er oppfylt, se RS 2010-021 «Politianmeldelse ved grovt brudd på utlendingsloven», særlig punkt 4.1.1. om politiets ansvar for å anmelde.

3.5 Hva kan politiet innhente informasjon om?

Når politiet forbereder en tilbakekallssak, kan politiet innhente informasjon om det som er relevant av følgende momenter:

  • Identitet
  • pass eller reisedokumenter
  • andre ID-dokumenter, for eksempel nasjonalt ID-kort og underlagsdokumenter for utstedelse av pass
  • reisevirksomhet
  • tilknytning til andre land
    • langvarige opphold i utlandet
    • næringsvirksomhet i utlandet
    • eiendommer i utlandet
    • arbeidsforhold i utlandet
    • informasjon om familiemedlemmer i andre land
  • relasjoner
    • inkludert om ekteskapet hvis det er mistanke om proformaekteskap
  • språk
  • bruk av sosiale medier
  • inntekt
  • opplysninger som er registrert i arbeidstakerregisteret

Hvis personen har barn i Norge, kan politiet kartlegge informasjon som er relevant for vurderingen av barnets beste og barnets tilknytning til Norge (se utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5).

3.6 Hvordan skal politiet innhente informasjon og forberede saken?

3.6.1 Om punktet

Punktet her er ikke uttømmende, men gir noe veiledning på hvordan politiet skal innhente informasjon og forberede saken. Politiet må ta en vurdering i hver enkelt sak av hvilken innhenting av informasjon som er tilstrekkelig for å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst for å vurdere om det er grunnlag for tilbakekall etter utlendingsloven §§ 63, 37 eller 31, samt for å vurdere om personen har krav på videre tillatelse i Norge.

3.6.2 DUF, registre og sosiale media

Saksbehandler i politiet skal gå gjennom saken i DUF for å få oversikt over saken.

Hvis vilkårene for å foreta søk er oppfylt, kan politiet søke i registre. Aktuelle registre er for eksempel

  • Eurodac (se utlendingsloven § 101)
    • Merk: Hvis det er nødvendig å ta fingeravtrykk før søk i Eurodac, se punkt 3.4 om tvangsmidler
  • VIS (se utlendingsloven § 102c)
  • Folkeregisteret
  • Grense og territorialkontrollsystemet (GTK)
  • Elektronisk straffesaksjournal (Strasak)
  • ELYS II
  • Passweb
  • Valutaregisteret

Politiet kan søke i sosiale medier.

3.6.3 Observere og samtale med personen

Politiet kan forberede saken ved å observere personen når personen møter opp hos politiet i forbindelse med innlevering av søknader, intervjuer eller effektuering av oppholdstillatelser. På den måten kan politiet få informasjon om personens språk og relasjoner.

Politiet kan forberede saken ved å gjennomføre en samtale eller et intervju med personen, for eksempel hvis

  • ekteskapet kan være proforma og/eller
  • det er motstridende opplysninger om identiteten til personen og/eller
  • det er tvil om identiteten til personen

Se RS 2012-009 "Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven" punkt 4.1.2 for oversikt over momenter som kan være relevante ved motstridende opplysninger om identitet.

3.6.4 Undersøke dokumenter

Politiet kan undersøke dokumenter i saken, enten ved å undersøke dokumentene selv eller be Nasjonalt ID-senter (NID) eller PU om å undersøke dokumentene.

3.7 Politiet kan vurdere å bruke tvangsmidler

Hvis vilkårene er oppfylt, kan politiet bruke tvangsmidler (se utlendingsloven kapittel 12) i saken. Hvis vilkårene er oppfylt kan politiet for eksempel

3.8 Politiet skal ikke fatte vedtak i saker hvis det kan være grunnlag for tilbakekall

Hvis saken er en mulig tilbakekallssak etter reglene i utlendingsloven §§ 63, 37 og 31 skal politiet anse seg å være i tvil og ikke ha kompetanse til å fatte vedtak etter utlendingsloven (se utlendingsforskriften §§ 13-1, 13-2, 13-3, 13-5 og 13-6 og RS 2010-089 «Delegering av vedtaksmyndighet fra UDI til politiet […]» og RS 2017-006 «Forberedelse og behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62» punkt 3.2).

Hvis saken omfattes av sjekklistene (se punkt 3.1 ovenfor), er det altså UDI som skal fatte vedtak om fornyelse, reisedokumenter, midlertidige oppholdstillatelser og permanente oppholdstillatelser.

3.9 Politiet skal vurdere å inndra personens reisebevis eller utlendingspass

Hvis personen har reisebevis eller utlendingspass og vilkårene for inndragning er oppfylt (se utlendingsforskriften § 12-4 og utlendingsforskriften § 12-8), skal politiet foreløpig inndra personens reisedokumenter (se utlendingsforskriften § 12-4 siste ledd og utlendingsforskriften § 12-8).

Det er UDI som eventuelt fatter etterfølgende vedtak om inndragning (se utlendingsforskriften § 12-4 siste ledd og utlendingsforskriften § 12-8). UDI vil ta stilling til inndragning samtidig som UDI tar stilling til tilbakekall. Dokumenter som gjelder inndragning skal registreres i tilbakekallssaken, se IM 2017-003.

3.10 Politiet ekspederer saken til UDI 

Når saken er ferdig forberedt skal politiet ekspedere tilbakekallssaken i DUF til UDI. Det er UDI som vurderer om det er grunnlag for tilbakekall i en sak. Politiet skal altså sende saken til UDI selv om politiet etter en nærmere undersøkelse mener at vilkårene for tilbakekall ikke er oppfylt.

3.11 Politiet forbereder saken etter anmodning fra UDI

Etter at politiet har overført saken til UDI kan UDI sende saken tilbake til politiet for innhenting av ytterligere informasjon i saken. UDI kan for eksempel be politiet om å gjennomføre intervju av personen, eventuelt kryssintervju med familiemedlemmer. 

4 Kan politiet skrive forhåndsvarsel om tilbakekall? 

4.1 Hovedregel: Politiet skal ikke skrive forhåndsvarsel om tilbakekall

Politiet skal som hovedregel ikke forhåndsvarsle om tilbakekall. Det er i utgangspunktet UDI som forhåndsvarsler om tilbakekall.

4.2 Unntak: UDI har gitt politiet kompetanse til å forhåndsvarsle i enkelte saker

4.2.1 I hvilke saker kan politiet forhåndsvarsle om tilbakekall?

Politiet kan forhåndsvarsle personen om tilbakekall av oppholdstillatelse i familieinnvandring.

Politiet kan forhåndsvarsle personen om tilbakekall av oppholdstillatelse for arbeid, studier og au pair hvis arbeidsforholdet, studieoppholdet eller au pair-forholdet er opphørt. 

Politiet kan også forhåndsvarsle personen om tilbakekall hvis personen har vært i hjemlandet i strid med forutsetningene for tillatelsen (se GI-01/2016 "Instruks om tolking av utlendingsloven §§ 37 og 63 når flyktningen har reist til hjemlandet i strid med forutsetningene for opphold i Norge", punkt 3).

4.2.2 Hva skal være med hvis politiet forhåndsvarsler om tilbakekall?

Hvis politiet forhåndsvarsler utlendingen om tilbakekall, skal det gå frem i forhåndsvarselet

4.2.3 Hvis vilkårene er oppfylt, skal politiet forhåndsvarsle om utvisning

Hvis politiet forhåndsvarsler om tilbakekall og det samtidig er grunnlag for utvisning (se RS 2010-024 "Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold"), skal politiet forhåndsvarsle personen om utvisning samtidig om han eller hun forhåndsvarsles om tilbakekall.

5 Politiet skal underrette om forhåndsvarsel om tilbakekall

Politiet er utlendingsforvaltningens førstelinje i tilbakekallssaker. Det er derfor politiet som skal underrette personen om UDIs forhåndsvarsel om tilbakekall hvis ikke UDI kan underrette personen direkte. Politiet skal altså underrette personen om UDIs forhåndsvarsel hvis UDI sender forhåndsvarselet til politiet for underretting.

Hvis personen har advokat vil UDI normalt underrette advokaten direkte (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd). Det kan imidlertid være tilfeller der personen bør underrettes direkte, for eksempel av hensyn til en pågående etterforskning eller planlagt uttransport. Politiet kan da underrette personen direkte (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd).

Hvis personen skal forhåndsvarsles om utvisning bør politiet underrette om forhåndsvarsel om tilbakekall og forhåndsvarsel om utvisning samtidig.

Hvis politiet underretter, skal politiet

6 Politiet skal underrette om UDIs og UNEs vedtak om tilbakekall

Politiet er utlendingsforvaltningens førstelinje i tilbakekallssaker. Det er derfor politiet som skal underrette personen om UDIs eller UNEs vedtak om tilbakekall hvis ikke UDI eller UNE kan underrette personen direkte. Politiet skal altså underrette personen om UDIs eller UNEs vedtak hvis UDI eller UNE sender vedtaket til politiet for underretting.

Hvis personen har advokat vil UDI eller UNE normalt underrette advokaten direkte (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd). Det kan imidlertid være tilfeller der personen bør underrettes direkte.

Politiet kan da underrette personen direkte (se forvaltningsloven § 12 tredje ledd).

Underrettingen skal skje i samsvar med forvaltningsloven § 27. Politiet skal

  • underrette personen om UDIs eller UNEs vedtak
  • orientere personen om at han eller hun har rett til
  • orientere om at personen må klage innen tre uker (se forvaltningsloven § 29)
  • informere personen om utreisefristen, eventuelt at det ikke er gitt utreisefrist (se utlendingsloven § 90 sjette ledd
  • informere personen om fristen for å begjære utsatt iverksetting av vedtaket hvis personen ikke har rett til å oppholde seg her inntil saken er endelig avgjort (se utlendingsloven § 90 første ledd)

Underretting utføres i DUF-arbeidsprosessen "Politiet underretter om vedtak", arbeidstrinnet "Registrer underretting".

 

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør Asylavdelingen

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør Oppholdsavdelingen

 

 

Kontakt: Asylavdelingen og Oppholdsavdelingen

Latest changes
  • Ny: RS 2017-001 Politiets oppgaver i tilbakekallssaker (8/20/2017)

    Nytt rundskriv som beskriver hvordan politiet skal identifisere, forberede og behandle saker om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse og flyktningstatus. Rundskrivet gjelder ikke tilbakekall av statsborgerskap. Det er utarbeidet en egen internmelding om UDIs oppgaver i tilbakekallssaker, se IM 2017-003.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo