UDI 2010-086 Familieinnvandring for borgere av Irak

1. Innledning

Retningslinjen gjelder søkere som er borgere av Irak. jf. utlendingsloven kapittel 6. Retningslinjen er ment å være en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis, praktisk informasjon og aktuelle problemstillinger i porteføljen. Retningslinjen gir retningslinjer for hva slags dokumentasjon som kreves, og hvordan dokumentasjonen skal vurderes.

Retningslinjen inneholder ikke informasjon om generelt regelverk for familieinnvandring som ikke er særskilt berørt av landkunnskap om Irak. For slik informasjon henvises saksbehandler til andre retningslinjer, mv.

1.1. Generelt om landet

Irak er en republikk med parlamentarisk styre. I dag har landet om lag 36,5 millioner innbyggere. Irak grenser til Saudi-Arabia, Kuwait, Tyrkia, Syria, Jordan og Iran.

De største etniske gruppene er arabere (ca. 75-80 prosent) og kurdere (ca. 15-20 prosent). Resten av befolkningen (ca. 5 prosent) består av turkmenere, assyrere og andre grupper som yezidier, shabaker, sabeiske mandeere og armenere. 99 prosent av befolkningen er muslimer, hvorav Sjiamuslimer utgjør den største gruppen, fulgt av sunnimuslimer.

I perioden 1968-2003 var Irak en tilnærmet totalitær ettpartistat ledet av det sekulære pan-arabiske Ba’th-partiet. Ba’th-regimets brutalitet gikk spesielt hardt utover kurderne i nord og sjiamuslimene i sør. Den amerikanske invasjonen i 2003 gjorde slutt på den statsformen Ba’th-partiet hadde skapt, og statsforvaltningen, sikkerhetsorganene, de væpnede styrker og Ba’th-partiet ble oppløst. Det irakiske maktapparatet har siden vært sjiadominert, hvilket har ført til økende grad av misnøye i den sunnimuslimske arabiske befolkningen. Misnøyen beredte grunnen for utstrakt voldsbruk fra Al-Qaida i Irak og andre opprørsgrupper de første årene etter regimeskiftet, og for ISILs maktovertakelse i store deler av de sunnidominerte provinsene Anbar og Ninewa i løpet av 2014. De store sikkerhetsutfordringene og den politiske maktkampen, både sunnier og sjiaer imellom, og innad i begge leirene, har gjort det vanskelig å styre landet.

Irak har to offisielle språk, arabisk og kurdisk. Minoritetene har sine egne språk, og de fleste snakker arabisk i tillegg.

Regionale forskjeller: KRI, Sentral-Irak, Bagdad og Sør-Irak

Grunnloven tillater indre selvstyre for regioner som måtte ønske det. Den nordligste delen av Irak utgjør Kurdistan-regionen i Irak (KRI), som har et vidtgående selvstyre.

Det er store regionale forskjeller i Irak, både politisk, kulturelt, økonomisk og sikkerhetsmessig. Forskjellene er så store at ulike landsdeler kan fremstå som ulike land. Kurdistanregionen i Irak (KRI) har siden 2003 hatt politisk stabilitet, sterk økonomisk vekst og relativt høy grad av sikkerhet. Samtidig er regionen svært homogen kulturelt sett. Den positive utviklingen i regionen ser imidlertid ut til å snu, og situasjonen har stadig blitt verre siden 2014. Fra stabilitet, sikkerhet og økonomisk boom, til politisk ustabilitet, svekket sikkerhet og dramatisk økonomisk nedgang. Se mer om dette på Landinfos rapport Irak: Internflyktninger og syriske flyktninger i Kurdistanregionen (KRI) (lenke til landinfo.no).

I et belte sør for KRI som strekker seg fra den syriske til den iranske grensen, er det kurdiske styrker – Peshmerga – som p.t. har kontroll. Beltet kalles de omstridte områdene, fordi maktforholdet mellom kurdiske og sentralirakiske myndigheter er uavklart. Her bor det både kurdere, yezidier, turkmenere, assyrere og shabaker, i tillegg til sunnimuslimske arabere. I Diyala provinsen finnes det også områder med arabisk sjiamuslimsk befolkning. Peshmerga-styrkene blir jevnlig utfordret av ISIL, og de kommer noen ganger også i et spent forhold til sjiadominerte militser sendt fra Bagdad for å bekjempe ISIL.

Det sunnidominerte Sentral-Irak har i samme periode vært preget av kontinuerlig høyt konfliktnivå der ulike væpnede grupper har utfordret okkupasjonsstyrkene (frem til 2011) og myndighetene.

Hovedstaden Bagdad har hatt en tilsvarende situasjon, men en bedre økonomisk utvikling. Det sjiamuslimske Sør-Irak har lenge hatt en relativt rolig sikkerhetssituasjon (kilde: Landinfo Irak: Basisinfo, 6. januar 2016) (lenke til landinfo.no).

Irakiske borgere er visumpliktige, og tilhører rød visumgruppe. Utvandringspotensialet anses å være høyt, og det kommer en betydelig andel asylsøkere fra Irak. Se UDI 2012-008 for mer informasjon om visumpraksis.

2. Identitet

Irakiske dokumenter har generelt lav notoritet. Dette er hovedsakelig knyttet til manglende kontrollrutiner ved utstedelse av irakiske dokumenter. Personopplysningene kontrolleres ikke opp mot registrerte personopplysninger i folkeregisteret ved utstedelse av pass eller statsborgerbevis. Det gjøres heller ikke en teknisk dokumentundersøkelse av fremlagte underlagsdokumenter ved passutstedelse. Den eneste kontrollen som gjøres opp mot folkeregistrerte opplysninger (familiebøkene) er ved utstedelse av nasjonale ID-kort. Det nasjonale ID-kortet er imidlertid av lavere teknisk standard enn passet, som gjør det enklere å forfalske. UDI er kjent med at irakiske identitetsdokumenter produseres illegalt i stort omfang og det er utbredt å benytte seg av falske dokumenter, særlig falske nasjonale ID-kort. Som følge av omveltningene som har skjedd i Irak etter 2003, har det til tider vært problematisk og skaffe til veie underlagsdokumentene som kreves for å få pass. Forfalskede dokumenter har florert i tiden etter 2003 (Kilde: Landinfo Temanotat Irak: Reisedokumenter og andre identitetsdokumenter) (lenke til landinfo.no).

I tillegg er det svært utbredt med korrupsjon i Irak, noe som har betydning for vurderingen av notoriteten til irakiske dokumenter. Irak er rangert som et av de mest korrupte i verden, 170 av 175 på Corruption Perceptions Index 2014.

Alle dokumenter/attester som fremlegges i utlendingssakene skal fremlegges på originalspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.

2.1. Identitetsdokumenter

For utfyllende informasjon om ID-dokumenter i Irak, se Landinfo Temanotat Irak: Reisedokumenter og andre identitetsdokumenter (lenke til landinfo.no)

Alle irakiske borgere som søker om familieinnvandring skal kunne fremlegge pass. Pass utstedes på bakgrunn av ID-kort og statsborgerbevis.

I siste halvdel av 2006 innførte irakiske myndigheter G-pass. G-passene er maskinlesbare og i samsvar med internasjonale standarder, og dermed noe vanskeligere å forfalske. Pass i G-serien ble normalt utstedt med åtte års gyldighet. Det kan også forekomme ekte G-pass utstedt etter 2009.

Fra og med 01.10.2009 ble nye pass utstedt i A-serien. Pass i A-serien skiller seg fra G-serien ved at de har både arabisk, kurdisk og engelsk tekst. Det kan variere i hvilken grad irakiske pass er signert av søkeren. Da irakiske pass har lav notoritet, og signatursiden i A-pass ikke er laminert, kan søker signere denne siden i forbindelse med søknaden om familieinnvandring dersom det skulle mangle signatur i utgangspunktet. Pass uten signatur og pass som er utstedt uten personlig fremmøte er i utgangspunktet ikke gyldig for innreise til Norge, se utlendingsforskriften § 2-4, og en søker som har levert inn slike pass har ikke sannsynliggjort identiteten sin. Da søkeren uansett må møte personlig for å få pass aksepteres det at søkeren signerer passet senest ved dokumentkontroll i førstelinjen.

Pass kan ikke utstedes ved Iraks ambassade i Oslo. Iraks ambassade i Stockholm utsteder pass som blir produsert i Bagdad og sendes med diplomatpost til Sverige. I disse passene står Bagdad som utstedelsessted.

A-pass kan kun utstedes til innehaveren, som må møte personlig for å motta passet. Stedfortreder blir ikke akseptert. For å sikre at det faktisk er innehaveren som mottar passet, må innehaveren avlegge fingeravtrykk både når søknaden leveres inn, og når passet hentes ut. Alle pass er personlige, og barn må ha eget pass.

For informasjon om utstedelse av pass og ID-dokumenter til irakere som oppholder seg i Norge, se Landinfos Temanotat Irak: Reisedokumenter og andre identitetsdokumenter pkt. 3.6 og 3.7 (lenke til landinfo.no).

For informasjon om ervervelse av ID-kort og statsborgerbevis for personer uten irakiske identitetsdokumenter, se Landinfos Respons Irak: Ervervelse av ID-kort og statsborgerskapsbevis for personer uten irakiske identitetsdokumenter (lenke til landinfo.no).

2.1.2. ID-kort

Identitetskortet er det viktigste identitetsdokumentet for irakiske statsborgere. Kortet benyttes i all kontakt med det offentlige, og det må legges ved i søknader om andre offisielle dokumenter.

Alle irakiske borgere får utstedt dette kortet på grunnlag av opplysningene i familiebøkene (også kalt familieregisteret / det irakiske folkeregisteret). Kortet kan fornyes flere ganger i livet, og bør fornyes ved overgang til ny sivilstatus og ved flytting. Nytt kort påføres ny utstederdato og nytt serienummer. På det nye ID-kortet vil det gamle serienummeret påføres for hånd under det nye. Noen ganger blir det skrevet «fornyelse» over det nye serienummeret.

Dersom man skal søke om pass, kan ikke identitetskortet være mer enn ti år gammelt.

Det finnes 276 folkeregistreringskontorer i Irak. For å få utstedt identitetskort må irakere oppsøke det kontoret der de har sin geografiske tilknytning, det vil si der familieboken de er registrert i, oppbevares. Man kan bare søke om identitetskort ved det kontoret man er registrert. Dersom man flytter, kan man søke Innenriksdepartementet om å få flyttet sin familieinformasjon til folkeregistreringskontoret i det distriktet man flytter til (Nasjonalt ID-senters (NID) rapport Identitet: Irakere i Norge) (ekstern lenke til nid.no).

En ektemann kan søke om, og få utstedt, sivilt ID-kort for sin kone og sine barn. Ved tapt ID-kort må alle møte personlig, unntatt barn under 12 år.

2.1.3. Fødselsattest

Registrering av fødsler og dødsfall er regulert ved lov og er obligatorisk. En fødsel skal registreres innen 15 dager dersom barnet er født på sykehus, og innen 30 dager ved hjemmefødsel i en by. Er barnet født hjemme på landsbygda, er fristen 45 dager. For barn født i utlandet er fristen 60 dager. For sen registrering innebærer bøter.

Det er lege, jordmor eller autorisert sykepleier som bistår ved en fødsel som er ansvarlig for å utstede og signere en fødselsattest, og for å oversende den til godkjenning og registrering ved eget helseforetak. Helseforetaket beholder en kopi, mens en annen kopi sendes til rette helsemyndighet, og en tredje kopi gis til barnets foreldre. Helsemyndighetene har ansvar for å få oversendt fødselsattesten til rette folkeregistreringskontor som registrerer fødselen (fører barnet inn i familieboka). Se Landinfos Temanotat Irak: Reisedokumenter og andre identitetsdokumenter (ekstern lenke) for rutiner for fødsel utenfor helseforetak. Foreldre skal ta med barnets fødselsattest til sitt lokale folkeregistreringskontor for å få utstedt det obligatoriske nasjonale ID-kortet.

Det er gratis å få utstedt en kopi av fødselsattesten. Dette kan man også få gjennom en ambassade, dersom man befinner seg utenfor Irak (ifølge NIDs rapport Identitet: Irakere i Norge (ekstern lenke til nid.no)). Hvis man vil ha en kopi får man ikke en vanlig kopi, men et A5-ark som fylles ut for hånd, og som det lages en blåkopi av ved utstedende myndighet.

2.1.4 Familieoversikt/familiebok/folkeregister

Alle personlige data som føres inn i folkeregisteret er samlet i et større familieregister ved de lokale folkeregistreringskontorene nær familiens bosted. Alle registreringer føres inn med håndskrift i store bøker (familiebøker) som oppbevares på de lokale folkeregistreringskontorene.

Hver familie har en dobbeltside i registeret. Denne siden oppdateres ved endringer i sivilstatus, og ved fødsler og dødsfall. Når man inngår ekteskap skal partene gå til det lokale folkeregistreringskontoret og få opprettet en ny, felles side i registeret med henvisning til den siden informasjonen ble hentet fra. Ved skilsmisse føres partene tilbake til sine foreldres familier.

Familieregistrene blir ført manuelt og ikke elektronisk, hvert kontor arbeider separat.

Opplysningene i familieregisteret ligger til grunn for utstedelse av nasjonalt ID-kort og statsborgerbevis, som igjen ligger til grunn for utstedelse av pass.

Familieregisteret har i engelsk uoffisiell oversettelse flere synonyme navn: family book, family census, family registry.

Enhver iraker kan få utlevert en utskrift av sin side i familieregisteret, og det er denne som fremlegges i forbindelse med søknad om familieinnvandring.

2.1.5 Statsborgerskapsbevis

Statsborgerskapsbevis utstedes til alle irakiske borgere etter søknad. Beviset er et nødvendig dokument ved søknad om arbeid i offentlig sektor, i utdannelsessammenheng, og i forbindelse med andre offentlige tjenester. I tillegg er statsborgerskapsbeviset et påkrevd underlagsdokument ved søknad om pass, fødselsattest for egne barn, ekteskapsattest og dødsattest (Landinfos Temanotat Irak: Reisedokumenter og andre identitetsdokumenter s. 23 (ekstern lenke)).

Statsborgerskapsbevisene utstedes kun i Irak ved personlig oppmøte, og ikke via stedfortreder. Irakere som er bosatt utenfor Irak kan imidlertid søke om statsborgerbevis ved en irakisk ambassade. Søkere som er bosatt i utlandet kan gi noen fullmakt til å følge opp søknadsprosedyren i Irak. Se Landinfos Temanotat Irak: Reisedokumenter og andre identitetsdokumenter s. 25 (ekstern lenke).

For informasjon om fremskaffelse av ID-kort, statsborgerskapsbevis og pass for irakere i Norge, se Landinfos Respons Irak: Fremskaffelse av ID-kort, statsborgerskapsbevis og pass for irakere i Norge (ekstern lenke).

2.1.6 Elektroniske ID-kort

Irakiske myndigheter har siden høsten 2016 begynt å utstede nye elektroniske ID-kort. Disse skal erstatte det gamle nasjonale ID-kortet, statsborgerbeviset, bostedsbevis og rasjoneringskort (PDS-kort).

I KRI-regionen vil det etter 1. januar 2017 ikke være mulig å få utstedt pass uten å ha elektronisk ID-kort. For informasjon om det nye elektroniske ID-kortet, se Landinfos Respons Irak: Innføring av nytt nasjonalt ID-kort og digitalisering av folkeregisteret (ekstern lenke).

2.2. Vurdering av identitet / UDIs praksis

Ved vurdering av søkerens identitetsopplysninger, se, UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

For irakiske borgere som har fremlagt

• gyldig pass (i G eller A-serien),
  
  
• fødselsattest,
  
  
• ID-kort og
  
  
• statsborgerbevis,

anses identiteten som hovedregel sannsynliggjort.

ID-tvil og reparering av ID-tvil

I utgangpunktet har irakiske dokumenter så lav notoritet, at ID-tvil ikke kan repareres ved å fremlegge nye irakiske dokumenter. Dette gjelder i saker med tradisjonell/reell ID-tvil der søkeren har operert med flere ulike identiteter. Dette har også vært praksis da vi har svært begrensede muligheter til å verifisere personopplysninger i Irak.

Oppholdsavdelingen legger, i likhet med Asylavdelingen, ikke avgjørende vekt på bekreftelser fra irakiske myndigheter i forbindelse med identitetsvurderinger. Vi vet ikke hva irakiske myndigheter undersøker / verifiserer når de utsteder bekreftelser på at søkeren er irakisk statsborger og at dokumentene er ekte.

3. Relasjoner

Ektefeller utgjør den største søkergruppen. Det er flest søknader om familieetablering. Dersom identiteten er i orden og det er snakk om familieetablering uten felles barn skal saken i utgangspunktet sendes til uttalelse og intervjumalen for å utrede for tvang skal brukes med mindre det er åpenbart at det ikke foreligger tvang. Se egne rutiner for dette i verktøykassen på UdiSia.

Vurdering av relasjonsdokumenter

Dokumentene utstedes som regel ved et lokalt kontor, og må så legaliseres av det irakiske utenriksdepartement i Bagdad.

Vi tar i utgangspunktet DNA-tester for å bekrefte foreldre/barn relasjoner i søknader om familieinnvandring fra Irak.

3.1 Ektefeller

I Irak må ekteskap inngås i påsyn av en dommer og registreres i familiedomstolen (Personal status court) for å være gyldig. Den irakiske ekteskapslovgivningen som gjelder for muslimer, er basert på islam og er nedfelt i personstatusloven av 1959. Et ekteskap er gyldig så lenge det er inngått/registrert i familiedomstolen. Deretter er det en plikt å registrere det i Folkeregisteret /civil status department og paret må som nygifte opprette en egen side i familieboken. I følge Personstatusloven er ekteskapet gyldig før denne registreringen er gjort. Ikke-muslimer følger egne regler for ekteskapsinngåelse.

En privatrettslig vielsesseremoni er ikke påkrevet i Irak, men mange velger likevel å gjennomføre dette. Ut fra et religiøst perspektiv er en slik seremoni tilstrekkelig for å anse paret som lovlig gift, og noen utsetter registreringen av ekteskapet til barna deres kommer i skolealder (da må det registreres). Privatrettslige ekteskap er altså ikke formelt gyldige i Irak uten at de også er registrert ved en domstol. Det skal være mulig å få godkjent og registrert et religiøst/privatrettslig ekteskap i etterkant ved å legge frem det man har av dokumentasjon på at ekteskapet er blitt inngått privatrettslig og datoen dette skjedde, og søke domstolen om å få ekteskapet godkjent og registrert. Se Landinfo Respons Irak (Kurdistanregionen): Ekteskapsregistrering og statsborgerskap, irakisk kvinne og iransk-kurdisk mann for mer informasjon (ekstern lenke).

Et ekteskap inngått ved tvang er ikke gyldig så lenge det ikke er fullbyrdet. Samtykke til ekteskap kan gis eksplisitt, men det er tilstrekkelig at det gis stilltiende. Det er et krav, både i henhold til personstatusloven og Sharia, at begge parter samtykker til ekteskapet.

3.1.1 Vigselsattest

For at et ekteskap skal være rettslig gyldig i Irak, må det inngås og registreres i familiedomstolen (Personal status court). Det er denne domstolen som utsteder offisielle vigselsattester/ekteskapskontrakter. Attestene angir ikke hvorvidt en person har vært gift tidligere.

Deretter er det en plikt å registrere ekteskapet i folkeregisteret/civil status department. Partene må som nygifte opprette en egen side i familieboken. En utskrift fra familieboken er det som kan dokumentere at ekteskapet er registrert i folkeregisteret. Paret, gjerne mannen, har ansvaret for dette. Det vil si at han må selv gå til sitt eget lokale familieregistreringskontor / Civil status department. En kopi av familieregisteret viser en persons familietilhørighet, men er ikke tilstrekkelig for å bevise at man er gift. Om man har mistet vigselsattesten, kan man søke om en kopi.

I følge personstatusloven er ekteskapet gyldig i Irak før det er registrert i folkeregisteret/selv om det ikke er registrert i folkeregisteret.

Kristne gifter seg i kirken og får utstedt vigselsattest derfra. Denne må tas med til familiedomstolen og registreres på samme måte som for muslimer.

3.1.2 UDIs praksis for behandling av søknader fra ektefeller

Partene anses som gift jf. utlendingsloven § 40 når det foreligger en vigselsattest fra familiedomstolen (personal status court). I utgangspunktet skal det også foreligge en utskrift fra familieboken som viser at partene har registret ekteskapet i folkeregisteret, men vi vil ikke avslå jf. utlendingsloven § 40 kun fordi utskriften fra familieboken ikke foreligger. I følge Landinfo er ekteskapet gyldig i Irak også før det er registrert i folkeregisteret, og det er vigselsattesten som dokumenterer at partene er gift, ikke utskriften fra familieboken alene. «En kopi av familieregisteret viser en persons familietilhørighet, men er ikke tilstrekkelig for å bevise at man er gift. Om man har mistet vigselsattesten, kan man søke om en kopi».

3.1.3 Skilsmisse og skilsmisseattester

Mulighetene til å ta ut skilsmisse er ulike for menn og kvinner. En mann kan kreve skilsmisse uten å oppgi grunn. Det er tilstrekkelig at han muntlig uttrykker et ønske om skilsmisse. En kvinne må, i motsetning til mannen, ha en eller flere legitime grunner for å søke om skilsmisse. Uten en overenskomst innen egen familie, og helst med mannens familie, er det vanskelig for kvinnen å søke om skilsmisse. Det er i alle tilfellene domstolen som tar stilling til om partene kan skilles, og en skilsmisse er ikke formelt gyldig i Irak før den er vedtatt ved dom.

Et par som allerede er gift kan ikke gå til domstolen for å få en ny ekteskapskontrakt i Irak. De må først inngå skilsmisse. Det gjelder også i tilfeller hvor ekteskap er inngått med stedfortreder og ekteparet ønsker en ny kontrakt der det fremgår at begge parter var til stede. Så lenge ekteskapet er registrert som gyldig i Irak, må ekteparet skille seg og inngå nytt ekteskap for å få en ny ekteskapskontrakt.

Etter første og andre gangs skilsmisse, har man mulighet til å gifte seg på nytt med hverandre. Etter tredje gangs skilsmisse blir man imidlertid ”forbudt” for hverandre. Paret kan da ikke gifte seg igjen med hverandre med mindre kvinnen først inngår ekteskap en annen mann og deretter skiller seg fra ham.

I praksis er det slik at et par vil få utstedt et skilsmissedokument med betegnelsen ”delvis ugjenkallelig skilsmisse” (talaq ba’in baynuna sughra) ved første skilsmisse, uavhengig av hvor mange ganger mannen har uttalt talaq. Paret kan etter dette ikke gjenoppta ekteskapet uten å inngå en ny ekteskapskontrakt. Dette er en vanlig skilsmisse. Etter kvinnens idda-periode, kan hun inngå nytt ekteskap med ny mann.

Etter tredje gangs skilsmisse med samme kvinne, utsteder retten et skilsmissedokument med benevnelsen talaq ba’in baynuna kubra, som betyr absolutt ugjenkallelig skilsmisse. Etter dette kan ikke paret gifte seg igjen før kvinnen har vært gift på nytt med en annen mann som hun deretter har blitt skilt fra. I saker der ekteskapet er ugyldig i Norge på grunn av ekteskapsloven § 18a (ekstern lenke) så blir det et spørsmål om i hvilken grad en ny ekteskapsattest medfører at ugyldighetsgrunnen er opphørt. UDI krever ikke i saker fra Irak at partene må ha gjennomgått en absolutt ugjenkallelig skilsmisse før de inngår nytt ekteskap da partene anses som lovlig skilt når de får utstedt et skilsmissedokument med betegnelsen «delvis ugjenkallelig skilsmisse». Det hender at et par gifter seg med hverandre på nytt, med ny kontrakt. Men etter tredje skilsmisse kan de altså ikke det før kvinnen har vært gift med en annen mann først og så blitt skilt fra ham.

For mer informasjon om ekteskapsinngåelse og skilsmisse i Irak, se Landinfos Temanotat Irak: Muslimsk ekteskapsinngåelse og skilsmisse (ekstern lenke).

Skilsmisseattest

Skilsmisse inngås rettslig ved dom i henhold til personstatusloven. Skilsmissen er ikke formelt gyldig i Irak før den er registrert i familiedomstolen. Dette til tross for at ekteskapet religiøst sett allerede er oppløst etter at mannen har ytret intensjonen om å skille seg tre ganger overfor ektefellen. Familiedomstolen utsteder en skilsmisseattest.

Irakere bosatt i utlandet kan få registrert skilsmissen i Irak ved hjelp av stedfortreder med fullmakt. Prosedyren er at man må få skilsmisseattesten bekreftet av myndighetene i det landet skilsmissen er innvilget for deretter å få den attestert ved nærmeste irakiske ambassade. De attesterte skilsmissedokumentene sendes til Irak sammen med en fullmakt til en utvalgt person som kan få skilsmissen registrert i folkeregisteret i Irak.

3.1.4 Ekteskapsalder og barneekteskap

Ekteskapsalderen i Irak er 18 år for kvinner og menn. Retten kan akseptere ekteskap fra 15 år dersom hans/hennes verge samtykker til dette (artikkel 8 i Personstatusloven).

Ekteskap inngått etter 1. juni 2007 av person med tilknytning til Norge

Dersom ekteskapet ble inngått etter 1. juni 2007 av en person med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet vil ekteskapsloven § 18 (ekstern lenke) annet og tredje ledd komme til anvendelse.

Ekteskap inngått før en av partene hadde tilknytning til Norge, eller før 1. juni 2007

Der ekteskapet er gyldig i Irak og søkeren var over 16 år på vigselstidspunktet vil vi kunne innvilge tillatelse etter utl. § 40 til søkeren. Sakene sendes til uttalelse (TU) for å utrede graden av tvang ved inngåelsen av ekteskapet.

Der ekteskapet er gyldig i Irak og søkeren var under 16 vil ekteskapet i utgangspunktet stride mot ordre public og ikke bli anerkjent i Norge. Se instruks GI-13/2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet om nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet.

3.1.5 Stedfortrederekteskap

Ekteskap kan inngås med stedfortreder både i henhold til muslimsk rett og irakisk personstatuslov.

Ekteskap inngått etter 1. juni 2007 av person med tilknytning til Norge

Dersom ekteskapet ble inngått etter 1. juni 2007 av en person med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet vil ekteskapsloven § 18 (ekstern lenke) annet og tredje ledd komme til anvendelse.

Ekteskap inngått før en av partene hadde tilknytning til Norge, eller før 1. juni 2007

For stedfortrederekteskap som er inngått før partene kom til Norge må det vurderes om ekteskapet er i strid med ordre public.

Det må i denne vurderingen legges vekt på om stedfortrederen har fått en fullmakt fra den som gifter seg tilsendt forut for ekteskapsinngåelsen. Fullmakten må være gitt for å gifte seg med den konkrete personen som faktisk inngikk ekteskapet. Det må videre vurderes om hensynet til at begge parter skal inngå ekteskapet av egen fri vilje var ivaretatt i saken.

Der begge parter har vært representert ved stedfortreder, vil ekteskapet i utgangspunkt anses å stride mot ordre public, og vil ikke anerkjennes i Norge. Det samme gjelder dersom ekteskapet er et telefonekteskap. Dersom hensynet til at begge parter skal inngå ekteskapet av egen fri vilje var ivaretatt i saken kan dette etter en konkret vurdering aksepteres.

Et eksempel på dette kan være at begge parter har vært tilstede på stedet der ekteskapet ble inngått, de har truffet hverandre før ekteskapsinngåelsen og de er tilstede på markeringen av ekteskapet etter ekteskapsinngåelsen, men av praktiske grunner eller av hensyn til tradisjon er det likevel stedfortredere som har inngått ekteskapet på vegne av ektefellene.

3.1.6 Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til en ektefelle dersom referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatels, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51. Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden, og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. I søknader om familieinnvandring hvor en eller begge parter er presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje, vil terskelen for å gi opplysninger om dette til utlendingsmyndighetene være høy for den det gjelder. I søknader hvor det er mistanke om at ekteskapet er inngått under tvang/press, må det foretas en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder opplysninger partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon, se UDI 2013-010.

Tvangsekteskap er et utbredt problem i Irak og det er spesielt unge jenter som utsettes for det. People’s Development Association (PDA), en irakisk NGO har i 2010 i samarbeid med Norsk Folkehjelp og IMDi gjennomført en studie om tvangsekteskap i den irakiske Kurdistanregionen. De rapporterte om at tvangsekteskap er utbredt i deler av området, nærmere bestemt Erbil (også kalt Arbil eller Irbil) og Suleimania (også kalt Sulaimani eller Sulaymaniyah). Mange av de som søker om familieinnvandring fra Irak er unge kvinner fra disse områdene.

Studien ble foretatt i Erbil og Suleimania, med særlig fokus på Pishdar og Raniya av begrensningsgrunner. I forordet understrekes det imidlertid at dersom tilsvarende forskning hadde blitt gjennomført generelt i Kurdistan, ville man funnet at tvangsekteskap er like utbredt i øvrige områder også.

Selv om irakisk lovgivning (Personstatusloven), sharialov og internasjonal lov forbyr tvangsekteskap, er dette fortsatt en utbredt praksis i Kurdistanregionen. People’s Development Associations forskning viser at tvangsekteskap er basert på skikk og tradisjon, og fortsetter å skje i mange deler av Kurdistanregionen, og særlig i Suleimania som de har fokusert på.

Se Iraqi Kurdistan-forced marriage: life and a critical destiny. Forced Marriage Traditions, Lack of Public Awareness, and Authority Negligence (ekstern lenke, kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

(Andre kilder: Landinfos Respons Irak: Spesifikke problemstillinger knyttet til tvangsekteskap og skilsmisse (ekstern lenke) og UDI 2016-011 Asylpraksis Irak). 

3.1.7 Bigami/Polygami

Polygami er under visse betingelser lov i Irak, ifølge artikkel 3 i Personstatusloven av 1959. Dersom en mann har mulighet til å forsørge flere koner, kan han, dersom dommeren finner det tilrådelig, gifte seg med inntil fire koner. Denne loven ble endret i den kurdiske selvstyreregionen (KRI) i 2008, og ifølge ny lov er polygami nå forbudt der. Loven gir kun unntak for menn som er gift med en kone som ikke kan få barn. I slike tilfeller kan mannen gifte seg med en kone nummer to, dersom den første konen aksepterer dette. Ekteskap med flere enn to koner er ikke lov.

Loven har imidlertid ikke lykkes i å avskaffe flerkoneri totalt i den kurdiske regionen da myndighetene ikke han forhindre en mann å inngå et nytt ekteskap i en by utenfor KRI. Omfanget av polygami i KRI skal riktignok ha blitt redusert de siste årene, men på grunn av smutthullene i loven, kunne 450 kurdiske menn i 2013 inngå ekteskap med kone nummer to utenfor den kurdiske selvstyreregionens jurisdiksjonsområde, henholdsvis i Kirkuk, Mosul og Makhmour. Se for øvrig Landinfos Respons Irak: Polygami og æresrelaterte problemstillinger.

Utlendingsloven § 40 sjuende ledd har regler for å hindre at bigami/polygame ekteskap danner grunnlag for familieinnvandring til Norge.

Ekteskap inngått etter 1. juni 2007 av person med tilknytning til Norge

Dersom ekteskapet er inngått etter 01.06.2007 vil ikke ekteskapet være gyldig etter ekteskapsloven § 18a (ekstern lenke) hvis en av partene var fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet. Kun det første ekteskapet vil anerkjennes som rettighetsdannende etter utlendingsloven.

Etter straffeloven § 262 (ekstern lenke) er inngåelse av bigame ekteskap i Norge forbudt. UDI vil alltid vurdere om det skal innleveres anmeldelse til politiet for brudd på bestemmelsen.

3.1.8 Omgåelsesekteskap

Oppholdstillatelse kan nektes dersom et ekteskap er et omgåelsesekteskap, jf. utl. § 40 fjerde ledd. Med omgåelsesekteskap menes ekteskap som er inngått med den hovedhensikt å skaffe søkeren oppholdstillatelse i Norge. Når den formelle ekteskapsinngåelsen er dokumentert, må utlendingsmyndighetene sannsynliggjøre at søkerens hovedmotiv for å inngå ekteskapet var å få oppholdstillatelse i landet. Justis- og politidepartementet har i instruks GI-01/2010 angitt momenter som har særlig relevans i vurderingen av om et ekteskap er et omgåelsesekteskap. Momentene skal vurderes både i søknader om familieetablering og gjenforening, og det skal alltid foretas en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken.

3.1.9 24-årskrav for familieetablering

Dersom begge partene og deres familier har opprinnelse fra Irak tilsier tilgjengelig landkunnskap at det i utgangspunktet skal svært mye til for å anse at det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig i utlendingslovens forstand jf. utl. § 41a annet ledd. I de fleste familieetableringssaker vil det derfor gjelde et 24-årskrav for søkere fra Irak.

3.2 Barn

De fleste søknader fra barn gjelder felles barn, enten hvor barnet søker med en av foreldrene eller hvor begge foreldrene er bosatt i Norge. Det forekommer også noen søknader fra særkullsbarn, men svært få søknader fra andre grupper barn.

3.2.2 Søknad etter utlendingsloven § 42 første ledd – fellesbarn

Slektskapet dokumenteres i utgangspunktet ved fødselsattest, utskrift fra familiebok og DNA-test.

3.2.3 Søknad etter utlendingsloven § 42 annet ledd – særkullsbarn

I henhold til Personstatusloven er far den lovlige vergen til barn. Etter skilsmisse får imidlertid mor omsorgen for barna til de er 10 år, ansvaret kan utsettes til barnet er 15 år dersom det er til barnets beste.

Hvis foreldreansvaret er delt må det fremlegges samtykke fra den andre forelderen.

UDI legger til grunn at mor skal ha del i foreldreansvar når far samtykker til at barnet bosetter seg hos mor i Norge, og

• mor eller mors familie har hatt omsorgen for barnet, eller
  
  
• at mor har hatt omfattende samvær eller kontakt med barnet i hjemlandet.

UDI krever også samtykke fra mor til at barnet bosetter seg i Norge med faren selv om hun etter hjemlandets lovgivning ikke har foreldrerett. Dette gjelder likevel ikke der barnet har bodd hos far og/eller fars familie etter skilsmissen, og mor ikke har hatt del i omsorgen av barnet.

3.3. Foreldre

3.3.1 Foreldrebesøk – utl. § 47

Irak er i rød gruppe, og søkere fra Irak har i utgangspunkt svake returforutsetninger. Det er kun unntaksvis at søkere som bor i Irak får innvilget foreldrebesøkstillatelse, for eksempel dersom de har hatt tillatelser før og returnert.

3.4 Andre relasjonsdokumenter

3.4.1 Dødsattest

Dødsattester utstedes av sykehus, mens det er Helsedepartementet som har ansvar for å registrere dødsfallet og for å godkjenne dødsattesten med et stempel.

4. Spesielle forhold knyttet til minoriteter og spesielle områder i Irak.

4.1. Palestinere i Irak

Palestinske flyktninger som er registrert i Irak får utstedt egne ID-papirer og reisedokumenter. Dokumentene er nesten identiske med de som utstedes til irakiske statsborgere, men det fremgår av ID-dokumentene og reisedokumentene at eieren er palestinsk flyktning.

Det er en egen avdeling under Departementet for flyktninger og internt fordrevne som tar seg av registrering av palestinere og andre innvandrere i Irak.

For mer informasjon om palestinere i Irak, se Migrationsverket & Landinfos rapport Iraq: Palestinians in Iraq (ekstern lenke).

4.2. Iranske kurdere i Irak

I følge Landinfos kilder skal iranske flyktninger i KRI kunne få irakiske ID-kort med opplysninger om navn, alder, fødested, personnummer, religiøs og sivil status, navn på ektefelle og eventuelle barn.

Iran er representert i KRI ved et generalkonsulat i Erbil og et konsulat i Suleimaniya. Iranske flyktninger i Irak registrerer ikke fødsler, ekteskap eller dødsfall ved de iranske konsulatene. Ekteskap og fødsler blir isteden registrert på samme måte som for irakiske borgere i KRI; ekteskap i familiedomstolen (Personal Status Court) og fødsler i regi av helsedepartementet.

Se Landinfos Temanotat Iransk-kurdiske flyktninger i Nord-Irak (ekstern lenke) og Respons Irak (Kurdistanregionen): Ekteskapsregistrering og statsborgerskap, irakisk kvinne og iransk-kurdisk mann (ekstern lenke).

5. Sikkerhetssaker og utelukkelse fra retten til flyktningsstatus

5.1 Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å vurdere mulige sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-02/2025 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

Saksbehandleren skal alltid ta utgangspunkt i det som står i UDI 2016-011 Asylpraksis Irak eller UDI 2016-011V1 (kun tilgjengelig for UDI), som viser til tilfeller der saken skal sendes til F1.

5.2 Utelukkelse

Forhold som kan danne grunnlag for eksklusjon (utelukkelse) fra flyktningstatus danner grunnlag for utvisning, og dermed også grunnlag for å nekte oppholdstillatelse på annet grunnlag enn beskyttelse. Dette følger av bestemmelsene i utl. §§ 66 (1) bokstav g, 67 (1) bokstav e og 68 (1) bokstav d.

Dersom det er holdepunkter for at søkeren har gjort seg skyldig i forhold som nevnt i utl. § 31, skal saken sendes til F1. Forholdene som nevnes i utl. § 31 er blant annet alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått en krigsforbrytelse eller har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse (§ 31 1), eller at søkeren har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet (§ 31 2). Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1.

6. Rutiner og prosedyrer

6.1. Søknadssted og søknadsprosedyre

Norge har ingen representasjon som tar imot og forbereder utlendingssaker i Irak og det er ambassaden i Amman som er ansvarlig for søknader fra irakiske borgere. En utvidet dokumentkontroll, jf. UDI 2011-040, pkt. 3.4.2, utføres ved den norske ambassaden i Amman.

6.2. Verifiseringer

Se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker for nærmere retningslinjer for verifiseringer.

Mulighetene for verifisering i Irak er begrenset.

6.3. D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet dokumentsituasjonen i landet, samt ID-problematikk, og problemstillinger som tvang og omgåelsesekteskap. I de tilfellene der innreisevisum utstedes er det i hovedsak der søkeren tidligere har hatt oppholdstillatelse i Norge med ektefelle og ekteskapet fortsatt består.

For nærmere retningslinjer om utstedelse av slikt visum, se UDI 2013-001 Innreisevisum til ektefelle og barn av norsk og nordisk borger og utlending med permanent oppholdstillatelse. 

6.4. Retur

Når det gjelder søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må det alltid foretas en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73. Vi sender i utgangspunktet sakene til Asylavdelingen for en § 73-vurdering.

Se UDI 2016-011 Asylpraksis - Irak.