• Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2020-015V2 Veiledning for bruk av malen

Se mal i UDI 2020-015V1. Når landansvarlig vurderer om en generell sikkerhetssituasjon i et område kan gi grunnlag for beskyttelse skal hen ta utgangspunkt i denne malen. Malen tilpasses etter behov avhengig av hva slags vurdering det dreier seg om. Hvis det er tvil om vurderingen, eller hvis vurderingen har betydning for mange saker, vil det være behov for grundigere redegjørelse. Tilsvarende kan det være behov for grundigere gjennomgang første gang situasjonen vurderes, enn hvis det er snakk om oppdaterte vurderinger. 

Kontakt fagansvarlig for § 28 ved spørsmål. Vær oppmerksom på at UDI kan ha plikt til å orientere departementet om planlagt endring av asylpraksis (se instruks GI-23/2010 ).  

Nedenfor følger veiledning til punktene i malen (se UDI 2020-015 V1).

Vurdering av sikkerhetssituasjonen foretatt av UNE, andre land, UNHCR eller EMD 

Hvis UNE har fattet flere likelydende vedtak og kan sies å ha etablert en fast praksis, eller det foreligger en avgjørelse fra stornemnda, kan dette være tungtveiende og legges til grunn for UDIs vurdering. 

Informasjon om ensrettet praksis i sammenliknbare land - særlig Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland og eventuelt andre land med store ankomster fra det aktuelle landet - vil være en relevant rettskilde. Hvis det foreligger EUAA Country Guidance for landet vil UDI ta utgangspunkt i deres vurdering av sikkerhetssituasjonen (se punkt 3.8.3 i UDI 2020-015). 

Hvis UNHCR har gitt anbefalinger skal dette tillegges vekt, men anbefalingene vil ikke være avgjørende for UDIs vurdering. Se oversikt over UNHCRs anbefalinger og informasjon om hvilken vekt slike anbefalinger skal tillegges: UNHCR landspesifikke veiledninger.  

Det kan også være dommer der EMD har tatt stilling til sikkerhetssituasjonen i et område. Med mindre faktum er endret siden EMDs vurdering, vil slike dommer være tungtveiende og legges til grunn for UDIs vurdering. Du kan søke etter dommer i HUDOC (ekstern lenke) eller spør koordinator for menneskerettigheter (ekstern kobling til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI) i Internasjonal enhet om hjelp. 

Kvantitativ informasjon 

Antall sikkerhetshendelser og antall sivile som er såret eller drept i området sammenholdt med befolkningstallet, kan indikere hvor alvorlig situasjonen er. Kvantitativ informasjon kan også være nyttig for å sammenlikne situasjoner på tvers av provinser og på tvers av land. Men kvantitativ informasjon må alltid sees i en større sammenheng, og er dessuten ofte usikker eller kan mangle helt i de aller mest intense konfliktene.   

Vær oppmerksom på at kilder opererer med ulike tall, og at det i noen konflikter ikke er kilder som skiller mellom sivile og stridende, eller ikke kilder som skiller mellom drepte og sårede. Ulike kilder operer også med ulike definisjoner av sikkerhetshendelser.  

Konfliktens aktører    

Tilstedeværelse av væpnede aktører, eventuell strid om territorier, og i hvilken grad myndighetene har kontroll er viktige indikatorer på hvor ustabil situasjonen er. Det kan blant annet ha betydning om myndighetene har politisk og administrativ tilstedeværelse, om politi og rettsvesen fungerer, hvem som kontrollerer hovedveier og flyplassen, om infrastruktur og offentlige tjenester fungerer. 

Metode og taktikk benyttet i konflikten

Typer av sikkerhetshendelser som er rapportert fra området er sentrale. Informasjon om hvilke metoder de krigførende partene benytter er en viktig indikasjon på hvor hardt sivile rammes; for eksempel om angrep er rettet mot boligområder eller andre sivile mål, om de benytter våpen som rammer store områder på en tilfeldig måte, om sivile benyttes som skjold av en eller flere parter i konflikten.  

Vær oppmerksom på at kilder opererer med ulike definisjoner og kategoriseringer av sikkerhetshendelser. 

Geografisk utbredelse    

Det er av betydning om volden er avgrenset til visse områder, eller rammer vilkårlig og bredt. 

Omfang av fordrevne som følge av konflikten    

Hvor mange som har blitt fordrevet på grunn av konflikten kan være en viktig indikasjon på hvor alvorlig konflikten er. Lave tapstall i et område kan skyldes at store deler av befolkningen har flyktet. Hvis mange internt fordrevne tar opphold i et område, kan det indikere at situasjonen der oppfattes som relativt sikker. Bildet kan imidlertid være komplekst, der befolkningen i et konfliktområde kan flytte på seg av ulike grunner. 

Humanitære konsekvenser av målrettede handlinger 

Humanitære forhold vil som hovedregel ikke være relevant for § 28 vurderingen. Unntak er ved humanitær lidelse som er resultat av målrettede handlinger, for eksempel der krigførende parter bevisst ødelegger sivil infrastruktur, holder tilbake nødhjelp eller hindrer tilgang til livsnødvendigheter (se punkt 3.3. i UDI 2020-015). 

Andre alvorlige menneskerettsbrudd  

Andre alvorlige overgrep eller menneskerettsbrudd som rammer befolkningen på en vilkårlig måte kan også ha betydning, for eksempel vilkårlige arrestasjoner og tvangsrekruttering, plyndring og vold mot sivile, terroraksjoner mm. 

Tilleggsmomenter 

Det kan være relevant å inkludere informasjon om internasjonal tilstedeværelse (har ambassader stengt, tilstedeværelse av NGOs mm.) og hvordan dagliglivet fungerer (er skoler fortsatt åpne, fungerer infrastruktur og helsetjenester mm.) Slike forhold vil ikke i seg selv ha betydning, men kan likevel gi et visst inntrykk av hvor alvorlig situasjonen er.

Merk at mangel på informasjon om situasjonen i et område kan tilsi en forsiktig vurdering.