UDI 2021-003 Familieinnvandring for borgere av Vietnam

1. Innledning

Retningslinjen inneholder landinformasjon om Vietnam og gir nærmere informasjon om vurderingen av dokumenter og relasjoner i familieinnvandringssaker fra Vietnam.

Notatet inneholder ikke informasjon om generelt regelverk for familieinnvandring som ikke er særskilt berørt av landkunnskap om Vietnam. For ytterligere informasjon henvises saksbehandler til regelverk, retningslinjer, mv.

1.1 Generell informasjon om Vietnam

Vietnam, offisielt Den sosialistiske republikk Vietnam, ligger i Sørøst-Asia og grenser mot Kambodsja, Laos og Kina. Landet ble separert fra franske Indokina i 1954, og landet ble deretter delt mellom Nord og Sør. Deretter fulgte Vietnamkrigen frem til 1975 da Sør-Vietnam overga seg til Nord-Vietnam. Ca. 1 million sørvietnamesere flyktet fra Vietnam rett etter krigen.

Vietnam er i dag en ettpartistat styrt av det vietnamesiske kommunistpartiet.

Hovedstaden er Hanoi i nord, mens den største byen er Ho Chi Minh i sør.

Arealet til Vietnam er ca. 331 210 km², hvilket er omtrent på størrelse med Norge.

Befolkningen i Vietnam er i dag (2016) på 93,4 millioner mennesker.

Offisielt språk er vietnamesisk, morsmål til omtrent 90 % av befolkningen.

Den religiøse tilhørigheten er meget blandet og sammensatt. Vietnam er offisielt et ateistisk land, og rundt 30 % av befolkningen er ikke tilknyttet en religion. Nesten halvparten av befolkningen (45,3 %) utøver tradisjonell folketro, som hovedsakelig baserer seg på buddhisme med elementer fra konfusianisme og taoisme. Omlag 16.4 % av befolkningen er buddhister (ekstern lenke), og rundt 8,2 prosent er kristne, hovedparten romersk-katolikker (ekstern lenke). Det finnes en minoritet av muslimer (0,2 %).

Vietnameske borgere er visumpliktige til Norge.

I utarbeidelsen av dette dokumentet har vi anvendt og til dels sitert fra ulike temanotater og responser fra Landinfo, for mer informasjon se:

• Landinfo temanotat Vietnam: Pass og underlagsdokumenter (ekstern lenke til Landinfo) Publisert 09.11.2020.

• Landinfo temanotat Vietnam: Kvinner, familie, ekteskap og skilsmisse ( ekstern lenke til Landinfo). Publisert 03.04.2017 

• Landinfo respons Vietnam: Registrering av norsk skilsmisse i Vietnam ( ekstern lenke til Landinfo) Publisert 31.05 2017

• Landinfo temanotat Vietnam: Tilhøva for barn og unge (ekstern lenke til Landinfo). Publisert 30.03.2017

Saksbehandlere oppfordres til å holde seg oppdatert og bruke informasjon fra Landinfo om Vietnam i behandlingen av familieinnvandringssaker.

2. Identitet

Notoriteten på vietnamesiske reise- og ID-dokumenter anses generelt for å være lav på grunn av mangelfulle registre og registreringsrutiner, samt relativt utbredt korrupsjon. Mange registre har gått tapt i krig og naturkatastrofer. Informasjon fra registre før, under og like etter Vietnamkrigen er mangelfulle.

Vietnam har ikke hatt noen sentrale registre før inntil helt nylig, da passregistrene ble digitalisert og sentralisert med en base i Hanoi. Registre for familieanliggender, som ekteskap og skilsmisse, er imidlertid fortsatt på provinsnivå og flere av dem er fremdeles ikke elektroniske.

Vietnam rangeres som et relativt korrupt land. På Transparency International sin Corruption Perceptions Index 2017 havnet Vietnam på 107. plass av 180, rangert fra minst grad av korrupsjon på 1. til størst grad av korrupsjon på 180.

Uriktige dokumenter er relativt utbredt i Vietnam. Mye tyder på at det er ganske enkelt å skaffe seg ekte dokumenter der innholdet ikke er i samsvar med landets registre. Det er relativt vanlig å komme over ekte dokumenter med uriktig innhold. Dette gjelder i særlig grad fødselsattester, men også pass og andre underlagsdokumenter.

2.1. Identitetsdokumenter

Alle dokumenter/attester som fremlegges i utlendingssakene skal fremlegges på originalspråk med oversettelse til norsk eller engelsk. Dokumentene skal være legalisert av utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs), hvilket gjøres ved justisavdelingen i Folkekomiteen på distriktsnivå.

Se avsnitt om hvert enkelt dokument nedenfor. For utfyllende informasjon om pass og ID-dokumenter i Vietnam, se Landinfo temanotat Vietnam: Pass og underlagsdokumenter (ekstern lenke til Landinfo). Publisert 20.10.2010.

2.1.1. Pass

For å kunne få pass må søkeren ha et gyldig ID-kort. Søknad om vietnamesisk pass fremmes til immigrasjonskontoret hos politiet i den provinsen søkeren har sin bostedsregistrering. Søknaden kan også sendes per post. Passregistrene har nylig blitt digitalisert og sentralisert.

Vietnamesiske pass utstedes med en varighet på 10 år.

Notoriteten på vietnamesiske pass anses generelt for å være ganske lav. Det kan forekomme at selve passet er ekte, men passet kan likevel inneholde uriktige opplysninger.

Alle vietnamesiske borgere skal kunne fremlegge pass.

Dersom gyldig pass ikke er fremlagt, skal saksbehandleren som hovedregel avslå, med mindre det ikke foreligger grunnlag for unntak, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet, punkt 7.3.3.

2.1.2. Nasjonalt identitetskort

Nasjonalt ID-kort (People’s Identity Card) er et grunnleggende dokument i Vietnam som kreves i ulike sammenhenger, for eksempel til utstedelse av pass.

For å få utstedt ID-kort må personen:

• søke om dette ved det politikontoret hvor man har sin permanente bostedsregistrering

• fremlegge bostedsregistrering (ho khau)

• ha fylt 14 år

• være bosatt i Vietnam

• ikke være fengslet, administrativt anholdt eller mentalt syk

En persons ID-kortnummer er personlig og enhver borger skal ha sitt eget ID-kortnummer. Dette nummeret skal også stå i passet.

Det fremlegges ofte nasjonalt ID-kort ved søknaden, men dette er i utgangspunktet ikke noe søkeren må fremlegge og det fremkommer ikke som et krav i UDIs sjekklister. Vi kan likevel be om at søkeren fremlegger det som ytterligere dokumentasjon for å kunne sannsynliggjøre hans/hennes identitet.

2.1.3. Fødselsattest

De aller fleste vietnamesiske barn fødes på sykehus, med unntak av noen få minoriteter.

Ved fødsel

• på sykehus skal foreldrene få utstedt en fødselsrapport som de skal framvise for folkekomiteen (People’s Committee) for å få utstedt fødselsattest.

• utenfor medisinsk institusjon skal foreldrene få utstedt en skriftlig bekreftelse på fødselen fra et vitne som de skal fremvise for folkekomiteen for å få utstedt en fødselsattest

Foreldrene skal innen 60 dager registrere fødselen hos folkekomiteen for landsbyen, distriktet eller byen hvor minst én av foreldrene er bosatt, fortrinnsvis der mor er registrert.

Det er adgang til å registrere fødselen senere, men foreldrene må oppgi årsaken til den sene registreringen. Den enkle adgangen til etterregistrering er en del av grunnen til at fødselsattester er det underlagsdokumentet som anses som lettest å forfalske. Ved fylte fem år er 96,7 % av kinh-barn (etnisk vietnamesere) og 84,9 % av barn med etnisk minoritetsbakgrunn registrert.

UDIs praksis – krav til fødselsattest

UDI krever i utgangspunktet at legalisert fødselsattest legges ved søknad om familieinnvandring, jf. UDIs sjekkliste.

2.1.4.  Bostedsregistrering (ho khau)

Alle vietnamesiske borgere skal være bostedsregistrert og vietnamesiske myndigheter utsteder bostedsbevis, såkalt ho khau, til borgerne. Dette anses som et sentralt underlagsdokument i vietnamesisk forvaltning. Ho khau er familiebasert og barn skrives inn i sine foreldres bostedregister.

Ho khau utstedes av politistasjonen på distriktsnivå der personen er bostedsregistrert.

Ved søknad om oppholdstillatelse skal søkeren fremlegge ho khau. I sjekklistene som informerer om hva som skal vedlegges en familieinnvandringssak er dette omtalt som husholdsregister/familiebok.

2.2 UDIs vurdering av søkerens identitet

For å sannsynliggjøre sin identitet skal vietnamesiske søkere fremlegge:

• pass

• fødselsattest

• bostedsregistrering (ho khau)

Dette følger av UDIs sjekkliste for familieinnvandring tilpasset Vietnam. Fødselsattesten og bostedsregistreringen skal fremlegges på originalspråk med oversettelse, og være legalisert av utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs).

Saksbehandleren skal sjekke de fremlagte dokumentene og vurdere søkerens identitetsopplysninger i henhold til ID-rundskrivet, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

Saksbehandleren skal anse søkerens identitet som sannsynliggjort dersom det er fremlagt:

• pass, fødselsattest og ho khou er fremlagt, og

• opplysningene i dokumentene og i saken for øvrig samsvarer.

Hvis det foreligger tvil om den oppgitte identiteten er korrekt, kan saksbehandleren enten:

• Anmode søkeren om å fremlegge ytterligere dokumentasjon for å underbygge de opplysningene/dokumentene som er fremlagt. Eksempel på slike dokumenter kan være:

  • nasjonalt ID-kort

  • skolebevis

  • CV

• Avslå søknaden på at identiteten ikke er sannsynliggjort, eksempelvis om det tidligere er konstatert ID-tvil eller om søkeren har opptrådt med flere identiteter.

3. Relasjoner

De aller fleste søknadene om familieinnvandring fra borgere av Vietnam er etableringssaker med ektefeller eller forlovede. Det er også et stort antall søknader om foreldrebesøk.

Saksbehandleren skal vurdere DNA-test dersom det er indikasjoner på at den oppgitte relasjonen ikke er reel. For nærmere informasjon se UDI 2010-035 DNA-analyse ved søknad om oppholdstillatelse.

3.1. Ektefeller

3.1.1 Ekteskapskultur i Vietnam

Vietnam er et kollektivistisk samfunn der familie og ekteskap er svært viktig. Det er uvanlig å være ugift i alderen 30–35 år. Til tross for at et ekteskap inngått i henhold til sedvane og tradisjon ikke er juridisk gyldig, er det mange som gifter seg tradisjonelt uten å registrere ekteskapet, særlig på landsbygda. For vietnamesere flest er det bryllupsfesten og feiringen som er viktig, og ikke selve registreringen.

Vietnam har et stort antall etniske minoriteter, og mange av disse har egne tradisjoner for ekteskapsforberedelse og -inngåelse. De er imidlertid omfattet av samme lovgivning som for øvrige borgere.

Arrangerte ekteskap var tradisjonelt det vanlige i Vietnam, men har blitt mindre vanlig senere år. I den grad det forekommer er det mest utbredt på landsbygdene. I byene har det i flere tiår vært vanlig og akseptert at personer inngår forhold og inngår ekteskap etter eget ønske. Selv om ekteskap basert på fri vilje og eget valg er normen i Vietnam, bør en ha familiens godkjenning.

Rene samboerskap er uvanlig i Vietnam.

3.1.2 Krav til gyldig inngått ekteskap

For at et ekteskap inngått i Vietnam skal ha gyldighet må det registreres hos myndighetene. Et ekteskap inngått i Vietnam i henhold til sedvane, tradisjon, religiøs seremoni eller i kirken, er ikke et formelt gyldig ekteskap uten slik registrering.

Ekteskapet registreres kun hos myndighetene hvis:

• begge parter er tilstede under registreringen,

• kvinnen har fylt 18 år og mannen har fylt 20 år (det gjøres ingen unntak på ekteskapsalderen), og

• ekteskapet ikke er inngått ved tvang

Det er mulig å etterregistrere ekteskapet, men ikke å få vigselsdatoen tilbakedatert. Formelt sett anses registreringen som selve ekteskapsinngåelsen.

Dersom ekteskap er inngått mellom to vietnamesiske borgere, må det registreres hos lokale myndigheter, den lokale Folkekomiteen (People’s Committee).

Et ekteskap inngått mellom en borger av Vietnam og en utenlandsk statsborger (selv om personen opprinnelig er fra Vietnam), må registreres ved justisavdelingen i Folkekomiteen på distriktsnivå det lokale justisdepartementet (Justice Department Office) der den vietnamesiske borgeren er hjemmehørende.

Bare heterofile par kan formelt registrere ekteskap i Vietnam.

3.1.3 Dokumentasjon på ekteskapet (vigselsattest)

Vigselsattest for et ekteskap inngått mellom to vietnamesiske borgere i Vietnam, skal være utstedt hos den lokale Folkekomiteen hvor en av partene er bosatt.

Vigselsattest for ekteskap mellom en borger av Vietnam (som bor i Vietnam) og en utenlandsk borger, skal være utstedt hos Folkekomiteen på distriktsnivå, ved dennes justisavdeling, i det distrikt der den vietnamesiske parten er hjemmehørende.

Vietnam har ikke noen sentrale register for familieanliggende.

UDI krever at relasjonen mellom ektefeller dokumenteres med vigselsattest. Vigselsattesten skal være oversatt til engelsk/norsk og være legalisert av utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs), hvilket gjøres ved justisavdelingen i Folkekomiteen på distriktsnivå.

Dersom vigselsattest ikke er fremlagt, skal saksbehandleren i utgangspunkt avslå søknaden på at relasjonen ikke er dokumentert, med mindre saksbehandleren etter en helhetsvurdering av saken finner grunner til å prøve å innhente vigselsattest.

3.1.4 Skilsmisse og skilsmisseattest

Det må foreligge en rettslig kjennelse fra en domstol på provinsnivå for at en skilsmisse skal ha gyldighet.

Kvinner og menn har like rettigheter til skilsmisse. Men til tross for at Vietnam har flere nasjonale lover som verner kvinners rettigheter, er det sprik mellom kvinners formelle og reelle stilling. Samfunnet er fortsatt preget av tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Selv om antallet skilsmisser er økende, forventes det at man blir i ekteskapet. Økonomi og sosialt stigma er hovedgrunnene til at man ikke ønsker å ta ut skilsmisse. Det å være skilt kan fortsatt være knyttet til stigma, spesielt på landsbygden, til tross for liberal lovgivning. Det kan være spesielt stigmatiserende for kvinner som har vært gift i utlandet, som flytter tilbake til Vietnam etter skilsmisse.

Skilsmisseattest og særlig om vurdering av utlendingsforskriften § 9-1a

Det er mulig å få utstedt en skilsmisseattest for vietnamesiske borgere. Attesten fås gjennom rettslig kjennelse fra en domstol på provinsnivå.

For vietnamesiske borgere som har blitt norske og deretter oppløst ekteskap vil det ikke være mulig å få registrert sivilstatus som skilt i Vietnam. Vi gjør derfor unntak i saker der utlendingsforskriften (utf.) § 9-1a ville kommet til anvendelse, dersom en tidligere vietnamesisk borger har fått norsk statsborgerskap og deretter oppløst et ekteskap i Norge. Personen vil ikke kunne få registrert sin sivilstand i Vietnam og det foreligger derfor varige hindringer for at referansepersonen kan dokumentere at han/hun ikke er registrert som gift med tidligere ektefelle i hjemlandet jf. Utf. § 9-1a annet ledd. 

3.1.5 Stedfortrederekteskap

UDI har ikke erfaring med at ekteskap inngås ved stedfortreder i Vietnam. Det er et vilkår i hjemlandets lovgivning at begge parter møter opp personlig for å kunne inngå et gyldig ekteskap. Et ekteskap der det er benyttet stedfortreder vil ikke være et gyldig inngått ekteskap i Vietnam og vil dermed ikke kunne anerkjennes i Norge.

3.1.6 Omgåelsesekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren, jf. utlendingsloven (utl.) § 40 fjerde ledd.

Det er et relativt høyt antall omgåelsesavslag i porteføljen. I snitt 9 % de siste fem årene (per 2016) av ektefellesøknader har blitt avslått på omgåelse.

Saksbehandleren skal alltid vurdere om det er nødvendig å foreta intervju for å utrede om det er inngått et omgåelsesekteskap. Dersom

• det foreligger mistanke om omgåelsesekteskap skal referansepersonen (og søker dersom søkeren befinner seg i Norge) innkalles til intervju hos lokalt politidistrikt

• saken inneholder opplysninger om relasjonen som tilsier at dette ikke er tilfelle kan saken behandles uten intervju.

Relasjonen skal i utgangspunktet ikke legges til grunn hvis det foreligger sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er et omgåelsesekteskap.

3.1.7 Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til ektefellen hvis referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatelse, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utl. § 51 annet ledd. Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. Personer som er blitt presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje vil sjelden gi informasjon om dette til utlendingsmyndighetene.

Ekteskap i Vietnam inngås hovedsakelig av fri vilje, og normen i Vietnam er at personer kan velge sin ektefelle selv. Tvangsekteskap er forbudt etter vietnamesisk lov, og foreldre inngår heller ikke avtaler om fremtidig giftemål når barna er små. Ekteskap mellom søskenbarn eller andre slektninger er forbudt.

Saksbehandleren skal ved begrunnet mistanke om at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje foreta en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder vurdere opplysningene partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon. For nærmere veiledning, se UDI 2013-010 Tvangsekteskap i familieinnvandringssaker. 

3.1.8 Bigami og polygami

Vi har ikke erfaring med polygame forhold ved søknad om familieinnvandring fra borgere av Vietnam. Som hovedregel tillates ikke polygami etter vietnamesisk lov. Dersom vi mottar en søknad der denne problemstillingen gjør seg gjeldene må vi foreta en konkret vurdering av den aktuelle saken.

Utl. § 40 sjuende ledd har regler for å hindre at bigami og polygame ekteskap danner grunnlag for familieinnvandring til Norge.

Dersom ekteskapet er inngått etter 01.06.2007 vil ikke ekteskapet være gyldig etter ekteskapsloven § 18a (ekstern lenke) hvis en av partene var fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet. Kun det første ekteskapet vil anerkjennes som rettighetsdannende etter utlendingsloven.

3.1.9 24-års krav for familieetablering

I familieetableringssaker er det et vilkår for oppholdstillatelse etter utl. § 40 (ektefeller) og § 41 (samboere) at begge parter har fylt 24 år, med mindre det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig, jf. utl. § 41a.

Vietnam er et land der arrangerte ekteskap ikke lenger er normen, og ekteskap i Vietnam inngås hovedsakelig av fri vilje. Vi vil normalt ikke avslå søknader fra Vietnam på 24-års kravet.

3.2. Forlovede

Det fremmes en betydelig andel søknader fra vietnamesiske borgere om oppholdstillatelse for å inngå ekteskap med referanseperson i Norge.

3.2.1 Ugiftattest

Det er mulig å få utstedt en ugiftattest hos Folkekomiteen der man er bosatt. Folkekomiteen er den utøvende delen av lokalmyndighetene.

Dersom det ikke er fremlagt dokumentasjon på sivilstatus skal saksbehandleren som hovedregel avslå søknaden.

3.2.2 UDIs vurdering av søknader om å inngå ekteskap

Partene må fremlegge dokumentasjon på at det ikke foreligger hindringer for å inngå ekteskap. Det skal videre fremstå som overveiende sannsynlig at partene skal inngå ekteskap med sikte på utøvelse av et reelt familieliv i Norge.

3.3 Foreldre

De aller fleste søknadene om familieinnvandring fra foreldre er foreldrebesøk inntil ni måneder, men vi har også noen få søknader fra foreldre over 60 år.

Relasjonen mellom foreldre og referansepersonen skal dokumenteres med fødselsattest. Dersom fødselsattesten mangler, skal saksbehandleren i utgangspunktet avslå søknaden.

3.3.1 Enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge

Ved søknad om familieinnvandring mellom enslig forelder over 60 år og voksne barn i Norge bekreftes den oppgitte relasjonen med fødselsattest. Vi krever også at det fremlegges dokumentasjon på at søkeren er uten ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende lin­je i hjemlandet, jf utl. § 46.

Søkeren skal fremlegge følgende dokumentasjon på relasjonen

• pass for å sannsynliggjøre at søkeren er over 60 år

• fødselsattest for å bekrefte relasjon til referansepersonen

• bostedsregistrering (ho khaou) for å gi en oversikt over familiemedlemmer

• eventuelt skilsmisseattest eller dødsattest fra tidligere ektefelle

• og/eller eventuelt dokumentasjon på slektninger som har oppholdstillatelse fra andre land

Dersom det ikke er fremlagt dokumentasjon på relasjonen og at søkeren er uten slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet, skal saksbehandleren i utgangspunktet avslå søknaden på dette grunnlaget.

Vi sammenligner opplysningene om relasjoner i søknaden med opplysningene referansepersonen oppga i sin egen sak da han/hun ankom Norge.

3.3.2 Foreldrebesøk

Når vi skal avgjøre en søknad om foreldrebesøk inntil ni måneder, vurderer vi sannsynligheten for at søkeren vil returnere til hjemlandet etter besøket i Norge. Vietnam befinner seg i gul gruppe (for mer informasjon se UDI 2012-006), der vi mener at økonomiske, sosiale og/eller politiske forhold tilsier at det generelt sett foreligger et utvandringspotensiale til Norge og Schengen. Returforutsetninger vil normaltikke være til hinder for å gi tillatelse, men man må likevel vurdere søkerens individuelle forhold.

3.4 Barn

Vi krever fødselsattest for å dokumentere oppgitt relasjon ved søknader fra barn. Hvis det ikke foreligger noen grunner til å tvile på relasjonen som fremkommer av fødselsattesten, legger vi relasjonen til grunn.

Vi har også hatt noen tilfeller der det har vist seg at søker ikke er biologisk barn til referansepersonen. Dersom det fremkommer opplysninger som gir grunn til å tvile på relasjonen kan vi foreta en DNA-test.

3.4.1 Felles barn

Slektskapet dokumenteres i utgangspunktet ved fødselsattest. Dersom fødselsattesten mangler, skal saksbehandleren i utgangspunktet avslå søknaden.

3.4.2 Særkullsbarn

Foreldreansvaret for barn er delt mellom far og mor, også ved skilsmisse. Vi krever derfor i utgangspunktet samtykke (ev dødsattest) fra gjenværende forelder ved søknader fra særkullsbarn.

Overføring og overtakelse av foreldreansvar må skje via en domstol. Dersom det anføres at referansepersonen har foreldreansvaret alene, må det fremlegges dokumentasjon på dette.

Dersom barn er født utenfor ekteskapet eller far er ukjent, blir kun mors navn ført opp på fødselsattesten til barnet. For at far skal bli oppført i tilfeller hvor partene ikke er gift, må det foreligge samtykke og legitimasjon. Hvis far ikke er til stede når barn født utenfor ekteskapet skal registreres, må han på forhånd ha fylt ut og signert en farskapserklæring. Det er også mulig å etterregistrere fars navn i disse tilfellene. Der far ikke er oppgitt/er ukjent og ikke er etterregistrert anses mor å ha foreldreansvaret alene.

3.5 Dødsattest

Det er mulig å få utstedt en dødsattest. Dødsfall registreres hos Folkekomiteen.

4. Sikkerhetssaker og utelukkelse fra retten til flyktningstatus

4.1 Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utl. kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å vurdere mulige sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-02/2025 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

Saksbehandleren skal alltid ta utgangspunkt i det som står i landspesifikke retningslinjer om asylpraksis eller terskelnotat som gjelder beskyttelse for landet man jobber med, som viser til tilfeller der saken skal sendes til F1. For land der det ikke er utarbeidet landspesifikke retningslinjer om asylpraksis eller terskelnotat som gjelder beskyttelse, følger saksbehandleren indikatorlisten.

4.2 Utelukkelse

Forhold som kan danne grunnlag for eksklusjon (utelukkelse) fra flyktningstatus danner grunnlag for utvisning, og dermed også grunnlag for å nekte oppholdstillatelse på annet grunnlag enn beskyttelse. Dette følger av bestemmelsene i utl. §§ 66 (1) bokstav g, 67 (1) bokstav e og 68 (1) bokstav d.

Dersom det er holdepunkter for at søkeren har gjort seg skyldig i forhold som nevnt i utl. § 31, skal saken sendes til F1. Forholdene som nevnes i utl. § 31 er blant annet alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått en krigsforbrytelse eller har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse (§ 31 1), eller at søkeren har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet (§ 31 2). Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1.

5. Rutiner og prosedyrer

5.1 Søknadssted og søknadsprosedyre

Søknad om familieinnvandring skal som hovedregel fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det landet der søkeren har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene, jf. utf. § 10-2.

Vietnam tilhører knutepunktet i Bangkok, som har avtaler med VFS søknadssenter i Hanoi og Ho Chi Minh City i Vietnam. Vietnamesiske borgere som søker fra hjemlandet skal dermed velge VFS søknadssenter i Hanoi eller Ho Chi Minh City som mottaker av søknaden i søknadsportalen når den registreres på nett, og personlig oppmøte for å levere dokumentene på sjekklisten vil være ved et av disse sentrene. VFS sender deretter søknaden til Norges Ambassade i Bangkok.

5.2 Verifiseringer

Det er mulig å kontakte ambassaden i Hanoi for verifisering av dokumenter. Ambassaden vil verifisere gjennom lokale register.

I saker der vi har mistanke om at dokumenter som for eksempel vigselsattest eller fødselsattest er forfalsket, bør saksbehandleren vurdere å be ambassaden om å verifisere dokumentene.

For nærmere retningslinjer for verifiseringer se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker.

5.3 D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet dokumentsituasjonen i landet. For nærmere retningslinjer for utstedelse av D-visum se UDI 2013-001 Innreisevisum til ektefelle og barn av norsk og nordisk borger og utlending med permanent oppholdstillatelse. 

5.4 Retur

Når det gjelder søknader fremmet fra Norge og som ligger an til avslag, må saksbehandleren alltid foreta en vurdering av hvorvidt personen er vernet mot utsendelse, jf. utl. § 73. Siden utl. § 73 normalt ikke vil være til hinder for retur til Vietnam, er det derfor ikke nødvendig å sende saken til UDI Beskyttelse for returvurdering. Saksbehandleren skal foreta en konkret vurdering av retursituasjonen hvis søkeren anfører individuelle hinder for retur.