UDI 2023-001 Retningslinje om prosedyrer ved bort- og utvisning av tredjelandsborgere med opphold i annen medlemsstat

1. Bakgrunn

Returforordningen, Forordning (EU) 2018/1860 (ekstern lenke til EUR-lex), og grensekontrollforordningen Forordning (EU) 2018/1861 ble vedtatt i 2018 (ekstern lenke ekstern lenke til EUR-lex), og inkorporert i norsk rett gjennom endringer i Lov om Schengen informasjonssystem (SIS-loven) (ekstern lenke til lovdata). Endringene trådte i kraft 7.mars 2023.

Stortinget fattet 25. mars 2025 vedtak om endringer i utlendingsloven, slik at loven blir i tråd med gjeldende Schengen-regler. Blant annet reglene som gjelder tredjelandsborgere som har oppholdstillatelse i et annet Schengen- eller EU-land, og innføring av en særbestemmelse om utreiseplikt og pålegg om umiddelbar utreise tilbake til annen medlemsstat i utlendingsloven §90 b.

Tilpasningene tydeliggjør med dette de særskilte returprosedyrer som følger av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2008/115/EF (Returdirektivet) (ekstern lenke til lovdata), samt registrering av returvedtak og innreiseforbud i Schengen informasjonssystem (SIS) som Norge allerede er bundet av.

Endringene i utlendingsloven trådte i kraft 2. juni 2025.

Denne retningslinjen omhandler regelverk og prosedyrer som gjelder ved opprettelse og iverksettelse av bort- eller utvisning av tredjelandsborger med lovlig opphold i et annet Schengen- eller EU-land, når de pågripes av politiet på norsk territorium for ulovlig opphold og eventuelt andre overtredelser av utlendingsloven. Retningslinjen beskriver også hvilke vedtak som skal registreres i Schengen informasjonssystem (SIS).

Retningslinjen må ses i sammenheng med og som et supplement til følgende retningslinjer:

• UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere, Punkt 5. Utvisning ved overtredelse av utlendingsloven, jf.§ 66 første ledd bokstav a og annet ledd 

• UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere

• UDI 2010-020 Saksbehandlingsrutiner for hastesaker om bortvisning og utvisning

• UDI 2017-008 Utvisning ved overtredelse av utlendingsloven § 21

• UDI 2011-015 Registrering av utreiseplikt og fastsettelse av utreisefrist

Ved motstrid med generelle føringer i ovennevnte retningslinjer er det rutinene og praksis i denne retningslinjen som gjelder dersom tredjelandsborgeren har oppholdstillatelse i annen medlemsstat.

2. Avgrensninger

Retningslinjen her regulerer ikke materielle vilkår for bort- og utvisning som regulert i UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Den omhandler heller ikke rutiner og saksflyt ved treff på utenlandske returmeldinger i SIS, som omhandlet i UDI 2010-027 Saksbehandling ved treff i Schengen informasjonssystem (SIS).

3. Hvilke vedtak som skal registreres i Schengen informasjonssystem (SIS) 3.1 Returmeldinger i SIS – artikkel 3

Returforordningen (ekstern lenke til EUR-lex) regulerer at alle returvedtak skal registreres i SIS (artikkel 3-meldinger).

Hvilke vedtak som er returvedtak og gjenstand for en returmelding i SIS er nærmere regulert i returforordningen artikkel 2 nr. 3 (ekstern lenke til EUR-lex):   

"returvedtak" en administrativ eller rettslig beslutning eller rettsakt som fastslår eller erklærer at en tredjestatsborgers opphold er ulovlig, og som pålegger eller fastslår en plikt for vedkommende til å returnere, og som overholder direktiv 2008/115/EF (returdirektivet) (ekstern lenke til lovdata).

Returdirektivet artikkel 3 nr. 3 (ekstern lenke til lovdata) definerer "retur" slik:

"retur" - den prosess som innebærer at en tredjelandsborger returnerer – enten frivillig i samsvar med en utreiseplikt, eller med tvang - til:

• sitt opprinnelsesland, eller

• et transittland i samsvar med fellesskapsavtaler eller bilaterale avtaler om tilbaketaking eller andre ordninger, eller

• et annet tredjeland som den berørte tredjelandsborgeren frivillig bestemmer seg for å returnere til, og der han eller hun vil bli tatt imot

Det er derfor returdirektivet (direktiv 2008/115/EF) (ekstern lenke til lovdata), og ikke SIS-forordningene, som definerer hva som er et returvedtak og nærmere regulerer vilkår og prosedyrer for å treffe vedtak og etterfølgende innreiseforbud som registreres i SIS.

Etter norsk praksis treffes det ikke egne, separate returvedtak. Returvedtak treffes som en del av vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse, tilbakekall av tillatelse, samt vedtak om bort- og utvisning.

Formålet med å registrere returvedtak i SIS er å støtte håndhevingen av returvedtakene ved å føre kontroll med at plikten til å returnere overholdes også i de tilfeller personen reiser til, eller via, et annet medlemsland. Returmelding etter artikkel 3 vil være registrert i SIS så lenge personen har en utreiseplikt og frem til utreise er bekreftet i forbindelse med inn-/utreisekontroll ved Schengen yttergrense.

3.2 Innreiseforbud i SIS – artikkel 24 

Et vedtak om utvisning som skal registreres i SIS består i realiteten av to separate vedtak:

• en utreiseplikt fra Schengen/EU

• et innreiseforbud for en tidsbestemt periode

I tillegg skal det samtidig med returvedtak tas stilling til om en periode for frivillig utreisefrist skal gis.

Returvedtak eller innreiseforbud på tredjelandsborgere med gyldig oppholdstillatelse i annen medlemsstat skal ikke registreres i SIS. Det er innført særskilte prosedyrer med forutgående konsultasjon med den annen medlemsstaten for å håndtere slike situasjoner, jf. returforordningen art. 10 (ekstern lenke til EUR-lex). Først etter at oppholdstillatelsen er trukket tilbake av den andre medlemsstaten, kan returmelding etter art.3, og etterfølgende innreiseforbud etter grensekontrollforordningen artikkel. 24 (1)(b) (ekstern lenke til EUR-lex), registreres i SIS, jf. utlendingsloven § 90 f..

4. Prosedyrer i returdirektivet - retur vs tilbakevending til annen medlemstat

Returdirektivet i Art. 6(1) og (2) (ekstern lenke til EUR-lex) oppstiller ulike prosedyrer avhengig av om vedtaket innebærer en plikt til å forlate hele Schengen- og EU-området, eller kun en plikt til å vende tilbake til en annen medlemsstat. Disse prosedyrene er inntatt i utlendingsloven §§ 90 og 90 b.

Returdirektivet Art. 6(1) og (2) (ekstern lenke til EUR-lex) lyder:

1. Medlemsstatene skal utferdige et returvedtak til alle tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig på deres territorium, med forbehold for unntakene nevnt i nr. 2 – 5.

2. Tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig på en medlemsstats territorium og har gyldig oppholdstillatelse eller annen tillatelse som gir rett til opphold, utstedt av en annen medlemsstat, skal pålegges å begi seg umiddelbart til den andre medlemsstatens territorium. Dersom den berørte tredjelandsborgeren ikke etterkommer dette kravet, eller dersom det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er påkrevet at tredjelandsborgeren forlater territoriet umiddelbart, får nr. 1 anvendelse.

Ved returvedtak etter artikkel 6(1) skal det som hovedregel settes en utreisefrist på frivillig utreise på mellom 7-30 dager for å returnere ut av Schengen og EU-området, jf artikkel 7(1). Utreisefrist kan imidlertid settes kortere enn 7 dager eller unnlates helt dersom det foreligger unndragelsesfare. Ved manglende overholdelse av fastsatt utreisefrist, eller hvor det ikke er gitt utreisefrist på grunn av unndragelsesfare, skal returvedtaket etterfølges av ett innreiseforbud etter artikkel. 11, inntatt i utlendingsloven § 66 annet ledd.

En forutgående frist for å vende tilbake til annen medlemsland etter artikkel 6(2), kommer i tillegg til ovennevnte utreisefrist etter artikkel 6(1).Dette er presisert med særbestemmelse i utlendingsloven § 90 b, som fastsetter at tredjelandsborgeren skal gis et pålegg om å forlate Norge umiddelbart, før det eventuelt kan ilegges utreiseplikt fra Schengen og EU-området etter utlendingsloven § 90.

4.1 Hensynet til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden

Dersom umiddelbar retur vurderes som nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden, kan tredjelandsborgeren med opphold i annet medlemsland ilegges direkte utreiseplikt fra Schengen og EU-området etter utlendingsloven § 90 uten at utlendingsmyndighetene først gir tredjelandsborgeren et pålegg om å vende tilbake til annet medlemsland etter utlendingsloven § 90 b. I praksis skjer det ved at politiet uttransporterer tredjelandsborgeren direkte til tredjeland med mindre det foreligger vern mot retur. Det andre medlemstaten vil da ikke bli forhåndskonsultert, men informert om uttransporten fra Schengen- og EU-området i ettertid.

I alle saker må det foretas en helhetsvurdering av om nødvendighetskriteriet er oppfylt. I UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere punkt 4.1.2 er det nærmere regulert hvilke overtredelser av utlendingsloven som kan være av betydning i helhetsvurderingen av om tredjelandsborgeren utgjør en trussel mot offentlig orden.

5. Adgangen til å utstede nasjonale innreiseforbud

Inkorporasjonen av SIS-forordningene forsterker skillet mellom retur ut av Schengen- og EU-området og tilbakevending til annen medlemsstat. Det samme gjelder skillet mellom nasjonale innreiseforbud, som innebærer at utlendingen får et innreiseforbud til Norge, og innreiseforbud som gjelder innreise til hele Schengen- og EU-området.

I returdirektivet er innreiseforbud kun omtalt i tilknytning til returvedtak fra Schengen- og EU-området. Returdirektivet er imidlertid ikke til hinder for at det etter nasjonal rett kan ilegges nasjonale innreiseforbud ved overtredelser av utlendingsloven, sammen med pålegg om utreiseplikt til annet medlemsland etter utlendingsloven § 90 b. Praksis for når en overtredelse kan føre til utvisning er nærmere regulert i UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere.

Politiet kan ikke benytte tvang for å gjennomføre uttransport av en person som er utvist etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a med et pålegg om utreiseplikt etter utlendingsloven § 90 b, jf. bestemmelsen i utlendingsloven § 90 e. Politiet kan imidlertid føre kontroll med at utreise fra Norge faktisk skjer, om nødvendig ved bruk av tvangsmidler frem til utreisetidspunkt.

Dersom tredjelandsborgeren på et senere tidspunkt bryter innreiseforbudet gjelder egne prosedyrer, se nedenfor under punkt 6.5.

6. Tredjelandsborger med lovlig opphold i annen medlemsstat – nærmere om prosedyrer og saksgang mellom politi og UDI ved vurdering av bort- og utvisning

6.1. Tredjelandsborger med ulovlig opphold i Norge

Dersom politiet, i forbindelse med en utlendingskontroll eller på annen måte, avdekker at en tredjelandsborger oppholder seg ulovlig i Norge, men har lovlig opphold i annen medlemsstat, skal vedkommende pålegges å vende tilbake til den andre medlemsstaten. Dette gjøres i praksis i ved at politiet fatter et bortvisningsvedtak jf. utlendingsloven § 17, sammen med pålegg om å forlate Norge umiddelbart etter utlendingsloven § 90 b. I forbindelse med opprettelse av bortvisningssak må politiet følge rutinene i UDI 2010-020 Saksbehandlingsrutiner for hastesaker om bortvisning og utvisning.

Utreise ved pålegg etter utlendingsloven § 90 b skal skje umiddelbart. Utreisefristen kan imidlertid ikke settes kortere enn at tredjelandsborgeren gis en reell mulighet til å reise tilbake til det andre medlemslandet innen fristen. Som hovedregel kan det kreves at utlendingen benytter første tilgjengelige transportmiddel, for eksempel fly eller annen offentlig transport, som med rimelighet kan nås.

Det er viktig at tredjelandsborgeren blir tydelig informert i vedtaket om hva som er utreisefrist fra Norge. Med mindre det foreligger annen informasjon om mulighet for utreise kan utreisefristen settes til 48 timer.

Tredjelandsborgeren må også orienteres om at konsekvensene av å ikke etterkomme politiets pålegg vil være at det igangsettes en returprosedyre ut av Schengen og EU-området etter utlendingsloven § 90.

Politiet kan ikke med tvang uttransportere en utlending som er pålagt utreiseplikt fra Norge etter utlendingsloven § 90 b, jf. utlendingsloven § 90 e, men kan føre kontroll med at utreise fra Norge faktisk skjer, om nødvendig ved bruk av tvangsmidler frem til utreisetidspunkt. Ved tvangsmiddelbruk og internering må tredjelandsborgeren gis nødvendig muligheter til å organisere sin egen hjemreise, for eksempel telefon eller nettilgang for å bestille billetter med offentlig transport for utreise.

Dersom politiet ikke har bortvisningskompetanse jf. utlendingsloven § 18 må politiet oversende saken til UDI for avgjørelse. Tilsvarende dersom overtredelsen av utlendingsloven er så grov at det kvalifiserer for utvisning etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a. Det fattes da et vedtak etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, med pålegg om å forlate riket umiddelbart etter utlendingsloven § 90 b, og innreiseforbud til Norge.

6.2 Tredjelandsborgeren etterkommer ikke politiets pålegg, jf. utlendingsloven § 90 b

Dersom tredjelandsborgeren ikke etterkommer politiets pålegg om utreise innen utreisefristen, jf. utlendingsloven § 90 b, skal politiet initierer en returprosedyre ut av Schengen og EU-området etter utlendingsloven § 90. Det samme gjelder dersom pålegg etter utlendingsloven § 90 b er gitt i forbindelse med avslag på søknad, og politiet avdekker at utreisefristen i avslaget ikke er overholdt.

Det skal i den forbindelse vurderes om det skal fastsettes en ny utreisefrist etter utlendingsloven § 90 a. At vedkommende ikke har etterkommet tidligere utreisepålegg etter utlendingsloven § 90 b, vil være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger unndragelsesfare.

Dersom politiet vurderer at det foreligger unndragelsesfare og at det derfor ikke bør gis ny utreisefrist, skal saken alltid oversendes til UDI for vurdering. I slike tilfeller skal UDI også vurdere om det skal ilegges et innreiseforbud etter utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b, samtidig med vedtak om utreiseplikt etter utlendingsloven § 90. UDI sin beredskapsvakt kan benyttes dersom saken haster.

Før det fattes vedtak, skal tredjelandsborgeren være forhåndsvarslet og ha fått anledning til å uttale seg om at utreiseplikten i nytt vedtak om bortvisning, eventuelt utvisning, vil gjelde for hele Schengen- og EU-området, jf. utlendingsloven § 90.

Tredjelandsborgeren må også orienteres om at UDI vil gjennomføre en konsultasjon med den andre medlemsstaten med henstilling om at oppholdstillatelsen trekkes tilbake, jf. utlendingsloven § 90 f.

6.3 Saksbehandling i UDI ved manglende overholdelse av tidligere pålegg etter utlendingsloven § 90 b

Når tredjelandsborgeren ikke etterkommer politiets pålegg etter utlendingsloven § 90 b om umiddelbar utreise tilbake til en annen medlemsstat, skal UDI ta stilling til om vilkårene for utreiseplikt fra Schengen- og EU-området etter utlendingsloven § 90 jf. utlendingsloven § 90 a, er oppfylt:

• Ulovlig opphold i Norge

• Pålegg om å vende tilbake til annen medlemsstat er ikke overholdt

I henhold til utlendingsloven § 90 a første ledd skal det vurderes om det skal gis en utreisefrist på mellom 7 og 30 dager i forbindelse med vedtak om utreiseplikt fra Schengen- og EU-området. Utreisefrist kan unnlates dersom det foreligger unndragelsesfare, jf. utlendingsloven § 90 a første ledd bokstav a.

Ettersom tredjelandsborgeren ikke har etterkommet tidligere pålegg om utreise etter utlendingsloven § 90 b, vil det som hovedregel foreligge unndragelsesfare. Det skal likevel foretas en konkret vurdering av eventuelle nye omstendigheter, herunder om det likevel bør gis en ny utreisefrist etter utlendingsloven § 90 a, se UDI 2011-015 Registrering av utreiseplikt og fastsettelse av utreisefrist punkt 8.2.2.

Dersom det ikke gis ny utreisefrist på grunn av unndragelsesfare, skal det samtidig fattes vedtak om innreiseforbud, jf. utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b.

Ved andre grove brudd på utlendingsloven kan også høyere innreiseforbud etter utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav a vurderes i henhold til praksis nedfelt i retningslinje UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere.

Der det konstateres unndragelsesfare og utreisefrist ikke gis, jf. utlendingsloven § 90 a første ledd, vil utfall i UDI kunne bli:

•  Bortvisning med utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, jf.. utlendingsloven § 17, jf. utlendingsloven § 90, med etterfølgende innreiseforbud i ett år jf. utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b.

• Dersom det også foreligger andre grove brudd på utlendingsloven, vil utvisningsvedtak etter utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav a kunne utstedes. Det vises her til praksis nedfelt i UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere punkt 5 som vil være utgangspunkt for reaksjonsfastsettelse. Innreiseforbudet vil da være på minimum to år.

6.4 Tredjelandsborgeren er vernet mot retur til opprinnelsesland

Dersom en tredjelandsborger er vernet mot retur til sitt opprinnelsesland, kan vedkommende ikke returneres dit, jf. utlendingsloven § 73.

I henhold til utlendingsloven § 90 c sjette ledd, skal politiet forelegge spørsmålet om utsatt iverksetting for vedtaksmyndigheten dersom:

• utlendingen påberoper seg forhold som nevnt i utlendingsloven § 28 (beskyttelsesgrunnlag), og

• det ikke allerede er tatt stilling til de påberopte forholdene.

Dette gjelder ved iverksetting av et vedtak som pålegger utreiseplikt, jf. utlendingsloven § 90.

Dersom en tredjelandsborger har opphold i en annen medlemsstat og er vernet mot retur til opprinnelseslandet, gjelder følgende:

• Det kan ikke fattes vedtak om utreiseplikt fra Schengen- og EU-området.

• Dersom personen ikke etterkommer et pålegg om umiddelbar retur til annen medlemsstat etter utlendingsloven § 90 b, skal det i stedet fattes vedtak med utreiseplikt fra Norge, jf. utlendingsloven § 90.

Dersom det foreligger unndragelsesfare, skal det ikke gis ny utreisefrist etter utlendingsloven § 90 a. I slike tilfeller kan politiet iverksette uttransportering til annen medlemsstat. Dette vedtaket registreres ikke i SIS, og det skal ikke gjennomføres forutgående konsultasjon med andre medlemsland.

I situasjoner der tredjelandsborgeren ikke kan returneres til hjemlandet, anses prosedyrene etter returdirektivet som uttømt dersom personen ikke etterkommer pålegg om retur til annen medlemsstat etter utlendingsloven § 90 b. Det vises i denne sammenheng til EU-domstolens rådgivende uttalelse i  sak C-673/19 Anmodning om præjudiciel afgørelse indgivet af Raad van State (Nederlandene) den 11. september 2019 – M, A og Staatssecretaris van Justitie en Veiligheid mod Staatssecretaris van Justitie en Veiligheid og T (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon. I slike tilfeller anvendes nasjonale prosedyrer etter norsk rett.

6.5 Brudd på innreiseforbud fra Norge gitt sammen med pålegg etter utlendingsloven § 90 b

Dersom en tredjelandsborger på et senere tidspunkt returnerer til Norge i strid med et gyldig innreiseforbud som ble gitt i forbindelse med et pålegg etter utlendingsloven § 90 b, kan ikke overtredelsen straffes med fengsel etter utlendingsloven § 108. Dette i motsetning til tilfeller der innreiseforbudet er gitt sammen med utreiseplikt etter utlendingsloven § 90.

Ved brudd på innreiseforbud som ble gitt sammen med pålegg etter tlendingsloven § 90 b, skal politiet i stedet igangsette en returprosedyre og forberede sak med utreiseplikt fra Schengen og EU-området som deretter oversendes UDI til avgjørelse.

Ved mottak av saken skal UDI:

• Fatte vedtak om bortvisning med utreiseplikt fra hele Schengen- og EU-området, jf. utlendingsloven §§ 17, 90 og 90 a.

• Sende en konsultasjon til oppholdslandet med anmodning om tilbakekall av oppholdstillatelsen, jf. utlendingsloven § 90 f tredje ledd (se også punkt 7 nedenfor).

Dersom oppholdstillatelsen i det andre medlemslandet trekkes tilbake, vil både utreisepliktvedtaket og det opprinnelige innreiseforbudet bli registrert i Schengen informasjonssystem (SIS) og med virkning for hele Schengen- og EU-området.

7. Konsultasjonsprosedyre etter returforordningen artikkel 10

Et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området etter utlendingsloven § 90 skal samtidig registreres i Schengen informasjonssystem (SIS) jf. utlendingsloven § 90 f . Dersom tredjelandsborgeren har gyldig oppholdstillatelse i et annet Schengen- og EU-land, vil UDI konsultere den andre medlemsstaten med anmodning om tilbakekall av oppholdstillatelsen.

7.1 Konsultasjon med annen medlemsstat

Den andre medlemsstaten skal uten ugrunnet opphold, og innen 14 dager etter mottak av henvendelse, gi tilbakemelding på om oppholdstillatelsen er tilbakekalt. Medlemslandet kan be om en forlenget tilsvarsfrist med inntil 12 dager (maks 26 dager) for å vurdere tilbakekall av tillatelse.

7.2 Den annen MS tilbakekaller oppholdstillatelsen

Dersom den andre medlemsstaten varsler norske myndigheter om at de har tilbakekalt tillatelsen etter UDIs konsultasjon, har personen ikke lenger gyldig opphold i Schengen eller- EU-området. Utreisepliktvedtak med etterfølgende innreiseforbud registreres da i Schengen informasjonssystem (SIS).

Dersom personen ikke reiser frivillig, kan politiet uttransportere vedkommende til hens opprinnelsesland eller transittland som regulert i utlendingsloven § 90 annet ledd bokstav a og b.

7.3 Den annen MS opprettholder tillatelsen

Dersom den andre medlemsstaten melder tilbake at de opprettholder tillatelsen kan ikke utreisepliktvedtaket ikke registreres i SIS. Det vil i i slike tilfeller  gis utreiseplikt fra Norge og et nasjonalt innreiseforbud. 

7.4 Uttransport direkte til tredjeland i påvente av svar på konsultasjon etter SIS-forordningene

Et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området etter utlendingsloven § 90 skal samtidig registreres i Schengen informasjonssystem (SIS) jf. utlendingsloven § 90 f. Dersom tredjelandsborgeren har gyldig oppholdstillatelse i et annet Schengen- eller EU-land, vil UDI konsultere det andre medlemslandet med anmodning om tilbakekall av oppholdstillatelsen som omtalt ovenfor. Hvis medlemslandet ikke tilbakekaller tillatelsen, kan uttransport skje til medlemslandet i stedet for til tredjeland/opprinnelsesland. Konsultasjonsprosedyren vil normalt ta inntil 14 dager.

I påvente av svar på UDIs konsultasjon etter utlendingsloven § 90 f, kan politiet – dersom det vurderes som mest hensiktsmessig – effektuere vedtaket om utreiseplikt og uttransportere tredjelandsborgeren direkte til opprinnelseslandet (tredjeland) uten å avvente svar på konsultasjon, jf. utlendingsloven § 90.

Dette kan kun skje dersom det ikke foreligger hindringer etter utlendingsloven §§ 73 eller 90 c.

Politiet kan imidlertid ikke uttransportere tredjelandsborgeren tilbake til et annet medlemsland før konsultasjonsprosedyren med dette medlemslandet er fullført, og vi kan legge til grunn at oppholdstillatelsen opprettholdes.

8. Tredjelandsborgeren med opphold i annen medlemsland er ilagt straff

Dersom tredjelandsborgeren er ilagt straff er ikke Norge bundet av prosedyrene i returdirektivet såfremt det ikke er straff for migrasjonsrelaterte overtredelser. Migrasjonsrelaterte overtredelser vil typisk være ulovlig opphold, ulovlig arbeid og manglende samarbeid og/eller uriktige opplysninger i forbindelse med en utlendingskontroll.

UDI har derfor brukt det skjønnsrommet som nå følger av grensekontrollforordningen art. 21(1) (ekstern lenke til EUR-lex) ved å ikke melde inn i SIS innreiseforbud på grunn av ilagt straff med en strafferamme på mindre enn ett år. UDI vil i slike tilfeller fatte et vedtak om utvisning kun fra Norge, uten å gå veien med å konsultere annen medlemsstat.

Ved ilagt straff for mer alvorlige forhold foretas det en vurdering av om innreiseforbudet bør gjelde for hele Schengen-området og registreres i SIS. Før innreiseforbudet kan registrering i SIS må det først gjennomføres en forutgående konsultasjon som omtalt i grensekontrollforordningen art. 28 (ekstern lenke til EUR-lex), tilsvarende den for returvedtak etter returforordningen artikkel.10 (ekstern lenke til EUR-lex).