UDI 2025-003 Åpenbart grunnløse asylsøknader 

1. Generelt om åpenbart grunnløse asylsøknader

Retningslinjen gir veiledning til saksbehandlere i Beskyttelse som skal vurdere om en asylsøknad er åpenbart grunnløs.

1.1. Identifisering av saker

De fleste åpenbart grunnløse søknader blir identifisert i den innledende fasen av asylprosessen og behandles i hurtigspor, se UDI 2021-009 Hurtigspor ved søknad om beskyttelse. Søknader kan også bli identifisert som åpenbart grunnløse senere i asylprosessen.

1.2. Ikke krav om utsatt iverksettelse

At søknaden er åpenbart grunnløs innebærer at vedtaket kan iverksettes før det er endelig. Som hovedregel skal avslag på asylsøknader ikke iverksettes før vedtaket er endelig. Unntak der det er åpenbart at vilkårene etter utlendingsloven (utl.)  § 28 ikke er oppfylt, jf. utl. § 90 c. femte ledd bokstav b. Se nærmere om utsatt iverksettelse i retningslinjen UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven.

1.3. Ikke krav om asylintervju

UDI kan unnlate å gjennomføre asylintervju hvis søknaden vurderes som åpenbart grunnløs, under forutsetning av at søkeren har fått uttale seg om årsaken til søknaden om beskyttelse og hva vedkommende frykter ved retur til hjemlandet, jf. GI- 02/2023 Revidert instruks om at Utlendingsdirektoratet kan unnlate å gjennomføre asylintervju i visse tilfeller.

Saksbehandleren skal sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes vedtak i saken. Asylintervju skal gjennomføres i følgende tilfeller:

• Politiet har ikke gjennomført utvidet registrering, se UDI 2010-081 Politiets ankomstregistrering i asylsaker i punkt 7.

• Det kan være tvil om søknaden er åpenbart grunnløs.

2. I hvilke tilfeller er asylsøknaden åpenbart grunnløs?

I utgangspunktet kan en asylsøknad være åpenbart grunnløs uavhengig av hvilket land søkeren kommer fra. Unntak er der søkeren kommer fra land eller områder der det er en generell situasjon som i seg selv er så alvorlig at den kan gi grunnlag for beskyttelse.

En asylsøknad kan være åpenbart grunnløs i følgende tilfeller:

• Søkeren anfører forhold som ikke omfattes av utl. § 28

• Søkerens anførsler er åpenbart uriktige eller falske.

• Søkeren kommer fra et trygt opprinnelsesland.  

• Søkeren kan åpenbart få effektiv beskyttelse av hjemlandets myndigheter.

Det kan også være andre omstendigheter som tilsier at en asylsøknad kan være åpenbart grunnløs, blant annet hvis søkeren har vært i hjemlandet etter endelig avslag på asylsøknaden, og søker på nytt uten at det er nye opplysninger i saken.

Selv om søkeren omfattes av et av punktene over må saksbehandleren alltid vurdere om det er forhold i saken som tilsier at søknaden likevel ikke er åpenbart grunnløs. 

Enhver tvil om søkeren risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur, tilsier at søknaden må behandles som en ordinær asylsøknad.

3. Nærmere beskrivelse av de ulike tilfellene 

3.1. Søkeren anfører forhold som ikke omfattes av § 28  

Hvis søkeren anfører forhold som ikke omfattes av utl. § 28, vil søknaden som utgangspunkt være åpenbart grunnløs, uavhengig av hvilket land søkeren kommer fra. Det kan for eksempel være hvis søknaden utelukkende gjelder forhold som ønske om bedre levekår, utdanning eller arbeid, familietilknytning eller helseproblemer.

Saksbehandleren må alltid vurdere konkret om det er andre forhold ved søkeren eller søkerens situasjon i hjemlandet utover det søkeren har anført, som skaper tvil om risiko ved retur.  

3.2. Søkerens anførsler er åpenbart uriktige eller falske   

Hvis søkerens anførsler og/eller oppgitte identitet åpenbart er uriktige eller falske kan søknaden vurderes som åpenbart grunnløs, uavhengig av hvilket land søkeren kommer fra.

Troverdighetsavslag vil som utgangspunkt ikke være åpenbart grunnløse. Vi må ha konkrete bevis for at vesentlige opplysninger er uriktige, eller vi må kunne fastslå med sikkerhet at forklaringen er uriktig.

Saksbehandleren må alltid vurdere konkret om det er andre forhold ved søkeren eller søkerens situasjon i hjemlandet enn de opplysningene som er klart uriktige eller falske, som skaper tvil om risiko ved retur.   

Det at søknaden blir fremsatt i forbindelse med at søkeren pågripes, løslates eller skal utsendes kan det være en indikasjon på at anførslene er uriktige, men vil ikke i seg selv tilsi at søknaden er åpenbart grunnløs.

3.3. Søkeren kommer fra et trygt opprinnelsesland  

Søknaden vil ofte være åpenbart grunnløs hvis søkeren kommer fra et trygt opprinnelsesland, som for eksempel landene i 48-timersprosedyren.

Med trygt opprinnelsesland mener vi (som utgangspunkt) et land hvor de internasjonale menneskerettighetene etterleves på et akseptabelt nivå, altså der myndighetene generelt ikke utsetter borgerne for forfølgelse eller alvorlige overgrep, og har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte egne borgere mot slike handlinger. 

Trygge opprinnelsesland kan deles inn i følgende kategorier:

• Land med velfungerende sivile og rettslige institusjoner vil generelt ansees som trygge for alle. Asylsøknader fra borgere av disse landene vil som utgangspunkt være åpenbart grunnløse, da vi kan presumere at søkerne vil få beskyttelse av myndighetene i hjemlandet.

• Land med mindre velfungerende institusjoner vil også kunne anses som trygge for de fleste. Søknadene vil ofte være åpenbart grunnløse, men dette vil i større grad bero på en konkret vurdering. Ved tvil om statens evne eller vilje til å beskytte søkeren vil søknaden ikke være åpenbart grunnløs.

3.4. Søkeren kan åpenbart få effektiv beskyttelse av hjemlandets myndigheter

Søknaden kan i enkelte tilfeller være åpenbart grunnløs, hvis søkeren har anførsler det er åpenbart at vedkommende vil kunne få effektiv beskyttelse mot i hjemlandet. Det er en forutsetning at myndighetene har evne og vilje til å iverksette rimelige tiltak for å forhindre det anførte og har et fungerende system for å avdekke, rettsforfølge og straffe de aktuelle handlingene. I slike tilfeller kan søknaden være åpenbart grunnløs selv om myndighetene på enkelte områder begår alvorlige menneskerettsbrudd.

Saksbehandleren må vurdere søkerens anførsler og om hjemlandets myndigheter åpenbart vil kunne beskytte mot det anførte. Typiske tilfeller kan være hvis søkeren anfører vilkårlig kriminalitet eller private konflikter.

4. Saker som gjelder sterke menneskelige hensyn  

Søknaden vil være åpenbart grunnløs selv om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Hvis det er begrunnet tvil om vilkårene etter utl. § 38 er oppfylt, bør det gis utsatt iverksettelse. Se Ot.prp.nr.75 (2006-2007) Utlendingsloven punkt 17.3.2.4. (ekstern lenke til lovdata innlogget versjon).