To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

UDI internal practices

IM 2010-016
Document-ID : IM 2010-016
Case-ID : 09/2864
Documentdate : 01.01.2010
Receiver :
Ledere og saksbehandlere i ASA og OPA

Familieinnvandring med overføringsflyktning – grensedragning mellom saker som skal behandles etter reglene for overføringsflyktninger - utlendingsloven § 35, og familieinnvandring - utlendingsloven kapitel 6

1. Innledning

Utlendingsloven og utlendingsforskriftens bestemmelser om familieinnvandring gjelder også i tilfeller hvor referansepersonen er overført til Norge etter utlendingsloven § 35 første ledd som overføringsflyktning. Denne internmeldingen oppklarer eventuell tvil om hvorvidt en sak skal behandles etter reglene om overføring innenfor kvoten (overføringsflyktninger) eller etter reglene om familieinnvandring.

2. Generelt

Når UNHCR fremmer en søknad om gjenbosetting på vegne av en familie, fatter Utlendingsdirektoratet (UDI) vedtak om overføring. Vedtaket omfatter alle familiemedlemmene som er inkludert i saken. Ved positivt utfall overføres alle familiemedlemmene som er inkludert i saken. Alle familiemedlemmene kan da i en eventuell fremtidig søknad om familiegjenforening fra øvrige familiemedlemmer anses som referansepersoner.

Dersom referansepersonen allerede er gitt innreisetillatelse og oppholdstillatelse når han eller hun søker om opphold i Norge for familien, skal UDI behandle saken etter reglene om familieinnvandring. Dette gjelder uavhengig av om referansepersonen fortsatt befinner seg i utlandet (flyktningleir/transittleir m.v.), eller er ankommet Norge. Familiemedlemmene kan befinne seg i hjemlandet, i samme land som referansepersonen eller i et annet land. Når det gjelder behandlingen av søknader om familieinnvandring vises det til utlendingsloven kapittel 6 og i hovedsak utlendingsforskriften kapittel 9, men også kapitlene 10 og 17.

Skjæringstidspunktet for når referansepersonen, eller søkeren, ikke lenger skal anses som barn er tidspunktet for fremsettelsen av søknaden om familieinnvandringen, se loven § 50. Tidspunktet for når en søknad om familieinnvandring kan fremsettes blir noe forskjellig etter som barnet er søkeren (loven § 42) eller referanseperson (loven § 43). Etter loven § 42 spiller det ingen rolle hvorvidt referansepersonen og søkeren(e) oppholder seg i utlandet eller er ankommet Norge på søknadstidspunktet, jf. utrykket ”har eller får” i bestemmelsens første ledd. Etter loven § 43 er det et krav at referansepersonen, dvs. barnet, må ha opphold i Norge på søknadstidspunktet.

For øvrig vises det til at også når det gjelder statusspørsmålet, tas det utgangspunkt i at dette er en familieinnvandringssak, jf. loven § 28 sjette ledd og forskriften § 7-2.

I tilfeller som nevnt over, eller hvor det vil bli avslag etter reglene om familieinnvandring, vil det eventuelt senere – for eksempel i forbindelse med en kommisjonsreise eller som individuell sak – kunne være aktuelt med uttak under kvoten når vilkårene for dette er oppfylt.

3. Referansepersonen befinner seg i utlandet

Dersom referansepersonen befinner seg i utlandet, og den som søker familieinnvandring befinner seg på samme sted, vil ASA be OPA hurtigbehandle søknaden om familieinnvandring. Slik kan ASA ved et positivt utfall i søknaden om familiegjenforening forsøke å få arrangert reise for referansepersonen og den gjenforente sammen, gjennom International Organization for Migration. UDI skal bestrebe seg på at hele familien reiser samlet.

4. Bevisvurdering

Opplysninger om familierelasjoner som referansepersonen oppgir i Resettlement Registration Form (RRF) fra UNHCR skal UDI som utgangspunkt legge til grunn. Begrunnelsen for dette er at familien til referansepersonen kan være i en utsatt posisjon kun på bakgrunn av sin relasjon til referansepersonen.

Det kan også være svært vanskelig å fremskaffe dokumenter om slektskap dersom personene som søker om tillatelse befinner seg utenfor hjemlandet.

Dersom Oppholdsavdelingen mener at det er nødvendig å dokumentere relasjonene nærmere/evt. verifisere opplysninger, må dette gjøres med varsomhet. Særlig i tilfeller hvor innhenting av dokumentasjon/verifisering involverer myndighetene i søkernes hjemland eller oppholdsland.

5. Gebyr

Det kreves gebyr for søknader om familieinnvandring. Utlendingsforskriften § 17-10 har noen unntak fra dette kravet, men familieinnvandring med overføringsflyktning er ikke blant disse.

6. Reisedokument eller pass

Ved søknad om familieinnvandring med overføringsflyktning utstedes det nødpass hvis søkeren ikke kan kontakte hjemlandets myndigheter og personen oppholder seg ulovlig i et tredjeland.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo