To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

UDI internal practices

IM 2014-004
Document-ID : IM 2014-004
Case-ID : 18/02941-1 (15/08517-2) (16/04817)
Last modified : 02.07.2018
Documentdate : 13.03.2014
Receiver :

Asylavdelingen

Asylavdelingens håndtering der søkere er mulige ofre for menneskehandel


1. Innledning

2. Asylavdelingens identifiseringsplikt

2.1. Når inntrer identifiseringsplikten?

2.2. Tilrettelegge for identifisering

2.2.1. Tilleggsintervju

2.3. Informasjon om rettigheter

2.4. Informasjon til politi, mottak eller barnevern

2.5. Håndtering ved akutt fare for liv og helse

2.6. Innhente opplysninger fra andre instanser

2.7. Oppfølging etter vedtak

2.8. Identifisering når saken er i Dublin-prosedyre

2.8.1. Gjennomføring av identifiseringsplikten

2.8.2. Tilrettelegge for videre oppfølging i mottakerstat

2.9. Identifisering når saken er i 48-timers prosedyre

2.10. Identifisering når søkere har forsvunnet

3. Prosessuelle spørsmål

3.1. Prioritering av saken

3.2. Overgang mellom asylsak og refleksjonsperiode

3.3. Særskilte hensyn ved vurdering av saken

4. Behandling av Dublin-saker

4.1. Unntak fra Dublin-prosedyre

4.2. Opplysning av Dublin-saker

5. Beskyttelsesvurderingen

5.1. Velbegrunnet frykt for forfølgelse

5.2. Årsakssammenheng med forfølgelsesgrunn

5.3. Beskyttelse i hjemlandet

5.4. Internflukt

6. Opphold på humanitært grunnlag

6.1. Oppholdstillatelse til vitner

6.1.1. Vurderingstemaer

6.1.2. Unntak fra dokumentasjonskrav

6.1.3. Registrering i DUF

6.1.4. Opplysning av saken

6.1.5. Vitneforklaring som ny asylsak

6.2. Oppholdstillatelse etter en helhetsvurdering

7. Utvisning

8. Rapportering

8.1. UDIs rapporteringskrav

8.2. Rapporteringsrutiner i Asylavdelingen

9. Omgjøringer fra Utlendingsnemnda

1. Innledning

Internmeldingen gir retningslinjer for hvordan saksbehandlere i Asylavdelingen skal legge til rette for å identifisere og gi oppfølging til mulige ofre for menneskehandel. Videre gir internmeldingen retningslinjer for prosessuelle spørsmål og rettslige vurderingstemaer i asylsaker der søkeren er mulig offer. 

Det forutsettes at saksbehandleren er kjent med innholdet i følgende retningslinjer:

  • Rundskriv 2011-007 ”Utlendingsforvaltningens ansvar for å legge til rette for å identifisere og gi oppfølging til mulige ofre for menneskehandel” etablerer overordnede føringer og samarbeidsrutiner som gjelder for saksbehandlere i utlendingsforvaltningen og skal brukes som referansedokument for de øvrige retningslinjer som omhandler menneskehandelsaker.
  • Vedlegg 1 til RS 2011-007 ”Veiledning for samtale med mulige ofre for menneskehandel ved opplysning av utlendingssaken” er en generell samtaleveiledning og skal benyttes som utgangspunkt av alle i utlendingsforvaltningen som gjennomfører samtaler med mulige ofre for menneskehandel. Vedlegget til denne internmeldingen: ”Retningslinjer for intervju i søknader om beskyttelse som omhandler menneskehandel” er et supplement til samtaleveiledningen som skal benyttes under asylintervju.
  • RS 2015-007 «Krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel eller vold i nære relasjoner» gir retningslinjer for mottaksansattes identifiseringsplikt. Mottaksansatte skal bistå mulige ofre med å gi opplysninger til Asylavdelingen dersom han eller hun ønsker det. 
  • RS 2013-014 «Oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel» gir retningslinjer for håndtering av søknader om refleksjonsperiode mv. for ofre for menneskehandel, jf. utlendingsforskriften § 8-3 Søknadene behandles av Oppholdsavdelingen. 

2. Asylavdelingens identifiseringsplikt

Etter Europarådskonvensjonen[1] har Asylavdelingen plikt til å gjennomføre en identifikasjonsprosedyre og påse at vedkommende får bistand, dersom vi har rimelig grunn til å tro at en asylsøker er offer for menneskehandel, se RS 2011-007. Formålet er todelt, at myndighetene skal kunne yte nødvendig bistand og beskyttelse, og at politi og påtalemyndighet skal kunne etterforske og straffeforfølge de som står bak slik handel. 

Søkeren skal ikke måtte forlate statsterritoriet før identifiseringsprosedyren er gjennomført. [2]

Identifiseringsplikten innebærer at Asylavdelingen skal

  • legge til rette for identifisering av asylsøkere som er mulige ofre for menneskehandel
  • gi informasjon om rettigheter til bistand og beskyttelse og tilby å bistå med å kontakte aktuelle instanser eller hjelpetiltak
  • vurdere å gi opplysninger til barnevern, asylmottak, politi eller andre instanser
  • vurdere å innhente opplysninger fra andre instanser

2.1. Når inntrer identifiseringsplikten?

Terskelen for identifiseringsplikten er når det er rimelig grunn til å tro at søkeren er offer. Det vil gjelde dersom

  • søkeren selv opplyser å være/ha vært offer
  • andre instanser opplyser at søkeren kan være offer[3]
  • det er indikatorer som gir rimelig grunn til å tro at søkeren er offer

Følgende profiler kan indikere at en asylsøker er utsatt for menneskehandel:

  • kvinner (eller menn) som er påtruffet i prostitusjonsmiljøer
  • mindreårige som er påtruffet i kriminelle miljø / prostitusjonsmiljøer
  • mindreårige som har oppholdt seg ulovlig i Europa i lengre tid uten omsorgspersoner

I tillegg vil indikatorene nedenfor være særlig relevante. Ved tilstedeværelsen av to eller flere av disse indikatorene vil det vanligvis være rimelig grunn til å tro at søkeren er offer. I noen tilfeller kan tilstedeværelsen av en indikator være tilstrekkelig. Saksbehandleren må gjøre konkrete vurderinger og oppsøke veiledning fra fagpersoner ved behov.

  • Søkeren kommer fra et land som er kjent for rekruttering til menneskehandel.
  • Søkeren har blitt observert på steder der ulovlig kjøp og/eller salg av tjenester eller varer ofte forekommer.
  • Søkeren bor privat og ønsker ikke å oppgi adresse til egen bolig eller arbeidssted.
  • Søkeren er bundet av gjeld eller har fått sine reisekostnader til destinasjonslandet betalt av tilretteleggere, og må betale tilbake gjennom å arbeide eller yte tjenester i ankomstlandet.
  • Søkeren har hatt lengre opphold i andre europeiske land.
  • Søkeren gir inntrykk av at hun eller han er overvåket.
  • Søkeren mangler kontroll over eget pass eller reisedokument.     

Søkeren er enslig mindreårig og

  • har søkt om asyl etter å ha blitt pågrepet av politiet uten id-dokumenter
  • har vært på reise lenge og har en vag forklaring på hvordan han eller hun har klart seg underveis
  • har tidligere vært forsvunnet fra mottak
  • oppgir å være voksen, men det er stor avstand mellom oppgitt alder og fremtoning eller atferd
  • er engasjert i arbeid eller tjenester som ikke er egnet for barn
  • reiser i gruppe med mennesker som ikke er i slekt eller er i fjern slekt
  • det er opplysninger om at søkeren er utstyrt med mobiltelefonsom han eller hun er instruert til å ringe ved kontakt med norske myndigheter
  • har dyre verdigjenstander på seg som han eller hun ikke kan gjøre rede for
  • har en “fikser” som arrangerer barnets virksomhet. En indikator på dette er at søkeren følges til intervjuet av en voksenperson som ikke er representant/mottaksansatt mv.

2.2. Tilrettelegge for identifisering

Det skal som hovedregel gjennomføres en samtale med søkeren for å legge til rette for identifisering, normalt vil det være under asylintervjuet eller i et tilleggsintervju. Samtaleveiledning i RS 2011-007V1 og/eller den vedlagte intervjuveiledningen skal benyttes.

Saksbehandleren skal

  • stille spørsmål egnet til å avdekke om søkeren er eller har vært utnyttet av andre
  • forklare på enkel måte hva menneskehandel er
  • spørre om søkeren er eller har vært utsatt for en slik situasjon 

Innholdet i samtalen skal fremgå av intervjurapporten, hvilken informasjon som er gitt og hvilken oppfølging som er gjort, se punkt 2.3. og 2.4.

2.2.1. Tilleggsintervju

Dersom UDI mottar opplysninger etter asylintervjuet som gir rimelig grunn til å tro at søkeren er offer for menneskehandel, skal saksbehandleren normalt innkalle til tilleggsintervju. Unntak kan være der andre instanser har identifisert og fulgt opp søkeren som antatt offer for menneskehandel og asylsaken er tilstrekkelig opplyst, se forvaltningsloven § 17.

2.3. Informasjon om rettigheter

Saksbehandleren skal gi informasjon om rettigheter dersom det er rimelig grunn til å tro at en søker er offer. Det gjelder også der søkeren ikke selv oppgir å være offer. Formålet er å sikre at søkeren vet at han eller hun kan få hjelp til å komme seg ut av situasjonen.

Rettigheter omfatter:

  • Trygg bolig og andre sikkerhetstiltak
  • Bistandsadvokat som kan hjelpe til med å vurdere anmeldelse og ivareta andre rettigheter
  • En seks måneders oppholdstillatelse for personer som ønsker å komme ut av en menneskehandelsituasjon (refleksjonsperiode)
  • Hjelp til trygg retur med IOM

Hjelpetiltak:

  • Kvinner over 18 år skal informeres om ROSA-prosjektet (http://www.rosa-help.no/). ROSA-prosjektet gir hjelp til kvinner som er utsatt for menneskehandel. De gir veiledning, hjelp til å få trygg bolig på krisesenter og kontakt med advokat. Også menn kan få oppfølging ved krisesenter.
  • Barnevernet gir hjelp til barn som er utsatt for menneskehandel. Barnevernloven § 4-29 skal brukes for mindreårige ofre for menneskehandel som trenger en midlertidig plassering i institusjon.

Informasjonen skal gis i dialog med søkeren. Saksbehandleren skal skrive i intervjurapporten hvilken informasjon som er gitt.

Hvis søkeren kan lese norsk eller engelsk skal han eller hun få med seg KOMs brosjyre.[4]

For nærmere retningslinjer, se punkt 4 i RS 2011-007.

2.4. Informasjon til politi, mottak eller barnevern

Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til andre etater må enten bygge på samtykke fra personen, se forvaltningsloven § 13 a første ledd nr. 1, eller på de unntaksbestemmelser fra taushetsplikten som er gitt i forvaltningsloven, straffeloven eller barnevernloven. I saker som faller inn under unntaksbestemmelser fra taushetsplikten har saksbehandleren enten en opplysningsplikt eller en opplysningsrett.

  • Avvergelsesplikt:
    Enhver har plikt til å forsøke å avverge at visse alvorlig forbrytelser blir begått eller gjentas, se straffeloven § 196. Dersom det er konkrete holdepunkter for at en person står i fare for å bli utnyttet i menneskehandel, har vi plikt til å søke å avverge dette. Avvergelsesplikten oppfylles ved å varsle politiet.
  • Opplysningsrett til politiet:
    UDI kan gi opplysninger til politiet dersom en søker har vært offer for menneskehandel eller anmelde bakpersoner, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6.
  • Opplysningsrett til asylmottak:
    • Saksbehandleren kan gi opplysninger til mottaket der søkeren bor, hvis det er rimelig grunn til å tro at en søker er utsatt for menneskehandel, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5.
    • Dersom søkeren er voksen skal saksbehandleren spørre om søkeren ønsker at saksbehandleren gir informasjon til mottaket. Ved fare for liv og helse kan informasjon gis uavhengig av om søkeren har gitt samtykke.
    • Dersom søkeren er enslig mindreårig og det er mistanke om at søkeren kan være utsatt for menneskehandel, skal saksbehandleren informere mottaket
  • Opplysningsplikt til barnevern:
    • Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for menneskehandel har saksbehandlere i UDI opplysningsplikt til barnevernet. Dette gjelder også når det er grunn til å tro at en forelder med medfølgende barn er offer for menneskehandel. Opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt og uten ugrunnet opphold, og følger av utlendingsforskriften § 17-6 bokstav d, jf. barnevernloven § 6-4 første ledd bokstav d. 
    • Meldeplikten gjelder selv om andre instanser tidligere har meldt bekymring.
    • Saksbehandleren skal sende bekymringsmeldingen til barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor. I meldingen skal det fremgå hvorfor saksbehandleren er bekymret for barnet, hva UDI har foretatt seg i saken og eventuelt hvordan saksbehandleren tenker barnevernet kan følge opp. Se RS 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet og RS 2014-015V Bekymringsmelding til barneverntjenesten

Informasjonen skal gis i form av brev i DUF. Hvis det er akutt skal informasjonen i tillegg gis per telefon. For nærmere retningslinjer, se punkt 5.6. i RS 2011-007.

2.5. Håndtering ved akutt fare for liv og helse

Ved informasjon om at en søker er i akutt fare, må intervjueren sikre at søkeren umiddelbart får nødvendig bistand. Saken skal eskaleres til nærmeste leder.

  • Hvis det gjelder voksen søker kontakt ROSA-prosjektet for veiledning, se http://www.rosa-help.no/
  • Hvis det gjelder et barn kontakt barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor eller Alarmtelefonen for barn og voksne på telefon 116111, se www.116111.no/

Ved behov kan saksbehandleren få veiledning fra menneskehandel-koordinatoren i ASA eller AUA.

2.6. Innhente opplysninger fra andre instanser

Dersom søkeren har vært i kontakt med andre instanser, skal saksbehandleren vurdere om det bør innhentes opplysninger, både for å vurdere om identifiseringsplikten er tilstrekkelig oppfylt og for å opplyse asylsaken. En slik anmodning skal være skriftlig og vise til aktuell hjemmel for innsyn, enten lovhjemmel eller samtykke. Det bør også fremkomme hvilke opplysninger/dokumenter det ønskes innsyn i og hva UDI skal bruke opplysningene til. UDI kan i den forbindelse gi opplysninger til den andre instansen, jf. forvaltningsloven § 13 b nr.2.

Barnevern: Hvis søkeren har fått oppfølging av barnevernet kan det være relevant å anmode barnevernet om opplysninger.

Politi: Det kan være relevant å spørre om søkere har anmeldt bakpersoner. Dersom søkeren opplyser om politianmeldelse bør det innhentes opplysninger fra politi. Ved mistanke om at søkere utnyttes i kriminalitet, kan det også være relevant å innhente opplysninger fra politi.

Asylmottak: Det kan være relevant å anmode asylmottaket om eventuelle opplysninger de har om mulig utnytting i menneskehandel.

2.7. Oppfølging etter vedtak

Ved avslag:

Følgende skal fremgå av avslagsvedtaket dersom søkeren er mulig offer for menneskehandel:

  • grunnen til at UDI vurderer søkeren som et mulig offer
  • hvilken oppfølging søkeren har fått av UDI og eventuelt andre instanser
  • informasjon til søkeren om bistands- og beskyttelsestilbud i hjemlandet og hvor søkeren kan henvende seg for å motta oppfølging [7]
  • informasjon til søkeren om IOMs returprogram for sårbare grupper

Ved oppholdstillatelse

Dersom det er bekymring for at en søker kan bli utnyttet i menneskehandel etter å ha fått oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å gi

  • skriftlig informasjon om rettigheter til søkeren[8]
  • opplysninger til regionkontoret som har ansvar for bosettingsintervju

2.8. Identifisering når saken er i Dublin-prosedyre

Identifiseringsplikten gjelder også i Dublin-saker[9] og i saker om tilbakeføring[10]. I tillegg til å legge til rette for at ofre kan få bistand og beskyttelse i Norge, er formålet her å få opplyst Dublin-saken og å legge til rette for at mulige ofre kan få oppfølging i mottakerstaten.

2.8.1. Gjennomføring av identifiseringsplikten

UDI skal som hovedregel gjennomføre en samtale dersom det er rimelig grunn til å tro at søkere i Dublin-prosedyre er ofre for menneskehandel. Dublin-enheten har ansvar for å få gjennomført samtalen i samarbeid med aktuell vedtaksenhet.

I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig at Dublin-enheten anmoder advokat, mottak, barnevern, politi, hjelpetiltak eller søkerens representant/verge om å gjennomføre en samtale. Dette kan være aktuelt dersom korte tidsfrister gjør det praktisk vanskelig for UDI å gjennomføre en samtale. Det kan også være aktuelt dersom det er usikkert om det er rimelig grunn til å mistenke menneskehandel.

Saksbehandleren i Dublin-enheten skal påse at identifiseringsplikten er oppfylt og sikre at det blir

  • lagt til rette for identifisering, se punkt 2.1
  • gitt informasjon om rettigheter, se punkt 2.2

Saksbehandleren skal videre vurdere

  • å gi opplysninger til barnevern, mottak, politi, se punkt 2.3
  • å innhente opplysninger fra andre instanser, se punkt 2.4

Plikten til å identifisere kan komme i konflikt med fristen til uttransport. Dette unntar ikke fra identifiseringsplikten. Mulige ofre skal gis en reell mulighet til å vurdere om de ønsker å benytte seg av sine rettigheter (motta oppfølging av hjelpetiltak, få tildelt bistandsadvokat, anmelde bakpersoner, søke refleksjonsperiode mv.). Det kan bli aktuelt å samtykke til utsatt iverksetting. Oppfølgningen må vurderes fra sak til sak, i nært samarbeid med Politiets utlendingsenhet.

2.8.2. Tilrettelegge for videre oppfølging i mottakerstat

UDI skal legge til rette slik at det antatte offeret kan få oppfølging i mottakerstaten, med mindre søkeren omfattes av unntak fra Dublin-prosedyre, se punkt 4.1.

Det er Politiets utlendingsenhet (PU) som har ansvaret for å tilrettelegge for uttransporten og ha kontakt med mottakerstaten. UDI har imidlertid ansvar for å sikre at PU har den nødvendige informasjonen til å gjennomføre disse oppgavene.[11]

Saksbehandleren skal

  • skrive i vedtaket hva som er grunnen til at UDI vurderer søkeren som et mulig offer og oppgi hvilken oppfølging søkeren har fått av UDI og eventuelt andre instanser
  • gi informasjon i vedtaket om bistands- og beskyttelsestilbud i mottakerstaten og hvor søkeren kan henvende seg for å motta oppfølging[12]
  • innhente samtykke fra søkeren til å utlevere opplysninger om mulig menneskehandel til mottakerstaten[13] 
  • gjøre PU oppmerksom på saken ved melding i DUF[14]

2.9. Identifisering når saken er i 48-timers prosedyre

Personer som søker beskyttelse etter å ha hatt refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 (ANNRIM), omfattes ikke av 48-timers prosedyren.[15]

I andre saker der det er rimelig grunn til å tro at søkeren er offer for menneskehandel, skal saken også tas ut av 48-timers prosedyren.

2.10. Identifisering når søkere har forsvunnet

Asylsaken skal henlegges dersom det er rimelig grunn til å tro at søkeren er offer for menneskehandel og søkeren forsvinner før identifikasjonsprosedyren er gjennomført. Saksbehandleren skal skrive i merknadsfeltet i DUF at aktuell vedtaksenhet skal kontaktes dersom søkeren påtreffes. Dersom søkeren har advokat bør det fremgå av brev om henleggelse at UDI er bekymret for at søkeren kan være utsatt for menneskehandel.

Dersom identifikasjonsprosedyre er gjennomført saken er tilstrekkelig opplyst, og det er overveiende sannsynlig at søkeren ikke har et beskyttelsesbehov, kan avslagsvedtak fattes, jf. utlendingsloven §§ 28 og 73.[16]

Dersom søkeren ikke har møtt til intervju og det er mistanke om menneskehandel, kan det være grunn til å innkalle søkeren på nytt, selv om det ikke er dokumentert gyldig forfall. Det kan være forhold rundt søkerens situasjon som er slik at fravær kan aksepteres, selv om dette ikke er dokumentert.[17]

Når mulige ofre melder seg på nytt etter å ha vært forsvunnet, kan det være grunn til å innkalle søkeren til tilleggsintervju. 

3. Prosessuelle spørsmål

3.1. Prioritering av saken

Følgende asylsøkere skal få sin sak prioritert så langt det er mulig:

  • ofre som har vitnet i sak om menneskehandel
  • ofre som har tilrettelagt botilbud[18]

3.2. Overgang mellom asylsak og refleksjonsperiode

Personer som antas å være utsatt for menneskehandel kan innvilges refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse, se utlendingsforskriften § 8-3 første og annet ledd og RS 2013-014. Asylsøkere er ikke omfattet av ordningen, men kan innvilges slik tillatelse dersom søkeren trekker asylsaken og UDI eller UNE henlegger asylsaken. Dette gjelder både ordinære asylsaker og saker som behandles etter Dublin-prosedyren.

Dersom en asylsøker fyller vilkårene for tillatelse etter § 8-3 skal saksbehandleren i Asylavdelingen, umiddelbart etter anmodning fra Oppholdsavdelingen, henlegge asylsaken og skrive i merknadsfeltet «Henlagt på grunn av § 8-3 tillatelse, asylsaken kan gjenopptas ved anmodning». 

Personer som har trukket asylsak i forbindelse med søknad om refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, har anledning til å få asylsaken gjenopptatt. Dersom asylsaken ble henlagt av UDI, kan søkeren anmode UDI om å gjenoppta asylsøknaden. Dersom asylsaken ble henlagt av UNE, kan UNE anmodes om å gjenoppta klagesaken.

Personer som vitner i sak om menneskehandel etter å ha fått avslag på søknad om beskyttelse, kan fremme ny asylsøknad for vurdering av om vilkårene for tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4 er oppfylt, se punkt 6.1.5.

Overgangen fra refleksjonsporet til asylsporet har blant annet betydning for personens botilbud. Det er kommunen som har ansvar for botilbud til personer med refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3, mens det er et statlig ansvar å gi botilbud til asylsøkere (gjennomført av Region- og mottaksavdelingen i UDI).

3.3. Særskilte hensyn ved vurdering av saken

Troverdighet

Saksbehandleren skal ta hensyn til den spesielle situasjonen et mulig offer for menneskehandel kan være i. Søkeren kan ha vært utsatt for trusler, vold og misbruk av sårbar stilling. Dette kan ha innvirkning på søkerens evne til å fremstille sin historie på en troverdig måte.

Mange søkere forklarer seg ikke om at hun eller han har vært utsatt for menneskehandel. Det kan være ulike grunner til at søkeren ikke ønsker å forklare seg, for eksempel frykt for sanksjoner mot seg selv eller familiemedlemmer. En annen grunn kan være at søkeren ikke anser seg selv som offer.

Dersom søker etter asylintervjuet, eller senere i asylprosessen, kommer med nye opplysninger som indikerer at søkeren er et mulig offer for menneskehandel, må saksbehandleren konkret vurdere hva som er årsaken til den endrede forklaringen. Er årsaken at søkeren har vært under press, er traumatisert eller liknende, og derfor ikke har ønsket eller evnet å forklare seg for UDI tidligere, skal UDI i bevisvurderingen ikke legge nevneverdig vekt på at søkerens historie kommer sent i prosessen.

Det forekommer at ofre for menneskehandel først søker beskyttelse etter å ha blitt pågrepet av politiet for ulovlig opphold i Norge, eller av annen grunn fremsetter asylsøknaden etter å ha oppholdt seg i Norge i en periode. Det kan ha betydning for vurderingen av om beskyttelsesbehovet er reelt at søknaden ikke er fremsatt ”uten ugrunnet opphold”, jf. utlendingsloven § 93 første ledd. Saksbehandleren skal undersøke hva som er årsaken til at asylsøknaden er fremsatt etter at søkeren har oppholdt seg i Norge en stund. Dersom søknadstidspunktet har sammenheng med menneskehandelsituasjonen, skal det ikke tillegges vekt i asylsaksbehandlingen at søknaden ble fremsatt etter at personen har oppholdt seg i Norge i en periode.

Identitet

Ved tvil om identitet, skal det vurderes om grunnlaget for tvilen kan ha sammenheng med den menneskehandelsituasjonen søkeren har vært eller er i. Bakpersoner kan utstyre ofre for menneskehandel med falske identitetsdokumenter som ledd i en utnyttingssituasjon.

Dersom endrede opplysninger om identitet har sammenheng med menneskehandelsituasjonen, skal terskelen for å legge endrede opplysninger til grunn være lav.

Barn

Barn som er ofre for menneskehandel er i en særlig sårbar situasjon. Ved vurderingen av barnets identitet og troverdighet, skal saksbehandleren ta særlige hensyn. Barn har i utgangspunktet ikke samme forutsetninger som voksne til å underbygge at de har behov for beskyttelse, eller formidle individuelle forhold av betydning.

Det er viktig å være oppmerksom på at barn kan være instruert til å oppgi høyere alder enn den reelle alderen.

Europarådskonvensjonen artikkel 10 nr. 3 presiserer at når offerets alder er uviss, og det er grunn til å tro at offeret er barn, skal han eller hun anses for å være barn og omfattes av særskilte beskyttelsestiltak inntil alderen er verifisert. Barn utsatt for menneskehandel kan være instruert om å oppgi en eldre alder enn det som er reelt. Ved tvil om personen er under 18 år, skal personen behandles som et barn inntil hans eller hennes alder er fastsatt ved UDIs vedtak om oppholdstillatelse eller er verifisert på annen måte.

4. Behandling av Dublin-saker

4.1. Unntak fra Dublin-prosedyre[19]

Dublin-forordningen skal ikke anvendes overfor søkere som har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel, jf. instruks fra departementet om oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel (GI-31/2010 punkt 5).

UDI kan også gjøre unntak fra Dublin-prosedyren og realitetsbehandle asylsaken i Norge dersom politiet har igangsatt etterforskning i sak om menneskehandel, og politiet har behov for asylsøkerens tilstedeværelse i Norge under etterforskning eller gjennomføring av straffesak.

I Dublin-saker der de to unntakene ikke kommer til anvendelse, skal UDI gjøre en konkret vurderingen av om saken skal realitetsbehandles. Det skal foretas en helhetsvurdering der helsemessige forhold, hensyn til barnets beste og lang saksbehandlingstid er sentrale momenter. I tillegg kan det være helt spesielle omstendigheter i en menneskehandelsituasjon som taler for at søkeren bør få behandlet sin asylsak i Norge. Spesielle momenter i saker om menneskehandel kan være usikkerhet om retursituasjonen i mottakerstaten knyttet til bakpersoner, om søkeren er traumatisert på grunn av alvorlige overgrep, og om det er igangsatt oppfølgingstiltak i Norge. Usikkerhet om hvilken bistand og beskyttelse søkeren kan få i mottakerstaten kan også tillegges vekt. 

Dersom saken gjelder barn skal saksbehandleren foreta en konkret og individuell vurdering av om retur er i tråd med barnekonvensjonen. For eksempel kan iverksatte barnevernstiltak være et tungtveiende hensyn for å ta saken til realitetsbehandling

De samme unntakene gjelder i saker om tilbakeføring etter utlendingsloven § 32 a, c og d, alternativt skal flyktningstatusen overtas av Norge, jf. utlendingsloven § 36.

4.2. Opplysning av Dublin-saker

Dersom søkeren har avgitt vitneforklaring, må det innhentes uttalelse fra politiet.

Dersom søkeren har anmeldt bakpersoner, skal saksbehandleren be politiet om å utarbeide en skriftlig rapport, der det går frem om politiet har behov for asylsøkerens tilstedeværelse i Norge. 

Dersom det foreligger annen informasjon i saken som kan tilsi unntak fra Dublin-prosedyre, skal saksbehandleren vurdere å innhente opplysninger fra politi, barnevern, mottak mv. Det kan også være aktuelt å innkalle søkeren til samtale.

5. Beskyttelsesvurderingen

Nedenfor beskrives vurderingstemaer som er aktuelle når søkeren er mulig offer for menneskehandel.

5.1. Velbegrunnet frykt for forfølgelse

Risiko for å bli utsatt for menneskehandel eller retrafikkering

Å bli utsatt for menneskehandel innebærer som utgangpunkt grove brudd på flere grunnleggende menneskerettigheter, av en slik art eller omfang at det utgjør forfølgelse, jf. utlendingsloven § 29. Dersom det er reell fare for at søkeren blir utsatt for menneskehandel eller retrafikkering ved retur til hjemlandet, vil vi kunne fastslå at kravet til risiko for fremtidig forfølgelse er oppfylt.

Søkere som har vært ofre for menneskehandel, kan bli utsatt for menneskehandel på nytt ved retur (retraffikering). Ved vurderingen av risiko for retrafikkering kan følgende momenter være relevante:

  • hvordan søkeren ble rekruttert/forsøkt rekruttert
  • hvorvidt søkerens familie bidro til rekrutteringen
  • hvor langt tilbake i tid rekrutteringen skjedde
  • hvorvidt søkeren har gjeld til bakpersoner
  • hva slags kontakt søkeren har hatt med bakpersonene

Det er også aktuelt å vurdere hvorvidt søkerens nettverk og/eller søkerens mulighet til å oppsøke frivillige hjelpeorganisasjoner som kan bistå han eller henne ved retur, kan redusere risikoen for at vedkommende blir utsatt for retraffikering.

Selv om det ikke er tilstrekkelig risiko for retraffikering av de samme bakpersonene, kan tidligere ofre være sårbare for retraffikering knyttet til andre bakpersoner. I noen tilfeller kan det også være fremtidig risiko for menneskehandel, selv om personen ikke tidligere har blitt utsatt for utnyttelse.

Reaksjoner som følge av ubetalt gjeld til bakpersoner

Noen søkere har fått opplyst av bakpersoner at de har pådratt seg gjeld i forbindelse med reisen til Europa og Norge. Disse søkerne kan oppleve seg truet til å tilbakebetale store pengesummer. Mange søkere har ikke mulighet til å tilbakebetale slike beløp hvis de returnerer til hjemlandet, og forklarer at de frykter at de selv eller deres familiemedlemmer, kan bli utsatt for overgrep av bakpersonene av den grunn. Hvorvidt søkeren kan bli utsatt for forfølgelse på grunn av gjeld, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Saksbehandleren må innhente opplysninger om hvordan kriminelle nettverk opererer i de enkelte land. Det er viktig å kartlegge familiens rolle i forbindelse med den pådratte gjelden, særlig dersom søkeren er mindreårig, men også for voksne søkere vil dette kunne ha betydning.

Reaksjoner som følge av samarbeid med politi

Dersom søkeren har samarbeidet med politiet i Norge eller andre land, og gjort myndigheter oppmerksom på bakpersoner, kan søkeren stå i en utsatt posisjon ved retur til hjemlandet. Saksbehandleren må vurdere om søkeren risikerer forfølgelse på dette grunnlaget. Dersom forholdene ikke er tilstrekkelig alvorlige til å utgjøre forfølgelse, må det vurderes om søkeren fyller vilkårene for vitnetillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4, se punkt 6.1. 

Stigmatisering og sosial utstøtelse

Andre former for reaksjoner som et offer for menneskehandel kan frykte, er stigmatisering og utstøtelse fra familie og nettverk. Det sentrale vurderingstemaet vil i disse tilfellene være hvilke konsekvenser det vil få for søkeren å bli utsatt for reaksjoner som stigmatisering og utstøtelse. Saksbehandleren må foreta en kumulativ vurdering av om disse konsekvensene er alvorlige nok til å utgjøre forfølgelse, jf. utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a og b.

Barnesensitiv fortolkning

Dersom søkeren er barn, skal det foretas en barnesensitiv fortolkning av hvorvidt søkeren kan bli utsatt for forfølgelse, se utlendingsloven § 28 tredje ledd. I mange situasjoner er barn langt mer sårbare enn voksne, og selv om retursituasjonen er trygg for voksne, kan barn stå i fare for å bli ofre for overgrep. Videre kan barn i større grad bli merket av de negative erfaringer de har hatt og derfor være mer sårbare og trenge mer oppfølging enn voksne. I visse situasjoner kan det være grunnlag for å operere med en lavere terskel for å konstatere ”en velbegrunnet frykt for forfølgelse for barn”, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007), pkt. 5.2.5.2

5.2. Årsakssammenheng med forfølgelsesgrunn

Av utlendingsloven § 30 første ledd bokstav d går det frem at tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer av en spesiell sosial gruppe. Dersom saksbehandleren kan slå fast at søkeren er et tidligere offer for menneskehandel, behøver ikke den spesielle sosiale gruppen defineres nærmere.

For å konstatere årsakssammenheng med forfølgelsesgrunnen, må saksbehandleren undersøke om forfølgelsen skyldes at søkeren er et tidligere offer for menneskehandel. Dersom søkeren står i fare for å bli utsatt for menneskehandel igjen, eksempelvis av samme bakpersoner, vil årsakssammenheng kunne konstateres. Likeledes dersom søkeren frykter represalier på grunn av gjeld og dersom forfølgelsen består i utelukkelse og stigmatisering eller konsekvenser av dette. Andre forfølgelsesgrunner kan også være aktuelle.

En forutsetning for å få beskyttelse som flyktning er at asylsøkeren søker seg bort fra miljøet som har ført til et behov for beskyttelse, det vil si bryter med menneskehandelmiljøet, se G-08/2012 om kjønnsrelatert forfølgelse punkt 3.3.2. og Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 5.2.1.4 siste avsnitt.

5.3. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til beskyttelse gjelder ikke dersom hjemlandets myndigheter i tilstrekkelig grad har evne og vilje til å beskytte søkeren mot bakpersoner. Ved vurderingen er det av betydning om myndighetene i søkerens hjemland har bygget opp effektive systemer for å bekjempe, forebygge menneskehandel og rettsforfølge menneskehandlerne. Det er videre av betydning om myndighetene kan bistå ofre for menneskehandel med beskyttelse og reintegrering i samfunnet. I vurderingen er det viktig å ta hensyn til søkerens individuelle situasjon. I noen tilfeller kan for eksempel spesielt ressurssvake eller traumatiserte ofre ha problemer med å benytte seg av tilbud som blir gitt i enkelte land.

Dersom søkeren er barn skal det ved vurderingen av om søkeren kan få beskyttelse i hjemlandet tas hensyn til at barn er særlig sårbare. Blant annet må det vurderes om eventuelle beskyttelses- og hjelpetilbud er tilgjengelig for barn og i hvilken grad barnet selv må ta initiativ til å benytte seg av det.

5.4. Internflukt

Retten til beskyttelse gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd.

6. Opphold på humanitært grunnlag

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan innvilges en oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, jf. utlendingsloven § 38. Etter bestemmelsen skal det gjøres en helhetsvurdering av alle momenter i saken.

Dersom søkeren har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel, skal saksbehandleren først vurdere vilkårene for vitnetillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4. 

6.1. Oppholdstillatelse til vitner

Utlendingsforskriften § 8-4 gir utfyllende bestemmelser om oppholdstillatelse til personer som har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel. Tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4 forutsetter at det er fremmet søknad om beskyttelse, jf. utlendingsloven § 28, se utlendingsforskriften § 8-4 første ledd og GI-31/2010 punkt 2. Regelverket gir altså ikke mulighet til å kun søke om tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4. 

Saksbehandleren skal i slike saker først vurdere om søkeren har krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Hvis vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren fyller vilkårene for tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4. Dersom heller ikke disse vilkårene er oppfylt, skal det vurderes om søkeren, etter en helhetsvurdering, kan innvilges tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38.

6.1.1. Vurderingstemaer

Personer som har avgitt forklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 257, skal som hovedregel innvilges oppholdstillatelse etter forskriften § 8-4 første ledd. Unntakene er dersom søkeren fyller vilkårene for beskyttelse eller særlige grunner taler mot at slik tillatelse gis.

Eksempel på en "særlig grunn" som kan tale mot at opphold etter § 8-4 innvilges, er at søkeren har avgitt falsk forklaring, jf. GI-31/2010. Det er ikke krav om at det foreligger anmeldelse eller dom om falsk forklaring. Det vesentlige er om det er sannsynlig at søkeren har gitt uriktige opplysninger til politiet eller retten om forhold av sentral betydning for bevisvurderingen. 

Etter utlendingsforskriften § 8-4 annet ledd kan tillatelse gis til utlending som har avgitt vitneforklaring for retten eller for politiet i en sak etter straffeloven § 257 (menneskehandel) eller § 315 (hallikvirksomhet). Det er ikke et vilkår at det er tatt ut tiltale. Det avgjørende vurderingstemaet er hvorvidt søkeren på grunn av sin forklaring befinner seg i en like vanskelig situasjon som person som omfattes av forskriften § 8-4 første ledd.

I instruks om oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel (GI-31/2010) gis nærmere veiledning for anvendelsen av bestemmelsene i utlendingsforskriften § 8-4.

6.1.2. Unntak fra dokumentasjonskrav

Som vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften §§ 8-12 og 8-4 tredje ledd. Unntak fra dokumentasjonskravet er dersom det er umulig å fremskaffe dokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, eller dersom hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter, jf. bokstav a og b i forskriften § 8-12.

Dersom en vitneforklaring medfører at søkeren kan være utrygg i hjemlandet, kan hensynet til søkerens sikkerhet tilsi at det ikke kan kreves at søkeren reiser til hjemlandet for å fremskaffe identitetsdokument, jf. utlendingsforskriften § 8-12 bokstav b.

6.1.3. Registrering i DUF

Når tillatelsen registreres i DUF (Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker) skal vedtakshjemmelen være utlendingsforskriften § 8-4 første eller annet ledd.  Det gjelder også for tillatelser som begrenses etter utlendingsloven § 38 femte ledd.

6.1.4. Opplysning av saken

Når UDI mottar informasjon om at en søker har vitnet i sak om menneskehandel, skal saksbehandleren sende anmodning til kontaktperson i Utlendingsseksjonen ved det lokale politidistriktet som har straffesaken. Politiet bes redegjøre for de opplysninger UDI mener er nødvendig for å avgjøre saken. [20]

Dersom søkeren har vitnet som fornærmet i rettssak etter straffeloven § 257, er det vanligvis tilstrekkelig å innhente bekreftelse på dette, eventuelt ved kopi av dom.

Dersom politiet opplyser at det kan være falsk forklaring, må UDI innhente informasjon om hvilke bevis politiet har, slik at UDI kan vurdere om det er særlige grunner som tilsier at søkeren ikke bør gis tillatelse etter § 8-4 første ledd.

Dersom søkeren kan fylle vilkårene for tillatelse etter § 8-4 andre ledd skal det innhentes opplysninger fra politiet for å opplyse om søkeren, på grunn av sin forklaring, er i en like vanskelig situasjon som om søkeren hadde vitnet som fornærmet i rettssak om menneskehandel.

For personer som har vært vitne i sak om menneskehandel, kan det være belastende å måtte forklare seg om saken på nytt under asylintervju. Dersom UDI har mottatt kopi av saksdokumenter fra straffesaken, bør ikke søkeren bli pålagt å forklare seg på nytt om forhold som er tilstrekkelig opplyst i straffesaksdokumentene.

Det følger av RS 2011-029 at asylsøkere plikter etter pålegg å møte personlig og gi opplysninger av betydning for vedtaket. Helt unntaksvis kan vitner i sak om menneskehandel, etter anmodning, fritas fra plikten til å gjennomføre intervju, dersom UDI har alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre asylsaken. Dersom det er tvil om søkerens identitet, søkeren ikke fyller vilkårene etter § 8-4 første ledd, eller det er tvil om beskyttelsesbehovet, bør ikke søkeren unntas fra plikten til intervju. 

6.1.5. Vitneforklaring som ny asylsak

Dersom vitnet har asylsak som tidligere har blitt henlagt med referanse til utlendingsforskriften § 8-3, kan han eller hun anmode om å få saken gjenopptatt av UDI eller UNE, se punkt 3.2. UNE kan returnere saken til UDI for å sikre toinstansbehandling.

Personer som vitner i sak om menneskehandel etter å ha fått avslag på søknad om beskyttelse, kan fremme ny asylsøknad for vurdering av om vilkårene for tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4 er oppfylt. Søkeren er derved sikret at spørsmålet om tillatelse etter vitnebestemmelsen kan bli behandlet av to instanser.

Eventuell ny asylsøknad på bakgrunn av vitneforklaring må fremmes hos PU, jf. utlendingsloven § 93. Personen selv eller personens advokat eller hjelpetiltak som bistår personen, kan kontakte PU per telefon for å avtale registrering med henvisning til GI-31/2010.[21] 

Når PU har registrert ny søknad om beskyttelse, skal Asylavdelingen vurdere om det foreligger forhold som utgjør en ny asylsak. Dersom det er avgitt en vitneforklaring som kan gi grunnlag for tillatelse etter § 8-4, skal Asylavdelingen ta saken til behandling som ny sak. Dersom det er åpenbart at vilkårene etter utlendingsforskriften § 8-4 ikke er oppfylt, skal UDI fatte avvisningsvedtak.

6.2. Oppholdstillatelse etter en helhetsvurdering

Dersom søkeren ikke fyller vilkårene etter utlendingsforskriften § 8-4 skal saksbehandleren vurdere om det kan gis tillatelse etter en helhetsvurdering av alle momentene i saken, jf. utlendingsloven § 38.

Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på at søkeren har vært offer for menneskehandel, jf. § 38 andre ledd bokstav d. Det å ha vært et offer for menneskehandel er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) punkt 7.6.3.4. Departementet uttaler i forarbeidene at det i utgangspunktet bare vil være ved de mer alvorlige overgrepstilfellene at det kan være grunnlag for å gi oppholdstillatelse. Videre må det foreligge relevante omstendigheter ved retursituasjonen. Bistand til politiet og oppfølgingsbehov i Norge kan også ha betydning.

Det at søkeren har vært offer for menneskehandel kan videre inngå i en helhetsvurdering sammen med andre relevante hensyn, som alvorlige helseproblemer, sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen eller hensyn til medfølgende barn.

Dersom søkeren er barn kan det ha særlig betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis etter bestemmelsen, se utlendingsloven § 38 tredje ledd.

7. Utvisning

En asylsøker kan ha brutt utlendingsloven eller blitt ilagt straff for forhold som antas å ha sammenheng med omstendigheter knyttet til menneskehandelsituasjonen. Dette kan være ulovlig grensepassering, ulovlig opphold, fremvisning av uriktige identitetspapirer eller straffbare handlinger. Disse forholdene kan gi grunnlag for å utvise søkeren fra Norge.

Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal det opprettes sak om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken. Vedlagt oversendelsen skal det følge et kort notat om grunnlaget for å opprette utvisningssak. OFU tar stilling til om det skal forhåndsvarsles om utvisning. Dersom det er åpenbar sammenheng mellom menneskehandelsituasjonen og utvisningsgrunnlaget, kan OFU fatte vedtak om ikke-utvisning uten å sende forhåndsvarsel.

Dersom en søker fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, må saksbehandleren kontakte menneskehandelkoordinatoren i Oppholdsavdelingen for håndtering.

8. Rapportering

8.1. UDIs rapporteringskrav

UDI skal rapportere tertialvis til Justis- og beredskapsdepartementet om antall antatte ofre for menneskehandel, jf. rapporteringskrav i tildelingsbrevet.

Videre skal UDI rapportere årlig til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). KOM har ansvar for å kartlegge art og omfang av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge, og utgir tallene i sin årsrapport.

8.2. Rapporteringsrutiner i Asylavdelingen

Når en saksbehandler fatter vedtak i en sak der søkeren har blitt identifisert som et mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren legge opplysninger om saken i anonymisert form i excel-ark på K-disken: K:\1 menneskehandel-praksis. Asylavdelingens menneskehandelkoordinator har ansvar for å følge opp at aktuelle vedtak blir rapportert.

Saker som skal rapporteres:

  • Vedtak i asylsak og Dublin-sak der UDI legger til grunn at søkeren har vært/ er/eller risikerer å bli offer for menneskehandel i Norge, i hjemlandet eller i et annet land (både førstegangsvedtak og eventuell omgjøringsvedtak).
  • Klagesak i asylsak og Dublin-sak der søkeren har blitt identifisert som mulig offer for menneskehandel etter UDIs avslag.
  • Vedtak i sak som gjelder overføringsflyktning, dersom det er opplysninger om at vedkommende har vært offer for menneskehandel.

Saker som ikke skal rapporteres:

  • Det er indikatorer på menneskehandel, men søkeren har ikke selv oppgitt å være offer.
  • UDI legger ikke til grunn anførsler om at søkeren er offer for menneskehandel.

9. Omgjøringer fra Utlendingsnemnda

Dersom Utlendingsnemnda omgjør UDIs vedtak og menneskehandel har vært et tema i saken, skal den enheten som mottar saken orientere ASAs menneskehandelkoordinator om vedtaket.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Dag Bærvahr
fagsjef

Kontakt:
ASA fagstab, Asylavdelingen



[1] Se St. prp. Nr. 2 (2007-2008) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel.

[2] Se Europarådskonvensjonen artikkel 10 punkt 2.

[3] Dersom opplysningene kommer per telefon, skal saksbehandleren skrive et kort internt notat om forholdet og registrere telefonsamtalen som inngående korrespondanse i DUF. I merknadsfeltet skal det stå ”informasjon i sak”. Det skal ikke registreres i merknadsfeltet at det er mistanke om eller konkrete opplysninger om menneskehandel. Notatet skal arkiveres i DUF i tråd med gjeldende rutiner for elektronisk behandling av sensitive personopplysninger. I elektroniske saker velges egen dokumenttype for meldinger med sensitivt innhold. I papirsaker skal dokumentet føres i 0-dok.

[4] KOM brosjyren ”Til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel” finnes på norsk og engelsk her: www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_18.xml

[7] Artikkel 16 nr 6 pålegger statene å gi ofre kontaktinformasjon til instanser som kan bistå dem i mottakerstaten.

[8] KOM brosjyren ”Til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel” finnes på norsk og engelsk her: www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_18.xml

[9] Se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b

[10] Se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a, c og d.

[11] Artikkel 16 i Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, pålegger statene å tilrettelegge for tilbakeføring av ofre og påse at dette skjer med tilbørlig hensyn særlig til ofrenes interesser.

[12] Artikkel 16 nr 6 pålegger statene å gi ofre kontaktinformasjon til instanser som kan bistå dem i mottakerstaten.

[13] Spørsmål om samtykke kan sendes som vedlegg til vedtak eller ved klageoversendelse til UNE.

[14] Informasjonen gis når klagen oversendes til UNE. Send elektronisk melding i DUF om at det er spesielle behov i saken. Skriv i tillegg en merknad om at saken gjelder mulig offer for menneskehandel som lagres som 0-dok og orienter om anmodning om samtykkeerklæring.

[15] Saker som tas ut av 48-timers prosedyren overføres til asylenhet B1.

[16] Se RS 2011-029 punkt 3.2.

[17] Se RS 2011-029 punkt 3.1.

[18] Søkere bosatt i regi av ROSA prosjektet, på krisesenter eller i Lauras hus, eller barn som er under barnevernstiltak.

[19] Se utlendingsloven § 32 andre ledd, utlendingsforskriften § 7-4 andre ledd og RS 2014-001.

[20] Mal for brev til politiet ligger som favoritt i DUF med nicknr 20051.

[21] Teamledertelefon i PU kan benyttes: 22 34 25 42

Latest changes
  • Endret: IM 2014-004 Asylavdelingens håndtering der søkere er mulige ofre for menneskehandel (7/2/2018)

    Internmeldingens punkt 2.4 er endret i samsvar med endringen i utlendingsforskriften § 17-6. Varslingsplikt til barneverntjenesten som trådte i kraft 1. juli 2018.

  • Ny: IM 2014-004 Asylavdelingens håndtering der søkere er mulige ofre for menneskehandel (3/13/2014)

    Ny internmelding som tydeliggjør Asylavdelingens ansvar for identifisering av ofre for menneskehandel og retningslinjer for hvordan slike saker skal følges opp. Intervjuveiledning ligger som vedlegg og er kun tilgjengelig for UDI.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo