To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 20 
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI memos on practices and procedures

PN 2015-003
Document-ID : PN 2015-003
Case-ID : 15/08139-11 og 17/02189
Last modified : 22.08.2017
Documentdate : 19.10.2015
Receiver :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Tsjetsjenia


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Tsjetsjenia

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

3.2 UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1 Politisk oppfatning

5.1.1 Bistand til geriljaen

5.1.2 Slektskap med personer tilknyttet geriljaen

5.1.3 NGO-ansatte, journalister, menneskerettsforkjempere

5.1.4 Tilknytning til illegale væpnede grupper

5.1.5 Søkere med EMD-sak mot Russland

5.2 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

5.2.1 Kjønnsrelaterte anførsler

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

10. Sikkerhetssaker

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

11.1 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

11.2 Retur til et internfluktområde

11.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

11.4 Tvingende helsemessige forhold

11.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.5.1 Barnefamilier

11.5.2 Enslige kvinner

11.5.3 Eldre personer

12. Verifisering og oppsporing

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

14. Reisebevis og utlendingspass

15. Utvisning

16. Tilbakekall

17. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se www.landinfo.no.

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen. 

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Tsjetsjenia

Praksisnotatet beskriver praksis som gjelder for tsjetsjenske asylsøkere bosatt i Den tsjetsjenske republikken i Den russiske føderasjonen.

Situasjonen for sivilbefolkningen i Tsjetsjenia er forbedret siden 2000-tallet, og den generelle situasjonen for befolkningen eller for grupper av befolkningen er ikke slik at dette i seg selv gir grunnlag for beskyttelse eller tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. I alle saker vurderer UDI om det er individuelle forhold som tilsier at søkeren har krav på beskyttelse eller fyller vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 38.

De fleste søkerne opplyser at de frykter myndighetene fordi de har bistått geriljaen eller av andre grunner mistenkes for tilknytning til geriljaen. Søkere med en slik bakgrunn kan ha et reelt beskyttelsesbehov hvis anførslene er troverdige.

Enkelte kvinnelige søkere anfører at de er utsatt for vold i hjemmet, tvangsekteskap eller andre familie- eller kjønnsrelaterte konflikter. Kvinner kan i liten grad regne med å få tilstrekkelig bistand fra lokale/regionale myndigheter i slike saker. De kan ha et reelt beskyttelsesbehov hvis anførslene er troverdige.

Søkere med beskyttelsesbehov i Tsjetsjenia kan som utgangspunkt henvises til internflukt i andre deler av Den russiske føderasjonen, med mindre det er individuelle forhold i saken som tilsier at søkeren ikke kan få effektiv beskyttelse i internfluktområdet. Søkere som har tilgang til et trygt internfluktområde vil ikke ha rett til oppholdstillatelse som flyktning etter utl. § 28 annet ledd, jf. femte ledd, og vil få avslag på søknaden om beskyttelse. UDI må da vurdere om søkerne bør få oppholdstillatelse etter lovens § 38, jf. § 28 sjuende ledd, i tråd med vanlig praksis for slike tillatelser. Vurderingen etter § 38 i disse sakene skal foretas opp mot internfluktområdet.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning, jf. utlendingsloven § 3. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

  • Relevante EMD dommer

Det følger av nyere rettspraksis i klagesaker R.K. v. France (9. juli 2015) og M.V. og M.T. v. France (4. september 2014) at EMD legger til grunn at den generelle sikkerhetssituasjonen i Nord-Kaukas ikke når opp til den høye terskelen etter EMK artikkel 3, selv om EMD merket seg rapporter som bekrefter alvorlige menneskerettighetsbrudd (graves violations des droits de l’homme) i Tsjetsjenia. EMD fremhever i begge avgjørelser i lys av internasjonale rapporter at noen spesifikke kategorier/personer i befolkningen i Nord Kaukas er mer utsatt for risiko i strid med EMK artikkel 3, særlig personer fra Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan, som for eksempel medlemmer av den tsjetsjenske frigjøringshæren eller personer som mistenkes for å være medlemmer av ovennevnte organisasjon, deres familiemedlemmer eller andre personer som på en eller annen måte har hjulpet de to nevnte kategoriene.

3.2 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

  • UNHCRs anbefalinger som gjelder Tsjetsjenia
  •  

UNHCR ga anbefalinger til norske myndigheter i brev datert 2. juni 2009: Interim Guidance for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from the Chechen Republic of the Russian Federation.

UNHCR slo fast at sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia er vesentlig forbedret og anbefalte ikke lenger at asylsøknader fra tsjetsjenere vurderes ut i fra at det foreligger en generell voldssituasjon. Menneskerettsbrudd forekommer imidlertid fortsatt og anførsler i den forbindelse bør vurderes grundig etter vilkårene i flyktningkonvensjonen.

  • UDIs vurdering

UDIs praksis er i tråd med disse anbefalingene.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse. 

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

  • UDIs praksis

Beskyttelse i hjemlandet er sjelden aktuell problemstilling, siden de fleste tsjetsjenske asylsøkere anfører frykt for forfølgelse av myndighetene.  Når det gjelder tsjetsjenske kvinner som anfører vold i hjemmet, tvangsekteskap eller andre familie- eller kjønnsrelaterte konflikter, legger UDI til grunn at de i liten grad kan regne med å få tilstrekkelig bistand fra lokale/regionale myndigheter.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Forfølgelsesgrunnene er nærmere definert i utlendingsloven § 30 .

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Asylforklaringen skal legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1 Politisk oppfatning

5.1.1 Bistand til geriljaen

Et betydelig antall søkere fra Tsjetsjenia anfører at de frykter forfølgelse fordi de har gitt bistand til geriljaen, oftest i form av transport og /eller levering av mat, medisiner, eller lignende.           

  • Landinformasjon

Det er få aktive opprørere igjen i Tsjetsjenia, kanskje ikke mer enn ca. 100 personer. Tsjetsjenske myndigheter forsøker å bekjempe dagens opprørere og de som bistår opprørerne. Fremfor å la seg pågripe, blir aktive opprørere ofte drept i skuddveksling, mens støttespillere og medhjelpere blir anholdt og fengslet. Tortur blir brukt etter pågripelse av støttespillere, spesielt i første fase etter at en person har blitt anholdt. Selv beskjeden eller tvungen bistand til geriljaen kan medføre både utenomrettslige og mer formelle etterforskningsmessige og strafferettslige reaksjoner fra tsjetsjenske myndigheter. Se Landinfos temanotat Tsjetsjenia: Tsjetsjenske myndigheters reaksjoner mot opprørere og personer som bistår opprørere (mars 2015).

  • UDIs praksis

Asylsøkere som anfører at de har bistått geriljaen i Tsjetsjenia, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være politisk oppfatning eller tillagt politisk oppfatning. 

5.1.2 Slektskap med personer tilknyttet geriljaen

Noen søkere anfører at de frykter forfølgelse fordi de er i slekt med personer i geriljaen.

  • Landinformasjon
  •  

Personer som er i slekt med nåværende eller tidligere geriljakrigere kan risikere oppmerksomhet og reaksjoner fra (primært) tsjetsjenske myndigheter. Brødre er spesielt utsatt, men også andre mannlige

slektninger kan være utsatt, særlig dersom det har vært nær kontakt mellom opprøreren og slektningen.

  • UDIs praksis

Asylsøkere som er i slekt med personer i geriljaen i Tsjetsjenia, kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være tillagt politisk oppfatning.   

5.1.3 NGO-ansatte, journalister, menneskerettsforkjempere

  • Landinformasjon

I Nord-Kaukasus er situasjonen for slike personer spesielt utrygg fordi forekomstene av sporadiske voldshandlinger er høye, samtidig som myndighetsbeskyttelse ofte kan være helt fraværende og myndighetene kan ofte være involvert.

  • UDIs praksis

NGO-ansatte, journalister og menneskerettsforkjempere kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. 

  • Internflukt  

Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ, se punkt 8. Journalister, menneskerettsforkjempere og personer i ikke-statlige organisasjoner kan være utsatt i hele Russland. Hvorvidt søkeren vil være trygg i øvrige Russland avhenger blant annet av hvor profilert søkeren er.

5.1.4 Tilknytning til illegale væpnede grupper

  • Landinformasjon

Det er betydelige mangler ved det tsjetsjenske rettssystemet og høy risiko for at siktelser og tiltaler for terrorvirksomhet og andre alvorlige forhold ikke blir gjennomført i tråd med alminnelige rettsstatsprinsipper. Tortur forekommer spesielt i avhørssituasjoner og under varetekt. Den føderale russiske straffeprosessloven medfører at rettsprosesser skal gjennomføres i det føderasjonssubjektet der de eventuelle/påståtte forbrytelsene er begått.

  • UDIs praksis

Søkere med tilknytning til illegale væpnede grupper, eller som er mistenkt for slik tilknytning, kan risikere reaksjoner som i art og omfang utgjør forfølgelse. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være politisk oppfatning, eller tillagt politisk oppfatning.

5.1.5 Søkere med EMD-sak mot Russland

Enkelte søkere anfører frykt som følge av at de har klaget Russland inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

  • Landinformasjon

Et betydelig antall tsjetsjenere har klaget Russland inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Russland er i mange tilfeller dømt til å betale erstatninger til etterlatte og ofre for ulike forhold knyttet til den spesielle situasjonen i Tsjetsjenia. Den mest kritiske fasen for tsjetsjenere som har klaget en sak inn for EMD er den prosessen som foregår forut for at klagen sendes til EMD; i den perioden hvor saken forsøkes løst hos lokale myndigheter og hvor en etterforskning foregår. Se Landinfos respons av 20.08.2015.

  • UDIs praksis
  •  

Søkere som har klaget Russland inn for EMD, vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren må vurdere om det er særskilte opplysninger i saken som tilsier at søkeren kan risikere alvorlige reaksjoner. 

5.2 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse”.

5.2.1 Kjønnsrelaterte anførsler

Enkelte kvinnelige søkere har anførsler som omhandler skilsmisse, barnefordeling, vold i nære relasjoner, fare for æresdrap eller tvangsekteskap.

  • Landinformasjon

Utviklingen i Tsjetsjenia under Ramzan Kadyrov har medført en revitalisering av konservative islamske og patriarkalske verdier, og synes å ha gjort tsjetsjenske kvinners situasjon vanskeligere. Krigene i Tsjetsjenia har også påvirket familiestrukturene og gjort kvinners situasjon mer sårbar. Svært få kvinner oppsøker myndighetene når de utsettes for overgrep, og i de få tilfellene der det skjer får ikke kvinnene den beskyttelsen de trenger. Se Landinfos temanotat Tsjetsjenia: Kvinners situasjon (16.juli 2014).

  • UDIs praksis
  •  

Kvinner som anfører vold i nære relasjoner kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. De vil i liten grad kunne regne med å få tilstrekkelig bistand fra lokale/regionale myndigheter i slike saker. Aktuell forfølgelsesgrunn vil være «spesiell sosial gruppe».

  • Internflukt  

Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ, se punkt 8.

  • Søkere som kan være utsatt i Norge

Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se IM 2015-007.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom. Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14.

  • UDIs praksis

Den generelle sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia er bedret de siste årene, og er ikke av en slik karakter at den alene kan gi grunnlag for beskyttelse.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. IM 2010-059 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

  • UDIs praksis

UDI vurderer normalt ikke asylsøknader fra tsjetsjenske borgere som åpenbart grunnløse. Tsjetsjenere som søker beskyttelse for andre eller tredje gang, uten at det fremkommer nye opplysninger, vil imidlertid kunne få søknaden vurdert som åpenbart grunnløs. Det samme gjelder for søkere som åpenbart ikke er fra Tsjetsjenia, eller som kun anfører sosiale eller sosioøkonomiske årsaker for å søke asyl.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38, se punkt 11.2. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

  • UDIs praksis

Det er fri intern mobilitet for samtlige borgere i Den russiske føderasjonen, og tsjetsjenske asylsøkere har adgang til å bosette seg i andre områder i Russland.

Forfølgelsesfare som følge av spesielle forhold i Tsjetsjenia, innebærer ikke nødvendigvis tilsvarende risiko i andre føderasjonssubjekter. Et sentralt aspekt er om regionale og/eller føderale myndigheter er involvert i forfølgelsen. 


 

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd. 

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 (enhet som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet

Andre saker som skal til F1 er der søkeren opplyser å ha begått, medvirket til eller forsøkt å begå alvorlige kriminelle handlinger. Eksempler kan være drap, voldtekt og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12. 

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 punkt 6.5.4.

  • UDIs praksis

For tsjetsjenske søkere vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom søkeren fremlegger gyldig utenrikspass i original, som er fremskaffet på regulært vis.

Den russiske ambassaden ligger i Oslo, og det skal derfor svært mye til før vi innvilger en ubegrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 til borgere av Russland som ikke har oppfylt dokumentasjonskravet. I visse tilfeller har vi imidlertid gjort unntak fra dokumentasjonskravet ved søknad om fornyelse for barn født i utlandet, hvor begge foreldre fremlegger dokumentasjon på sin identitet og får opphevet begrensingene i sine tillatelser og det ikke er noen tvil om relasjonen mellom barnet og foreldrene.

11.2 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

  • UDIs praksis

Som utgangspunkt mener UDI at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn dersom tsjetsjenske borgere kan returnere til andre deler av Den russiske føderasjonen. Unntaksvis kan det være særskilte forhold i saken som gjør at det foreligger sterke menneskelige hensyn.

11.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf.utlendingsforskriften § 8-8.

11.4 Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se veiledning i internmelding om Helseanførsler i asylsaker IM 2013-004.

11.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

En del søkere anfører den generelle situasjonen i hjemmeområdet og viser til en vanskelig sosioøkonomisk situasjon med stor arbeidsledighet og mange sosiale problemer. Slike forhold kan som hovedregel ikke danne grunnlag for opphold, se Ot. Prp. Nr. 75 (2006-2007) pkt. 7.6.3.3.

11.5.1 Barnefamilier

Tsjetsjenske barnefamilier fyller i utgangspunktet ikke vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 38. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering, der hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Vilkårene for tillatelse kan være til stede i spesielle tilfeller, for eksempel dersom familien består av en enslig kvinne med små barn og det er forhold i saken som tilsier at familien vil være i en meget vanskelig situasjon ved retur.

11.5.2 Enslige kvinner

At søkeren er enslige kvinne kan ikke i seg selv gi grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 38. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering av alle hensyn i saken.

11.5.3 Eldre personer

Enkelte søkere fra Tsjetsjenia er enslige eldre over 60 år. Høy alder kan ikke i seg selv gi grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 38. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering av alle hensyn i saken. 

I spesielle tilfeller kan vilkårene for oppholdstillatelse være tilstede, for eksempel der søkeren ikke har gjenværende slektninger på hjemstedet (ofte bor søkerens familie i Norge), og vil være i en vanskelig situasjon ved retur på grunn av høy alder og helseplager. Forholdet omfattes i utgangspunktet av reglene for familiegjenforening, men søkere i en slik situasjon kan etter en totalvurdering oppfylle kriteriene etter utlendingsloven § 38.  

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i RS 2019-001 Forberedelse, behandling og utstedelse av reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

15. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall

Se IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Fornyelse

Se RS 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landenhet C1 eller Asylavdelingens fagstab

Latest changes
  • Endret: PN 2015-003 Asylpraksis - Tsjetsjenia (8/22/2017)

    Det er gjort en endring i punkt 11.1 i praksisnotatet. UDI sin praksis til kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet er endret fra gyldig innenriks- eller utenrikspass i original, til gyldig utenrikspass i original.

  • Endret: PN 2015-003 Asylpraksis - Tsjetsjenia (1/3/2017)

    Det er gjort endringer i pkt. 2 og 11.2 i praksisnotatet. Enkelte formuleringer er endret for å tydeliggjøre at for søkere som kan henvises til internflukt, skal vurderingen av sterke menneskelige hensyn i internfluktområdet foretas i henhold til § 38, altså etter at beskyttelsesbehovet etter utlendingsloven § 28 er endelig avklart.

  • Endret: PN 2015-003 Asylpraksis - Tsjetsjenia (10/25/2016)

    Punkt 8 om internflukt er oppdatert som følge av at rimelighetsvilkåret ble fjernet i utl. § 28 femte ledd ved lovendring 1. oktober 2016. Det er lagt inn et nytt punkt 11.2 som omhandler vurderingen etter utl. § 38 der søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde. Punkt 15 om utvisning er oppdatert ved at Asylavdelingen skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, og så overføre saken til OFU (Område for utvisning) i Oppholdsavdelingen.

  • Ny: PN 2015-003 Asylpraksis - Tsjetsjenia (12/4/2015)

    Praksisnotatet er nå tilgjengelig i offentlig versjon på udiregelverk.no.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo