To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk

Deler av dokumentet er kun tilgjengelig for UDI

Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI memos on practices and procedures

PN 2016-003
Document-ID : PN 2016-003
Case-ID : 15/09184-8
Documentdate : 19.04.2016
Receiver :

Asylavdelingen / Enhet for overføringsflyktninger

Utlendingsdirektoratets (UDI) anvendelse av uttakskriteriene for overføringsflyktninger


1. Innledning

2. Kriterier for uttak av enkeltpersoner

3. Følgende forhold skal som hovedregel føre til utelukkelse

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet gir retningslinjer for Utlendingsdirektoratets (UDI) arbeid med uttak av overføringsflyktninger i Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35 (G-04/2015).

Dette praksisnotatet utfyller retningslinjenes punkt 7, om kriterier som skal vurderes ved vedtak om uttak av enkeltpersoner.

2. Kriterier for uttak av enkeltpersoner

a) Behov for internasjonal beskyttelse

Utgangspunktet for at en person skal bli tatt ut som overføringsflyktning til Norge er at personen har rett til internasjonal beskyttelse, jf. utlendingsloven § 28 a eller b.

I vurderingen av behovet for beskyttelse skal saksbehandleren i Enhet for overføringsflyktninger (OFF), følge tilnærmet samme praksis som i behandlingen av søknader om beskyttelse framsatt i Norge.

I saker fra land hvor UDI ikke har en fast asylpraksis, skal saksbehandleren i OFF gjøre en selvstendig vurdering av behovet for beskyttelse. I slike saker kan saksbehandleren legge avgjørende vekt på anbefalingene fra UNHCR.

Internflukt
I saker hvor UNHCR har vurdert at personen har behov for gjenbosetting fordi frivillig retur og lokal integrering ikke er aktuelle varige løsninger, kan saksbehandleren legge avgjørende vekt på UNHCRs vurderinger.

Dette vil blant annet gjelde for personer som har oppholdt seg lenge utenfor hjemlandet, og hvor situasjonen i hjemlandet har endret seg slik at den opprinnelige fluktårsaken ikke lenger danner grunnlag for beskyttelse.

UDI vil i slike saker ikke foreta en vurdering av internfluktalternativet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd.

Dette ligger innenfor det skjønnsrom UDI har i henhold til retningslinjer som sier at ‘beskyttelsesvurderingen i saker om overføring skal ligge på tilnærmet samme nivå som i asylsaker’, se G-04/2015 punkt 7.)

Strategisk gjenbosetting
Ved fastsetting av kvotens sammensetning gir UDI innspill til mulighetene for strategisk gevinst, se Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger, punkt 5 d.

Hvilke underkvoter dette gjelder skal fremgå av det årlige kvotebrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I uttak hvor gjenbosetting brukes strategisk skal UDI legge avgjørende vekt på UNHCRs vurderinger av behovet for beskyttelse og gjenbosetting, uavhengig av om dette er i tråd med norsk asylpraksis.

Personer som gjenbosettes i Norge som del av et strategisk uttak, skal gis status som flyktninger.

Hjemmel for oppholdstillatelse til familiemedlemmer
Saksbehandleren skal gi beskyttelse etter utlendingsloven § 35 til alle medlemmene i en familie som er omfattet av en overføringssak og som kommer til Norge samtidig eller tilnærmet samtidig.

Unntak vil være hvis en ektefelle eller familiemedlem ikke oppfyller vilkårene i utlendingsloven § 28, for eksempel fordi ektefellen har en annen nasjonalitet. I slike tilfeller kan saksbehandleren innvilge oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 38.

Andre familiemedlemmer til en overføringsflyktning kan ha rett til avledet flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 sjette ledd, jf. utlendingsforskriften § 7-2. Se UDIs rundskriv om Avledet flyktningstatus for familiemedlemmer (RS 2010-072).

b) Behov for gjenbosetting

Når UNHCR fremmer en sak for gjenbosetting har de allerede vurdert at frivillig retur og lokal integrering ikke er aktuelle varige løsninger på kort og mellomlang sikt.

UDI skal i slike saker legge UNHCRs vurderinger av gjenbosettingsbehovet til grunn, slik det fremgår av Resettlement Registration Form (RRF).

c) Kvinneperspektiv

Kvinneperspektivet innebærer at kvinner skal prioriteres foran menn, særlig gjelder dette utsatte kvinner og jenter.

Familier med mange døtre vil imidlertid ikke bli prioritert foran saker med familier med mange sønner.

Dette perspektivet utelukker ikke at menn som av andre grunner har et sterkt beskyttelsesbehov, også kan tilbys gjenbosetting.

Menn og gutter som er utsatt på grunn av sin kjønnsidentitet eller seksuelle orientering skal prioriteres.

d) Barneperspektiv

Barnefamilier med barn under 18 år skal prioriteres. I praksis innebærer dette at familier med mindreårige barn prioriteres foran familier med voksne barn og eldre foreldre.

Dette perspektivet innebærer at saker som inneholder kun voksne søkere vil bli nedprioritert.

e) Integreringsperspektiv

Integreringsperspektivet innebærer at UDI skal prioritere de personene som best kan nyttiggjøre seg av kommunenes tjenestetilbud for integrering.

Kvinner og barnefamilier med barn under 18 år skal prioriteres uavhengig av integreringsperspektivet.

UDI skal legge vekt på integreringsperspektivet dersom

  • sakene i porteføljen er veldig like og
  • antall saker er høyere enn antall ledige plasser

Personer som uttrykker motstand mot deltakelse i norsk yrkes- og/eller samfunnsliv, eller mot introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan få avslag etter dette kriteriet, jf. introduksjonsloven § 2 første ledd og § 17 første ledd.

Dersom det er personer som IMDi ønsker skal prioriteres eller nedprioriteres basert på informasjon om utdanning og yrkeserfaring av relevans for norsk arbeidsliv, skal IMDi gi sin begrunnelse i en skriftlig tilbakemelding til UDI. For kommisjonssaker skal IMDi gi UDI denne tilbakemeldingen innen utløpet av en kommisjon.

Profil på bestilling av saker til UNHCR
Når UDI ber UNHCR fremme saker på kvoten til større uttak av flyktninger ber vi om saker som inkluderer

  • barnefamilier med en overvekt av barn under 18 år
  • kvinner, særlig utsatte kvinner
  • personer med utdanning og arbeidserfaring

Utover disse prioriteringene vil vi be UNHCR om en balansert portefølje. Dette betyr at antallet personer med særlige oppfølgingsbehov ikke må være overrepresentert, fordi dette kan utgjøre et kapasitetsproblem for det kommunale tjenestetilbudet.

3. Følgende forhold skal som hovedregel føre til utelukkelse

f) Flyktningkonvensjonens utelukkelsesregler

Personer som er eller kan bli, utelukket fra retten til anerkjennelse som flyktning, jf. utlendingsloven § 31 og flyktningkonvensjonen artikkel 1F, skal ikke tilbys gjenbosetting i Norge.

Dette gjelder også for personer som kan ha begått ekskluderbare handlinger, selv om opplysningene ikke er tilstrekkelige til å oppfylle vilkårene i utlendingsloven § 31.

g) Uønsket atferd og holdninger

Antall kvoteplasser er begrenset og skal benyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte. Formålet med denne bestemmelsen er å forhindre at enkeltpersoner som anses for uønsket av norske myndigheter får komme til Norge som overføringsflyktninger.

h) Manglende norsk bosettingskapasitet

Dersom det foreligger særlige problemer knyttet til kommunenes mulighet til å tilby en egnet bosettingsløsning kan dette tas i betraktning.

Vi forstår dette primært som kommunenes muligheter til å gi et tjenestetilbud til de aktuelle flyktningene, basert på deres individuelle behov for oppfølging.

Videre forstår vi det slik at det er antall saker og samtidigheten av saker med stort oppfølgingsbehov som til enhver tid vil avgjøre kommunenes muligheter til å gi et godt tjenestetilbud. I tillegg vil IMDi kunne uttale seg om generelle utfordringer i deres bosettingsarbeid som UDI vil ta hensyn til. UDI og IMDi utveksler informasjon i de sakene hvor dette er aktuelt, og IMDi gir UDI en skriftlig anbefaling. I praksis kan dette gjelde følgende kategorier saker:

  • Pleiepasienter eller personer med stort, varig, medisinsk oppfølgingsbehov som ikke vurderes på den medisinske kvoten.
  • Personer med alvorlige psykiske lidelser som medfører dysfunksjonell atferd, f. eks psykoser og hvor det ikke er mulig å gjennomføre obligatorisk introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
  • Familier der det er åpenbart at barnevernet i Norge vil måtte overta omsorgen for barna.
  • Antallet enslige mindreårige flyktninger som kan innvilges på kvoten vil fremgå av kvotebrevet og er tallfestet av budsjettmessige hensyn.

 

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Asylavdelingen, Enhet for overføringsflyktninger

Latest changes
  • Ny: PN 2016-003 Utlendingsdirektoratets (UDI) anvendelse av uttakskriteriene for overføringsflyktninger (4/19/2016)

    Praksisnotatet utfyller retningslinjene fra Justis- og beredskapsdepartementet for UDIs arbeid med uttak av overføringsflyktninger (G-04/2015). Praksisnotatet erstatter PN 2008-034.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo