To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI memos on practices and procedures

PN 2017-006
Document-ID : PN 2017-006
Case-ID : 17/00491-3
Documentdate : 22.12.2017
Receiver :

Asylavdelingen
Oppholdsavdelingen

Familieinnvandring for borgere av Syria


1. Innledning

1.1. Generelt om landet

2. Identitet

2.1. ID dokumenter

2.1.1. Pass

2.1.2. Nasjonalt ID-kort

2.1.3. Fødselsattest

2.1.4.Det syriske sivilregisteret - Sivilstatusavdelingen

2.1.5. Militærbok og militært ID-kort

2.1.6. Familiebok

2.1.7. Dokumenter utstedt til palestinere

2.2. UDIs vurdering av søkerens identitet

2.2.1 Personnummer

2.2.2 Retting av navn i DUF på bakgrunn av opplysninger i pass

2.2.3 Reisedokumenter til statsløse palestinere

3. Relasjoner

3.1. Ektefeller

3.1.1. Vigselsattest og dokumentasjon på ekteskap

3.1.2. UDIs praksis for behandling av saker med og uten barn under 18 år

3.1.2.1. Ektefeller uten barn

3.1.2.2. Ektefeller med barn

3.1.3 Skilsmisse

3.1.4. Ekteskapsalder/barneekteskap

3.1.5. Stedfortrederekteskap

3.1. 6. Tvangsekteskap

3.1.7. Bigami/polygami

3.1.8. Proforma

3.1.9. 24-årskrav for familieetablering

3.1.10 Samboere

3.2. Barn

3.2.1. Innledning

3.2.2. Søknader etter utlendingsloven § 42 første ledd - fellesbarn

3.2.3. Søknader etter utlendingsloven § 42 annet ledd – særkullsbarn

3.2.4. Barn over 18 år

3.3. Foreldre

3.3.1. Søknader etter utlendingsloven § 46

3.3.2. Søknader om foreldrebesøk – utlendingsloven § 47

3.3.3. Foreldre og søsken til enslige mindreårige med beskyttelse – utlendingsloven § 43 første og annet ledd

3.4 Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1 Dødsattest

4. Religiøse minoriteter og særskilte områder

4.1. Statsløse palestinere

4.2. Kurdere

4.3. Statsløse kurdere

4.4. Kristne, alawitter og andre minoriteter

5. Rutiner og prosedyrer

5.1 Søknadssted og søknadsprosedyre

5.2 Verifiseringer

5.3.D-visum

5.4 Retur

1. Innledning

Dette notatet inneholder landinformasjon om Syria og gir nærmere retningslinjer for vurderingen av dokumenter og relasjoner i familieinnvandringssaker fra Syria. Notatet gjelder alle søkere fra Syria, både syriske statsborgere og statsløse fra Syria.

1.1 Generelt om landet.

Syria er en republikk i Midtøsten. Landet hadde i 2011 cirka 23 millioner innbyggere, og har en svært variert befolkning med mange forskjellige etniske og religiøse grupper. Ca. 86 % av befolkningen er muslimer. Ca. 90 % er arabere. Selv om befolkningen er mangfoldig har de forskjellige etniske og religiøse gruppene tradisjonelt sett bodd atskilt fra hverandre i egne geografiske områder. Ekteskap foretrekkes mellom personer av samme sosiale status og samme tilgang på ressurser. Ekteskap mellom forskjellige religiøse grupper er svært uvanlig.

Baath-partiet har sittet med makten siden 1963. Det har siden da også vært unntakstilstand i landet. Nåværende president Bashar Al-Assad fikk makten etter sin far i 2000. Landet har siden 2011 vært i borgerkrig. 11 millioner mennesker av en befolkning på om lag 23 millioner er drevet på flukt på grunn av krigshandlingene. Av disse bor 4,8 millioner som flyktninger i nabolandene mens anslagsvis 6,1 millioner er internfordrevet i Syria (tall fra 2016).

Dette notatet er basert på informasjon fra Landinfo slik den foreligger per juni 2017. Situasjonen i Syria er i stadig endring. Saksbehandlere må holde seg oppdatert på den landinformasjonen som kommer om Syria.

Her er de viktigste kildene fra Landinfo per juni 2017:

Landinfo temanotat om identitetsdokumenter og pass fra Syria

Lifos temarapport. Syrien – medborgarskap och officiella dokument

Familielovgivning i Syria (Brørby og Hanson 2010)

Landinfos temanotat om gjengifte og skilsmisse i ni muslimske land

I tillegg har område for familieinnvandring i løpet av 2015 og 2016 fortløpende innhentet informasjon fra Landinfo og den norske ambassaden i Amman. Der dette er kilden til informasjonen er denne satt i kursiv med sitat fra e-poster vi har mottatt.

2. Identitet

Før borgerkrigen i Syria som brøt ut i 2011, hadde landet et fungerende folkeregister som omfattet alle statsborgere. Offisielle identitetsdokumenter og pass ble utstedt etter søknad og kontroll av underlagsdokumenter og folkeregistrerte opplysninger.

Borgerkrigen har ført til at syriske myndigheter har mistet kontrollen over store deler av landet. Kontorene til Sivilstatusavdelingen fungerer fremdeles i områder kontrollert av myndighetene. Hovedkontoret til Direktoratet for migrasjon og pass i Damaskus er fremdeles operativt. Lokalkontorene i en del av provinshovedstedene er også åpne og kan utstede pass. Per november 2017 gjelder dette imidlertid ikke  kontorene i Dayr az-Zur, Raqqa og Idlib.

Utenfor regjeringskontrollerte områder i Syria har kontorene til Sivilstatusavdelingen i mange tilfeller sluttet å fungere. Befolkningen som lever i disse områdene har dermed ikke anledning til å registrere fødsler, dødsfall, ekteskap og skilsmisser, eller få utstedt eller fornyet ID-dokumenter. Noen steder har sivilstatuskontorene fortsatt å operere til tross for at området er overtatt av opposisjonelle grupper. Endringer som skjer i registrene her blir ikke oppdatert i det digitale registrer som regimet kontrollerer.

Regimet har interesse av å fremstå som den eneste fungerende statsmakt i Syria, og har derfor åpnet nye sivilstatuskontorer som skal erstatte de som er blitt stengt. Det er opprettet flere nye kontorer i Damaskus for dette formålet. De som bor i områder uten fungerende kontor, kan oppsøke disse kontorene disse for å få registrert opplysninger eller hente ut ID-dokumenter.

Det er imidlertid slik at mange ikke klarer å komme seg til disse kontorene, og i tillegg er det mange som ikke ønsker å oppsøke myndighetenes kontorer av frykt for represalier fordi de ikke har gjennomført militærtjenesten, eller fordi de er redd for å bli oppfattet som en del av opprørerne.

Se oversikt i Landinfos notat om identitetsdokumenter og pass om hvilke kontorer som er åpne.

Borgerkrigen har også ført til svekkede kontrollrutiner ved utstedelse av offentlige dokumenter. Man ser stadig oftere at «ekte» dokumenter utstedes med uriktige personopplysninger. Utbredelsen av falske dokumenter øker også. (Kilde: Landinfo Temanotat Syria: Identitetsdokumenter og pass (utgave juni 2017)

I følge Transparency Internationals Corruption Index for 2016 lå Syria på plass 173 av 176. Plasseringen har vært nedadgående de siste årene.

Se for øvrig punkt 4 i Landinfos temanotat om dokumenters notoritet.

2.1. Identitetsdokumenter

For utfyllende informasjon om pass og ID-dokumenter i Syria, se Landinfos Temanotat.

Situasjonen i Syria er uoversiktlig og under stadig endring. Saksbehandler bør derfor alltid holde seg oppdatert på Landinfos temanotat om ID for Syria.

2.1.1. Pass

Pass utstedes av Direktoratet for migrasjon og pass (Idara al-hijra wal-jawazat), som er underlagt Innenriksdepartementet. Passene som benyttes i dag, er i «N-serien»14 og kom i produksjon i 2002.

Syriske pass har en personaliaside med foto, navn, fødselsdato. På personaliasidens bakside finner man utstedelsesdato og –sted, utløpsdato, nasjonalitetsnummer (et slags personnummer som går igjen på andre identitetsdokumenter).

Syriske pass er normalt gyldige i seks år. Menn over 18 år som ikke har gjennomført militærtjenesten, får som hovedregel pass med kun to års gyldighetstid. Fra februar 2017 kan ikke gyldighetstiden på syriske pass forlenges.

Følgende dokumenter må legges ved søknaden om pass:

  • ID-kort
  • To passfotografier
  • Tillatelse fra arbeidsgiver for statsansatte
  • Tillatelse fra militære myndigheter for alle menn mellom 17 og 42 år
  • Bekreftelse på yrke/profesjon for alle mellom 18 og 60 år
  • Eventuelt det gamle passet

Barn under 18 år behøver i tillegg samtykke fra far/verge.

Direktoratet for migrasjon og pass har en egen elektronisk database over alle pass som er utstedt siden 2000. Direktoratet har også tilgang til Sivilstatusavdelingens elektroniske folkeregister.

Direktoratet for migrasjon og pass har et hovedkontor i Damaskus og regionale kontorer i alle provinshovedsteder. Noen av disse kontorene er stengt på grunn av borgerkrigen. Det er også mulighet for å få utstedt pass via noen ambassader i utlandet. Noen av ambassadene kan utstede passet på stedet, andre må få det tilsendt fra Damaskus. Uansett må direktoratet for migrasjon og pass godkjenne søknaden først. Se informasjon i Landinfos temanotat for å se hvilke kontorer som er stengt og hvilke ambassader som kan utstede pass.

Det er utstedt svært mange pass den siste tiden, og det er usikkert om rutinene er gjennomført i alle tilfeller. Det er grunn til å anta at notoriteten til syriske pass er blitt svekket de siste årene.

2.1.2. Nasjonale ID-kort

Sivilstatusavdelingen utsteder nasjonale ID-kort til alle syriske statsborgere. Søknad skal leveres inn når man er 14 år gammel. ID-kortet utstedes senest når man er 15 år. Det er påbudt å bære ID-kort. Siden 2002-2005 har ID-kort vært plastkort på størrelse med et bankkort. Søknad om ID-kort skal leveres ved sivilstatuskontoret på hjemstedet. På grunn av borgerkrigen har man åpnet for at de som kommer fra områder utsatt for krigshandlinger kan søke ved hvilket som helst kontor. Det kreves personlig oppmøte for å søke om ID-kort. På grunn av store restanser kan det gå mer enn et år fra man søker til man mottar ID-kortet (per juni 2017).

2.1.3. Fødselsattest

Alle fødsler skal i utgangspunktet meldes til og registreres i sivilregisteret. Når et barn blir født får foreldrene en «melding om fødsel» fra sykehuset. Denne meldingen skal foreldrene legge frem for Sivilstatusavdelingen i Innenriksdepartementet som igjen registrerer barnet i sivilregisteret.  Barn skal registreres i sivilregisteret innen 30 dager etter sin fødsel. Når barnet er registrert utsteder sivilregisteret en fødselsattest. På grunn av borgerkrigen er stadig flere barn som ikke blir registrert, særlig barn født i naboland.

2.1.4 Det syriske sivilregisteret - Sivilstatusavdelingen

Sivilregisteret administreres av Sivilstatusavdelingen, som ligger under Innenriksdepartementet. Sivilstatusavdelingen har et hovedkontor i Damaskus, regionale kontorer (mudiriya) i hver av de 14 provinshovedstedene og lokalkontorer (amana) under dette igjen. Før borgerkrigen brøt ut i 2011 fantes det omtrent 286 lokalkontorer.

Sivilstatusavdelingen registrerer fødsler, dødsfall, ekteskap og skilsmisser, og har i tillegg ansvar for å registrere erverv av statsborgerskap og rettinger av feil i registrene. Sivilstatusavdelingen utsteder ID-kort og andre former for identitetsdokumenter 

Registrene ble digitalisert gjennom et landsdekkende prosjekt iverksatt mellom 2004 og 2005. Hovedkontoret i Damaskus har derfor tilgang til hele registeret digitalt uavhengig av hvor i landet man er registrert.

Digitaliseringen har medført at siden juli 2011 har det blitt mulig å registrere fødsler, dødsfall, ekteskap og skilsmisser, og få utskrifter, ved et hvilket som helst kontor, uten å måtte reise tilbake til sitt hjemsted og «sitt» registerkontor.

På grunn av borgerkrigen er det nå likevel problemer med kommunikasjonen mellom de ulike sivilstatuskontorene. Dersom man ønsker å få en utskrift fra et annet kontor enn der man bor, må det skje en skriftlig korrespondanse mellom de berørte kontorene. Det samme dersom man inngår ekteskap med en fra en annen provins. Da må det skje en skriftlig korrespondanse for å flytte kvinnen registreringer til mannens familienummer i hans provins. Disse korrespondansene kan være trege eller utebli på grunn av problemer med postgangen.

Sivilstatusavdelingen kan også utstede utskrifter over registrerte opplysninger (ikhraj qaid) som enten er individuelle eller omfatter samtlige medlemmer av en kjernefamilie, dvs. ektefeller og barn. Det er vanlig å oppsøke Sivilregisteret hver gang man trenger en utskrift, heller enn at man beholder gamle utskrifter.

Registrene er organisert på familieenheter hvor et ektepar med felles barn utgjør en enhet og har samme familienummer.

Registeret er heretter kalt Sivilregisteret i dette notatet.

Det er mulig å få utstedt en utskrift fra Sivilstatusregisteret med oversikt over samtlige medlemmer av en kjernefamilie.

2.1.5 Militærbok og militært ID-kort

I Syria er militærtjeneste obligatorisk for alle menn. Etter 18-årsdagen og senest innen fylte 19 år må alle menn oppsøke militære myndigheter for å få utstedt en militærbok (daftar khadma al-alam). Man er pålagt å beholde boken også etter endt militærtjeneste i tilfelle innkalling til reservetjeneste.

Idet man påbegynner selve militærtjenesten, leveres militærboken og ordinært nasjonalt ID-kort inn i bytte mot et militært ID-kort. Etter borgerkrigen begynte har de færreste blitt dimittert etter ordinær tjeneste

2.1.6 Familiebok

Etter å ha giftet seg, får ektemannen utstedt en familiebok. Han må levere denne til Sivilregisterkontoret hver gang det skal gjøres en endring i sivil status, eller et nytt barn skal registreres.

Familieboken inneholder en side med ektemannens personalia og bilde. De neste fire sidene er reservert ektefellens personalia (loven tillater at en muslimsk mann tar inntil fire koner). De påfølgende sidene er reservert for barn (det er plass til å føre inn inntil 20 barn).

Kvinner føres inn i ektemannens familiebok når de gifter seg. Samtidig vil en gift kvinne bli stående i sin fars familiebok, men med en påtegning om at hun har giftet seg. Dersom en kvinne skilles, blir hun stående i ektemannens familiebok med en påtegning om at hun er skilt fra ham. Dersom ektemannen dør, skal enken få utstedt en egen familiebok.

I våre saker kan man ofte finne familieboka skannet inn i referansepersonens asylsak (ofte ikke oversatt).

2.1.7 Dokumenter utstedt til palestinere

Palestinske flyktninger i Syria registreres av «Administrasjonen for palestinske flyktninger» (al-haya al-amma lil-lajiin al-filastiniin al-arab), heretter omtalt som GAPAR etter den engelske betegnelsen General Administration for Palestine Arab Refugees. Palestinerne får utstedt identitetsdokumenter etter eksakt samme regelverk som for syriske statsborgere. GAPAR utsteder fødselsattester, vigselsattester, skilsmisseattester og dødsattester. Disse attestene har samme utforming og oppsett som attestene utstedt til syriske statsborgere av Sivilstatusavdelingen, men det fremgår av teksten i attestene fra GAPAR at innehaveren er palestiner (GAPAR, møte september 2015). Sivilstatusavdelingen utsteder ID-kort til palestinere etter samme regelverk som for syriske statsborgere.

Palestinske flyktninger registrert i Syria, kan få utstedt reisedokumenter. Disse utstedes av Direktoratet for migrasjon og pass etter samme regelverk som for syriske statsborgere.

Disse ser like ut som de syriske passene, men øverst i venstre hjørne på personaliasiden står det «travel document» i stedet for «passport».

2.2 UDIs vurdering av søkerens identitet

Saksbehandleren skal sjekke de fremlagte dokumentene og vurdere søkerens identitetsopplysninger i henhold til ID-rundskrivet  se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

UDI ber søkeren fremlegge pass, fødselsattest, ID-kort og familiebok ved innlevering av søknaden. I tillegg ber vi om utskrift fra Sivilregisteret for å dokumentere familierelasjoner. ID-kortene ser vi ikke så ofte i våre saker, men utskrift fra sivilregisteret er ofte vedlagt.

Søkerens identitet skal anses som sannsynliggjort hvis:

  • Det er fremlagt pass som er utstedt av syriske myndigheter,
  • Det er fremlagt dokumentasjon fra sivilregisteret (nasjonalt ID-kort, fødselsattest eller familiebok),
  • Personnummer i pass og ID-kort er identisk (se nærmere I punkt 2.2.1), og
  • Opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn.

På grunn av situasjonen i Syria vil det for mange være svært vanskelig å legge frem alle nødvendige dokumenter. Saksbehandler må derfor foreta en konkret vurdering av om identiteten likevel kan anses som sannsynliggjort. I familier med barn vil en DNA-test kunne være en del av grunnlaget for å vurdere identiteten.

På grunn av den dårlige notoriten på syriske pass vil ikke pass utstedt etter 01.01.2012 kunne regnes for å være tilstrekkelig dokumentasjon i henhold til ID-rundskrivet punkt 4.1.1.  For søkere med pass utstedt før 01.01.2012 og som fortsatt er gyldige vil søkeren regnes for å ha levert dokumentasjon på sin identitet i henhold til ID-rundskrivet punkt 4.1.1.

Pass utstedt av andre enn Direktoratet for migrasjon og pass, for eksempel opprørsgrupper eller andre er ikke anerkjent. Slike dokumenter har også normalt svært lav notoritet, og vil i seg selv ikke kunne sannsynliggjøre søkerens identitet. 

2.2.1 Personnummer

Alle syrere får ved fødsel et unikt personnummer på 11 siffer. Dette nummeret skal være oppført på alle individuelle dokumenter. Et pass med samme nummer som ID-kortet styrker ikke i seg selv notoriteten til passet, men dersom vi mottar pass og ID-kort med ulike personnummer bør vi avslå eller gjøre ytterligere undersøkelser.

2.2.2 Retting av navn i DUF på bakgrunn av opplysninger om navn i pass

Dersom det er fremlagt pass, vær oppmerksom på at navnet må endres slik at det samsvarer med navnet i passets maskinlesbare linje. Det hender at farsnavnet er registrert som mellomnavn i DUF, men ikke fremgår av passets maskinlesbare linje. Det hender også at navnet er transkribert fra arabisk på en annen måte enn den som fremgår av passet.

2.2.3 Reisedokumenter til statsløse palestinere

Merk at Norge ikke anerkjenner reisedokumentene som er utstedt til statsløse palestinere som reisedokument i henhold til reisedokumenttabellen, og norske utenriksstasjoner kan ikke utstede visum i disse dokumentene. Dersom en søknad blir innvilget til en som er regnet som statsløs palestinsk flyktning må denne få utstedt laissez passer.

3. Relasjoner

De aller fleste søknadene om familieinnvandring fra borgere av Syria er søknader om gjenforening med personer som har fått beskyttelse i Norge fra 2014 og fremover.

Det fremstår ikke som de syrerne som er kommet til Norge kommer fra en spesiell del av landet. Det er også både syrere, statsløse palestinere og kurdere i søkergruppen. Det varierer også om søkerne fortsatt bor i Syria, eller om de flyktet ut fra Syria med referansepersonen til et annet land og har blitt igjen der mens referansepersonen har reist videre til Norge. 

Familielovverket i Syria er todelt. Familielovgivningen som gjelder ekteskap, skilsmisse og daglig omsorg for barn etter skilsmisse faller inn under de forskjellige religiøse sektenes juridiske ansvarsområde. Resten av familielovgivningen er felles for alle syrere og er regulert i den syriske personstatusloven av 1953.

For alle muslimer, inkludert palestinske flyktninger, blir ekteskap, skilsmisse, barnefordeling og arv også regulert av personstatusloven.

3.1 Ektefeller

Det er ikke mulig å inngå sivile ekteskap i Syria.

Druserne og de ulike kristne sektene har egne lover og domstoler som regulerer ekteskap og skilsmisse.

For muslimene er det shariadomstolene som håndhever personstatusloven og er regnet som vigselsmyndighet og skilsmissemyndighet for muslimene. Dette gjelder både sunnimuslimer, sjiamuslimer og alawitter.
De ulike domstolene skal sende melding til Sivilstatus-avdelingen om endret sivilstand, hvorpå dette registreres. Sivilstatusavdelingen kan deretter utstede egne ekteskapsattester og skilsmisseattester.

Om inngåelse av ekteskap for muslimer etter personstatusloven

I Syria er det obligatorisk å registrere ekteskap ved de offisielle sharia-domstolene. Registreringen skjer ved at ektefolkene leverer inn en søknad som så skal godkjennes av dommeren. Private religiøse ekteskap er ikke anerkjent i Syria med mindre de er godkjent av sharia-domstolene.

Syriske statsborgere må fremlegge følgende dokumentasjon for domstolen ved inngåelse av ekteskap

  • Bekreftelse fra brudefolkenes lokale mukhtar (en slags notarius) som stadfester deres identitet og bosted, samt identiteten til brudens verge (wali)
  • Utskrift av folkeregistrerte opplysninger for begge brudefolkene som også dokumenterer deres sivilstand
  • Bekreftelse på medisinske undersøkelser
  • Tillatelse fra militærmyndighetene for brudgommen (dersom han er i tjenestedyktig alder)
  • Tillatelse fra Innenriksdepartementet (dersom en av partene er utlending)
  • Samtykke fra brudens verge (wali) (dersom det er hennes første ekteskap)

Etter at ekteskapet er inngått i shariadomstolen skal shariadomstolen sende melding om ekteskapet til sivilregisteret. 

Sitater fra Landinfo om inngåelsen av ekteskapet hos shariadomstolen:

«Det har forekommet at denne rutinen ikke har blitt fulgt på grunn av borgerkrigen, dvs. at melding om ekteskap eller skilsmisse ikke når frem til Sivilstatusavdelingen. I slike tilfeller blir ikke ekteskapet registrert. Ektefolkene har begrensede muligheter til selv å sørge for at ekteskapet blir registrert. En ekteskapskontrakt fra domstolen som ektefolkene selv legger frem for Sivilstatusavdelingen, vil ikke nødvendigvis bli godtatt da dette ikke følger gjeldende rutine (FN-kontor i Syria, møte september 2016). (Se Landinfos temanotat Syria: Identitetsdokumenter og pass (juli 2017) punkt 2.1.4 (note 10))

Meldingen som domstolen sender til Sivilstatusavdelingen (folkeregisteret) i ettertid er kun en administrativ rutine. Selv om denne rutinen skulle svikte og sivilstatusavdelingen ikke får melding, noe vi må anta kan skje ulike steder i Syria i dag som følge av borgerkrigen, er ekteskapet likevel registrert og anerkjent av kompetent myndighet.» (E-post fra Landinfo 01.03.2016)

Etterregistrering av ekteskap

For å kunne vurdere om et ekteskap kan legges til grunn eller ikke er det også viktig å vite at ekteskap i Syria kan etterregistreres. Dette gjelder både private religiøse ekteskap inngått i Syria og i utlandet.

Informasjon fra Landinfo om dette:

«Et privat inngått muslimsk ekteskap som er foretatt av en sheikh utenfor domstolene (som regel omtalt som «religiøst ekteskap» eller «urfi-ekteskap») er ikke juridisk bindende i Syria. Det er imidlertid mulig å etterregistrere et slikt ekteskap ved de offisielle shariadomstolene og dermed gjøre det juridisk bindende. Denne prosessen betegnes som tathbit az-zawaj. Ektefolkene må sende inn en søknad til domstolen om registrering av ekteskap. Jeg kjenner ikke til de eksakte søknadsprosedyrene for etterregistrering, men ved registrering av et ekteskap ved shariadomstolene er det ikke krav om personlig oppmøte. Det er mulig å la seg representere av en stedfortreder så lenge denne stedfortrederen har fått en skriftlig fullmakt av den som ikke kan være til stede.» (E-post fra Landinfo 06.10.2015)

«Ved etterregistrering av ekteskap vil man registrere datoen for når det religiøse ekteskapet ble inngått. Dette er viktig fordi registrering av ekteskap av og til skjer etter at kvinnen har blitt gravid. Det er da viktig å påse at partene blir registrert med en dato for ekteskapsinngåelse som ligger forut for unnfangelsen. Av og til blir også par gift og skilt religiøst uten at ekteskapet ble registrert ved shariadomstolene. Også i slike tilfeller vil det være mulig å etterregistrere både ekteskapet og skilsmissen. Dette er relativt vanlig og det gjøres for at kvinnen i ettertid skal kunne vise til hvorfor hun ikke lenger er jomfru (forut for at hun eventuelt inngår et nytt ekteskap med en annen mann) og eventuelt hvorfor hun er gravid eller har født et barn.» (E-post fra Landinfo 06.10.2015)

«Det kreves at vanlige prosedyrer blir fulgt, dvs. at ektefolkene tar kontakt med sharia-domstolen og legger frem en begjæring om registrering av ekteskapet vedlagt nødvendig dokumentasjon: attest fra den lokale mukhtaren, utskrift av folkeregistrerte opplysninger, medisinsk test etc. Dersom kvinnen allerede er gravid eller har født et barn kan imidlertid ekteskapet anerkjennes av domstolen uten at pålagte prosedyrer og dokumentsjonskrav er oppfylt (van Eijk E. (2016) Family Law in Syria. Patriarchy, Pluralism and Personal Status Laws. Taurus, s. 218).» (E-post fra Landinfo 30.11.2016)

Ekteskap inngått i utlandet

«Ekteskap inngått i utlandet kan registreres i Syria. Dette gjelder både for syriske statsborgere, ektepar hvor en av ektefellene er syrisk, og utlendinger som oppholder seg i Syria. Dersom det utenlandske ekteskapet er inngått i et land med muslimsk personstatuslov, slik som Libanon, Irak, Jordan eller Egypt, kan ekteskapet registreres ved shariadomstolen som en bekreftelse på et allerede inngått ekteskap (tathbit az-zawaj). Dette regnes ikke som et nytt ekteskap. Dersom det utenlandske ekteskapet er inngått i et land med en sivil ekteskapslovgivning, er det mer komplisert å få det anerkjent i Syria. Ekteparet må da oppsøke nærmeste syriske ambassade og fremlegge ekteskapsattest, fødselsattester og bekreftelse på religiøs tilhørighet. Dokumentene blir så legalisert av den syriske ambassaden. Deretter må man innhente tillatelse fra det syriske innenriksdepartementet før ekteskapet og ny sivilstand kan registreres i det syriske folkeregisteret» (Landinfos temanotat Skilsmisse og gjengifte i ni muslimske land (mars 2012) punkt 6.2)

«Ekteskap inngått av syrere i utlandet kan anerkjennes og registreres i Syria forutsatt at det er gyldig i det landet det ble inngått i. Det er helt konkrete prosedyrer og dokumentasjonskrav som må følges for å få ekteskapet registrert i Syria, og prosedyren er enklere dersom ekteskapet er inngått i et land med en tilsvarende religiøs ekteskapslovgivning som i Syria. Det stiller seg litt annerledes med religiøse ekteskap inngått privat i et annet land. I slike tilfeller er det også mulig å etterregistrere ekteskapet i Syria (uavhengig av om ekteskapet er inngått i Syria elle i utlandet), men i slike saker blir det opp til ektefolkene selv å bevise for domstolen at ekteskap ble inngått på et tidligere tidspunkt. Dette kan de gjøre gjennom egne vitnemål, evt. supplert med vitner og evt. dokumentasjon. I tillegg må man legge frem den dokumentasjonen som normalt kreves for å registrere et ekteskap i Syria (identitetsdokumenter, legeattest etc.), men man kan altså få tilbakedatert ekteskapet, dvs. registrert at ekteskapet ble inngått på et tidligere tidspunkt enn registreringstidspunktet. Sistnevnte vil blant annet være viktig for partene i saker hvor kvinnen er gravid eller allerede har født et barn.» (E-post fra Landinfo 13.12.2016)

3.1.1. Vigselsattest og dokumentasjon på ekteskap

Ekteskap dokumenteres ved vigselsattest, familiebok eller utskrift fra folkeregisteret hvor sivilstatus fremgår.

Dokumentsituasjonen i Syria er mindre sikker nå enn den var før borgerkrigen, og den blir stadig mindre sikker. Det er derfor nødvendig å gjøre en helhetsvurdering av saken for å vurdere om partene er å anse som gift. Vi må derfor sammenholde opplysninger gitt av referansepersonen ved ankomst til Norge og registrering hos PU, samt opplysningene han eller hun har gitt i asylintervjuet, med opplysninger og dokumenter inngitt i familieinnvandringssaken.

3.1.2 UDIs praksis for behandling av saker med og uten felles barn under 18 år

Nedenfor er det retningslinjer for hvordan UDI skal vurdere søknader fra ektefeller uten og med barn. Dette gjelder både syriske statsborgere, og statsløse fra Syria.

3.1.2.1 Ektefeller uten barn

Dersom ekteskapet er inngått i en privat religiøs seremoni og det ikke er fremlagt dokumentasjon fra verken sharia-domstolen eller Sivilregisteret er ikke partene å anse som gift i Syria, og søknaden avslås med begrunnelsen at partene ikke er å anse som gift.

Saker hvor ekteskapet er registrert og ektefellene ikke har felles barn sendes først til intervju hos politiet for at referansepersonen skal få redegjøre for forholdet mellom partene og ekteskapsinngåelsen.

Er det motstrid i informasjonen gitt av partene?

Uansett om partene har fremlagt dokumentasjon på ekteskap fra Sivilregisteret eller kun fra sharia-domstolen må partene kunne gi en troverdig og sammenhengende forklaring på forholdet dem imellom, og om hvordan ekteskapet ble inngått. Dersom det er motstrid mellom partene, eventuelt mellom asylintervjuet og partenes forklaringer nå vil vi vanligvis ikke kunne legge dokumentasjonen på ekteskapet til grunn. Begrunnelsen for avslaget blir i disse sakene at troverdigheten på dokumentene i Syria er blitt så lav, og graden av korrupsjon er blitt så høy at vi ikke kan legge til grunn dokumenter som ikke understøttes av en sammenhengende og troverdig forklaring.

Er ekteskapet inngått utenfor Syria?

Ekteskapsloven § 18a første ledd lyder: «Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet»

Vigselslandet er landet der ekteparet og vigsleren fysisk befinner seg når ekteskapet blir inngått. Der ekteskapet er inngått som stedfortrederekteskap regnes vigselslandet som det landet der vigsleren og den ene av partene befinner seg.

Dette innebærer også at selv om syriske myndigheter eventuelt har godkjent ekteskapet må UDI som norske myndigheter foreta en selvstendig vurdering om ekteskapet er gyldig i Norge.

Dette innebærer at dersom det er fremlagt dokumentasjon på et gyldig inngått ekteskap i landet ekteskapet ble inngått legger vi til grunn denne dokumentasjonen på inngått ekteskap.

Dersom ekteskapet er inngått i et land som har tilsvarende religiøs ekteskapslovgivning som i Syria (for eksempel Libanon, Jordan, Egypt, og Irak) skal det i utgangspunktet fremlegges dokumentasjon fra vigselslandet.

Under visse omstendigheter kan vi legge til grunn at ekteskapet er gyldig inngått også i vigselslandet og derfor legge det til grunn uten dokumentasjon fra landet det er inngått. Det må i så fall være fremlagt både dokumentasjon fra sharia-domstolen i Syria og dokumentasjon fra Sivilregisteret i Syria for at vi skal kunne legge ekteskapet til grunn. 

Dette er fordi vi ikke kan være sikre på at Syria har anerkjent ekteskapet fra utlandet med mindre det er godkjent i Sivilregisteret. Det skal også være mulig for alle å få etterregistrert ekteskapet i Damaskus. 

Dersom ekteskapet er inngått som et religiøst ekteskap i et annet land som ikke har sammenliknbare ekteskapsregler, som for eksempel Tyrkia, Hellas eller Norge, vil ikke ekteskapet bli anerkjent uansett om det er registrert både i sharia-domstolen og Sivilregisteret. Her må vi kreve dokumentasjon på gyldig inngått ekteskap fra inngåelseslandet.

Er vigselslandet Syria?

Kun fremlagt vigselsattest fra sharia-domstolen

UDI legger til grunn at et ekteskap inngått på gyldig måte ved shariadomstolen for muslimer, og andre religiøse domstoler for andre, i Syria er gyldig selv om det ikke er blitt registrert i Sivilregisteret. Dette innebærer at ekteskapet kan bli ansett som å danne grunnlag for familieinnvandring. I intervjuet bør partene imidlertid kunne redegjøre for hvorfor ekteskapet ikke er blitt registrert i Sivilregisteret og eventuelt under hvilke omstendigheter de var hos shariadomstolen.

Dersom ekteskapet er etterregistrert, vil vi i utgangspunktet vurdere dem som ektefeller etter utlendingsloven § 40. I utgangspunktet vil vi legge til grunn datoen for den religiøse vigselen som vigselstidspunkt.

Vi har imidlertid sett tilfeller der ekteskap er blitt etterregistrert til en dato som er lenge før registreringen, og registreringen i sharia-domstolen er foretatt av andre enn partene selv. I flere av disse tilfellene er etterregistreringen skjedd på et tidspunkt referansepersonen hadde forlatt Syria.

Der ekteskapet er etterregistrert, men historien for øvrig er samsvarende må vi foreta en konkret vurdering om det er sannsynlig at den første datoen er den reelle vigselsdatoen. Dersom det er sannsynlig at dette er en konstruksjon for at det skal fremstå som at ekteskapet skal ha blitt inngått tidligere enn det egentlig ble, kan vi legge til grunn at partene er gift nå, men at vigselsdatoen settes til registreringsdatoen i sharia-domstolen. Dette vil kunne være tilfelle for eksempel der partene har fått barn i ettertid. Dette kan også være aktuelt der det er åpenbart at den juridiske virkningen av et ekteskap først inntrer ved registreringen i sharia-domstolen, for eksempel der en jente fikk oppholdstillatelse som barn under forutsetning av at hun var ugift, men en senere søknad fra ektefellen viser at sharia-domstolen tilbakedaterer vigselen til et tidspunkt før hun kom til Norge. I så fall må saksbehandler vurdere om det er et 24-årskrav, fireårskrav og/eller underholdskrav ved søknaden.

3.1.2.2 Ektefeller med felles barn under 18 år

Om ekteskapet mellom partene er gyldig vil bero på en vurdering etter de samme kriteriene som nevnt ovenfor under punkt 3.1.1.1.

3.1.3. Skilsmisse

Mulighetene til å ta ut skilsmisse reguleres av hvilke regelverk som gjelder for de ulike religiøse sektene. For muslimer er det personstatusloven som regulerer skilsmisse. En mann kan kreve skilsmisse uten å oppgi grunn. Han må være over 18 år. Han kan skille seg direkte og uten samtykke fra ektefellen.

Religiøst og juridisk har en muslimsk kvinne rett til å skille seg. I praksis står hun likevel svakere enn en mann da hun for å oppnå skilsmisse må føre sak for retten. En muslimsk kvinne i Syria kan i alle tilfeller oppnå skilsmisse dersom hun velger å gi avkall på medgiften som vanligvis utbetales til kvinnen ved skilsmisse (al mahr al mu’akhar)25. Avhengig av grunnene for skilsmissen vil shariadommeren i forskjellig grad søke å forlike partene. Dersom det ikke er mulig å forlike partene vil dommeren innkalle eldre medlemmer av begges familier for dette formål og for å komme til enighet om økonomiske og praktiske sider av skilsmissen. I praksis tar det en måned fra en av partene har bedt om skilsmisse til shariadommeren innkaller dem til møte. Dette er for å gi partene tid til å tenke seg om. Dersom partene fremdeles ønsker å skilles vil den administrative prosessen med skilsmisse settes i gang. Hele skilsmisseprosessen tar ca. tre måneder.

Både menn og kvinner kan gifte seg på nytt etter skilsmisse, men kvinner må vente en periode på tre måneder (al aadde) for å forsikre seg om at hun ikke bærer eksmannens barn. Hvis ekteskapet ikke var seksuelt fullbyrdet gjelder ikke kravet om aadde. Mannen skal forsørge kvinnen i denne perioden med mindre det var hun som ba om skilsmissen. Ved dødsfall må hun vente i fire måneder og ti dager uavhengig om ekteskapet var fullbyrdet (av respekt for avdøde). Etter endelig skilsmisse kan partene ikke gå tilbake til hverandre og gifte seg på nytt med mindre kvinnen i mellomtiden har vært gift med en annen mann og ekteskapet har vært reelt, dvs. seksuelt fullbyrdet. Kravet om fullbyrdelse er eksplisitt i Personstatusloven. Grunnen er trolig at partene ikke skal ta lett på skilsmisse.

Skilsmisseattest

Skilsmisseattester utstedes av sivilstatuskontorene etter domstolene har innvilget skilsmisse.

3.1.4. Ekteskapsalder/barneekteskap

I henhold til syrisk familielovgivning basert på sharia er lovlig ekteskapsalder 18 år for gutter og 17 år for jenter, men en lokal dommer kan likevel, etter samtykke fra den mindreåriges verge, godkjenne ekteskap helt ned til 13 år for jenter og 15 år for gutter. Der jenta er gravid er det også mulig å få godkjent ekteskapet selv om hun er under 13 år også, og sharia-dommeren samtykker.

Vi har sett en del søknader der den kvinnelige søkeren var under 18 år på vigselstidspunktet, både med og uten barn som søker sammen med henne.

UDIs praksis

Der ekteskapet er gyldig i Syria og søkeren var over 16 år på vigselstidspunktet vil vi kunne innvilge tillatelse etter utl. § 40 til søkeren. Sakene sendes TU for å utrede tvang ved inngåelsen av ekteskapet.

Der ekteskapet er gyldig i Syria og søkeren var under 16 vil ekteskapet i utgangspunktet stride mot ordre public og ikke bli anerkjent i Norge. Se instruks GI-13/2016 fra Justis-og beredskapsdepartementet om nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet.

Der ekteskapet ikke er gyldig i Syria og partene har barn sammen kan det innvilges tillatelse etter utl. § 41 dersom de øvrige vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt.

Vær oppmerksom på at det er en absolutt forutsetning for å innvilge tillatelse i familieinnvandring med ektefelle eller samboer at begge parter er fylt 18 år. Dette gjelder også ved innvilgelse av tillatelse etter utl. § 49.

Dersom ekteskapet ble inngått etter 1. juli 2007 av en person med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet vil ekteskapsloven § 18a annet og tredje ledd komme til anvendelse. Dette innebærer at ekteskap inngått med en person under 18 i utgangspunktet ikke anerkjennes for denne gruppen. 

3.1.5. Stedfortrederekteskap

Ekteskap kan inngås med stedfortreder både i henhold til muslimsk rett og syrisk personstatuslov.

For stedfortrederekteskap som er inngått før partene kom til Norge må det vurderes om ekteskapet er i strid med ordre public.

Det må i denne vurderingen legges vekt på om stedfortrederen har fått en fullmakt fra den som gifter seg tilsendt forut for ekteskapsinngåelsen.  Fullmakten må være gitt for å gifte seg med den konkrete personen som faktisk inngikk ekteskapet. Det må videre vurderes om hensynet til at begge parter skal inngå ekteskapet av egen fri vilje var ivaretatt i saken.

Der begge parter har vært representert ved stedfortreder, vil ekteskapet i utgangspunkt anses å stride mot ordre public, og vil ikke anerkjennes i Norge. Det samme gjelder dersom ekteskapet er et telefonekteskap. Dersom hensynet til at begge parter skal inngå ekteskapet av egen fri vilje var ivaretatt i saken kan dette etter en konkret vurdering aksepteres.

Et eksempel på dette kan være at begge parter har vært tilstede på stedet der ekteskapet ble inngått, de har truffet hverandre før ekteskapsinngåelsen og de er tilstede på markeringen av ekteskapet etter ekteskapsinngåelsen, men av praktiske grunner eller av hensyn til tradisjon er det likevel stedfortredere som har inngått ekteskapet på vegne av ektefellene.

Dersom ekteskapet ble inngått etter 1. juli 2007 av en person med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet vil ekteskapsloven § 18 annet og tredje ledd komme til anvendelse.

3.1.6. Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til en ektefelle dersom referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatelse, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51. Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden, og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. I søknader om familieinnvandring hvor en eller begge parter er presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje, vil terskelen for å gi opplysninger om dette til utlendingsmyndighetene være høy for den det gjelder. I søknader hvor det er mistanke om at ekteskapet er inngått under tvang/press, må det foretas en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder opplysninger partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon, se UDIs rundskriv RS-2013-010. 

Syria er et land med tradisjon for arrangerte ekteskap, hvor ekteskapet til dels er inngått innad i slekta og til dels i ung alder. Det forekommer tvangsekteskap i Syria.

Antallet tvangsekteskap har antakelig økt de siste årene. Dette er på grunn av at den desperate situasjonen mange er i, har gjort at mange unge (spesielt) jenter er blitt tvunget inn i ekteskap de i utgangspunktet ikke har ønsket. Det er kjent at antallet ekteskap der en eller begge parter er svært unge har økt kraftig de siste årene. Dette gjelder også blant flyktninger som befinner seg i Jordan.
(Kilde: Rapport fra den norske ambassaden i Amman oktober 2016)

I mange av familieinnvandringssakene der ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, kan det i realiteten dreie seg om menneskehandel.

3.1.7. Bigami/Polygami

En muslimsk mann i Syria kan være gift med inntil fire koner, i henhold til sharia. Vi har sett flere tilfeller der en referanseperson som er mann har eller har hatt flere ektefeller i porteføljen.

Utlendingsloven § 40 sjuende ledd har regler for å hindre at bigami/polygame ekteskap danner grunnlag for familieinnvandring til Norge. 

I mange av disse tilfellene vil partene hevde at de er reelt skilt. I vurderingen av om det er sannsynlig at partene er reelt skilt eller gift må vi se hen til de kulturelle forholdene i Syria. Det er særlig om kvinnen er blitt en del av mannens familie/husstand som vil kunne si noe om dette. Dersom hun anses som en del av hans familie vil de sannsynligvis være ansett som gift. Dersom de holder forholdet skjult for familien, må vi anta at de ikke er ansett gift.

Ekteskap inngått etter 1. juli 2007 av en person med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

Dersom ekteskapet er inngått etter 01.06.2007 vil ikke ekteskapet være gyldig etter ekteskapsloven § 18a hvis en av partene var fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet. Kun det første ekteskapet vil anerkjennes som rettighetsdannende etter utlendingsloven.

Etter straffeloven § 262 er inngåelse av bigame ekteskap i Norge forbudt. UDI vil alltid vurdere om det skal innleveres anmeldelse til politiet for brudd på bestemmelsen.

3.1.8. Proforma

Oppholdstillatelse kan nektes dersom et ekteskap er proforma, jf. ul. § 40 fjerde ledd. Med proforma ekteskap menes ekteskap som er inngått med den hovedhensikt å skaffe søkeren oppholdstillatelse i Norge. Når den formelle ekteskapsinngåelsen er dokumentert, må utlendingsmyndighetene sannsynliggjøre at søkerens hovedmotiv for å inngå ekteskapet var å få oppholdstillatelse i landet. Justis- og politidepartementet har i instruks GI-01/2010 angitt momenter som har særlig relevans i vurderingen av om et ekteskap er proforma. Momentene skal vurderes både i søknader om familieetablering og gjenforening, og det skal alltid foretas en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken.

Omfang av proforma i søknader fra Syria

I og med at de fleste søknadene fra Syria er familiegjenforeningssaker vil proforma være en relativt liten problemstilling i porteføljen. Selv der ekteskapet er inngått kort tid før utreisen fra Syria eller nabolandene vil ekteskapet ikke kunne sies å være et proformaekteskap, så lenge hovedhensikten med ekteskapet er å kunne sikre et familieliv i ankomstlandet. I søknader fra ektefeller uten barn, vil vi alltid sende søknaden TU for å kartlegge relasjonen.

UDI har likevel avslått noen søknader der det har vært mest sannsynlig at hovedhensikten med inngåelsen av ekteskapet i forbindelse med avreisen fra Syria eller transittlandet har vært å etablere et fremtidig opphold for søkeren i Norge eller et annet vestlig land. Dette har vært tilfeller der flere av de andre momentene i proformainstruksen, som svært kort bekjentskap og atypisk ekteskap har vært tilstede.

3.1.9 24-årskrav for familieetablering

Dersom begge partene har opprinnelse fra Syria tilsier tilgjengelig landkunnskap at det i utgangspunktet skal svært mye til for å anse at det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig i utlendingslovens forstand jf. utl. § 41a annet ledd. I de fleste familieetableringssaker vil det derfor gjelde et 24-årskrav for søkere fra Syria.

3.1.10 Samboere

Samboerskap er nærmest ikke-eksisterende, men kan forekomme helt unntaksvis. Samboerskap mellom en mann og en kvinne uten at man er gift er tabubelagt, og har ingen sosial aksept i Syria, uansett etnisk gruppe, religion eller klasse. Se Landinfos notat om ekteskapstradisjoner i Syria punkt 4.10. For å få oppholdstillatelse som samboere over to år må dette dokumenteres med leiekontrakter, brev til felles adresse med mer. Det er ikke tilstrekkelig med bekreftelser fra venner, familie, lokal mukhtar eller liknende.

3.2. Barn

3.2.1 Innledning

I henhold til personstatusloven er det mor som får omsorgen for barn etter en skilsmisse til fylte 13 år for sønner, og fylte 15 år for døtre. Etter dette går den daglige omsorgen til far.

Det er hele tiden far som har det juridiske foreldreansvaret. Dette innebærer at selv om mor har omsorg, må hun bo i nærheten av far, eventuelt hans familie dersom han er død.

Barn arver syrisk statsborgerskap av sin far. Dette innebærer at en syrisk kvinne gift med en ikke-syrisk mann ikke vil overføre syrisk statsborgerskap til barnet. Det er kun om barnet fødes i Syria, og far er ukjent at statsborgerskapet arves av mor. Se Lifos Temarapport: Syrien – medborgarskap og officiella dokument. 

Mange barn som er født utenfor Syria de siste årene kan være uten dokumenter. I utgangspunktet må syriske flyktninger i Libanon og Syria registrere sine nyfødte barn i Sivilregisteret innen ett år etter fødselen. Det er det mange som ikke gjør av ulike grunner. De risikerer også da statsløshet da fars oppholdssted er ukjent, og de ikke arver statsborgerskap av mor i disse tilfellene. (Kilde: Lifos rapport fra juli 2016)

3.2.2. Søknader etter utl. § 42 annet ledd - fellesbarn

Relasjonen mellom foreldre og barn må dokumenteres med

  • utskrift av sivilregisteret,
  • fødselsattest og
  • pass (navnet på foreldrene står også i passet).

Vi ser også hen til hva som er opplyst om barn i referansens asylintervju. Dersom noen av opplysningene ikke er samsvarende vil vi ta DNA-test.  

3.2.3. Søknader etter 42 annet ledd - særkullsbarn

UDI legger til grunn at mor skal ha del i foreldreansvar når far samtykker til at barnet bosetter seg hos mor i Norge, og

  • mor eller mors familie har hatt omsorgen for barnet, eller
  • at mor har hatt omfattende samvær eller kontakt med barnet i hjemlandet.

UDI krever også samtykke fra mor til at barnet bosetter seg i Norge med faren selv om hun etter hjemlandets lovgivning ikke har foreldreansvar. Dette gjelder likevel ikke der barnet har bodd hos far og/eller fars familie etter skilsmissen, og mor ikke har hatt del i omsorgen av barnet.

Ambassaden har oppdaget falske samtykker i slike saker. Vi ber likevel ikke ambassaden om å verifisere alle samtykker. Dersom ambassaden reagerer på samtykket ved søknadsinnlevering, bruker de å bemerke det i oversendelsen – da må vi foreta ytterligere undersøkelser eller avslå. Dersom samtykket i saken har kommet inn i etterkant av søknaden og ser underlig ut, må vi enten undersøke det nærmere, eller avslå på at det ikke er tilstrekkelig.

I noen saker er det hevdet at den ene forelderen er forsvunnet eller død i en episode flere år tilbake. Saksbehandler må vurdere sannsynlighet for og troverdigheten av de gitte opplysningene. Om nødvendig kan saken sendes på uttalelse.

Se for øvrig PN 2013-003.

Bigamitilfeller

Vi har sett tilfeller der en referansepersonen (mann) er gift med flere, og de som søker om oppholdstillatelse er en kone og deres fellesbarn, samt særkullsbarna han har med den andre ektefellen. Dersom det ikke er dokumentert at mannen er skilt fra den andre ektefellen vil særkullsbarna måtte avslås, se utl. § 42 annet ledd siste punktum. Dersom det er dokumentert at mannen er skilt fra den andre ektefellen vil den andre ektefellen måtte samtykke til tillatelse for barna.

3.2.4. Barn over 18 år

Vi har sett en del søknader der ett eller flere av barna som søker er blitt over 18 på søknadstidspunktet. Disse søknadene må vurdere mot reglene i utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav b.

Selv om søkeren kommer inn under personkretsen i denne bestemmelsen er det likevel et underholdskrav i disse tilfellene. Vurderingen av å gjøre unntak etter utf. § 10-11 om særlig sterke menneskelige hensyn vurderes på samme måten i disse sakene som i andre saker. Det er kun der søknaden skiller seg fra andre i en relativt tilsvarende situasjon at det kan være aktuelt å gjøre unntak fra underholdskravet.

3.3. Foreldre

3.3.1 Søknader etter utlendingsloven § 46

Enslige foreldre over 60 år kan innvilges tillatelse etter utlendingsloven § 46. Vi har sett noen søknader fra foreldre både over og under 60 år fra Syria.  I vurderingen må saksbehandler sammenholde opplysningene med det referansepersonen har oppgitt om relasjoner (søsken for eksempel) da han eller hun kom til Norge, og det som ellers er opplyst i saken. For at vilkåret om at man skal være uten personer i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet eller oppholdslandet skal være oppfylt vil det ikke være tilstrekkelig med dokumentasjon på at familiemedlemmet er asylsøker i et annet land eller har midlertidig tillatelse i Tyrkia.

For denne søkergruppen vil det ikke være unntak for underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a, da unntaket bare omfatter ektefeller, samboere og barn i utlendingsloven §§ 40, 41 og 42. Underholdskravet må være oppfylt for at vi skal kunne innvilge tillatelse etter denne bestemmelsen. 

Se ellers PN 2010-013.

3.3.2 Søknader om foreldrebesøk – utl. § 47

Når det gjelder ni måneders oppholdstillatelse for besøk for foreldre vil vi avslå søknader fra Syria da returforutsetningene er for dårlige slik situasjonen er nå, se utlendingsloven § 47 annet ledd.

3.3.3. Foreldre og søsken til enslige mindreårige med beskyttelse – utl. § 43 første og annet ledd

Det er uten betydning om referansepersonen bor med eldre søsken eller onkler, tanter eller andre familiemedlemmer i Norge. Det avgjørende er om referansepersonen anses som enslig mindreårige og er uten foreldre i Norge.

Alle disse søknadene må på uttalelse for å utrede om familien skal bo sammen. Dersom det viser seg etter denne uttalelsen at partene ikke skal bo sammen vil ikke vilkårene være oppfylt.

Vær oppmerksom på at der søknaden er levert etter 18-årsdagen til referansepersonen vil familien være utenfor personkretsen til bestemmelsen, og det vil ikke være aktuelt å innvilge oppholdstillatelse. Vi har sett noen søknader der familien har registrert søknaden på nett før 18-årsdagen til referansen, men søknaden er blitt levert først etter 18-årsdagen. I disse tilfellene har vi vurdert om søkerne kan gis tillatelse etter utl. § 49 om sterke menneskelige hensyn. Særlig disse momentene har vært av betydning i vurderingen:

  • Har det gått lang tid fra ref. fikk innvilget asyl til familien registrerte søknad om § 43 på nett?
  • Ble søknad om § 43 registrert på nett/gebyr betalt i rimelig tid før referansens 18 års dag?
  • Var det utenfor familiens kontroll at de ikke fikk levert søknaden på ambassaden/VFS før 18-årsdagen? Valgte søkerne første ledige time for oppmøte hos ambassaden?

3.4 Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1. Dødsattest

Lokalt offentlig oppnevnte mukhtarer har ansvar for å registrere dødsfall i Sivilregisteret. Dødsfall vil i utgangspunktet være registrert i Sivilstatusregisteret på den personen det gjelder.

4. Spesielle forhold knyttet til minoriteter eller særskilte områder

4.1 Statsløse palestinere

I perioden 1948 til 1950 flyktet mellom 70 000 og 100 000 palestinere til Syria. Denne flyktningbefolkningen og deres etterkommere utgjorde ca. 500 000 mennesker i 2011. På grunn av krigen antar man at ca. 430 000 er igjen i Syria i 2016. De fleste bor i leire. Den største kalles Yarmouk-leiren og er en bydel i Damaskus. Det er antatt at kun 6 000 av 150 000 innbyggere er igjen der per 2016 på grunn av krigshandlingene.

De registrerte palestinske flyktningene har med noen unntak, de samme rettighetene og pliktene som syriske statsborgere i Syria. De må gjennomføre pliktig militærtjeneste, og har rett til utdanning og helsevesen. Formelt sett er oppholdet midlertidig i Syria, men tillatelsene er for alle praktiske formål permanente.

Det er et eget folkeregister for palestinere i Syria som kalles GAPAR (General Administration for Palestinian Arab Refugees). Systemet er bygd opp på samme måten som Sivilstatusregisteret for syriske borgere, og dokumentene har samme utforming og oppsett som disse dokumentene.

Barn arver status som palestinsk flyktning fra sine fedre, og ikke sine mødre.

De palestinske flyktningene er også registrert og mottar bistand fra FNs Støtte- og arbeidsorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (heretter UNRWA som står for United Nations Relief and Works Agency).  UNRWA driver stort sett med humanitær hjelp og arbeid. De fleste palestinske barn har gått på skole i regi av UNRWA. UNRWA utsteder registreringskort, men disse regnes ikke som ID-kort. Det er noen eksempler på at GAPAR og UNRWAs registre ikke er helt sammenfallende.

Palestinske flyktninger kan få utstedt reisedokumenter av Direktoratet for migrasjon og pass etter same regelverk som gjelder for utstedelse av pass til syriske reisedokument. Merk at disse dokumentene er nesten identiske med vanlige syriske pass, men de kalles “Travel document”, og ikke passport.

Det finnes også mellom 20 000 og 30 000 uregistrerte palestinske flyktninger i Syria. Disse kom senere enn de registrerte flyktningene. Disse vil ikke få dokumenter fra GAPAR, og har generelt mindre rettigheter i Syria. De må henvende seg til den palestinske ambassaden i Damaskus for å få utstedt dokumenter.

Landinfo har utgitt et eget temanotat «Palestinske flyktninger i Syria: Identitetsdokumenter». Se også Landinfos temanotat om andre syriske dokumenter. 

4.2 Kurdere

Kurdere utgjør ca. 10 prosent av befolkningen i Syria. De aller fleste av disse er regnet som syriske statsborgere, og vil være registrert i Sivilstatusregisteret og få pass og utskrifter fra registrene som andre syriske borgere. I den grad søkere har vanskeligheter med å få registrert ekteskap i sivilregisteret skyldes dette formodentlig borgerkrigen i landet, og ikke det faktum at man er kurder.

Mange av sivilstatuskontorene i de kurdiske områdene er ute av drift. I Hassaka-privinsen kontrollerer regimet fremdeles visse deler av de to største byene, Hassaka og Qamishli. Her fungerer Sivilstatusavdelingen fremdeles. Den sivile flyplassen i Qamishli er dessuten åpen (og kontrollert av regimet) med daglige kommersielle flyvninger til Damaskus. Mange som befinner seg i kurdiske områder, reiser derfor til Damaskus med fly for å søke om pass eller ID-kort

4.3 Statsløse kurdere

I Hassaka-provinsen nordøst i Syria ble deler av den kurdiske befolkningen fratatt sitt syriske statsborgerskap etter en ekstraordinær folketelling i 1962. I 2008 utgjorde de statsløse i provinsen anslagsvis over 300 000 personer, hvorav om lag halvparten var registrert i et eget folkeregister i Hassaka som utlendinger (ajnabi, fl. ajanib), mens den andre halvparten besto av uregistrerte (maktum, fl. maktumin).

I 2011 utstedte presidenten et direktiv som ga den delen av de statsløse som var registrert som «utlendinger», adgang til å søke om statsborgerskap. Lifos hevder at de fleste skal ha benyttet denne muligheten.

Uregistrerte vil ikke kunne få identitetsdokumenter, kun uoffisielle dokumenter utstedt av en lokal «muhktar».

4.4 Kristne, drusere, alawitter og andre minoriteter

Vær oppmerksom på at familielovverket i Syria når det gjelder ekteskap og skilsmisse faller inn under de ulike religiøse sektene juridiske ansvarsområde. Reglene for inngåelse av ekteskap vil derfor variere mellom de ulike gruppene.

For en detaljert oversikt over de ulike gruppene og hovedtrekkene i deres familielovgivning, se Familielovgivning i Syria

Uansett hvilken religion eller religiøs retning man tilhører vil det være mulighet for å registrer endringer i sivilstand i Sivilregisteret.

5. Rutiner og prosedyrer

5.1 Søknadssted/søknadsprosedyre

Søknader skal leveres ved de norske ambassadene i Amman, Ankara eller Beirut. For søknader som er levert andre steder må UDI gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke rimelighetsgrunner i saken jf. utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd. .

5.2. Verifiseringer

Se RS 2010-155 Verifisering i utlendingssaker for nærmere retningslinjer for verifiseringer.

5.3. D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet situasjonen i landet, samt at det er svært få tilfeller der en av partene har noen tilknytning til Norge fra før.

For nærmere retningslinjer om utstedelse av slikt visum, se RS 2013-001 Innreisevisum til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn som ønsker familieinnvandring.

5.4. Retur

Når det gjelder søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må det alltid foretas en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73. 

I dag fatter UDI ingen vedtak som innebærer en plikt til å returnere til Syria, verken for syriske borgere eller statsløse søkere fra Syria. Dette innebærer at Oppholdsavdelingen i utgangspunktet ikke trenger å sende disse sakene for en § 73-vurdering i Asylavdelingen. Vi kan sende saker der vi er i tvil om søkeren faktisk er fra Syria eller andre momenter tilsier at det kan være grunner som taler for at søkeren likevel ikke vil trenge beskyttelse.

Når søkeren får avslag på søknaden og befinner seg i Norge fatter vi derfor samtidig et vedtak om innvilgelse av midlertidig tillatelse etter utlendingsloven § 38.

Se PN 2015-002 Asylpraksis – Syria.

 

Karl Erik Sjøholt
avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, området for familieinnvandring

Latest changes
  • Ny: PN 2017-006 Familieinnvandring for borgere av Syria (12/22/2017)

    Nytt praksisnotat om familieinnvandring for borgere av Syria. Notatet er ment å være en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis, praktisk informasjon og aktuelle problemstillinger i søknader om familieinnvandring fra borgere av Syria, og statsløse personer fra Syria. Notatet gir retningslinjer for hva slags dokumentasjon som kreves, og hvordan dokumentasjonen skal vurderes.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo