To start page
  • Use of cookies
  • Archive
  • Sitemap
  • Contact
  • Print
  • Print
  • Change text size
Norsk
Information
All or parts of the document is confidential:
Freedom of Information Act section 24 first paragraph 

UDI memos on practices and procedures

Document-ID : PN 2019-001
Case-ID : 17/04262-3
Documentdate : 21.02.2019
Receiver :

Asylavdelingen
Oppholdsavdelingen

Familieinnvandring for borgere av Etiopia


1. Innledning

1.1. Generell informasjon om Etiopia

2. Identitet

2.1. Identitetsdokumenter

2.1.1. Pass

2.1.2. Kebele-kort

2.1.3. Fødselsattest

2.2. UDIs vurdering av identitet

3. Vurdering av relasjon

3.1. Ektefeller

3.1.1. Krav til gyldig ekteskap

3.1.2. Dokumentasjon på ekteskapet (vigselsattest)

3.1.3. UDIs praksis for behandling av saker uten felles barn og med felles barn under 18.

3.1.4. 24-årskrav for familieetablering

3.1.5. Skilsmisse og skilsmisseattest

3.1.6. Ekteskapsalder/barneekteskap

3.1.7. Stedfortrederekteskap

3.1.8. Tvangsekteskap

3.1.9. Bigami og polygami

3.1.10. Proforma

3.2. Barn

3.2.1. Foreldreansvar og krav til samtykke

3.2.2. Vurdering av alder

3.2.3. Adopsjon

3.2.4. Fosterbarn, jf. utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c.

3.3. Foreldre

3.3.1. Enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge

3.4. Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1. Dødsattest

3.4.2. Ugiftattest

4. Spesielle forhold

4.1. Rettslige rammer for statsborgerskap

4.2. Kjønnslemlestelse

5. Rutiner og prosedyrer

5.1. Søknadssted/søknadsprosedyre

5.2. Verifiseringer

5.3. D-visum

5.4. Retur

1. Innledning

Praksisnotatet gir retningslinjer for behandling av søknad om familieinnvandring fra borgere av Etiopia. Notatet er ment å være en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis og praktisk informasjon.

Notatet inneholder ikke informasjon om generelt regelverk for familieinnvandring som ikke er særskilt berørt av landkunnskap om Etiopia. For slik informasjon henvises saksbehandler til andre rundskriv, praksisnotat, mv.

1.1. Generell informasjon om Etiopia

Etiopia er en føderal stat på Afrikas horn som grenser til Somalia, Djibouti, Eritrea, Sudan, Sør-Sudan og Kenya.

Etiopia ble etablert som etnisk føderasjon i 1991 hvor de største etniske gruppene fikk hver sin delstat med en grad av indre selvstyre. Landet består i dag av 11 delstater (killil). I tillegg til 8 større geografiske områder har byene Addis Abeba, Dire Dawa og Harar fått status som delstater. Hver delstat er i tillegg inndelt i administrative enheter kalt woredaer, som igjen er inndelt i kebeler.

Hovedstad: Addis Abeba

I hovedsak har de ulike etniske gruppene hvert sitt språk, men mange bruker amharisk, og dette benyttes i stor grad som administrasjonsspråk.

Etiopia har omtrent 90 millioner innbyggere som fordeler seg på rundt 90 ulike etniske grupper. To tredeler av befolkingen utgjøres av fire folkegrupper: Oromoer (34 %), Amharaer (20 %), Somaliere (4.5 %) og Tigreanere (4.5 %).

Mer enn 60 % av etiopiere er kristne og 30 % er muslimer.

Borgere av Etiopia er visumpliktige.

I utarbeidelsen av dette dokumentet har vi anvendt temanotater og responser fra Landinfo. De viktigste kildene fra Landinfo per oktober 2017 er:

2. Identitet

Korrupsjon og nepotisme er utbredt i offentlig sektor i Afrika, men det er vanskelig å si noe konkret om omfanget av falske dokumenter og manipulering av ekte dokumenter i Etiopia. Etiopia er rangert som nr. 108 av 176 ifølge Transparency International (2016) og rangeres med dette bedre enn svært mange land i Afrika.

Det er kjent at forfalskninger av dokumenter forekommer og at det utstedes ekte dokumenter med falskt innhold. Dette kan gjelde alle typer dokumenter.

På grunn av at dokumenter fra Etiopia vurderes å ha relativt lav bevisverdi kan det i mange saker være nødvending å be om intervju av søker og/eller referansepersonen for å forholdene i saken sannsynliggjort. Dersom søknaden fremstår som tilstrekkelig opplyst gjennom den informasjonen vi allerede har, kan det fattes vedtak uten intervju.

2.1. Identitetsdokumenter

Etiopia er preget av et betydelig byråkrati, fra nasjonalt føderalt nivå til lokalt kebele-nivå. Myndighetstruksturen er bygd opp for styring og kontroll av landets befolkning og det er i sterk grad nødvendig for etiopiske borgere å kunne identifisere seg. Det er i tillegg behov for å ha identitetsdokumenter for å kunne få tilgang på nødvendige servicegoder som myndighetene tilbyr. Det er likevel mulig for etiopiere å leve uten identitetsdokumenter.

Det finnes per i dag ikke et sentralregister for opplysninger i Etiopia. Registreringer av fødsler, ekteskap og død skjer i kebelen der man er bosatt, og er noe man i utgangspunktet er forpliktet til å gjøre. For å synliggjøre hvilken kebele man tilhører har man et kebele-kort som er et nasjonalt ID-kort utstedt av kebelen. Dette kortet er obligatorisk for alle over 18 år.

I 2012 kom en lovendring «Proclamation No. 760/2012 - Registration of Vital Events and National Identity Card Proclamation» som oppstiller flere krav til registrering av viktige hendelser (fødsel, ekteskap, død, mv) og krav til å ha kebele-kort. Denne proklamasjonen er føderal, men pålegger opprettelse av egnede organer for registrering både på føderalt og regionalt nivå.

Addis Abeba Government Acts and Civil Status Document Registration Office registrerer og utsteder offisielle dokumenter for de som bor i Addis Abeba. Også personer som er bosatt utenfor hovedstaden kan få utstedt attester ved dette kontoret. Får å få utstedt legaliserte attester er kontoret avhengig av at det fremlegges underlagsdokumentasjon utstedt av kebelen hvor vedkommende har opphold. Vigsler og andre forhold som registreres ved en etiopisk ambassade blir videreformidlet til dette kontoret.

I prinsippet skal alle innbyggere i Etiopia være registrert i kebele-registeret (også kalt kebele-familieregister) som del av sin kebele. Omfanget av registrering i registeret varierer noe mellom delstatene og særlig i Afar og Somali er det vanlig å ikke være registrert eller å inneha identitetsdokumenter.

Etiopiske dokumenter eksisterer i svært mange ulike versjoner, avhengig av hvor de er utstedt. Det er derfor vanlig å se variasjoner mellom saker, særlig for fødselsattest og vigselsattest.

2.1.1. Pass

Departement for Immigration and National Affairs i Addis Abeba er ansvarlig for all passutstedelse i Etiopia. Ved søknad om førstegangsutstedelse av pass må søker møte personlig ved hovedkontoret i Addis Abeba og legitimere seg, vanligvis ved bruk av kebele-kort.

Ved søknad om fornyelse må gammel pass forevises.

Etiopia har innført maskinlesbare pass. Passet er gyldig i 5 år. De gamle passene er gyldige frem til 2015 og skal ikke ha blitt forlenget til lengre enn da.

Vi krever som klar hovedregel pass i alle saker hvor søker ikke omfattes av noen unntak fra dette kravet, for eksempel på grunn av rett på avledet fluktstatus, jf. RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven, punkt 7.3.3.

Passutstedelse ved etiopisk ambassade

Det er ikke obligatorisk oppmøte ved søknad om og henting av pass ved etiopiske ambassader, men søker skal dokumentere sin identitet når han/hun søker nytt pass.

UDI krever at pass utstedt av etiopisk ambassade skal være utstedt ved personlig oppmøte for å kunne legge passet til grunn som dokumentasjon på ID. Dokumentasjon som kan synliggjøre at søker har vært på den aktuelle ambassaden kan være reisedokumentasjon, kvittering fra ambassade, banktransaksjoner fra riktig sted i riktig periode, mv. Saksbehandler må gjøre en helhetsvurdering på om det er sannsynliggjort at pass er fremskaffet på korrekt måte.

Særskilt om passkrav for etiopiere som søker fra Etiopia

For etiopiere som søker fra den norske ambassaden i Addis Abeba og som fortsatt befinner seg i Etiopia, vil det etter krav fra etiopiske myndigheter ikke være mulig å forlate landet på lovlig måte uten pass, selv om vi gjør unntak fra kravet om pass etter RS 2012-009 punkt 7.3.3. Den norske ambassaden i Addis Abeba informerer rutinemessig alle søkere om dette ved søknadsfremsettelse.

På bakgrunn av dette skal ikke saksbehandler be ambassaden i Addis Abeba om å utstede passérbrev. Dersom søker har unntak fra krav om pass kan UDI innvilge søknad om oppholdstillatelse selv om søkeren ikke har fremlagt pass, men det vil ikke være mulig for ambassaden å utstede innreisevisumet før søkeren skaffer pass. Det vil da være opp til søker å skaffe pass for å få gjennomført en lovlig utreise ut av Etiopia.

2.1.2. Kebele-kort

Kebele-kortet er et nasjonalt ID-kort som utstedes av etiopiske myndigheter, som i praksis vil si kebelen man er bosatt i. Regelverket knyttet til kebele-kortet følger av Proclamation No. 760/2012 kapittel 3.

Kortet er viktig av flere årsaker: I tillegg til å si hvem man er og hvilken kebele man tilhører, er kortet påkrevd for å få utstedt pass. Kortet er obligatorisk for alle over 18 år og man er pålagt å alltid ha det med seg.

Kortet er gyldig i 10 år og inneholder følgende opplysninger: Fullt navn inklusive navn på farfar, kjønn, fødselsdato og fødested, bosted, bilde av innehaver, fingeravtrykk, signatur, nasjonalt ID-nummer, kortnummer, utstedelsesdato og utløpsdato.

Vi krever ikke at søkere fremlegger kebele-kort ved søknad om familieinnvandring.

2.1.3. Fødselsattest

Proclamation No. 760/2012 § 18 oppstiller at fødselsregistrering som hovedregel skal skje innen 90 dager etter fødsel. Det er likevel ikke uvanlig at fødsler ikke registreres.

Dersom fødsel skjer på sykehus utsteder sykehuset en fødselsmelding, men dette er ikke en offisiell fødselsattest. Man kan også få attest fra kebelen man tilhører eller fra kirke eller moské.

Slike attester kan gjøres offisielle ved at den legaliseres av kebelen, bydelskontoret (sub-city-administration) i Addis Abeba, eller av Addis Abeba Government Acts and Civil Status Document Registration Office. Den offisielle fødselsattesten ustedes på amharisk, engelsk eller en kombinasjon av begge språk.

Dersom en fødselsattest skal få rettsvirkning utenfor Etiopia må den godkjennes av utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs).

Fødselsattestene som utstedes ulike steder i Etiopia er ikke standardiserte, noe som innebærer at de ikke nødvendigvis har samme format, farge eller samme data.

2.2. UDIs vurdering av identitet

Søkeren skal fremlegge pass og fødselsattest ved innlevering av søknaden, jf. UDIs sjekkliste for familieinnvandring tilpasset Etiopia.

Saksbehandleren skal sjekke de fremlagte dokumentene og vurdere søkerens identitetsopplysninger i henhold til RS 2012-009.

Søkerens identitet skal anses som sannsynliggjort dersom det er fremlagt

  • pass

  • fødselsattest

  • opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn.

Saksbehandleren kan unntaksvis også anse søkerens identitet som sannsynliggjort uten fremlagte identitetsdokumenter hvis søkeren

  • selv er i konflikt med hjemlandet myndigheter (se RS 2012-009 punkt 7.3.3.2) og opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn, eller

  • har fremmet søknad om familiegjenforening med en referanseperson som er innvilget flyktningstatus i Norge på grunnlag av sitt forhold til hjemlandets myndigheter, og opplysningene i saken for øvrig tilsier at den oppgitte identiteten kan legges til grunn. Disse søkerne vil normalt ha rett til avledet fluktstatus og vil kunne få norsk reisedokument etter ankomst (se RS 2012-009 punkt 7.3.3.1)

Mindre avvik i opplysningene gitt av søker eller referanseperson vil ikke nødvendigvis anses som tvil om identitet. Små avvik i opplysninger om stavemåte på navn og fødselsdato er ikke avgjørende i vurderingen av om identiteten anses som sannsynliggjort. I Etiopia har vi erfaring med at det er vanlig å ha et dynamisk forhold til alder/fødselsdato og stavemåte på navn og det kan ikke nødvendigvis forventes at man alltid vil uttale seg helt likt om disse opplysningene. Det er videre ganske vanlig å ikke vite med sikkerhet hvilken dato man er født på. Hvorvidt slike avvik anses som tvil om identitet beror på en helhetsvurdering.

Søknaden avslås som hovedregel på at identiteten ikke er sannsynliggjort dersom:

  • Det foreligger tydelig tvil om den oppgitte identiteten er korrekt

  • Det tidligere er konstatert ID-tvil

  • Søker har opptrådt med flere identiteter.

Dersom søker er i Norge og har sterk tilknytning til riket gjennom å ha barn bosatt her og familieliv ikke kan utøves i noen av partenes hjemland skal saksbehandler vurdere hvorvidt vi skal innvilge en begrenset oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven 38 femte ledd.

3. Vurdering av relasjon

3.1. Ektefeller

3.1.1. Krav til gyldig ekteskap

Ekteskapsinngåelse i Etiopia reguleres av den føderale familieloven, The Revised Family Code Proclamation of 2000. De enkelte delstatene i føderasjonen har anledning til å etablere egne lover på det privatrettslige området og det er disse lovene som gjelder innenfor den enkelte delstaten. På det familierettslige området har alle delstatene med unntak av Afar og Somali lover som er i overenstemmelse med den føderale loven.

Det er tre former for ekteskap som er gyldige i Etiopia: Sivilt, tradisjonelt og religiøst. Alle tre former for ekteskap er juridisk gyldige uten registrering, og det er ikke uvanlig at registrering først skjer i forbindelse med at man har behov for vigselsattest. Familielovens paragraf 28 fastsetter en registreringsplikt innen 30 dager etter ekteskapsinngåelse, uavhengig av vigselsform, men landinfo tilsier at svært få følger dette pålegget.

Ved sivile ekteskap skal begge parter møte personlig. Det er ikke tillatt å sende stedfortreder. Partene må ha attester fra kebelen som viser at de ikke allerede er gift og det skal være to vitner.

Tradisjonelt ekteskap kan inngås uten at offisielle representanter er tilstede. Ekteskapet registreres av kebelen på et eget kontor, Civil Registration Office. Det kreves vitner for å få registrert ekteskapet og dersom partene ønsker å få registrert ekteskapet i Addis Abeba må de møte personlig og ha med dokumentasjon fra kebelen på at de er gift.

Religiøst inngått ekteskap er gyldig fra inngåelsen og eventuelt sivil registrering av ekteskap skjer i etterkant av inngåelsen. Partene må møte personlig og fremvise identifikasjon og dokumentasjon fra vigsler på at ekteskapet er inngått. De fleste ekteskap i Etiopia skjer i henhold til religiøse regler.

3.1.2. Dokumentasjon på ekteskapet (vigselsattest)

For å formelt få utstedt en vigselsattest trengs et dokument utstedt av vigsler, dokument fra kebelen som stadfester hendelsen, og en bekreftelse fra tre vitner. Attest utstedes på amharisk, engelsk eller en kombinasjon av begge språk.

Det er ikke krav om formell registrering av ekteskapet for at det skal anses som juridisk gyldig i Etiopia. Vi krever likevel at ekteskap registreres for at vi skal legge det til grunn. I tillegg til registrering krever vi som hovedregel at vigselsattesten er stemplet av Ministry of foreign affairs.

Vigselsattester i Etiopia er ikke standardiserte, noe som innebærer at attester utstedt i forskjellige regioner ikke nødvendigvis har samme format, farge eller samme data.

UDI krever at vigselattest legges ved søknad om familieinnvandring, jf. sjekkliste for søknad. Dersom vigselsattest ikke er fremlagt og partene ikke har felles barn kan saksbehandler avslå søknaden direkte eller forsøke å innhente vigselsattesten.

3.1.3. UDIs praksis for behandling av saker uten felles barn og med felles barn under 18.

På grunn av lav notoritet på relasjonsdokumenter legger vi ikke avgjørende vekt på slik dokumentasjon i vurderingen av relasjonen.

Ved søknader etter utlendingsloven § 40 første ledd hvor partene anfører å ha felles barn gjennomfører vi alltid DNA-test for å bekrefte den oppgitte relasjonen. Vi undersøker ikke relasjonen mellom ektefellene, kun relasjonen foreldre/barn. Det samme gjelder søknad etter utlendingsloven § 41 annet ledd. Dersom DNA-rapporten viser at partene har felles barn anses dette som tilstrekkelig sannsynliggjøring av den oppgitte relasjonen og vi behøver ikke å gjennomføre intervju, med mindre det er omstendigheter i saken som gjør at man likevel må utrede nærmere.

Den norske ambassaden i Addis Abeba er med i DNA-ordningen ihht. RS 2010-035 Retningslinjer for DNA-analyse i forbindelse med søknad om familieinnvandring og søknader om beskyttelse i Norge – utlendingsloven § 87. Saksbehandler behøver derfor ikke å spørre ambassaden om de er villige til å gjennomføre DNA-test.

Ved søknader etter utlendingsloven § 40 første ledd hvor partene ikke har felles barn vurderer vi relasjonens realitet hovedsakelig på bakgrunn av opplysningene partene gir. Vi gjennomfører intervju av referanseperson og/eller søker i majoriteten av slike saker.

Ved vurdering av relasjonen mellom ektefeller uten felles barn kan saksbehandler:

  • Be om intervju av referansepersonen hos lokalt politidistrikt for å utrede relasjonen.

  • Be om intervju av søker ved aktuell norsk ambassade, dersom dette ikke allerede er gjennomført, eller dersom man ikke allerede har nok opplysninger fra søker. Dette kan gjøres parallelt med at vi ber om intervju av referansepersonen.

  • Innvilge uten intervju dersom saken anses som tilstrekkelig opplyst, for eksempel hvor det er tilstrekkelig informasjon om relasjonen i referansepersonens asylsak.

3.1.4. 24-årskrav for familieetablering

I familieetableringssaker ved søknad om oppholdstillatelse etter §§ 40 (ektefeller) eller 41 (samboere) skal saksbehandleren vurdere om søkeren og referansepersonen fyller 24-årskravet, med mindre det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig, jf. utlendingsloven § 41 a.

Etiopia er et land hvor det forekommer tvangsekteskap. Det vil derfor som klar hovedregel kreves at begge parter er over 24 år ved søknad om familieetablering for søkere fra Etiopia.

Unntak fra dette vilkåret på bakgrunn av at det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig skal praktiseres svært restriktivt. Se nærmere om dette i Prop. 90 L (2015-2016) punkt 7.3.9.2.

3.1.5. Skilsmisse og skilsmisseattest

Lovverket rundt skilsmisse er det samme for alle vigselsformer. Man søker skilsmisse via retten, men vær oppmerksom på at skilsmisseprosedyren ofte er flettet sammen med religiøse tradisjoner. Man er i utgangspunktet pålagt å registrere skilsmisse, jf. Proclamation No. 760/2012 § 35.

Den føderale familieloven (Revised Family Code 2000) regulerer retten til skilsmisse og stadfester at skilsmisser formelt kan foregå på to måter; ved gjensidig enighet og stadfestelse av retten, eller uten gjensidig enighet. Det følger av loven at ingen skal kunne straffes for å ønske eller ta initiativ til skilsmisse.

Etter rettens kjennelse blir en kopi av dommen signert av alle involverte parter. Dette kan presenteres for kebelen, som deretter kan utstede en skilsmisseattest. Merk at denne attesten kun utstedes på amharisk.

I likhet med svært mange andre land i Afrika benyttes ofte ikke rettsapparatet i forbindelse med skilsmisse med mindre fordeling av eiendeler eller eiendom tilsier det. Det er derfor vanlig at skilsmisser ikke er gjennomført i henhold til offisielt regelverk.

Da dette er en rettighet som er gjort lett tilgjengelig for borgere av Etiopia kan vi etterspørre slik dokumentasjon i saker hvor det er nødvendig å dokumentere at tidligere ekteskap er oppløst.

3.1.6. Ekteskapsalder/barneekteskap

I vurderingen av om ekteskapet kan legges til grunn på bakgrunn av ekteskapsalderen skal saksbehandler:

  • Undersøke om ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet.

  • Ved familiegjenforening: vurdere om ekteskapet ikke kan anerkjennes på grunn av ekteskapet vil være støtende på norsk rettsorden, jf. ekteskapsloven § 18a første ledd.

  • Ved familieetablering: vurdere om ekteskapet kan anerkjennes i Norge, jf ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav a-c.

Den føderale familieloven paragraf 7 fastsetter at begge parter må være fylt 18 år for å kunne inngå ekteskap. Paragrafen åpner for at man kan søke om dispensasjon for å gifte seg fra fylte 16 år.

Av levekårsundersøkelser fremgår det at gjennomsnittlig vigselsalder for Etiopia som helhet er 16,5 for kvinner og 23,2 år for men. Det er imidlertid store geografisk og sosiale forskjeller, hvor Amhara-regionen har den laveste gjennomsnittlig vigselsalder for kvinner med 14,7 år, mens Addis Abeba har den høyeste med 21,4 år.

Familieloven har et eget kapittel om konsekvensene av å inngå ekteskap i strid med lovens bestemmelser. Når det gjelder alderskravet, sies det i paragraf 31 at ekteskap hvor en av partene var under 18 år ved ekteskapsinngåelse skal oppløses. Men det gjøres samtidig klart at denne regelen ikke lenger gjelder på det tidspunktet da begge parter har fylt 18 år.

Kilden Landinfo har vært i kontakt med i 2016 opplyser at hun aldri har hørt om at noe ekteskap var blitt erklært ugyldig eller oppløst med henvisning til at ekteskapet var inngått i strid med alderskravet i familieloven. Etter hennes oppfatning er ekteskapet gyldig i Etiopia når kompetent myndighet har utstedt vigselsattest. Slik attest skal da bli utstedt når partene har fylt 18 år.

Dersom partene har inngått ekteskap mens én eller begge parter var under 18 år på vigselstidspunktet, men begge parter nå er over 18 år og de har fått utstedt vigselsattest så vil vi legge til grunn at ekteskapet er gyldig inngått i Etiopia.

For ekteskap inngått før inntredelsen av den føderale familieloven av 2000 er det ikke krav om at begge parter var over 18 år på vigselstidspunktet. Saksbehandler bør også være oppmerksom på at familieloven er implementert i regionene Afar og Somali, noe som medfører at i saker hvor ekteskap er inngått i disse regionene så kan vi ikke legge til grunn et ekteskapet ikke var gyldig inngått selv om én av partene var under 18 år.

Ekteskap hvor én av partene var under 16 år på vigselstidspunktet skal som hovedregel avslås på bakgrunn av at slikt ekteskap vil virke støtende på norsk rettsfølelse, jf. ekteskapsloven § 18 a første ledd. Vi må likevel etter en helhetsvurdering vurdere å anerkjenne ekteskapet på bakgrunn av rimelighetshensyn. Momenter i en slik vurdering vil være om begge parter nå er over 18 år, om de har felles barn, eller på annen måte har et særskilt etablert familieliv, alderen på partene ved vigselstidspunktet, mv. Se GI-13/2016 Nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet for mer informasjon om nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet.

3.1.7. Stedfortrederekteskap

I følge den føderale familieloven paragraf 12 er ikke ekteskap inngått ved stedfortreder ansett som gyldig i Etiopia. Vær likevel oppmerksom på at ekteskap inngått med stedfortreder før innføring av familieloven i 2000 likevel kan være gyldige, og at regionene Afar og Somali ikke har implementert den føderale familieloven.

I familieetableringssaker avslår vi i alle stedfortrederekteskap på bakgrunn av brudd på ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav a, uavhengig av om ekteskapet anses som gyldig inngått i vigselslandet.

I familiegjenforening godtar vi enkel stedfortreder (bare én av partene tilstede ved vigselen), men avslår dobbel stedfortreder (ingen av pratene tilstede ved vigselen) på bakgrunn av at det vil virke støtende på norsk rettsfølelse. Aksept av enkel stedfortreder forutsetter at ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet.

3.1.8. Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til ektefellen hvis referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatelse, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51 annet ledd. Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. Terskelen for å gi informasjon om tvangsekteskap til utlendingsmyndighetene er høy for personer som er blitt presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje. Saksbehandleren skal ved begrunnet mistanke om at ekteskapet er inngått mot en av partens vilje foreta en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder vurdere opplysningene partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon. For nærmere veiledning se RS 2013-010 Retningslinjer for håndtering av opplysninger om tvangsekteskap i familieinnvandringssaker.

Tvangsekteskap kan forekomme over hele Etiopia, både blant kristne og muslimer. Selv om både islam og kristendommen formelt sett stiller krav til kvinnens samtykke, kan partene vies tradisjonelt. Brudekidnapping som tvangsekteskap forekommer, men utbredelsen varier sterkt fra region til region.

Ekteskap som resultat av kidnapping forekommer i varierende grad over hele Etiopia, og blant de fleste etniske gruppene i landet. Kidnapping skjer enten fordi kvinnen ikke vil, eller fordi kvinnens familie motsetter seg ekteskap. I de tilfellene hvor kvinnen ikke vil, kan det skyldes den potensielle ektemannens finansielle posisjon, at han ikke anses som egnet av hennes familie, eller fordi han ikke kan betale brudeprisen. Umiddelbart etter kidnappingen gjennomføres samleie/voldtekt slik at kvinnen ikke lenger er jomfru og hun vil da ikke være akseptabel som ekteskapskandidat for andre.

Saksbehandleren skal sende saken til uttalelse hvis det foreligger en risiko for at ekteskapet er inngått uten en av partenes vilje.

3.1.9. Bigami og polygami

I følge den føderale familieloven paragraf 11 er ikke bigami lovlig i Etiopia. For at et nytt ekteskap skal anses som gyldig må man være skilt fra tidligere ektefelle. Også her må saksbehandler være oppmerksom på at den føderale loven ikke er gjeldende i regionene Afar og Somali.

Referanseperson som har fått opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere kan ikke få familieinnvandring med mer enn én ektefelle i Norge, jf. utlendingsloven § 40 syvende ledd og saksbehandleren skal vurdere om søknaden skal avslås på grunn av bigami/polygami.

3.1.10.Proforma

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd.

Når den formelle ekteskapsinngåelsen er dokumentert, må utlendingsmyndighetene sannsynliggjøre at søkerens hovedmotiv for å inngå ekteskapet var å få oppholdstillatelse i landet. Justisdepartementet har i GI-01/2010 Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd angitt momenter som har særlig relevans i vurderingen av om et ekteskap er proforma. Momentene skal vurderes både i søknader om familieetablering og gjenforening, og det skal alltid foretas en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken.

UDI har erfaring med at proformaekteskap forekommer ved søknader fra Etiopia. Det har ikke utkrystallisert seg en spesifikk modus, men man ser eksempler både på at det ikke er sannsynliggjort at ekteskapet er reelt og at det ikke er sannsynliggjort at partene i det hele tatt har inngått ekteskap.

Ved mistanke om proforma skal saksbehandler sende saken på uttalelse hos lokalt politidistrikt og/eller aktuell utenriksstasjon.

Nærmere veiledning finnes i PN 2011-003 Retningslinjer for vurdering av saker i forhold til proforma – utlendingsloven § 40 m.m.

3.2. Barn

Vi stiller alminnelige krav til dokumentasjon ved søknader fra barn, men oppgitt relasjon vil bekreftes ved DNA-test. Slik test gjennomføres for alle søknader hvor det anføres å være en forelder/barn-relasjon.

3.2.1. Foreldreansvar og krav til samtykke

Foreldreansvar formodes å være felles når begge foreldre er oppført på barnets fødselsattest, og det kreves som hovedregel samtykke eller dødsattest fra gjenværende forelder. Vi kan anta at pater est -regelen gjelder. Der far ikke er oppgitt eller er ukjent anses mor å ha foreldreansvaret alene.

Dersom det opplyses om at barnets andre forelder er død eller har forsvunnet må dette som hovedregel dokumenteres. Da registreringsprosentene generelt er lave i Etiopia vil det ikke være alle som kan fremskaffe slik dokumentasjon. Det må i slike saker gjøres en helhetsvurdering av opplysningene fra partene om hvorvidt forklaringen er troverdig.

Intervju av søker og/eller referanseperson bør gjennomføres ved tvil om samtykke.

3.2.2. Vurdering av alder

På grunn av lav notoritet kan vi ikke legge avgjørende vekt på alderen som fremkommer av identitetsdokumenter. Det må derfor gjøres en helhetsvurdering i den enkelte sak på om det er sannsynliggjort at søker var under 18 på søknadstidspunktet.

Per dags dato er det ikke mulig å gjennomføre alderstest i søknader fremmet fra Etiopia.

3.2.3. Adopsjon

Den føderale familieloven åpner for gjennomføring av adopsjon i Etiopia. Man skiller på adopsjoner gjort av etiopiske borgere og adopsjoner hvor én eller begge adoptivforeldre har annen nasjonalitet. Det har vært noe uklart hvilke organer som må godkjenne de ulike formene for adopsjon, men det er klart at adopsjon i alle tilfeller må godkjennes av domstol.

På bakgrunn av dette er UDIs praksis å sende alle adopsjonssaker hvor det fremlegges adopsjonsdom på verifisering via den norske ambassaden i Addis Abeba. Dette gjøres også dels fordi man har opplevd at det fremlegges falske adopsjonsdokumenter. Merk at dette kun gjelder saker hvor adopsjonen ble gjennomført før noen av partene bosatte seg i Norge. Ved adopsjoner gjennomført etter at referansepersonen bosatte seg i Norge må adopsjonen først godkjennes av Bufdir.

I tilfeller hvor det er gjennomført gyldig adopsjon i Etiopia eller foreldreansvaret er gyldig overført ved dom, men hvor adopsjonen likevel ikke kan godkjennes av norske myndigheter må vi vurdere om vilkårene etter utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c er oppfylt.

Ved anførsel om adopsjon men hvor dette ikke er dokumentert med adopsjonsdom fra domstol avslår vi på at det ikke er dokumentert at foreldreansvaret er overført.

3.2.4. Fosterbarn, jf. utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c.

UDI er ikke kjent med at det eksisterer konkret regelverk for etablering av fosterbarnsforhold i Etopia, men har sett eksempler på overføring av foreldreansvar ved dom. Etter verifisering må slik dom anses å oppfylle dokumentasjonskravet på overføring av foreldreanvsar etter § 9-7 første ledd bokstav c.

Vær oppmerksom på at det som hovedregel gjelder et underholdskrav for søknader fremmet etter utlendingsforskriften § 9-7.

3.3. Foreldre

3.3.1. Enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge

Ved søknad om familieinnvandring mellom enslig forelder over 60 år og voksne barn i Norge, jf. utlendingsloven § 46, bekreftes den oppgitte relasjonen ved DNA-prøve av søker og referanseperson.

Det finnes ikke dokumenter i Etiopia som gir oversikt over alle familiemedlemmer så vi må vurdere om det er sannsynliggjort at personen står uten slektninger i hjemlandet.

Hvorvidt det er sannsynliggjort at søker ikke har gjenværende ektefelle eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet beror på en konkret vurdering av opplysninger i søkers sak, intervju av referanseperson og eventuelle opplysninger fra referansepersonen egne utlendingssaker. Ved motstridende eller ikke-troverdige opplysninger avslås søknaden.

For slektninger som noen av partene har opplyst om så krever vi dokumentasjon på at disse ikke lenger er i hjemlandet, enten ved dødsattest eller ved dokumentasjon på oppholdstillatelse i annet land.

Etiopia befinner seg i rød visumgruppe og vurderes å ha et betydelig utvandringspotensiale til Norge og Schengen.

3.4. Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1. Dødsattest

I henhold til Proclamation No. 760/2012 § 39 skal dødsfall registreres i den kebelen avdøde bodde i. Ved registrering fremlegges dokumentasjon fra sykehus, menighet eller politi om at personen er død og det registreres av kebelen. Det vil også her være store geografiske forskjeller på hvorvidt dødsfall registreres eller ikke og det er mer vanlig å registrere dødsfall i byene.

Da registreringsprosenten for dødsfall er lav og det er store regionale forskjeller vil vi som hovedregel ikke forsøke å innhente dødsattest.

3.4.2. Ugiftattest

Rådhuset i Addis Abeba og i en rekke andre byer i Etiopia utsteder ugifteattest (non-marital certificate). For å få utstedt en slik attest må partene gå til sin bydelsadministrasjon for bekreftelse av sivilstand. Attesten skrives ut ved at tre vitner bekrefter at personen er ugift.

Både den etiopiske ortodokse kirken og Sharia court utsteder også ugifteattest.

Vi etterspør ugifteattest i søknader om familieinnvandring med samboer, jf. utlendingsloven § 41 og ved søknad om oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge, jf. utlendingsloven § 48.

4. Spesielle forhold

4.1. Rettslige rammer for statsborgerskap

I henhold til den etiopiske konstitusjonen er man definert som etiopisk statsborger dersom en eller begge foreldre er etiopiske borgere. Konstitusjonen har bestemmelser om at ingen etiopiere skal miste sitt etiopiske statsborgerskap, men tillater ikke dobbelt statsborgerskap.

4.2. Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse skjer i varierende grad over hele Etiopia. Kjønnslemlestelse praktiseres i 46 av de 66 største etniske gruppene.

En undersøkelse fra 2008 anslår at 56 prosent av etiopiske kvinner og jenter er omskjært. Nyere undersøkelser viser en markant nedadgående trend i store deler av Etiopia i de siste 10 årene, men det understrekes at det er store regionale forskjeller. Undersøkelsen fra 2008 viser at Gambala-regionen har færrest tilfeller av kjønnslemlestelse, med ca 27 prosent av kvinner, mens for Somali-regionen estimeres det at 97,3 prosent av kvinner er utsatt for kjønnslemlestelse.

Se også Landinfo: Temanotat Kjønnslemlestelse i Etiopia (30. juni 2016) og PN 2013-005 Asylpraksis – Etiopia punkt 5.2.1.

Dersom en søknad om midlertidig oppholdstillatelse ligger an til et avslag og søker er et jentebarn som befinner seg i Norge skal saksbehandler:

  • Sende barnets sak til Asylavdelingen for vurdering av vern mot retur, jf. utlendingsloven § 73, og

  • legge foreldrenes sak på vent inntil barnets sak er utredet

5. Rutiner og prosedyrer

5.1. Søknadssted/søknadsprosedyre

Søknad fra borgere av Etiopia fremmes som hovedregel via den norske ambassaden i Addis Abeba.

Dersom søknad fremsettes fra andre steder i verden må søker som hovedregel ha lovlig opphold, jf. utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd.

5.2. Verifiseringer

Det er mulig å verifisere dokumenter og opplysninger via den norske ambassaden i Addis Abeba. Anmodning om verifisering bør skrives på engelsk.

Se for øvrig RS 2010-155 Verifisering i utlendingssaker for nærmere retningslinjer for verifiseringer.

5.3. D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet dokumentsituasjonen i landet.

5.4. Retur

Ved søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må det alltid foretas en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73. Dette gjelder særlig for kvinner og jentebarn på grunn av risiko for kjønnslemlestelse.

Utlendingsforvaltningen har en selvstendig plikt til å utrede risiko for kjønnslemlestelse, jf. GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema punkt 5. Alle saker som inkluderer jentebarn må derfor sendes til Asylavdelingen for vurdering av vern mot utsendelse før saken kan avslås.

I øvrige saker hvor det ikke foreligger konkrete momenter eller anførsler sendes saken som hovedregel ikke på vurdering av returforutsetninger.

Dersom en søker er vurdert å være vernet mot retur etter utlendingsloven § 73 innvilges det oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

 

Cecilie Sande Amundsen
Fung. avdelingsdirektør

Kontakt: Oppholdsavdelingen, område for familieinnvandring (OFAM)

Latest changes
  • Ny: PN 2019-001 Familieinnvandring for borgere av Etiopia (3/26/2019)

    Nytt praksisnotat gir retningslinjer for UDIs behandling av søknad om familieinnvandring fra borgere av Etiopia. Notatet er en rettledning til saksbehandler og inneholder en kombinasjon av landkunnskap, etablert praksis og praktisk informasjon.

Norwegian Directorate
of Immigration
Utlendingsdirektoratet
P.O. box 2098 Vika
NO-0125 Oslo
Norway

Editor in Chief: Stephan Mo