Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Regelverket på et gitt tidspunkt
Dato:
Attention Opphevede og utdaterte dokumenter

Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (til arkiv)

Kapittel 4. Inn- og utreise.

 

  • RegulationAttatchment Grensepassering og grensekontroll, jfr. lovens § 23
  • RegulationAttatchment § 82. Meldeplikt ved grensepassering

    Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet og gi slike opplysninger som er nødvendig for å fastslå om innreisen vil være lovlig. Enhver som reiser fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet, jf. lovens § 23 første ledd. Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. grenseforordningen artikkel 7 nr. 3 bokstav b og c.

    Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke ved passering av indre Schengen-grense, med mindre det midlertidig er gjeninnført grensekontroll når det foreligger en alvorlig trussel mot offentlige orden eller indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artikkel 23.

    Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke for mannskap om bord i skip eller luftfartøy som ikke fratrer sin stilling, jfr. § 117.

  • RegulationAttatchment § 83. Meldeplikt for fører av fartøy med visumpliktig utlending på lystseilas

    Når fartøy med visumpliktig utlending på lystseilas kommer til norsk territorialfarvann, skal føreren uten opphold gå til havn som er angitt i seilingstillatelsen, jfr. § 111, og straks melde seg for politiet. Føreren skal også melde seg for politiet på hvert av de tillatte anløpssteder og plikter å underrette om avgangstidspunkt, seilingsplan og neste anløpssted.

  • RegulationAttatchment § 84. Meldeplikt for fører av luftfartøy i internasjonal trafikk

    Fører av luftfartøy i internasjonal trafikk skal senest 48 timer før avgang innhente tillatelse fra Luftfartstilsynet til å lande på annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Vedkommende politimester skal samtykke til slik landing, før tillatelse gis.

  • RegulationAttatchment § 84 a. Tillatelse til videreflygning

    Dersom et luftfartøy har landet på ikke godkjent grenseovergangssted uten tillatelse etter § 84, kan videreflygning bare skje etter tillatelse fra vedkommende politimester.

  • RegulationAttatchment § 85. Grensepassering

    Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt, jfr. lovens § 23 annet ledd. Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 1 til denne forskrift.

    Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke

    a)    ved passering av indre Schengen-grense,

    b)    norsk statsborger som kommer til eller reiser fra riket på  lystseilas eller som befal eller mannskap på skip eller luftfartøy,

    c)    utlending som kommer til eller reiser fra riket som befal eller mannskap på skip eller luftfartøy når vilkårene i § 117 annet ledd første og annet punktum eller § 84 er oppfylt, 

    d)    utlending som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas. Utlending som ikke er visumpliktig må på forhånd skaffe seg tillatelse til å passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Tillatelse gis av vedkommende politimester. For utlending som er visumpliktig gjelder vilkårene i § 111.

    Vedkommende politimester kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn godkjent grenseovergangssted når særlige grunner tilsier det.

    Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke når det foretas kontroll i samsvar med Schengenkonvensjonen artikkel 2 nr. 2. Svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under Avtale om visse norsk/finske grensespørsmål 4. januar 1983, kan likevel passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted.

    • RegulationAttatchment § 85 første ledd

      Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt, jfr. lovens § 23 annet ledd. Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 1 til denne forskrift.

    • RegulationAttatchment § 85 annet ledd

      Det kan gjøres unntak fra første ledd for

      • RegulationAttatchment § 85 annet ledd bokstav a

        a) passering av indre Schengen-grense,

      • RegulationAttatchment § 85 annet ledd bokstav b

        b) befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på kystfiskefartøy,

      • RegulationAttatchment § 85 annet ledd bokstav c

        c) befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på skip eller luftfartøy når vilkårene i § 117 annet ledd første og annet punktum eller § 84 er oppfylt,

      • RegulationAttatchment § 85 annet ledd bokstav d

        d) person som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas. Et lystfartøy som kommer fra en havn utenfor Schengen-territoriet må på forhånd skaffe seg tillatelse til å passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Tillatelse gis av vedkommende politimester. For personer som er visumpliktige gjelder vilkårene i § 111.

      • RegulationAttatchment § 85 annet ledd bokstav e

        e) befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på fartøy med rett til å drive ervervsmessig fiske og fangst etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 4, forutsatt at dette ikke er i strid med hensynet til offentlig orden og indre sikkerhet i et Schengen-land.

    • RegulationAttatchment § 85 tredje ledd

      Vedkommende politimester kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn godkjent grenseovergangssted når særlige grunner tilsier det.

    • RegulationAttatchment § 85 fjerde ledd

      Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke når det midlertidig er gjeninnført grensekontroll i samsvar med grenseforordningen artikkel 23. Svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under Avtale om visse norsk/finske grensespørsmål 4. januar 1983, kan likevel passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted.  

  • RegulationAttatchment § 86. Kontrollmyndighet

    Politiet har ansvaret for grensekontroll.

    Politimesteren kan etter retningslinjer fastsatt av Justisdepartementet gi tolltjenestemenn, militære tjenestemenn eller andre uten politimyndighet fullmakt til å utføre passkontroll.

    Vedkommende stasjonssjef har ansvaret for passkontroll av alliert militærpersonell som følger fly som nevnt i § 161 første ledd.

  • RegulationAttatchment § 87. Kontrollsted m.v.

    Inn- og utreisekontroll skal foretas ved grenseovergangssted på  ytre Schengen-grense.

    For øvrig kan det foretas inn- og utreisekontroll i enkelttilfeller eller for et bestemt tidsrom på andre steder langs ytre Schengen-grense, på kysten eller fra oppsynsskip i norsk territorialfarvann.

    Ved indre Schengen-grense kan det foretas inn- og utreisekontroll for et bestemt tidsrom dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artikkel 23.

    Utlendingsdirektoratet treffer beslutning om kontroll etter annet ledd. Politimesteren treffer beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt.

    Beslutning om kontroll etter tredje ledd treffes av Justisdepartementet. Dersom særlige grunner tilsier det, skal beslutning treffes i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementene kan gi nærmere retningslinjer om i hvilke tilfeller og på hvilken måte slikt samråd skal skje. Justisdepartementet kan gi Politidirektoratet fullmakt til å treffe beslutning om kontroll etter tredje ledd. Når særlige grunner taler for det, kan politimesteren treffe beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justisdepartementet.

  • RegulationAttatchment § 88. Gjennomføring av grensekontroll

    Ved innreisekontroll påses at enhver har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. Det påses også at visumpliktig utlending har visum til Norge, jf. lovens § 24. Ved nordisk yttergrense må det påses at utlending som skal til andre nordiske land har de nødvendige visa, jf. passkontrolloverenskomstens artikkel 6. Det skal, om nødvendig ved nærmere eksaminasjon, bringes på det rene at det ikke foreligger grunn for bortvisning, jf. lovens § 27.

    Ved utreisekontroll påses at enhver har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument. For utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. grenseforordningen artikkel 7 nr. 3 bokstav b og c.

    Er passkontrollen i tvil om en utlending skal tillates å reise inn i eller ut av riket, skal politimesteren eller den politimesteren bemyndiger kontaktes uten opphold.

  • RegulationAttatchment § 89. Utfylling av innreisekort

    Utlending som plikter å ha visum for innreise i riket eller for innreise i annet nordisk land, eller som benytter sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, kan pålegges å fylle ut innreisekort etter retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.

  • RegulationAttatchment § 90. Kontroll av passasjerer på turistskip

    På turistskip (cruiseskip) som kommer fra havn utenfor Schengen-territoriet, skal det ved anløp av norsk havn foretas kontroll av passasjerer, som kan begrenses til kontroll av passasjerlisten og av passasjerenes reisedokumenter uten personlig fremmøte, jf. grenseforordningen artikkel 18. Passasjer som går i land, skal innreisekontrolleres på vanlig måte med mindre en risikoanalyse tilsier at slik kontroll ikke er nødvendig, jf. § 88.  

    Når turistskip avgår fra norsk havn til havn utenfor Schengen-territoriet, skal utreisekontrollen ordinært begrenses til at passkontrollen skal avkreve et eksemplar av passasjerlisten der det skal fremgå hvilke passasjerer som har forlatt skipet, og en erklæring fra skipets fører eller den som er bemyndiget om at de øvrige passasjerer følger med skipet ut av riket.

  • RegulationAttatchment § 91. Landsetting eller overtakelse av person som har begått lovbrudd m.v. om bord på luftfartøy

    Selv om det foreligger grunnlag for bortvisning, skal passkontrollen alltid imøtekomme anmodning fra fører av luftfartøy om landsetting eller overtakelse av person i henhold til Tokyokonvensjonen 14. september 1963 om forbrytelser og visse andre handlinger begått om bord i luftfartøyer artikkel 8 § 1, jfr. artiklene 12 eller 9 § 1, jfr. artikkel 13 § 1.

  • RegulationAttatchment § 92. Kontroll med pass og andre reisedokumenter før innreise

    For å forhindre at pass eller annet reisedokument går tapt, kan politimesteren beslutte å foreta kontroll og innkreve pass eller annet reisedokument fra utlending før innreise i riket, jfr. lovens § 23 tredje ledd.

    I den utstrekning fremmed stat samtykker, kan slik kontroll og innkreving også skje på fremmed territorium. Beslutning om dette treffes av Justisdepartementet.

  • RegulationAttatchment § 93. Transportselskapers kontroll av reisedokumenter

    Fører av skip eller luftfartøy, eller transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, plikter å kontrollere at reisende har gyldig reisedokument, jfr. lovens § 23 tredje ledd.

    Ved ombordstigning skal det kontrolleres at reisende har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument og gyldig for innreise i Norge, herunder at utlending som ikke er unntatt fra visumplikt, jfr. § 105, har gyldig visum.

    Politiet skal underrette Utlendingsdirektoratet dersom det ankommer utlending uten gyldig reisedokument, herunder nødvendig visum.

    Ansvar etter denne bestemmelsen gjelder ikke ved passering indre Schengen-grense.

  • RegulationAttatchment Reisedokument, jfr. lovens § 24
  • RegulationAttatchment § 94. Passplikt

    Utlending som kommer til riket, skal ha pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jfr. lovens § 24 første ledd.

    Passplikten gjelder ikke nordisk statsborger som kommer til riket fra et nordisk land.

    I tillegg til pass eller annet legitimasjonspapir som nevnt i første ledd, skal fremmede staters kurérer også ha et dokument som viser at de er kurérer og det antall kolli som kurérposten består av.

  • RegulationAttatchment § 95. Reisedokumentets gyldighet for innreise i Norge

    Reisedokumentet er gyldig for det tidsrom det angir og gir ikke innehaveren adgang til innreise etter utløpet.

  • RegulationAttatchment § 96. Vilkår for å godta pass som reisedokument

    Pass (nasjonalitetspass) skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat innehaveren er statsborger av og være gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til innreise i utstederstaten eller et tredje land. Gyldighetstiden skal være angitt.

    Passet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.

    Passet skal ha tekst på norsk, dansk, svensk, engelsk, fransk, italiensk, spansk eller tysk. Passet skal ikke ha noen rettelse i teksten som ikke er bekreftet av utstedende myndighet.

  • RegulationAttatchment § 97. Reisebevis og utlendingspass (fremmedpass)

    Som reisedokument godtas reisebevis for flyktning utstedt av en stat i samsvar med reglene i overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 28 med vedlegg. Reisebeviset må gi adgang til tilbakereise til utstederstaten.

    Som reisedokument godtas videre annet reisebevis eller utlendingspass som en stat har utstedt til utlending eller statsløs under forutsetning av at dokumentet fyller de øvrige krav som gjelder for pass, jfr. § 96.

  • RegulationAttatchment § 98. Familiepass

    Ektefeller eller samboere og deres barn under 16 år kan benytte felles pass (familiepass). Passet skal oppfylle kravene etter § 96 for begge ektefeller eller samboere. For barn som er innført i familiepass er det tilstrekkelig at fullt navn og fødselsdato er oppgitt.

    Familiepass kan også benyttes av en ektefelle eller samboer som reiser alene, eventuelt sammen med sine barn.

  • RegulationAttatchment § 99. Kollektivpass

    Utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed (f.eks. turistselskaper, idrettslag eller foreninger), kan benytte felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.

    Kollektivpasset skal være utstedt av kompetent myndighet i reisedeltakernes hjemland, forsynt med dennes stempel og gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet må bare omfatte personer som er statsborgere av den utstedende stat. Det skal gi opplysning om deltakernes fulle navn, fødselsdato og faste bopel, reiselederens navn samt nummer og utstedelsesdato for kollektivpasset. Reiselederen skal medbringe to kopier av passet, hvorav den ene leveres passkontrollen ved innreise og den andre ved utreise i de tilfeller utreisekontroll finner sted.

    Reiselederen må ha pass (nasjonalitetspass). De enkelte deltakere må ha med personlig identitetskort med fotografi utstedt av offentlig myndighet i hjemlandet. Kravet om fotografi gjelder ikke for britiske statsborgere som reiser på kollektivpass i henhold til kollektivpassavtalen 31. mars 1949 mellom Norge og Storbritannia med senere endringer.

    Kollektivpass for ungdom under 21 år som er utstedt i henhold til Avtale 16. desember 1961 om reiser for ungdom på fellespass mellom Europarådets medlemsland, kan omfatte flyktninger og statsløse under denne aldersgrensen på følgende vilkår:

    1)    Den utstedende stat har garantert tilbaketakelse selv om disse ikke returnerer sammen med reiseselskapet.

    2)    Navnene på de oppførte flyktninger og statsløse er adskilt fra navnene på utstederstatens egne statsborgere med tydelig angivelse av deres status.

    3)    Overskriften i kollektivpasset angir tydelig at reiseselskapet ikke bare omfatter utstederstatens egne statsborgere.

    • RegulationAttatchment § 99 første ledd

      Utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed (f.eks. turistselskaper, idrettslag eller foreninger), kan benytte felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.

    • RegulationAttatchment § 99 annet ledd

      Kollektivpasset skal være utstedt av kompetent myndighet i reisedeltakernes hjemland, forsynt med dennes stempel og gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet må bare omfatte personer som er statsborgere av den utstedende stat. Det skal gi opplysning om deltakernes fulle navn, fødselsdato og faste bopel, reiselederens navn samt nummer og utstedelsesdato for kollektivpasset. Reiselederen skal medbringe to kopier av passet, hvorav den ene leveres passkontrollen ved innreise og den andre ved utreise i de tilfeller utreisekontroll finner sted.

    • RegulationAttatchment § 99 tredje ledd

      Reiselederen må ha pass (nasjonalitetspass). De enkelte deltakere må ha med personlig identitetskort med fotografi utstedt av offentlig myndighet i hjemlandet. Kravet om fotografi gjelder ikke for britiske statsborgere som reiser på kollektivpass i henhold til kollektivpassavtalen 31. mars 1949 mellom Norge og Storbritannia med senere endringer.

    • RegulationAttatchment § 99 fjerde ledd

      Kollektivpass for ungdom under 21 år som er utstedt i henhold til Avtale 16. desember 1961 om reiser for ungdom på fellespass mellom Europarådets medlemsland, kan omfatte flyktninger og statsløse under denne aldersgrensen på følgende vilkår:

      • RegulationAttatchment § 99 fjerde ledd nr 1

        1) Den utstedende stat har garantert tilbaketakelse selv om disse ikke returnerer sammen med reiseselskapet.

      • RegulationAttatchment § 99 fjerde ledd nr 2

        2) Navnene på de oppførte flyktninger og statsløse er adskilt fra navnene på utstederstatens egne statsborgere med tydelig angivelse av deres status.

      • RegulationAttatchment § 99 fjerde ledd nr 3

        3) Overskriften i kollektivpasset angir tydelig at reiseselskapet ikke bare omfatter utstederstatens egne statsborgere.

  • RegulationAttatchment § 100. Reisedokumenter for sjømenn

    Sjøfartsbok kan gjelde som pass for sjømann som kommer til riket

    a)    for å tiltre stilling på skip som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, og som godtgjør ansettelse på skipet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn,

    b)    som mannskap på skip og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengen-territoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler,

    c)    som mannskap på skip når sjømannen under landlov oppholder seg i den havn der skipet ligger eller

    d)    når innreise er påkrevd av andre grunner.

    Sjøfartsboken skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat innehaveren er statsborger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i § 96 annet og tredje ledd.

    Sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport kan videre gjelde som pass for sjømann som kommer til riket og som går inn under første ledd. Identitetskortet skal fylle vilkårene i annet ledd. Vilkåret om at teksten må være på et av de angitte språk gjelder likevel ikke, men passkontrollen kan kreve en skriftlig oversettelse av dokumentet til norsk eller til et av de andre språk som er angitt.

    Sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 om slike dokumenter kan også gjelde som pass for sjømann som kommer til riket og går inn under første ledd. Identitetskortet skal fylle vilkårene i tredje ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er statsborger av den stat som har utstedt identitetskortet. Selv om det ikke fremgår av identitetskortet, er utstedende myndighet pliktig til å ta innehaveren tilbake i minst ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdato, jfr. ILO-konvensjon nr. 108 artikkel 5.

    • RegulationAttatchment § 100 første ledd

      Sjøfartsbok kan gjelde som pass for sjømann som kommer til riket

      • RegulationAttatchment § 100 første ledd bokstav a

        a) for å tiltre stilling på skip som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, og som godtgjør ansettelse på skipet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn,

      • RegulationAttatchment § 100 første ledd bokstav b

        b) som mannskap på skip og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengen-territoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler,

      • RegulationAttatchment § 100 første ledd bokstav c

        c) som mannskap på skip når sjømannen under landlov oppholder seg i den havn der skipet ligger eller

      • RegulationAttatchment § 100 første ledd bokstav d

        d) når innreise er påkrevd av andre grunner.

    • RegulationAttatchment § 100 annet ledd

      Sjøfartsboken skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat innehaveren er statsborger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i § 96 annet og tredje ledd.

    • RegulationAttatchment § 100 tredje ledd

      Sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport kan videre gjelde som pass for sjømann som kommer til riket og som går inn under første ledd. Identitetskortet skal fylle vilkårene i annet ledd. Vilkåret om at teksten må være på et av de angitte språk gjelder likevel ikke, men passkontrollen kan kreve en skriftlig oversettelse av dokumentet til norsk eller til et av de andre språk som er angitt.

    • RegulationAttatchment § 100 fjerde ledd

      Sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 om slike dokumenter kan også gjelde som pass for sjømann som kommer til riket og går inn under første ledd. Identitetskortet skal fylle vilkårene i tredje ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er statsborger av den stat som har utstedt identitetskortet. Selv om det ikke fremgår av identitetskortet, er utstedende myndighet pliktig til å ta innehaveren tilbake i minst ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdato, jfr. ILO-konvensjon nr. 108 artikkel 5.

  • RegulationAttatchment § 101. Reisedokumenter for besetningsmedlemmer på luftfartøy

    Luftfartssertifikat (flymannskaps- eller besetningsmedlemssertifikat) godtas som reisedokument ved innreise og nødvendig opphold i riket for besetningsmedlemmer på luftfartøy som anløper norsk lufthavn i ervervsmessig internasjonal trafikk, når luftfartøyet er registrert i stat som er medlem av International Civil Aviation Organization (ICAO) eller som Norge har avtalt slik godkjenning med. Tilsvarende gjelder for besetningsmedlemmer på vei til eller fra aktiv tjeneste.

    Sertifikatet må angi det land som har utstedt det samt nummer og art. Det skal være forsynt med den utstedende myndighets stempel og underskrift og dato for utstedelsen.

    Sertifikatet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.

  • RegulationAttatchment § 102. Andre legitimasjonspapirer godtatt som reisedokument

    I stedet for pass godtas som reisedokument gyldig  identitetsdokument som nevnt i vedlegg 2 til denne forskrift.

    Som reisedokument  for de formål bestemmelsen angir, godtas:

    a)    Britisk "Emergency Travel Document" (nødpass) når det i nødpasset er anført at bestemmelsesstedet er Storbritannia, ved transittreiser i Norge,

    b)    Tysk "Reiseausweis als Passersatz zur Rückkehr in die Bundesrepublik Deutschland" utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland, ved direkte gjennomreise og ved utreise til Forbundsrepublikken Tyskland.

    • RegulationAttatchment § 102 første ledd

      I stedet for pass godtas som reisedokument gyldig  identitetsdokument som nevnt i vedlegg 2 til denne forskrift.

    • RegulationAttatchment § 102 annet ledd

      Som reisedokument  for de formål bestemmelsen angir, godtas:

      • RegulationAttatchment § 102 annet ledd bokstav a

        a) Britisk "Emergency Travel Document" (nødpass) når det i nødpasset er anført at bestemmelsesstedet er Storbritannia, ved transittreiser i Norge,

      • RegulationAttatchment § 102 annet ledd bokstav b

        b) Tysk "Reiseausweis als Passersatz zur Rückkehr in die Bundesrepublik Deutschland" utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland, ved direkte gjennomreise og ved utreise til Forbundsrepublikken Tyskland.

  • RegulationAttatchment § 103. Utlendingsdirektoratets adgang til å frita for passplikt m.v.

    Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller frita utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene, jfr. lovens § 24 tredje ledd.

  • RegulationAttatchment Visum (innreisetillatelse), jfr. lovens § 25
  • RegulationAttatchment § 104. Visumplikt

    Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i riket, jf. lovens § 25. Visum utstedt av Schengen-land er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode, når dette fremgår av visumet. Visum utstedt av Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet er gyldig for innreise og opphold i Norge når dette fremgår av visumet, i inntil tre måneder fra første dag i den angitte tidsperiode.

  • RegulationAttatchment § 105. Unntak fra visumplikten

    Unntatt fra visumplikt er

    a)    nordisk statsborger og utenlandsk statsborger med gyldig pass (nasjonalitetspass) fra de stater Norge til enhver tid har inngått visumfrihetsavtale med. Liste over disse stater følger som vedlegg 3 til denne forskrift,

    b)    utlending som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land og returadgang til dette landet. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,

    c)    innehaver av gyldig britisk pass som gir adgang til innreise og opphold i Storbritannia uten begrensninger i samsvar med nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet,

    d)    innehaver av gyldig identitetsdokument som nevnt i § 102 første ledd, under forutsetning av at innehaveren er statsborger av den stat som har utstedt dokumentet,

    e)    innehaver av reisedokument som nevnt i § 102 annet ledd for de formål som der er angitt,

    f)     innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det av reisebeviset fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i eller gyldig returadgang til den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959 følger som vedlegg 4 til denne forskrift,

    g)    innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningesjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på skip i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningesjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 5 til denne forskrift,

    h)    innehaver av sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jfr. § 100 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonen følger som vedlegg 6 til denne forskrift,

    i)     innehaver av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 101 og for den bruk som der er nevnt,

    j)     innehaver av filippinsk ”Seafarer’s Identification and Record Book” og/eller filippinsk nasjonalitetspass, jfr. skipsfartsavtale av 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på skip i norsk havn.

    • RegulationAttatchment § 105 første ledd

      Unntatt fra visumplikt er

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav a

        a) nordisk statsborger og utenlandsk statsborger med gyldig pass (nasjonalitetspass) fra de stater Norge til enhver tid har inngått visumfrihetsavtale med. Liste over disse stater følger som vedlegg 3 til denne forskrift,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav b

        b) utlending som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land og returadgang til dette landet. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen. Oppholdstillatelse utstedt av Sveits eller Liechtenstein gir rett til visumfri transitt på inntil fem dager gjennom Norge,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav c

        c) innehaver av gyldig britisk pass som gir adgang til innreise og opphold i Storbritannia uten begrensninger i samsvar med nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav d

        d) innehaver av gyldig identitetsdokument som nevnt i § 102 første ledd, under forutsetning av at innehaveren er statsborger av den stat som har utstedt dokumentet,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav e

        e) innehaver av reisedokument som nevnt i § 102 annet ledd for de formål som der er angitt,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav f

        f) innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det av reisebeviset fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i eller gyldig returadgang til den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959 følger som vedlegg 4 til denne forskrift,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav g

        g) innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningesjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på skip i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningesjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 5 til denne forskrift,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav h

        h) innehaver av sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jfr. § 100 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonen følger som vedlegg 6 til denne forskrift,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav i

        i) innehaver av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 101 og for den bruk som der er nevnt,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav j

        j) innehaver av filippinsk ”Seafarer’s Identification and Record Book” og/eller filippinsk nasjonalitetspass, jfr. skipsfartsavtale av 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på skip i norsk havn,

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav k
        k) anerkjent flyktning og statsløs og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av et reisedokument utstedt av dette landet,
      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav l

        l) visumpliktig skoleelev som er bosatt i et EU-land som har implementert Rådsbeslutning 94/795, når denne reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole.

      • RegulationAttatchment § 105 første ledd bokstav m
        m) utlending som er borger av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 med vedlegg og til enhver tid gjeldende endringsforordninger.
  • RegulationAttatchment § 106. Vilkår for besøksvisum

     

    • RegulationAttatchment § 106 første ledd

      Besøksvisum kan gis for turistbesøk, familiebesøk, offentlig oppdrag, forretningsreise, studiebesøk eller annet formål, når oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse ikke kreves. Visum kan også gis til utlending som har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a og som har til hensikt å søke jobb i Norge, eller som har inngått arbeidskontrakt med arbeidsgiver i Norge. I alle tilfelle kreves det at søkeren har:  

      • RegulationAttatchment § 106 første ledd nr 1

        1) Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jfr. lovens § 24.

      • RegulationAttatchment § 106 første ledd nr 2

        2) Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land, jfr. femte ledd.

      • RegulationAttatchment § 106 første ledd nr 3

        3) Midler til å dekke frem- og tilbakereise og opphold. Midler til reise og opphold kan eventuelt garanteres for av person bosatt i Norge.

    • RegulationAttatchment § 106 annet ledd

      Det er videre som hovedregel et vilkår at søkeren fremlegger dokumentasjon på reise/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land, og ha en minstedekning på 30 000 Euro. Det skal anmerkes i visumetiketten dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.

    • RegulationAttatchment § 106 tredje ledd

      Etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet kan besøksvisum gis til søker som nevnt i § 10 annet til fjerde ledd selv om oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse kreves.

    • RegulationAttatchment § 106 fjerde ledd

      Visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, skal gis besøksvisum. Slik utlending er unntatt fra plikten til å betale gebyr, jfr. § 110 siste ledd.

    • RegulationAttatchment § 106 femte ledd

      Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, må ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

    • RegulationAttatchment § 106 sjette ledd

      Visum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jfr. lovens §§ 27 og 29. For øvrig skal visum gis med mindre utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn taler mot det, eller det er grunn til å tvile på det oppgitte formål med reisen eller på riktigheten av de øvrige opplysninger som er gitt. Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av utreisefristen kan medføre utvisning etter lovens § 29, og at utvisning er til hinder for senere innreise.

  • RegulationAttatchment § 106 a. Nasjonalt visum

    Når det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn  eller internasjonale forpliktelser, kan visum utstedes  til søker som ikke fyller vilkårene i § 106. Slikt visum er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode. Bestemmelsene i §§ 104 til 113 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengen-land underrettes, jfr. §§ 127 a og 127 b.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for utstedelse av nasjonalt visum.

  • RegulationAttatchment § 107. Varighet og innhold av besøksvisum

     

    • RegulationAttatchment § 107 første ledd
      Besøksvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder. Lengste varighet beregnes etter reglene i § 7 annet ledd. Felles visum, jfr. § 109 sjuende ledd, gis for opphold av bestemt varighet inntil 30 dager.
    • RegulationAttatchment § 107 annet ledd
      Besøksvisum gis vanligvis for én innreise. Ved særlig behov kan det gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder. Etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet kan visum for bestemte kategorier av personer gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av inntil fem år.
    • RegulationAttatchment § 107 tredje ledd
      Besøksvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengen-land som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvending mot utstedelse, jfr. § 110 sjette ledd. Det er en forutsetning at bestemmelsene i lovens §§ 27 og 28 ikke får anvendelse. Besøksvisum gir ikke adgang til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i Norge.
    • RegulationAttatchment § 107 fjerde ledd
      Utlending som er i Norge på besøksvisum, og som skal reise ut av Schengen-territoriet, kan av politiet gis visum for ny innreise innen utløpet av den tidsperiode som er gitt i visumet. For innehaver av nasjonalt visum, jfr. § 106 a, gjelder tilsvarende ved reise ut av Norge. Returvisum kreves ikke for tilbakereise fra annet nordisk land innen den tid visumet angir. Visum med kortere varighet enn nevnt i første ledd, kan av politiet forlenges inntil maksimal oppholdstid, jfr. første ledd og § 106 femte ledd.
    • RegulationAttatchment § 107 femte ledd

      I besøksvisum fastsettes dato for siste innreisedag i forhold til besøkets formål. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.

  • RegulationAttatchment § 108. Fremgangsmåte ved søknad om besøksvisum

    Søknad om visum fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.

    Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengen-territoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengen-territoriet  og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengen-landene  som er hovedbestemmelsessted.

    Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte.

    Når utlending søker om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jfr. § 11, skal det ikke leveres særskilt søknad om visum, jfr. § 112.

  • RegulationAttatchment § 109. Behandling av søknad om besøksvisum

    Den myndighet som mottar søknaden, jfr. § 108 annet ledd, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.

    Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.

    Søkeren må dokumentere sin identitet ved  gyldig reisedokument som kan påføres visum og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jfr. også § 129.

    Når utenriksstasjonen avgjør søknad om besøksvisum, jfr. § 110 annet ledd, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader påført vedtaksdato registreres, oppbevares og eventuelt sendes Utlendingsdirektoratet etter nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet. Innvilges søknaden, skal dato for utstedelse av visum påføres før oversendelse.

    Når utenriksstasjonen ikke selv avgjør søknaden, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader sendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Dersom saken haster, kan den forelegges Utlendingsdirektoratet pr. telefon eller annen telekommunikasjon. Innrapportering finner sted etter bestemmelsen i fjerde ledd. Avgjørelsen meddeles vedkommende stasjon for videre underretning til søkeren.

    Utlendinger med familiepass, jfr. § 98,  kollektivpass, jfr. § 99 eller annet godkjent felles reisedokument gis felles visum. For utlendinger med kollektivpass er det et vilkår at gruppen består av 5 til 50 personer.

    Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller samtykke i utstedelse av felles visum til personer som har individuelle pass og reiser i gruppe som består av 5 til 50 personer. Slikt visum gis på deltakerlisten, som skal inneholde opplysninger om deltakernes fulle navn, fødselsdato, statsborgerforhold og passnummer.

    Utlendingsdirektoratet kan fastsette en annen fremgangsmåte ved behandling av visumsøknader fra bestemte kategorier utlendinger.

  • RegulationAttatchment § 110. Vedtaksmyndighet og utstedelse av besøksvisum

    Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 25 sjette ledd. Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal ha adgang til å utstede norsk visum.

    Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 25 sjette ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengen-land, kan myndighet til å innvilge søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengen-land.

    Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet og/eller utstedelsesadgang, følger som vedlegg 7 til denne forskrift. Liste over andre Schengen-lands utenriksstasjoner som har innvilgelsesmyndighet, følger som vedlegg 8 til denne forskrift.

    Søknad om besøksvisum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jfr særlig §§ 106 femte ledd og 106a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad fra utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt visum etter § 106 a kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet.

    Utlendingsdirektoratet kan i enkeltsaker og ved fastsettelse av alminnelige retningslinjer instruere norsk utenriksstasjon som er gitt avgjørelsesmyndighet. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jfr. § 163. Så vidt mulig skal korrespondanse i enkeltsaker skje direkte mellom utenriksstasjonene og Utlendingsdirektoratet. Alminnelige retningslinjer formidles gjennom Utenriksdepartementet.

    Søknad om besøksvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse når dette følger av retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.

    Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, jfr. lovens § 25 fjerde ledd. Dersom ett eller flere Schengen-land ikke anerkjenner reisedokumentet eller reiser innvending mot utstedelse, jfr. sjette ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.

    Senest samtidig med innlevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr som fastsatt i forskrift 9. mars 2001 nr 371 om gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.

    • RegulationAttatchment § 110 første ledd
      Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 25 sjette ledd. Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal ha adgang til å utstede norsk visum.
    • RegulationAttatchment § 110 annet ledd
      Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 25 sjette ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengen-land, kan myndighet til å innvilge søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengen-land.
    • RegulationAttatchment § 110 tredje ledd
      Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet og/eller utstedelsesadgang, følger som vedlegg 7 til denne forskrift. Liste over andre Schengen-lands utenriksstasjoner som har innvilgelsesmyndighet, følger som vedlegg 8 til denne forskrift.
    • RegulationAttatchment § 110 fjerde ledd
      Søknad om besøksvisum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jfr særlig §§ 106 sjette ledd og 106a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad fra utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt visum etter § 106 a kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet.
    • RegulationAttatchment § 110 femte ledd
      Utlendingsdirektoratet kan i enkeltsaker og ved fastsettelse av alminnelige retningslinjer instruere norsk utenriksstasjon som er gitt avgjørelsesmyndighet. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jfr. § 163. Så vidt mulig skal korrespondanse i enkeltsaker skje direkte mellom utenriksstasjonene og Utlendingsdirektoratet. Alminnelige retningslinjer formidles gjennom Utenriksdepartementet.
    • RegulationAttatchment § 110 sjette ledd

      Søknad om besøksvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse når dette følger av retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.

    • RegulationAttatchment § 110 syvende ledd

      Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, jfr. lovens § 25 fjerde ledd. Dersom ett eller flere Schengen-land ikke anerkjenner reisedokumentet eller reiser innvending mot utstedelse, jfr. sjette ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.

    • RegulationAttatchment § 110 åttende ledd
      Senest samtidig med innlevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr som fastsatt i forskrift 9. mars 2001 nr 371 om gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.
  • RegulationAttatchment § 111. Visum til utlending på lystseilas

    Visumpliktig utlending som har til hensikt å foreta lystseilas i norsk territorialfarvann, må på forhånd skaffe seg spesiell tillatelse til dette. Vanligvis innvilges slik tillatelse bare i tidsrommet 1. mai til 15. september, og bare én gang i løpet av perioden. Senest to måneder før planlagt avreise fra hjemlandet må søknad om visum for hver enkelt deltaker være innlevert til norsk utenriksstasjon. Sammen med visumsøknadene skal det følge egen fortegnelse over samtlige deltakere og opplysninger om fartøyet og seilasen i samsvar med fastsatt skjema.

    Samtlige deltakere må ha gyldig reisedokument.

    I tillegg til visum til hver enkelt deltaker gis en seilingstillatelse. I tillatelsen angis tidsrommet for tillatt seiling, fartøyets navn, anløpssted for pass- og tollkontroll og seilingsled med angivelse av de havner det er gitt tillatelse til å anløpe. Det er ikke tillatt å anløpe andre havner enn de seilingstillatelsen angir med mindre det foreligger en nødsituasjon.

    Visum og seilingstillatelse gis av Utlendingsdirektoratet.

  • RegulationAttatchment § 112. Visum til utlending som gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse eller som omfattes av en gruppearbeidstillatelse

    Når visumpliktig utlending gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang gi visum med rett til opphold i syv dager, jfr. lovens § 14 første ledd. Søknad om visum fra utlending som omfattes av en gruppearbeidstillatelse, oversendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

    Når arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller individuell tillatelse til arbeid i gruppe er anmerket i utlendingens reisedokument, jfr. §§ 12 femte ledd og 29 fjerde ledd, kan utlendingen uten særskilt visum foreta gjentatte innreiser i riket innenfor den tidsperiode tillatelsen gjelder for. Tilsvarende gjelder for bosettingstillatelse.

  • RegulationAttatchment § 113. Nødvisum

    Visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, kan gis nødvisum (innreisetillatelse) når vilkårene i § 106 er oppfylt, dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det. Bestemmelsene i §§ 107 og 110 får anvendelse.

    Selv om vilkårene i § 106 ikke er oppfylt, kan nødvisum gis i form av nasjonalt visum, jfr.  § 106a, dersom særlige rimelighetsgrunner taler for det. Bestemmelsene i §§ 107 og 110 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum.

    Utlending som påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd, jfr. lovens § 27 tredje ledd, vil komme til anvendelse, skal gis adgang til innreise uten utstedelse av nødvisum.

    Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jfr. § 114, kan gis felles visum, jfr. § 109 sjuende ledd.

    Ved utstedelse av nødvisum skal det betales gebyr som fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan frafalle gebyret når særlige grunner tilsier det.

  • RegulationAttatchment § 113 a. Lufthavntransittvisum

    Statsborger av stater  som nevnt i vedlegg 9 til denne forskrift og innehaver av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en internasjonal flyging.

    Unntatt fra slik visumplikt er

    a)    utlending som har visum for innreise i Norge,

    b)    utlending som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 10 til denne forskrift,

    c)    utlending som er unntatt fra visumplikt etter §§ 105 eller 163,

    d)    innehavere av diplomat- og tjenestepass.

    Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har:

    1)    Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jfr. lovens §  24.

    2)    Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land.

    3)    Gyldig billett til annet land som er hovedbestemmelsessted.

    Lufthavntransittvisum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jfr. lovens §§ 27, 29, 57 og 58, med mindre særlige grunner tilsier unntak.

    Reglene i §§ 109 og 110 får anvendelse med unntak av § 110 sjette ledd.

  • RegulationAttatchment Tillatelse til å fratre stilling på skip og landlov, jfr. lovens § 26
  • RegulationAttatchment § 114. Kontroll med utlending som fratrer stilling på skip i norsk havn

    Vil utlending forlate stilling om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, skal skipsføreren gi melding til politiet, som avgjør om det skal gis tillatelse til å gå i land, jfr. lovens § 26 første ledd.

    Vedtak om å nekte tillatelse til å gå i land treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jfr. lovens §§ 26 første ledd og 31 første ledd. Vedtaket kan påklages til Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 38. Vedkommende arbeidskontor skal varsle politiet uten opphold dersom det blir kjent med at utlending skal fratre stilling på skip i riket.

    Tillatelse til å gå i land kan bare gis når utlending er i besittelse av gyldig pass, sjøfartsbok eller annet legitimasjonspapir godkjent som reisedokument. Visumpliktig utlending må ha visum eller særskilt samtykke fra Utlendingsdirektoratet. Det er et vilkår at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning, jfr. lovens § 27 første ledd bokstav d, i og j.

    Utlending som skal reise til bestemmelsessted utenfor riket, må i tillegg ha visum eller særskilt tillatelse til å reise gjennom de land som passeres for å nå bestemmelsesstedet, og eventuelt tillatelse til å reise inn i det land der bestemmelsesstedet er.

    Selv om vilkårene i tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt kan politiet gi tillatelse til å gå i land til sjømann med sjøfartsbok eller sjømanns identitetskort, jfr. § 100,

    a)    som skal mønstre på et skip som allerede ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet,

    b)    som skal returnere til hjemlandet eller reise videre til et land utenfor Schengen-territoriet eller

    c)    når innreise er påkrevd av andre grunner.

    Når utenlandsk sjømann med identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jfr. § 100 fjerde ledd, går i land, skal kontroll foretas etter § 88. Slik utlending er ikke visumpliktig, jfr. § 105 bokstav h.

    Når sjømann er gitt tillatelse til å forlate stilling om bord på skip, skal dette anmerkes i vedkommendes pass eller annet legitimasjonspapir, eventuelt fremgå av eget dokument.

    Skipets fører (kaptein) plikter å ta om bord igjen mannskap som er nektet å gå i land, eller på annen måte bringe vedkommende ut av riket etter politiets nærmere bestemmelse.

    • RegulationAttatchment § 114 første ledd

      Vil utlending forlate stilling om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, skal skipsføreren gi melding til politiet, som avgjør om det skal gis tillatelse til å gå i land, jfr. lovens § 26 første ledd.

    • RegulationAttatchment § 114 annet ledd

      Vedtak om å nekte tillatelse til å gå i land treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jfr. lovens §§ 26 første ledd og 31 første ledd. Vedtaket kan påklages til Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 38. Arbeids- og velferdsetaten skal varsle politiet uten opphold dersom det blir kjent med at utlending skal fratre stilling på skip i riket.

    • RegulationAttatchment § 114 tredje ledd

      Tillatelse til å gå i land kan bare gis når utlending er i besittelse av gyldig pass, sjøfartsbok eller annet legitimasjonspapir godkjent som reisedokument. Visumpliktig utlending må ha visum eller særskilt samtykke fra Utlendingsdirektoratet. Det er et vilkår at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning, jfr. lovens § 27 første ledd bokstav d, i og j.

    • RegulationAttatchment § 114 fjerde ledd

      Utlending som skal reise til bestemmelsessted utenfor riket, må i tillegg ha visum eller særskilt tillatelse til å reise gjennom de land som passeres for å nå bestemmelsesstedet, og eventuelt tillatelse til å reise inn i det land der bestemmelsesstedet er.

    • RegulationAttatchment § 114 femte ledd

      Selv om vilkårene i tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt kan politiet gi tillatelse til å gå i land til sjømann med sjøfartsbok eller sjømanns identitetskort, jfr. § 100,

    • RegulationAttatchment § 114 sjette ledd

      Når utenlandsk sjømann med identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jfr. § 100 fjerde ledd, går i land, skal kontroll foretas etter § 88. Slik utlending er ikke visumpliktig, jfr. § 105 bokstav h.

    • RegulationAttatchment § 114 syvende ledd

      Når sjømann er gitt tillatelse til å forlate stilling om bord på skip, skal dette anmerkes i vedkommendes pass eller annet legitimasjonspapir, eventuelt fremgå av eget dokument.

    • RegulationAttatchment § 114 åttende ledd

      Skipets fører (kaptein) plikter å ta om bord igjen mannskap som er nektet å gå i land, eller på annen måte bringe vedkommende ut av riket etter politiets nærmere bestemmelse.

  • RegulationAttatchment § 115. Garanti for utgifter i forbindelse med at utenlandsk sjømann går i land

    Når det anses nødvendig, skal politiet kreve garanti av skipets eier, leier, fører eller agent for de utgifter denne hefter for etter § 158, jfr. lovens § 46 fjerde ledd, når utenlandsk sjømann går i land uten tillatelse fra politiet. Det kan også kreves stilt garanti som vilkår for å gi slik tillatelse.

    Det skal ikke kreves stilt garanti for nordisk statsborger, med mindre særlige grunner foreligger.

    Utlendingsdirektoratet kan frafalle krav om garanti og unnlate å gjøre ansvar gjeldende når dette finnes rimelig i det enkelte tilfelle.

    Politiet skal underrette om at stilt garanti er bortfalt når ansvar ikke lenger er aktuelt.

  • RegulationAttatchment § 116. Blindpassasjer

    Bestemmelsene i §§ 114 og 115 får tilsvarende anvendelse på utenlandsk blindpassasjer på norsk eller utenlandsk skip som vil gå eller som går i land i norsk havn.

    Av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller hensyn til internasjonale forpliktelser kan tillatelse til å gå i land gis selv om vilkårene i § 114 tredje ledd ikke er oppfylt. Politiet skal forelegge spørsmålet om slik tillatelse skal gis, for Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

  • RegulationAttatchment § 117. Kontroll av utenlandsk sjømann som ønsker å benytte landlovsretten

    Utlending som kommer til riket som besetningsmedlem på norsk eller utenlandsk skip, skal ikke innreisekontrolleres med mindre vedkommende skal fratre stilling på skipet, jfr. § 114, eller det følger av denne paragrafs annet ledd tredje og fjerde punktum.

    Slik utlending kan uten politiets tillatelse foreta besøk under landlov og oppholde seg i den havn der skipet ligger og i den tid det ligger der, likevel ikke ut over tre måneder. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Når fører plikter å gi melding etter § 152 er det et vilkår at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert. Vil utlending reise til annet sted i riket eller til annet Schengen-land under skipets opphold her, skal innreisekontroll foretas på vanlig måte. Slik kontroll skal også foretas når skipets samlede liggetid i norsk og annen havn på Schengen-territoriet overstiger tre måneder. I slike tilfeller kreves oppholdstillatelse, jf. § 7, for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havner skipet anløper.

    Politiet kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette finnes påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner.

    Politiet kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonspapirer etter behov eller som stikkprøver. Etter samtykke av Utlendingsdirektoratet kan politiet i enkelttilfeller foreta innreisekontroll av utenlandske besetningsmedlemmer  på et tidligere tidspunkt enn angitt i første og annet ledd.

  • RegulationAttatchment § 117a. Søknad om asyl fra utenlandsk blindpassasjer eller sjømann

    Dersom utenlandsk blindpassasjer eller sjømann påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd kommer til anvendelse, skal saken forelegges for Utlendingsdirektoratet til behandling og avgjørelse. Slik utlending skal normalt gis tillatelse til å gå i land. Vedtak om dette treffes av Utlendingsdirektoratet.

Relaterte rettskilder

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo