Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Regelverket på et gitt tidspunkt
Dato:
Attention Opphevede og utdaterte dokumenter

Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (til arkiv)

Kapittel 6. Saksbehandlingsregler og rettshjelp.
  • RegulationAttatchment Identifisering, jfr. lovens § 37
  • RegulationAttatchment § 128. Identifisering av utlending

    Ved innreise, og frem til antatt korrekt identitet er registrert, har utlending plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, jfr. lovens § 37 første ledd første punktum. Myndighet som nevnt i lovens § 5 tredje ledd kan pålegge utlending å

    a)    gi opplysninger om forhold som har tilknytning til utlendingens identitet, bl.a. navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested, bosted/oppholdssted i hjemlandet, sivilstatus, familiemedlemmer, identitetsdokumenter og reiserute til Norge,

    b)    legge frem reisedokument eller lignende dokument utferdiget av offentlig myndighet i inn- eller utland som bekreftelse på utlendingens identitet. Utlending som ikke har slikt dokument i sin besittelse, kan pålegges å innhente det. Utlendingen kan også pålegges å medvirke til at slikt dokument innhentes eller utstedes, herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon og gi de opplysninger som er nødvendig for å få utstedt reisedokument,

    c)    legge frem dokumenter utferdiget av utlendingen selv, offentlige myndigheter eller andre i inn- eller utland, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis. Utlending som ikke har slike dokumenter i sin besittelse, kan pålegges å innhente dem eller medvirke til at de innhentes,

    d)    legge frem brev, notater, elektronisk lagrede opplysninger m.v. utferdiget av utlendingen selv eller andre, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis,

    e)    innhente eller medvirke til å innhente opplysninger hos offentlige myndigheter i inn- eller utland om registreringer som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,

    f)     innhente eller medvirke til å innhente opplysninger om skolegang, arbeidsforhold, boligforhold, bank- og forsikringsforhold m.v. i inn- eller utland som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,

    g)    legge frem billetter, bagasjekvitteringer og lignende,

    h)    delta i språktest,

    i)     avlegge skriftprøve for at sammenlignende skriftundersøkelse kan foretas.

    Asylsøker kan ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter eller å medvirke til å avklare sin identitet på annen måte som kan komme i konflikt med et behov for beskyttelse. Dette gjelder ikke asylsøker som har fått avslag på sin søknad om asyl med plikt til å forlate riket, eller er innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på annet grunnlag enn et behov for beskyttelse.

    Dersom det er grunn til å anta at den identiteten en utlending er registrert med likevel ikke er den riktige, har utlendingen plikt til å medvirke til en avklaring, jfr. lovens § 37 første ledd annet punktum. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slik utlending. Før det gis pålegg, skal utlendingen gjøres kjent med, og gis anledning til å uttale seg om, grunnlaget for antakelsen om at den registrerte identiteten ikke er den riktige.

    Utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jfr. lovens § 47 første ledd bokstav a. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jfr. lovens § 47 første ledd bokstav b, samt å gi falsk forklaring, jfr. straffelovens § 166.

    • RegulationAttatchment § 128 første ledd

      Ved innreise, og frem til antatt korrekt identitet er registrert, har utlending plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, jfr. lovens § 37 første ledd første punktum. Myndighet som nevnt i lovens § 5 tredje ledd kan pålegge utlending å

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav a

        a) gi opplysninger om forhold som har tilknytning til utlendingens identitet, bl.a. navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested, bosted/oppholdssted i hjemlandet, sivilstatus, familiemedlemmer, identitetsdokumenter og reiserute til Norge,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav b

        b) legge frem reisedokument eller lignende dokument utferdiget av offentlig myndighet i inn- eller utland som bekreftelse på utlendingens identitet. Utlending som ikke har slikt dokument i sin besittelse, kan pålegges å innhente det. Utlendingen kan også pålegges å medvirke til at slikt dokument innhentes eller utstedes, herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon og gi de opplysninger som er nødvendig for å få utstedt reisedokument,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav c

        c) legge frem dokumenter utferdiget av utlendingen selv, offentlige myndigheter eller andre i inn- eller utland, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis. Utlending som ikke har slike dokumenter i sin besittelse, kan pålegges å innhente dem eller medvirke til at de innhentes,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav d

        d) legge frem brev, notater, elektronisk lagrede opplysninger m.v. utferdiget av utlendingen selv eller andre, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav e

        e) innhente eller medvirke til å innhente opplysninger hos offentlige myndigheter i inn- eller utland om registreringer som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav f

        f) innhente eller medvirke til å innhente opplysninger om skolegang, arbeidsforhold, boligforhold, bank- og forsikringsforhold m.v. i inn- eller utland som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav g

        g) legge frem billetter, bagasjekvitteringer og lignende,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav h

        h) delta i språktest,

      • RegulationAttatchment § 128 første ledd bokstav i

        i) avlegge skriftprøve for at sammenlignende skriftundersøkelse kan foretas.

    • RegulationAttatchment § 128 annet ledd

      Asylsøker kan ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter eller å medvirke til å avklare sin identitet på annen måte som kan komme i konflikt med et behov for beskyttelse. Dette gjelder ikke asylsøker som har fått avslag på sin søknad om asyl med plikt til å forlate riket, eller er innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på annet grunnlag enn et behov for beskyttelse.

    • RegulationAttatchment § 128 tredje ledd

      Dersom det er grunn til å anta at den identiteten en utlending er registrert med likevel ikke er den riktige, har utlendingen plikt til å medvirke til en avklaring, jfr. lovens § 37 første ledd annet punktum. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slik utlending. Før det gis pålegg, skal utlendingen gjøres kjent med, og gis anledning til å uttale seg om, grunnlaget for antakelsen om at den registrerte identiteten ikke er den riktige.

    • RegulationAttatchment § 128 fjerde ledd

      Utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jfr. lovens § 47 første ledd bokstav a. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jfr. lovens § 47 første ledd bokstav b, samt å gi falsk forklaring, jfr. straffelovens § 166.

  • RegulationAttatchment § 129. Fotografi og fingeravtrykk av utlending

    Søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og visum skal inneholde fotografi, jfr. §§ 11 første ledd og 108 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når søknaden skal inneholde fingeravtrykk, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b.

    Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av

    a)    utlending som ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav a,

    b)    utlending som søker asyl, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b,

    c)    utlending over 18 år som søker familiegjenforening med en asylsøker, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b,

    d)    utlending som nevnt under bokstav b eller c som har fått avslag på sin søknad, når fingeravtrykk ikke er tatt tidligere, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav c,

    e)    utlending som blir utvist, jfr. påtaleinstruksens § 11-2 bokstav d og lovens § 37 fjerde ledd bokstav d,

    f)     utlending som blir bortvist etter å ha blitt ilagt straff eller gitt påtaleunnlatelse, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d,

    g)    utlending som har oppholdt seg ulovlig i riket, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d.

    For øvrig kan det tas fotografi og fingeravtrykk av

    a)    utlending som har fått avslag på søknad om en tillatelse etter loven, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav c,

    b)    utlending som blir bortvist etter lovens §§ 27 eller 28, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d,

    c)    utlending som antas å oppholde seg ulovlig i riket, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d.

    Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fotografi og fingeravtrykk skal tas etter tredje ledd.

    For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i §§ 132 a til 132 g.

    • RegulationAttatchment § 129 første ledd

      Søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og visum skal inneholde fotografi, jfr. §§ 11 første ledd og 108 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når søknaden skal inneholde fingeravtrykk, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b.

    • RegulationAttatchment § 129 annet ledd

      Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav a

        a) utlending som ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav a,

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav b

        b) utlending som søker asyl, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b,

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav c

        c) utlending over 18 år som søker familiegjenforening med en asylsøker, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b,

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav d

        d) utlending som nevnt under bokstav b eller c som har fått avslag på sin søknad, når fingeravtrykk ikke er tatt tidligere, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav c,

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav e

        e) utlending som blir utvist, jfr. påtaleinstruksens § 11-2 bokstav d og lovens § 37 fjerde ledd bokstav d,

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav f

        f) utlending som blir bortvist etter å ha blitt ilagt straff eller gitt påtaleunnlatelse, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d,

      • RegulationAttatchment § 129 annet ledd bokstav g

        g) utlending som har oppholdt seg ulovlig i riket, jfr. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d.

    • RegulationAttatchment § 129 tredje ledd

      For øvrig kan det tas fotografi og fingeravtrykk av

    • RegulationAttatchment § 129 fjerde ledd

      Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fotografi og fingeravtrykk skal tas etter tredje ledd.

    • RegulationAttatchment § 129 femte ledd

      For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, gjelder reglene i §§ 132 a til 132 g.

  • RegulationAttatchment § 129 a. Opphevet 17. februar 2008
  • RegulationAttatchment § 130. Oppbevaring og registrering av fotografi og fingeravtrykk

    Fotografi og fingeravtrykk tatt med hjemmel i § 129 skal oppbevares i den enkelte utlendingssak.

    Fingeravtrykk som nevnt i første ledd skal registreres i et EDB-basert fingeravtrykkregister, jfr. lovens § 37 femte ledd. Avtrykkene skal lagres i en egen fil (utlendingsregisteret) i Kriminalpolitisentralens alminnelige fingeravtrykkregister.

    Hjemmelen for avtrykkene skal angis. Avtrykkene skal merkes med eget referansenummer.

    Kriminalpolitisentralen er registeransvarlig. Justisdepartementet er registereier.

  • RegulationAttatchment § 131. Søk i utlendingsregisteret og andre registre

    Samtidig med registrering av et fingeravtrykk skal det søkes

    a)    i utlendingsregisteret for å undersøke om utlendingen allerede er registrert under samme eller annen identitet,

    b)    i det alminnelige fingeravtrykkregister for å undersøke om utlendingen er ettersøkt i Norge eller annet land.

    Når det er grunn til å anta at utlendingen har hatt opphold i annet land enn hjemlandet før ankomsten til Norge, kan fingeravtrykket oversendes til dette lands myndigheter for søk der.

    Fingeravtrykk mottatt fra utlendingsmyndighetene i annet land kan benyttes til søk i utlendingsregisteret, og utlevering av opplysninger fra registeret kan foretas med hjemmel i utvekslingsavtaler med andre land eller for øvrig etter en konkret vurdering. Tilsvarende gjelder fingeravtrykk av utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold, mottatt fra Interpol eller direkte fra politimyndighet i annet land.

    • RegulationAttatchment § 131 første ledd

      Samtidig med registrering av et fingeravtrykk skal det søkes

    • RegulationAttatchment § 131 annet ledd

      Når det er grunn til å anta at utlendingen har hatt opphold i annet land enn hjemlandet før ankomsten til Norge, kan fingeravtrykket oversendes til dette lands myndigheter for søk der.

    • RegulationAttatchment § 131 tredje ledd

      Fingeravtrykk mottatt fra utlendingsmyndighetene i annet land kan benyttes til søk i utlendingsregisteret, og utlevering av opplysninger fra registeret kan foretas med hjemmel i utvekslingsavtaler med andre land eller for øvrig etter en konkret vurdering. Tilsvarende gjelder fingeravtrykk av utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold, mottatt fra Interpol eller direkte fra politimyndighet i annet land.

  • RegulationAttatchment § 132. Sletting av fingeravtrykk

    Fingeravtrykket skal slettes fra utlendingsregisteret når utlendingen har fått innvilget asyl eller en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Dette gjelder likevel ikke dersom det fortsatt er tvil om utlendingens identitet. I slike tilfeller skal avtrykket slettes når det ikke lenger er tvil om identiteten eller når utlendingen har fått bosettingstillatelse.

    Fingeravtrykk av utlending som har fått endelig avslag på søknad om asyl eller en tillatelse, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, skal slettes når det er gått fem år fra vedtakstidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom vedtak som nevnt i første punktum skyldes hensynet til rikets sikkerhet. Da gjelder heller ikke ti-årsfristen i tredje ledd.

    Utlendingsdirektoratet skal underrette Kriminalpolitisentralen når et avtrykk skal slettes i medhold av første ledd og om utgangspunktet for beregningen av fristen i annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fingeravtrykk tatt i medhold av § 129 første og tredje ledd skal slettes. Avtrykk som ikke er slettet tidligere, skal slettes ti år etter siste registrering.

  • RegulationAttatchment Eurodac, jf. lovens § 37 e, rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000
  • RegulationAttatchment § 132 a. Overføring av opplysninger

    Fingeravtrykk skal tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller et land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som:

    a)    søker asyl eller

    b)    uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av grensen mellom Norge og et land som ikke er et EU-land eller deltar i Eurodac-samarbeidet.

    Fingeravtrykkene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger og lagres i den sentrale databasen (Eurodac) sammen med opplysninger om:

    a)    hvilket land som overfører opplysningene,

    b)    kjønn,

    c)    referansenummer brukt av landet,

    d)    dato for den dag fingeravtrykkene ble tatt og

    e)    dato for overføring av opplysningene

    For utlending som nevnt i første ledd bokstav a skal det i tillegg overføres og lagres opplysninger om sted og dato for fremleggelse av asylsøknad. For utlending som nevnt i første ledd bokstav b skal det i tillegg til opplysningene nevnt i annet ledd overføres og lagres opplysninger om sted og dato for anholdelsen.

    Fingeravtrykk kan tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som oppholder seg ulovlig i riket. Fingeravtrykkene kan overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger sammen med referansenummer.

    Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål. Kriminalpolitisentralen har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac nasjonalt. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.

    • RegulationAttatchment § 132 a første ledd

      Fingeravtrykk skal tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller et land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som:

    • RegulationAttatchment § 132 a annet ledd

      Fingeravtrykkene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger og lagres i den sentrale databasen (Eurodac) sammen med opplysninger om:

    • RegulationAttatchment § 132 a tredje ledd

      For utlending som nevnt i første ledd bokstav a skal det i tillegg overføres og lagres opplysninger om sted og dato for fremleggelse av asylsøknad. For utlending som nevnt i første ledd bokstav b skal det i tillegg til opplysningene nevnt i annet ledd overføres og lagres opplysninger om sted og dato for anholdelsen.

    • RegulationAttatchment § 132 a fjerde ledd

      Fingeravtrykk kan tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som oppholder seg ulovlig i riket. Fingeravtrykkene kan overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger sammen med referansenummer.

    • RegulationAttatchment § 132 a femte ledd

      Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål, slik dette fremgår av Eurodac-forordningen artikkel 1. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er databehandler. Behandling av personopplysninger knyttet til Eurodac skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 15. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.

  • RegulationAttatchment § 132 b. Lagring i Eurodac

    Opplysninger om utlending som nevnt i § 132 a første ledd bokstav a skal slettes i Eurodac etter ti år og før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.

    Opplysninger om utlending som nevnt i § 132 a første ledd bokstav b skal slettes i Eurodac etter to år og før dette dersom utlendingen:

    a)    har fått oppholdstillatelse,

    b)    har forlatt territoriet til landene som deltar i Eurodac-samarbeidet eller

    c)    har oppnådd statsborgerskap i et slikt land.

    Opplysninger om utlending som nevnt i § 132 a fjerde ledd skal slettes så snart resultatene fra sammenlikningen av fingeravtrykkene er overført.

    Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kriminalpolitisentralen dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting før utløpet av tidsperioden i første og annet ledd er oppfylt.

    • RegulationAttatchment § 132 b første ledd

      Opplysninger om utlending som nevnt i § 132 a første ledd bokstav a skal slettes i Eurodac etter ti år og før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.

    • RegulationAttatchment § 132 b annet ledd

      Opplysninger om utlending som nevnt i § 132 a første ledd bokstav b skal slettes i Eurodac etter to år og før dette dersom utlendingen:

    • RegulationAttatchment § 132 b tredje ledd

      Opplysninger om utlending som nevnt i § 132 a fjerde ledd skal slettes så snart resultatene fra sammenlikningen av fingeravtrykkene er overført.

    • RegulationAttatchment § 132 b fjerde ledd

      Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting før utløpet av tidsperiodene i første og annet ledd er oppfylt.

  • RegulationAttatchment § 132 c. Sperring

    Opplysninger om utlending som søker asyl, jf. § 132 a annet ledd og tredje ledd første punktum, skal sperres i Eurodac dersom utlendingen har blitt anerkjent og fått innreisetillatelse som flyktning i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.

    Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sperring er oppfylt.

  • RegulationAttatchment § 132 d. Informasjon

    Når fingeravtrykk tas av utlending som nevnt i § 132 a første ledd, skal det opplyses om:

    a)    at Kriminalpolitisentralen har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac nasjonalt,

    b)    formålet med behandlingen av opplysningene,

    c)    hvem som mottar opplysningene,

    d)    plikten til å avgi fingeravtrykk og

    e)    rett til innsyn, retting og sletting.

    Slik informasjon skal også gis utlending som nevnt i § 132 a fjerde ledd, med mindre det ikke er praktisk mulig eller innebærer uforholdsmessig mye arbeid. Informasjon skal gis senest på det tidspunkt opplysningene overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger.

  • RegulationAttatchment § 132 e. Innsyn, retting og sletting

    Den registrerte har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger om vedkommende som er registrert i Eurodac, og få vite hvilken stat som har overført opplysningene.

    Dersom det er overført opplysninger som er uriktige eller som det ikke er adgang til å registrere, skal opplysningene rettes eller slettes uten opphold. Dersom opplysningene er overført av en annen stat, skal Utlendingsdirektoratet underrette denne staten slik at staten kan kontrollere at opplysningene er korrekte og at de er overført og registrert på lovlig måte.

    Dersom begjæring om retting eller sletting avslås, skal den registrerte uten unødig opphold gis skriftlig begrunnelse. Det skal også opplyses om klageadgang o.l.

    Begjæring om innsyn, retting eller sletting fremsettes for Kripos, som oversender begjæringen til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.

  • RegulationAttatchment § 132 f. Erstatning

    Enhver person har krav på erstatning for skade som er påført som følge av ulovlig behandling av opplysningene eller annen handling i strid med rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember om Eurodac.

    Krav om erstatning fremsettes for Kripos, som oversender kravet til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.

  • RegulationAttatchment § 132 g. Klageadgang

    Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, retting, sletting eller erstatning. Klage fremsettes for Utlendingsdirektoratet, som oversender klagen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for avgjørelse.

  • RegulationAttatchment Overprøving av vedtak, jf. lovens § 38
  • RegulationAttatchment § 132 h. Saksbehandlingen i saker etter lovens § 38 fjerde ledd

    Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter utlendingslovens § 38 fjerde ledd med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningslovens kapittel VI gjelder ikke.  

    Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal overprøves, legges saken fram for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å overprøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. utlendingslovens § 38 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken.

    Utlendingsdirektoratet skal varsle utlending som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningslovens § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles utlendingen ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om overprøving vedlegges med mindre utlendingen etter forvaltningslovens § 19 kan nektes adgang til den.

    Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som utlendingen kan kreve å få se uten hinder av forvaltningslovens § 19, skal direktoratet sende kopi til utlendingen. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.

    Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. § 132i. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.

  • RegulationAttatchment § 132 i. Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter lovens § 38 fjerde ledd

    Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt, jf. utlendingslovens § 38 fjerde ledd, skal den nemndlederen som har saken, avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

    Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.

    Kommer Utlendingsnemnda til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Utlending som oppholder seg i riket på grunnlag av Utlendingsdirektoratets vedtak, har, med mindre særlige grunner taler mot det, rett til fortsatt opphold på tidligere vilkår fram til direktoratet fatter nytt vedtak i saken. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men Utlendingsnemnda kan avgi uttalelse om sakens prinsipielle sider.

    Utlendingsnemndas vedtak etter tredje ledd første punktum kan ikke påklages.

  • RegulationAttatchment Utlendingsnemnda, jfr. lovens § 38a
  • RegulationAttatchment § 133. Krav til Utlendingsnemndas direktør og nemndledere

    Utlendingsnemnda ledes av en direktør, jfr. lovens § 38a annet ledd. Nemnda skal videre ha nemndledere. Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for seks år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode. Nemndledere beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for åtte år. Gjenoppnevning kan ikke foretas. 

  • RegulationAttatchment § 134. Oppnevning av nemndmedlemmer

    Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner, jfr. lovens § 38a fjerde ledd. Det kan bare foreslås personer som er norske statsborgere mellom 18 og 70 år, er bosatt i Norge og har sagt seg villige til å påta seg vervet. De må også være vederheftige og fylle kravene til vandel i henhold til domstolloven § 66a. Nemndmedlemmene opptrer utelukkende på vegne av seg selv.

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år i et antall som fordeles likt mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund til sammen, og de humanitære organisasjonene, og kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40% av medlemmene, jfr. likestillingsloven § 21 første ledd.

    Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.

    Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det.

  • RegulationAttatchment § 135. (opphevet 9. september 2005)

  • RegulationAttatchment § 136. Nemndas møter. Taushetsplikt. Direktørens kompetanse

    Nemndas møter foregår for lukkede dører, jfr. lovens § 38a femte ledd. Nemndlederen kan gi adgang for andre enn klageren til å møte og avgi uttalelse, jfr. § 142 femte ledd og lovens § 38b fjerde ledd. Dersom det fremkommer opplysninger for nemnda som det anses påkrevd at klageren får uttale seg om for å kunne ivareta sitt tarv på en forsvarlig måte, skal det gis anledning til det.

    Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.

    Direktøren kan gi interne generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.

  • RegulationAttatchment § 137. Søksmål

    Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter utlendingsloven eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda, jfr. lovens § 38a sjuende ledd. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets vedtak etter utlendingsloven før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak etter utlendingsloven etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i sakene.

  • RegulationAttatchment Behandlingsformer m.v. i Utlendingsnemnda, jfr. lovens § 38b
  • RegulationAttatchment § 138. Behandlingsform i Utlendingsnemnda

    Nemnda bestemmer selv behandlingsformen for den enkelte sak, med unntak av saker som behandles etter lovens § 38b annet ledd,  jfr. lovens § 38b fjerde ledd. Når dette ikke fremgår av generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder. 

    Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform, jfr. lovens § 38b sjette ledd.

  • RegulationAttatchment § 138a Adgang for nemdleder til å beslutte at bare visse deler av saken skal avgjøres

    Når en sak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet kun skal avgjøre om klage over avslag på søknad om asyl eller arbeids- eller oppholdstillatelse skal tas til følge etter de bestemmelsene som det er knyttet vesentlige tvilsspørsmål til.

    Når det besluttes at en anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet kun skal avgjøre om de nye anførslene eller de nye opplysningene som har gitt grunnlag for nemndmøtebehandling, gir grunnlag for å omgjøre Utlendingsnemndas tidligere vedtak.

    Adgangen til å avgrense saken i første og annet ledd gjelder tilsvarende for en sak som skal behandles i stornemnd. Beslutningen om å avgrense saken treffes av den nemndlederen som leder stornemnda.

    Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for en beslutning om å avgrense saken etter første til tredje ledd.

  • RegulationAttatchment § 139. Avgjørelse av saker etter lovens § 38b første ledd

    I saker som behandles etter lovens § 38b første ledd, deltar en leder og to medlemmer, det ene fra dem som er oppnevnt etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund, det andre fra dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Det skal som hovedregel være ett medlem av hvert kjønn.

    Sakene avgjøres ved flertallsvedtak, jfr. lovens § 38b fjerde ledd annet punktum.

    I asylsaker stemmes det først over om klageren skal gis asyl. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over om klageren skal innvilges tillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.

    I utvisningssaker stemmes det først over om klageren skal utvises. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over varigheten av innreiseforbudet. Blir det ikke flertall for noen varighet, gjelder den varigheten som er nest gunstigst for klageren.

    Det skal fremgå av vedtaket hvem som har deltatt i behandlingen av saken. Vedtaket skal inneholde en fremstilling av saksforholdet og en begrunnelse for resultatet. Det skal fremgå hvem som eventuelt har dissentert, og dissensen skal være begrunnet.

    Vedtaket underskrives av vedkommende nemndleder.

  • RegulationAttatchment § 140. Nemndlederes kompetanse til å avgjøre klager alene

    En nemndleder alene kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jfr. lovens § 38b annet ledd første punktum. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jfr. lovens § 38b annet ledd annet punktum. Saker som nevnt i annet og tredje ledd anses som saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

    En nemndleder alene kan opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at

    a)    klageren ikke fyller vilkårene for slik tillatelse det er søkt om,

    b)    klageren ikke fyller vilkårene for at det gjøres unntak fra kravet om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jfr. lovens § 6 fjerde ledd,

    c)    vedtak om bortvisning eller utvisning bør opprettholdes,

    d)    vilkårene for tilbakekall etter lovens § 13 eller § 56 er til stede,

    e)    vilkårene for å tilbakekalle innvilget asyl etter lovens § 18 annet ledd er til stede,

    f)     vilkårene for å inndra reisebevis for flyktning eller utlendingspass etter lovens § 19 fjerde ledd er til stede.

    En nemndleder alene kan omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at

    a)    klageren fyller vilkårene for slik tillatelse det er søkt om,

    b)    klageren fyller vilkårene for at det gjøres unntak fra kravet om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jfr. lovens § 6 fjerde ledd,

    c)    vedtak om bortvisning eller utvisning bør omgjøres,

    d)    vilkårene for tilbakekall etter lovens § 13 eller § 56 ikke er til stede,

    e)    vilkårene for å tilbakekalle innvilget asyl etter lovens § 18 annet ledd ikke er til stede,

    f)     vilkårene for å inndra reisebevis for flyktning eller utlendingspass etter lovens § 19 fjerde ledd ikke er til stede.

    En nemndleder alene kan også avgjøre andre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

    • RegulationAttatchment § 140 første ledd

      En nemndleder alene kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jfr. lovens § 38b tredje ledd første punktum. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jfr. lovens § 38b tredje ledd annet punktum. Saker som nevnt i annet og tredje ledd anses som saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

    • RegulationAttatchment § 140 annet ledd

      En nemndleder alene kan opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at

    • RegulationAttatchment § 140 tredje ledd

      En nemndleder alene kan omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at

    • RegulationAttatchment § 140 fjerde ledd

      En nemndleder alene kan også avgjøre andre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

  • RegulationAttatchment § 141. Nemndlederes kompetanse til å avgjøre alene anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda

    En nemndleder alene kan avgjøre anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, jfr. lovens § 38b tredje ledd.

    Under behandlingen av anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda kan en nemndleder alene beslutte at det ikke skal tas hensyn til opplysninger, dokumenter eller andre bevismidler som kunne ha vært gitt eller fremlagt under den tidligere behandlingen av saken, jfr. lovens § 38b tredje ledd. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket som følge av innholdet av bevismidlene.

    Dersom vilkåret om at det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, ikke anses oppfylt, behandles anmodning om omgjøring etter bestemmelsene i §§ 139 og 140.

  • RegulationAttatchment § 141a. Saker som behandles i stornemnd

    Saker etter utlendingslovens § 38 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.

    Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas vedtak i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.

    Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. Ved anmodning om behandling i stornemnd fra en nemndleder skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.

    I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved anmodning om behandling i stornemnd etter første punktum skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt.

    Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire medlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. § 139 annet til femte ledd gjelder tilsvarende. Vedtaket eller uttalelsen underskrives av lederen av stornemnda.

  • RegulationAttatchment § 142. Personlig fremmøte i nemndmøte

    Nemnda kan gi klager adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter lovens § 38b første ledd, jfr. lovens § 38b fjerde ledd. Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette klageren om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om klageren vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.

    Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om

    a)    avslag på søknad om asyl når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 8 annet ledd,

    b)    avslag på søknad om familiegjenforening fremmet fra riket av asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt asyl,

    c)    avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jfr. lovens § 17 tredje ledd,

    d)    at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jfr. lovens § 21 annet ledd,

    e)    tilbakekall av innvilget asyl og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse,

    f)     tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,

    g)    tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,

    h)    utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 15.

    Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når klagerens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum og når nemnda anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.

    Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan bl.a. være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 femte ledd, jfr. § 37 sjette ledd.

    Klageren skal avgi uttalelse og besvare eventuelle spørsmål fra nemnda. Han eller hun kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jfr. lovens § 44 annet ledd. Nemnda kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra klageren, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til personlig fremmøte, når disse ikke anses å ha betydning for saken. Klageren har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.

    For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemnda innkalle andre til å møte personlig.

    Saken skal som hovedregel utsettes dersom klageren har gyldig forfall. Som gyldig forfall regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til klageren, og omstendigheter som medfører at klageren ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.

    Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for beslutninger om personlig fremmøte, jfr. lovens § 38b femte ledd.

    • RegulationAttatchment § 142 første ledd

      Nemnda kan gi utlendingen adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter lovens § 38b første eller annet ledd, jf. lovens § 38b femte ledd. Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette utlendingen om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om utlendingen vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.

    • RegulationAttatchment § 142 annet ledd

      Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav a

        a) avslag på søknad om asyl når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 8 annet ledd,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav b

        b) avslag på søknad om familiegjenforening fremmet fra riket av asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt asyl,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav c

        c) avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jf. lovens § 17 tredje ledd,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bosktav d

        d) at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jf. lovens § 21 annet ledd,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav e

        e) tilbakekall av innvilget asyl og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav f

        f) tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav g

        g) tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,

      • RegulationAttatchment § 142 annet ledd bokstav h

        h) utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 15.

    • RegulationAttatchment § 142 tredje ledd

      Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når utlendingens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum og når nemnda anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.

    • RegulationAttatchment § 142 fjerde ledd
      Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan blant annet være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 sjette ledd, jf. § 37 sjette ledd.
    • RegulationAttatchment § 142 femte ledd

      Utlending som er gitt adgang til å møte, har rett til å møte sammen med advokat eller en annen representant, jf. lovens § 38b femte ledd.

    • RegulationAttatchment § 142 sjette ledd

      Utlendingen skal avgi uttalelse og besvare eventuelle spørsmål fra nemnda. Han eller hun kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. lovens § 44 annet ledd. Nemnda kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra utlendingen, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til personlig fremmøte, når disse ikke anses å ha betydning for saken. Utlendingen har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.

    • RegulationAttatchment § 142 syvende ledd

      For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemnda innkalle andre til å møte personlig.

    • RegulationAttatchment § 142 åttende ledd

      Saken skal som hovedregel utsettes dersom utlendingen har gyldig fravær. Som gyldig fravær regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til utlendingen, og omstendigheter som medfører at utlendingen ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.

    • RegulationAttatchment § 142 niende ledd

      Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke for beslutninger om personlig fremmøte, jf. lovens § 38b sjette ledd.

  • RegulationAttatchment § 143. Sekretariatets oppgaver

    Sekretariatet treffer vedtak i saker der det er gitt vedtaksmyndighet, jfr. § 140 første ledd.

    Sekretariatet forbereder saker det ikke har vedtaksmyndighet i og legger dem til en nemndleder med forslag til behandlingsform.

    Sekretariatet har også en rekke andre oppgaver i tilknytning til behandlingen av sakene og nemndas arbeidsområde for øvrig.

  • RegulationAttatchment Fremgangsmåten ved iverksetting av vedtak, jfr. lovens §§ 41 og 59
  • RegulationAttatchment § 144. Uttransportering

    Politiet skal foreta den nødvendige utreisekontroll og avgjøre om eskorte er påkrevd. Ved vurderingen av behovet for eskorte bør det særlig tas hensyn til sikkerheten ombord på transportmiddelet, muligheten for at utlendingen ikke fullt ut etterkommer en beslutning om iverksetting, om transportselskapet eller fartøysjefen har bedt om eskorte samt behovet for bistand til utlendingen. Politiet skal i det enkelte tilfelle vurdere for hvilken strekning eskorte er påkrevd.

    Antallet ledsagere fastsettes i det enkelte tilfelle på bakgrunn av det antall personer som skal føres ut, deres kjønn og personlige forhold ellers, reisens lengde, transportmåten og omstendighetene for øvrig. 

    Før transporten påbegynnes, skal politiet underrette føreren av vedkommende transportmiddel.

    Politimyndighetene på aktuelle transittsteder i utlandet bør varsles på forhånd i tilfelle utlendingen vil komme til å oppholde seg på landets territorium utenfor transportmiddelet, eller når slik underretning finnes påkrevd av sikkerhetsmessige eller andre grunner.

    Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) gjelder for slike transporter så langt den passer. Etter utført eskorte skal politiet sende rapport om uttransporteringen til Utlendingsdirektoratet.

  • RegulationAttatchment Rettshjelp, jfr. lovens § 42
  • RegulationAttatchment § 145. Veiledning om rett til rettshjelp

    I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse og når utlending søker asyl, skal politiet gi veiledning om de rettigheter som følger av lovens §§ 34 og 42 tredje ledd. Politiet skal også informere om det offentliges adgang til å kreve refusjon når det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jfr. § 146.

    Veiledningen skal gis i forbindelse med at søknad om asyl fremsettes. I andre tilfeller gis veiledningen samtidig med forhåndsvarsel når dette er påkrevd, jfr. forvaltningslovens § 16, og ellers samtidig med underretning om vedtaket. Veiledningen skal gis på et språk utlendingen kan forstå.

  • RegulationAttatchment § 145a. Veiledning og rett til fritt rettsråd for asylsøkere.

    Utlending som har søkt asyl har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 42 tredje ledd.

    Enslig mindreårig asylsøker har i tillegg rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker asyl, når saken kan berøre hensynet til rikets sikkerhet, utenrikspolitiske hensyn eller anvendelse av flyktningkonvensjonen art. 1 F. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak omfattes av første eller annet punktum.

    Utlending som søker asyl, og som ikke har rett til fritt rettsråd etter annet ledd, skal gis tilbud om individuell veiledning fra en uavhengig organisasjon. Dette gjelder likevel ikke når det foreligger en situasjon som nevnt i lovens § 8a.

  • RegulationAttatchment § 146. Refusjon av det offentliges utgifter

    I de tilfeller det er ydet fritt rettsråd uten behovsprøving, jfr. lovens § 42 tredje ledd, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det, jfr. lovens § 42 fjerde ledd.

    Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende fylkesmann, som avgjør om refusjon skal kreves.

    Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda.

    I de tilfeller det er ydet fri sakførsel uten behovsprøving, jfr. lovens § 42 annet ledd, gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende.

  • RegulationAttatchment § 147. Tilbud om advokat og annen bistand. Advokatvaktordning

    Politiet skal bistå utlending med å ta kontakt med en uavhengig organisasjon eller advokat dersom utlendingen ønsker det.

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlending i sak om bortvisning og asyl.

    I saker der Utlendingsdirektoratet tilbyr asylsøkeren advokat gjennom en advokatvaktordning eller i henhold til etablerte advokatlister, kan utlendingen bare bruke annen advokat enn den som tilbys når særlige grunner tilsier det og saken ikke blir forsinket. Dersom utlendingen på forhånd er representert ved advokat, skal denne benyttes dersom det kan skje uten å forsinke saken.

Relaterte rettskilder

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo