Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Attention Opphevede og utdaterte dokumenter

Departementenes rundskriv og instrukser

G-34/2003
Dokument-ID : G-34/2003

Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere

Til deg som er verge eller vurderer å bli det   

Det er et viktig samfunnsansvar å være verge for en enslig mindreårig asylsøker. Som øverste ansvarlig for vergemålsordningen har Justisdepartementet utformet denne veiledningen. Den gir forhåpentligvis den informasjonen du trenger å vite for å kunne utføre vervet på en god måte. Skulle du ha spørsmål om vergeoppdraget etter å ha lest veiledningen, rådes du til å kontakte det overformynderiet som oppnevnte deg. Om overformynderiet ikke kan svare, kan du ringe fylkesmannen eller Justisdepartementet.  

Lykke til med en spennende og givende oppgave!

Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne?

Litt om hvordan den enslige mindreårige registreres, innkvarteres og bosettes

Hva er forskjellen på verge, hjelpeverge og setteverge?

Hvem bør oppnevnes som verge?

Overformynderiets rolle og oppgaver

Vergens rolle og oppgaver

Juridiske oppgaver

Asylsaken

Forholdet til advokaten i asylsaken

Familiegjenforening

Fornyelse av oppholdstillatelse

Straffesak

Sivil sak

Forsvinninger fra mottak

Økonomisk forvaltning

Barnetrygd

Stønader etter folketrygden – bidragsforskott

Sosialhjelp

Studiefinansiering

Oppgaver på det personlige plan

Oppfostring

Opplæring

Helseforhold

Taushetsplikt, informasjonsrett og opplysningsrett

Avlønning og utgiftsdekning

Utlegg og reiseutgifter til vergen i forbindelse med intervju

Utgifter til tolk

Opphør av vergerollen

Avslag på asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse

Den enslige mindreårige blir myndig

Gjenforening med fødte verger

Flytting til en ny kommune

Mandatet

Ytterligere informasjon

Lov 22.04.1927 om vergemål for umyndige

1ste kapitel. Umyndige.

2net kapitel.Verger.

3dje kapitel.Overformyndere.

4de kapitel. Den umyndiges handleevne.

5te Kapitel.Vergers rådighet og plikter.

6te kapitel.Overformynderiets forvaltning av umyndiges midler.

7de kapitel. Regnskaper.

8de kapitel. Forskjellige bestemmelser.

9de kapitel. Når loven trer i kraft.


Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne?

Med enslig mindreårig asylsøker menes en person under 18 år som kommer alene til Norge og ber om beskyttelse mot forfølgelse. Man blir betraktet som enslig når man kommer uten foreldre eller andre med foreldreansvar.

Selv om barnet/ungdommen kommer til Norge med andre voksne, for eksempel eldre søsken eller andre slektninger, blir vedkommende likevel betraktet som enslig så lenge denne voksne ikke har foreldreansvar.  

Litt om hvordan den enslige mindreårige registreres, innkvarteres og bosettes  

Den enslige mindreårige asylsøkeren skal melde seg til politiet og bli registrert som asylsøker ved ankomsten til Norge. Deretter blir han eller hun innkvartert i et transittmottak som er ment å være et midlertidig oppholdssted.

Mens vedkommende bor på transittmottaket skal UDI foreta et asylintervju av den enslige mindreårige, og oppnevnt verge skal være til stede. En førstegangs helseundersøkelse blir også gjennomført under oppholdet.  

Enslige mindreårige uten følgepersoner skal deretter flyttes fra transittmottaket til et mottak med særskilte plasser for denne gruppen.  

Enslige mindreårige som kommer til landet med voksne følgepersoner som det er naturlig at de bosettes sammen med, som for eksempel tante, onkel, søster, bror eller en annen voksen person, blir i utgangspunktet regnet som barn i familier når det gjelder behandling av asylsøknader, mottak og bosetting. Denne gruppen kan plasseres sammen med følgepersonen/e på vanlige mottak.

Enslige mindreårige asylsøkere kan direktebosettes dersom det foreligger medisinske eller sterke sosiale grunner til at vedkommende ikke bør oppholde seg i mottak. Direktebosetting betyr bosetting i kommunen før det er innvilget oppholdstillatelse. Enslige mindreårige overføringsflyktninger bosettes direkte i en kommune ved ankomst til Norge.  

Når en asylsøker har fått innvilget oppholdstillatelse skal vedkommende flytte fra mottaket og bosettes i kommunene.

Målet er at de enslige mindreårige skal bosettes i kommunene innen 3 måneder etter at oppholdstillatelse er innvilget. Kommunene skal sørge for individuelle tilpassede boformer. Alternative plasseringer er bofellesskap, barnevernsinstitusjon, hos slektninger, andre i private hjem eller fosterhjem, eller på hybel med eller uten tilsyn.  

Flytting mellom flere kommuner vil normalt medføre at den enslige mindreårige vil få flere forskjellige verger. Den beste løsningen for den mindreårige er selvfølgelig å ha den samme vergen hele veien. Dette vil imidlertid i de fleste tilfeller være praktisk umulig på grunn av geografiske avstander.  

Hva er forskjellen på verge, hjelpeverge og setteverge?  

I utgangspunktet er foreldrene verge for barna sine. Når barn kommer til Norge uten foreldre, og det er usikkert om foreldrene er i live eller ikke, skal det oppnevnes hjelpeverge. Man legger til grunn at vergene (foreldrene) ikke kan ivareta den mindreåriges interesser den perioden vedkommende oppholder seg alene i Norge.

Hjelpevergen skal da hjelpe de ordinære vergene (foreldrene) med å ivareta den mindreåriges interesser.  

Vet man at foreldrene er døde, oppnevnes i stedet en verge. I praksis har det sjelden betydning om man er verge eller hjelpeverge for en enslig mindreårig asylsøker. Oppgavene vil være de samme enten man er verge eller hjelpeverge.  

Det skal oppnevnes setteverge når vergen eller hjelpevergen er inhabil dvs. har en interesse som strider mot den umyndiges. Settevergens oppdrag er begrenset til de sakene hvor ordinære verge er inhabil.  

Heretter benyttes betegnelsen verge som samlebetegnelse for verge, hjelpeverge og setteverge, hvor det ikke spesifikt snakkes om en spesiell type verge.  

Hvem bør oppnevnes som verge?  

De krav til verger som oppstilles i forhold til enslige mindreårige, er de samme som gjelder for andre verger.

Vedkommende må være «vederheftig». Fordi vergen skal ha ansvar for den mindreåriges økonomi, er det et opplagt krav at vedkommende må være i stand til å betale egne fordringer.  

Vergen må også være «skikket» til å inneha vervet. Med skikket menes at man har egenskaper som gjør at man kan utføre det konkrete vervet på en god måte.  

For de enslige mindreårige kan det være en fordel å få oppnevnt personer som har erfaring fra arbeid med asylsøkere og flyktninger. I noen tilfeller vil det være gunstig å oppnevne en person med samme bakgrunn som den enslige mindreårige. Den som oppnevnes som verge bør ha kunnskap om og innsikt i det norske samfunn og det norske språk. Slektninger bør normalt ikke oppnevnes som verge for enslige mindreårige asylsøkere, blant annet på grunn av at det kan oppstå habilitetsproblemer.  

Overformynderiets rolle og oppgaver  

Overformynderiet i den kommune hvor vedkommende enslige mindreårige asylsøker bor/oppholder seg skal oppnevne vergen. Det skal skje snarest mulig, og helst senest innen en uke etter at den mindreårige har kommet til landet.  

Hvis den enslige mindreårige flyttes til en annen kommune, kan det være aktuelt å oppnevne en ny verge på det stedet vedkommende flyttes til.

Overformynderiet som oppnevnte den første vergen skal da gi melding til den første vergen om at den enslige mindreårige har flyttet og at det vil bli oppnevnt en ny verge. Den første vergens oppdrag opphører da.  

Overformynderiet har en veiledningsplikt i forhold til vergene. Veiledningen til vergene bør gis fortløpende. I begynnelsen vil veiledningen oftest ha karakter av opplæring, og et personlig møte anbefales. I tillegg bør overformynderiet være tilgjengelig for bistand i vanskelige saker, og det kan med fordel avholdes kurs.  

Overformynderiet har også tilsynsplikt i forhold til vergene. Tilsynet kan ivaretas bl.a. gjennom kravet til regnskapsføring. Men det er også naturlig i en viss grad å følge vergens virke fortløpende.  

Overformynderiet har ansvar for forvaltningen av den mindreåriges midler i den grad denne har verdier som overstiger kr 75.000. I praksis er overformynderiets kapitalforvaltning ikke spesielt aktuell i forhold til enslige mindreårige asylsøkere. De mindreårige som kommer til landet er sjelden formuende, og de økonomiske ytelser som mottas fra staten vil i stor grad bare gå med til å dekke daglige utgifter.  

Vergens rolle og oppgaver  

Vergens rolle vil avhenge av blant annet hvor den mindreårige bor og på hvilket stadium asylsaken befinner seg. Generelt kan man si at vergens oppgave er å sikre rettsikkerheten til den enslige mindreårige.  

Det er viktig å være oppmerksom på at vergens oppgaver alltid vil være begrenset av den mindreåriges egen selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett.  

Hvis den umyndige er over 14 år skal vergen høre hva den umyndige har å si før vergen treffer avgjørelse om den umyndiges økonomiske forhold. Vergen skal også så vidt mulig rådføre seg med den som har omsorgen for den umyndige. Er den umyndige uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for overformynderiet.

Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Når barnet har fylt 12[1] år skal det få si sin mening før det tas avgjørelser om barnets personlige forhold og det skal legges stor vekt på hva barnet sier. Foreldrene skal videre gi barnet større selvbestemmelsesrett med alderen.  

Barnet får gradvis større selvbestemmelsesrett, og i de helt dagligdagse spørsmål som klær, hårfasong mv., er det naturlig at barnet får bestemme ganske tidlig. Klare aldersgrenser er vanskelig å sette opp, idet hvem som skal ha siste ordet vil avhenge av typen spørsmål og av barnets alder og modenhet.  

Generelt kan det sies at i den grad barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, bør barnet få bestemme selv. Disse prinsippene bør også være retningsgivende for vergen.  

Det er i tillegg særlige bestemmelser om spesielle forhold, som f.eks. at mindreårige som har fylt 15 år selv skal avgjøre spørsmål om valg av utdanning, og at kvinner over 16 år selv skal avgjøre spørsmålet om abort.  

Ved skifte av verge bør den nye vergen kontakte den tidligere vergen for å få opplysninger og høre hvilke erfaringer den tidligere vergen har med den mindreårige.

Det lokale overformynderiet gir informasjon om hvem som har vært den mindreåriges verge tidligere.  

Vergen skal så vidt mulig rådføre seg med overformynderiet når han er i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig stor betydning for den umyndiges økonomi.  

Juridiske oppgaver  

Som utgangspunkt skal vergen være stedfortreder for foreldrene når det gjelder den juridiske siden av foreldreansvaret. Vergen skal være barnets rettslige representant overfor offentlige myndigheter.  

Asylsaken  

Vergen skal bistå den mindreårige i asylsaken.

Vergen skal blant annet alltid være til stede under intervjuet/ samtalen hos Utlendingsdirektoratet (UDI) som den mindreåriges støtteperson. Det anbefales at vergen har møtt den enslige mindreårige før intervjuet hvis dette er praktisk mulig. Vergen bør oppsøke den mindreårige på mottaket så snart han eller hun har blitt oppnevnt.

Er imidlertid første møte mellom vergen og den mindreårige nettopp i intervjusituasjonen, er det praksis i UDI at vergen får en 1/2 time til å bli litt kjent med den mindreårige og forklare sin rolle før intervjuet starter.  

UDI har ansvaret for at det tilkalles en tolk til intervjuet.

Tolkens oppgave er på en upartisk måte å oversette nøyaktig alt som sies under intervjuet.

UDI skal også sørge for at asylsøkeren får bistand av advokat under saksbehandlingen. Stykkprisen i asylsaker er 3 timer. Ved klage over avslag på søknad om asyl gis et tillegg på 3 timer. Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et ytterligere tillegg på 5 timer.  

Vergen skal påse at intervjuet/samtalen går for seg på en ordentlig og korrekt måte, blant annet se til at den mindreårige ikke trettes unødvendig. Vergen skal ikke selv være aktiv under selve intervjuet, men har både rett og plikt til å gripe inn ved kritikkverdig forhold og kan i så tilfelle henvende seg til intervjuer og ev. dennes overordnede.

Vergen kan be intervjuer forklare vanskelige begreper som benyttes, samt be intervjuer stille utfyllende spørsmål hvis det er enkelte temaer vergen mener bør utdypes nærmere. Vergen bør også reagere dersom det er et motsetningsforhold mellom den mindreårige og tolken.  

Etter at intervjuet er avsluttet skal vergen gjennomgå og undertegne rapporten fra intervjuet sammen med den mindreårige. Når vergen undertegner rapporten, må vergen forsikre seg om at nedskrivningen er i overensstemmelse med det den mindreårige (ved tolken) har forklart. Vergen må se til at det ikke er oppstått misforståelser eller fremkommer unøyaktigheter i rapporten.

Den mindreåriges forklaring vil være av stor betydning for den videre behandlingen av asylsaken.  

Er søknad om asyl avslått, må vergen ta stilling til om vedtaket skal påklages, og eventuelt bringes inn for domstolene til avgjørelse. Vergen er partsrepresentant og har de rettigheter som parter har. Vedtak i utlendingssaker kan prøves ved domstolene dersom det hevdes at de er ugyldige. Et eventuelt søksmål reises av vergen.

Det anbefales at vergen samarbeider og rådfører seg med advokaten.  

Forholdet til advokaten i asylsaken  

UDI skal sende et brev til vergen hvor det bl.a. går frem hvem som er oppnevnt advokat og når intervjuet skal finne sted. Hvis vergen ikke har mottatt dette brevet eller av andre grunner ikke vet hvem som er oppnevnt advokat i saken, kan vergen ta kontakt med Koordineringstjenesten i UDI.  

Vergen bør alltid ta kontakt med den advokaten som er oppnevnt og holde seg løpende orientert om asylsaken. Advokaten vil få oversendt dokumentene i saken fra UDI, og vergen anbefales å ta kontakt med advokaten for å få innsyn i disse dokumentene.  

Vergen representerer den enslige mindreårige og kan instruere advokaten på samme måte som ordinære klienter kan. Det vil sjeldent være aktuelt å overprøve advokatens juridiske skjønn. Asyladvokatens oppdrag er avsluttet når asylsaken er ferdig behandlet.  

Hvis asyladvokaten ikke gjør en forsvarlig jobb, vil vergen kunne klage på advokaten på vegne av den enslige mindreårige. Vergen kan i så tilfelle henvende seg til Koordineringstjenesten i UDI. 

Familiegjenforening  

Utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge kan søke om familiegjenforening med sine nærmeste familiemedlemmer, dvs. i hovedsak ektefelle, barn og foreldre.

Ved søknad om familiegjenforening er det av betydning hvilken type oppholdsgrunnlag den enslige mindreårige har.  

Dersom den enslige mindreårige har fått asyl, foreligger en rett til familiegjenforening.  

Er opphold gitt på humanitært grunnlag, er det ingen ubetinget rett til familiegjenforening. En viktig årsak til at den enslige mindreårige har fått opphold på humanitært grunnlag, er at foreldrene eller nære omsorgspersoner i hjemlandet ikke lar seg oppspore. Hvis det senere fremmes søknad om familiegjenforening, er det ikke gitt at gjenforeningen bør skje i Norge. Som utgangspunkt mener norske myndigheter at gjenforening ikke bør gis i Norge når dette kan skje i hjemlandet, da sistnevnte anses å være det beste for barnet. Særskilte forhold vedrørende den enkelte enslige mindreårige vil være av betydning for om gjenforening innvilges.

Det skal foretas en konkret vurdering der bl.a. barnets omsorgssituasjon, helsesituasjon, identitet, hvilke opplysninger som ble gitt om foreldrene i forbindelse med asylsøknaden osv. vurderes. Bare unntaksvis innvilges barn familiegjenforening i Norge.  

Saksbehandler i UDI skal informere den mindreårige og vergen om hva som er en realistisk forventning med hensyn til familiegjenforening, og om at det vil bli foretatt undersøkelser med sikte på å gjenforene barnet med foreldre/omsorgspersoner i hjemlandet eller der disse holder til. Vergen må for øvrig bistå den enslige mindreårige med søknadsprosessen i samarbeid med UDI og mottaket eller ev. kommunen.  

Fornyelse av oppholdstillatelse  

Vergen har ansvaret for å sørge for å få fornyet oppholdstillatelsen til den enslige mindreårige. Det står i vedtaket om oppholdstillatelse når denne går ut og når det må søkes om ny. Vergen bør helst innen en måned før tillatelsen går ut fremme ny søknad om oppholdstillatelse.

Det er viktig at søknad om fornyelse av oppholdstillatelse ikke fremmes for sent, da det kan medføre at det tar lengre tid for den enslige mindreårige å få bosettingstillatelse.  

Enslig mindreårig som har oppholdt seg i riket i 3 år med oppholdstillatelse har etter søknad rett til bosettingstillatelse (med mindre det er grunnlag for utvisning).  

Søknad om fornyet oppholdstillatelse og bosettingstillatelse fremmes av vergen på fastsatt skjema og leveres til politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.  

Straffesak  

Vergen bør som regel gis anledning til å være til stede og uttale seg hvis den enslige mindreårige skal avhøres av politiet i forbindelse med mistanke om straffbart forhold.

Hvis verge er til stede under avhøret, vil vergen og den mindreårige få samme orientering om retten til å nekte å forklare seg. Vergen kan imidlertid ikke nekte avhør hvis den mistenkte selv ønsker å forklare seg i saken.  

Hvis det blir en etterfølgende straffesak, har vergen partsrettigheter i straffesaken. Både vergen og den enslige mindreårige skal stevnes til rettsmøter. Videre har vergen rett til å være til stede, rett til å uttale seg og rett til å nedlegge påstander, samt rett til dokumentinnsyn og til å angripe avgjørelsen med rettsmidler. Vergen velger forsvarer for den mindreårige.  

Hvis den mindreårige er fornærmet i en straffesak, begjæres påtale av vergen der ingen har foreldreansvaret.

Hvis den fornærmede er over 16 år, kan det imidlertid ikke mot vedkommendes vilje begjæres påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse. Mindreårige over 16 år kan også selv begjære påtale.  

Sivil sak  

Søksmål på en umyndig parts vegne reises av eller mot vergen. Den mindreårige mangler prosessuell handleevne, dvs. evnen til å føre en sak på egen hånd, personlig eller ved fullmektig.  

Vergen opptrer som den mindreåriges lovlige stedfortreder. Vergen reiser søksmål på vegne av den mindreårige.

Under saken har vergen krav på å bli stevnet for rettsmøter, rett til å føre bevis og til å avhøre vitner. Vergen har innsynsrett i sakens dokumenter. Videre har vergen rett til å prosedere og anvende rettsmidler, men i praksis er det prosessfullmektigen (advokaten) som foretar slike skritt.  

Forsvinninger fra mottak  

Dersom en enslig mindreårig forsvinner fra mottaket, skal mottaket varsle politi, verge, advokat, barneverntjenesten i den kommunen mottaket ligger, UDIs regionkontor og eventuelle pårørende. Vedkommende skal meldes savnet til nærmeste politimyndighet senest innen 24 timer etter at vedkommende er savnet fra mottaket. UDI har den faktiske omsorgen for den enslige mindreårige i mottaket og har således en naturlig plikt til å følge opp forsvinningssakene.  

Vergens rolle generelt er å reagere dersom det offentlige ikke følger opp tilfredsstillende i forhold til den enslige mindreårige, og det gjelder også i disse tilfellene. Derimot har ikke vergen selv en selvstendig plikt til å aktivt lete etter den enslige mindreårige. Vergen skal bistå politiet med nødvendige opplysninger om den savnede. Dersom vergen skulle komme i kontakt med den enslige mindreårige som er meldt savnet, skal vergen informere om at han eller hun er etterlyst av politiet, og be ham eller henne å ta kontakt med mottaket (ev. politiet) for å gi opplysninger om hvor de befinner seg. Generelt må vergen handle med «barnets beste» for øyet.  

Økonomisk forvaltning  

I de tilfeller hvor den mindreårige har økonomiske midler, har vergen ansvaret for den mindreåriges økonomi og skal opptre på vegne av ham eller henne i formuessaker.  

Enslige mindreårige asylsøkere har imidlertid sjelden formue, men vergen kan komme inn i forbindelse med søknad om og bruk/disponering av midler tildelt gjennom ulike økonomiske tilskuddsordninger. Underhold av den enslige mindreårige tilligger som hovedregel det offentlige. Vergens oppgave er å sørge for at den enslige mindreårige får den økonomiske bistand vedkommende har krav på. Vergen må i tillegg veilede barnet i forbindelse med disponering av midlene i samarbeid med mottaket[2] eller kommunen.  

I utgangspunktet skal midler til daglige utgifter forvaltes av vergen med unntak av lommepenger som den mindreårige får til egen disposisjon. I praksis er det likevel mottaket som tar de fleste avgjørelser omkring bruken av midlene så lenge den mindreårige bor på mottak.  

Barnetrygd  

Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt i riket. Et barn som kommer til Norge anses som bosatt i riket når barnet skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Barn som har søkt asyl i Norge anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåned det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge.  

Den omsorgspersonen som har barnet boende fast hos seg, har rett til barnetrygd. Bor den enslige mindreårige hos slekt eller andre omsorgspersoner, er det omsorgspersonen som setter frem krav om barnetrygd og har rett til å få barnetrygden utbetalt til seg.  

Reglene om utvidet barnetrygd er praktisert slik at enslige mindreårige som bor alene kan få utvidet barnetrygd.

Bor barnet hos eldre søsken, slektninger, venner eller lignende, vurderes retten til utvidet barnetrygd etter de vanlige regler i barnetrygdloven.

For enslige mindreårige som ikke bor hos en omsorgsperson, utbetales barnetrygden til vergen. Det vil være opp til vergen og den enslige mindreårige å avtale fornuftige og praktiske løsninger om hvordan barnetrygden skal komme den enslige mindreårige til gode.  

Vergen anbefales å ta kontakt med det lokale trygdekontoret når det gjelder spørsmål om barnetrygd.  

Stønader etter folketrygden – bidragsforskott  

Asylsøkere får automatisk begrenset medlemskap i folketrygden når søknad om asyl er levert. Asylsøkere har rett til stønad ved arbeidsløshet, stønad ved helsetjenester, stønad ved gravferd, sykepenger, stønad ved barns eller andre nære pårørendes sykdom, ytelser under medisinsk rehabilitering, ytelser under yrkesrettet attføring, yrkesskadedekning og ytelser ved fødsel.  

Det som er mest aktuelt for enslige mindreårige asylsøkere er retten til stønad ved helsetjenester, men andre ytelser kan også etter forholdene være aktuelle. Trygdedekning gjelder fra det tidspunktet det er søkt om asyl og fram til asyl eller oppholdstillatelse i Norge blir gitt eller asylsøknaden er endelig avslått. Refusjonskrav for helsetjenester dekkes imidlertid også for perioden fram til vedkommende faktisk forlater landet, forutsatt at det dreier seg om akutt behandling.  

I forbindelse med helsetjenester må asylsøkeren selv betale eventuelle egenandeler etter vanlige regler.  

Dersom det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag, blir den enslige mindreårige medlem i folketrygden som bosatt. Dette innebærer at vedkommende har fulle trygderettigheter. Enslige mindreårige som har opphold på humanitært grunnlag (eller annet grunnlag unntatt asyl) vil likevel normalt ikke ha rett til barnepensjon (dersom en eller begge foreldrene er døde), da denne ytelsen er betinget av avdødes forutgående trygdetilknytning.  

Dersom det ikke foreligger rett til barnepensjon, kan det ytes bidragsforskott etter forskotteringsloven.  

Normalt vil det være betjeningen på mottaket eller annen omsorgsperson som er den nærmeste til å bistå den enslige mindreårige når det gjelder vedkommendes rettigheter etter folketrygden. Vergens oppgave er å ta kontakt med enten omsorgspersonen, trygdekontoret eller eventuelt helsetjenesten hvis vergen er i tvil om den enslige mindreåriges rettigheter blir forsvarlig ivaretatt.  

Sosialhjelp  

Asylsøkere og flyktninger som bor i statlig mottak eller har tilbud om opphold i statlig mottak, har som hovedregel ikke krav på sosialhjelp, med mindre de er bosatt i en kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommunen.  

Personer som har fått opphold i riket og som bosettes i en kommune, har krav på sosialhjelp når vilkårene i sosialtjenesteloven er oppfylt.  

Har kommunen ikke mottatt integreringstilskudd eller vedkommende ikke har lovlig opphold i riket, skal personen som hovedregel henvises til et statlig mottak. Personer som flytter fra statlig mottak uten at det er inngått avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene, kan likevel unntaksvis ha krav på sosialhjelp. Dette gjelder såfremt det etter en konkret vurdering vil være åpenbart urimelig å ikke innvilge sosialhjelp.  

Vergen anbefales å ta kontakt med det lokale sosialkontoret hvis den enslige mindreårige er bosatt i en kommune for å forhøre seg om vedkommendes rettigheter etter sosialtjenesteloven.  

Studiefinansiering  

Enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse i landet kan ha rett til støtte fra Statens Lånekasse for utdanning hvis vedkommende tar videregående opplæring. Utenlandske statsborgere som har asyl i Norge og tar videregående opplæring her i landet, kan også ha rett til flyktningstipend.  

Det anbefales å ta kontakt med Statens Lånekasse for utdanning hvis det ønskes mer informasjon om konkret hvor mye den enkelte har krav på i støtte.  

Oppgaver på det personlige plan  

Vergemålsloven er skrevet først og fremst med sikte på å ivareta økonomiske forhold for den mindreårige eller andre som har behov for verge. Det å være verge for en enslig mindreårig asylsøker innebærer imidlertid også et visst personlig ansvar for den mindreårige.  

Verger for enslige mindreårige asylsøkere skal ta avgjørelser om den mindreåriges underhold, oppfostring og opplæring. Det er viktig å være oppmerksom på at vergens oppgave er begrenset til å ta avgjørelser om disse forholdene, vergen er ikke selv ansvarlig for å yte omsorg til den mindreårige.  

Generelt er vergen barnets talsperson og representant i foreldrenes sted og skal bistå barnet der det ellers hadde vært naturlig at en forelder hadde bistått. Imidlertid vil det ofte være naturlig at personalet på mottaket eller annen omsorgsperson tar avgjørelser og representerer den mindreårige i forhold knyttet til den daglige omsorgen.

Vergens handlingsplikt er generelt subsidiær og overordnet, og inntrer der ingen andre tar avgjørelsen.  

Oppfostring  

Vergen skal ta avgjørelser om den mindreåriges oppfostring. Dette betyr ikke at vergen selv har ansvar for å gi daglig omsorg til den mindreårige, men vergen skal sørge for at den mindreårige får den hjelp og støtte han eller hun har krav på.  

UDI og asylmottaket har omsorgsansvaret for den enslige mindreårige inntil barnet bosettes ute i kommunene, enten ved direktebosetting eller ordinær bosetting etter at opphold er innvilget.  

Barnevernet har et generelt ansvar for alle barn som befinner seg på norsk jord, og dette omfatter også enslige mindreårige asylsøkere både før asylsøknaden er behandlet og etter et eventuelt avslag så lenge barnet er i Norge. Barnevernet skal følge nøye med i de forhold barnet lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.  

Staten refunderer fylkeskommunens utgifter etter barneverntjenesteloven for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Staten gir videre et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for disse barna.  

Vergens rolle i denne sammenheng er å påse at den mindreårige får forsvarlig omsorg der han eller hun bor.

Hvis det er tvil om dette bør vergen ta kontakt med mottaket, hvis den mindreårige bor i mottak, eller annen som er ansvarlig for den mindreåriges omsorg, for eksempel barneverntjenesten.  

Vergen skal ikke selv erstatte det sosiale hjelpeapparatet.  

Opplæring  

Vergen skal ta avgjørelser om den mindreåriges opplæring.  

Vergens myndighet er her begrenset av at den mindreårige selv skal avgjøre spørsmål om valg av utdanning etter fylte 15 år.  

Enslige mindreårige i opplæringspliktig alder har samme rett og plikt til grunnskoleopplæring som andre barn i Norge. Retten og plikten til opplæring inntrer etter tre måneders faktisk opphold.  

I tillegg til den vanlige opplæringen i grunnskolen, skal disse barna få tilbud om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring etter samme regler som andre elever fra språklige minoriteter.  

Voksne over opplæringspliktig alder har rett til grunnskoleopplæring ved behov. Dette gjelder for asylsøkere og flyktninger etter at de har fått vedtak om oppholdstillatelse i landet. Før opphold er innvilget har vedkommende ingen rett til slik opplæring, og det vil avhenge av den enkelte fylkeskommune om slik opplæring likevel kan tilbys.  

Enslige mindreårige som er innvilget oppholdstillatelse i landet, har rett til inntak til videregående opplæring. Personer som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak til videregående opplæring. Mindreårige asylsøkere kan likevel gis adgang til videregående opplæring i påvente av avgjørelse om oppholdstillatelse, men har da ikke rett til å fullføre skoleåret dersom søknad om oppholdstillatelse blir avslått. Hvis den enslige mindreårige tas inn til videregående opplæring, har vedkommende samme rettigheter som øvrige elever.  

Vergen skal være den mindreåriges rettslige representant overfor skoleverket. Det betyr at vergen skal følge opp at den mindreårige får det opplæringstilbudet han eller hun har krav på, og eventuelt henvende seg til skolen hvis det er tvil om dette.  

Hvis den mindreårige bor i mottak, er det mottaket som har daglig omsorg, og derfor er det naturlig at det er en representant fra mottaket som møter på foreldremøter/konferansetimer m.v. og tar dagligdagse avgjørelser i forhold til skolen. Videre vil det være naturlig at det er bofellesskapsleder som har denne oppgaven hvis den mindreårige bor i bofellesskap. Bor den mindreårige hos slektninger, er det naturlig at den/de følger opp i slike sammenhenger.  

Vergens rolle er å holde seg oppdatert om skolegangen til den mindreårige slik at vergen eventuelt kan henvende seg til skoleverket hvis den mindreårige får et mangelfullt opplæringstilbud.  

Helseforhold  

Hvis den enslige mindreårige er under 16 år, må vergen samtykke til eventuelle helseundersøkelser, blant annet til førstegangs helseundersøkelse mens den enslige mindreårige oppholder seg i transittmottaket. Slikt samtykke bør normalt gis om ikke den mindreårige har særlige grunner til å motsette seg undersøkelsen. Ved vurderingen av om samtykke bør gis, bør man legge vekt på om undersøkelsen kan gi helsemessig gevinst for den enslige mindreårige. Man bør også i stor utstrekning gi samtykke dersom den kan gi helsemessig gevinst for andre/befolkningen, så fremt ikke hensynet til den enslige mindreåriges personvern taler forholdsvis sterkere i annen retning. Tuberkuloseundersøkelse er lovpålagt.  

Vergen skal også se til at den mindreårige får nødvendig tilgang til lege, tannlege, psykolog og andre helsetjenester. Det innebærer at vergen må bistå med å ta kontakt med andre offentlige etater, og eventuelt fylle ut skjemaer som måtte være nødvendig i den forbindelse.  

Asylsøkere som ønsker å være med i fastlegeordningen må fylle ut et særskilt legevalgskjema. Mottaket skal informere asylsøkeren om fastlegeordningen og bistå med å fylle ut skjemaet. Vergen bør imidlertid følge opp at dette skjer, og eventuelt kontakte mottaket eller det lokale trygdekontoret hvis den enslige mindreårige ikke har blitt informert om fastlegeordningen.  

Taushetsplikt, informasjonsrett og opplysningsrett  

Vergen utfører et meget viktig arbeide som er av stor betydning for den enslige mindreårige. Opplysninger vergen får kan være følsomme og sensitive. Det er vesentlig at personvernet, herunder rett til privatliv, blir ivaretatt. Verger har vanligvis ikke lovbestemt taushetsplikt. Ved oppnevnelsen er det derfor vanlig at det undertegnes en taushetserklæring.  

Taushetsplikten omfatter blant annet den mindreåriges personlige forhold. Med dette menes det som det er vanlig å ønske å holde for seg selv. Alle slags forhold av denne art, også økonomiske, omfattes av uttrykket. For eksempel vil opplysninger om fysiske eller psykiske problemer, sykdom eller handikap av en eller annen art, om vedkommende mottar sosialhjelp eller trygd som ikke alle får, opplevelser og erfaringer fra krigs- eller fluktsituasjon, omfattes. Forhold som er allment kjent, eller som vanligvis anses som helt kurant å gi opplysninger om, anses derimot ikke som personlige.  

Plikten går ikke bare på det å tie om opplysninger, men også å hindre at opplysningene tilflyter uvedkommende. Man må altså passe på at ikke uvedkommende får hånd om dokumenter eller notater som kan gi opplysninger av nevnte art. Opplysninger om personlige forhold som vergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre vergeoppdraget. Vergen må til enhver tid ha øye for hva som er «barnets beste». Det må vurderes konkret i den enkelte situasjon hvilke opplysninger vergen mener bør bringes videre hensett til «barnets beste». Rettesnoren må være hvordan en fornuftig forelder ville ha opptrådt i samme situasjon.  

Vergens taushetsplikt om personlige forhold som vergen har fått kjennskap til på grunn av sitt verv som verge, gjelder også etter vergemålets opphør.  

Taushetsplikten er i utgangspunktet ikke til hinder for at vergen kan diskutere problemstillinger eller erfaringer med andre så lenge personen det gjelder ikke identifiseres.  

Den mindreårige kan selv frita vergen for taushetsplikten hvis det er behov for det og vedkommende selv har tilstrekkelig innsikt og forståelse. Det anbefales at vergen forsøker å få den mindreåriges samtykke i de tilfellene det på grunn av «barnets beste» er aktuelt å bringe personlige opplysninger videre.  

Avlønning og utgiftsdekning  

Verger for enslige mindreårige asylsøkere har krav på å få dekket nødvendige utlegg. Ved vurderingen av hva som skal anses for å være «nødvendig» må det bl.a. sees hen til hva som ligger innenfor vergens myndighetsområde. Faller utgiftene utenfor det som vergen er ment å skulle beskjeftige seg med, vil de ikke anses for å være nødvendige.  

I den utstrekning det er rimelig kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for sitt arbeid som verge. Det er det enkelte overformynderi som bestemmer i hvilken grad vergene skal ha godtgjøring for sitt arbeid.  

I utgangspunktet dekkes utgifter til vergen av den umyndiges midler. Hvis den umyndige ikke har midler eller midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen. De enslige mindreårige asylsøkerne har sjelden tilstrekkelige midler, så i hovedsak dekkes utbetaling av utlegg og godtgjøring fra kommunen.  

Utlegg og reiseutgifter til vergen i forbindelse med intervju  

Denne typen utgifter skal som utgangspunkt dekkes som «nødvendig utlegg», jf. ovenfor.  

Utgifter til tolk  

Det er den offentlige part som skal ha samtale med den enslige mindreårige som har ansvaret for bestilling av tolk når det anses for nødvendig for en forsvarlig kommunikasjon. Det er viktig at profesjonelle tolker benyttes. Som hovedregel skal den myndighet som har bestilt tolk, også dekke utgiftene med oppdraget. Reglene er imidlertid noe varierende. Her nevnes kort noen av de mest sentrale dekningsformene.[3]  

Utgifter til tolk i asylintervjuet, vil dekkes av den instans som har ansvar for intervjuet, altså UDI. Utgifter til rettstolk dekkes i henhold til salærforskriften. Utgifter til tolk innenfor arbeidskontor, trygdekontor, politi- og lensmannsetat skal dekkes av disse instanser. Kostnader ved bruk av tolk i det daglige arbeidet på et statlig mottak, dekkes av mottaket, også når tolken formidles av kommunen.  

Utgifter til tolk i andre sammenhenger kan etter forholdene være et «nødvendig utlegg» som vergen har krav på å få dekket av overformynderiet.  

Det vil være vergens oppgave å påse at tolk er oppnevnt i de tilfeller hvor det synes nødvendig og hvor vedkommende asylsøker fremmer ønske om det. For eksempel plikter utlendingsmyndighetene i asylsaker å sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine syns punkter på et språk som utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. Vergen må da se til at dette skjer.  

Opphør av vergerollen  

Avslag på asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse

Den enslige mindreårige har rett til verge selv om han eller hun oppholder seg ulovlig i Norge. Dette kan være tilfellet hvis den mindreårige har fått et endelig avslag på søknaden om asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og søker dekning for å unngå uttransportering. Enslige mindreårige som sitter i kirkeasyl har med andre ord rett til verge. Vergemålet bortfaller imidlertid som hovedregel når den mindreårige sendes ut av landet på lovlig vis. Men dersom den mindreårige etter utsendelsen har viktige interesser å ivareta vis-à-vis norske myndigheter som vanskelig kan ivaretas av en eventuell ny verge, kan vergemålet etter omstendighetene vare utover utsendelsestidspunktet.  

Den enslige mindreårige blir myndig  

Når den enslige mindreårige fyller 18 år opphører vergemålet fordi han eller hun ikke lenger regnes som mindreårig etter norske forhold.  

Gjenforening med fødte verger  

Vergemålet bortfaller hvis den enslige mindreårige gjenforenes med en eller begge av foreldrene eller annen person som har foreldreansvaret og den/de antas å kunne ivareta barnets interesser.  

Flytting til en ny kommune  

Vergemålet skal som hovedregel føres i den kommunen hvor den umyndige bor. Ved flytting kan vergemålet unntaksvis beholdes i fraflyttingskommunen. Det betyr som hovedregel at den som er verge for en enslig mindreårig opphører å være verge hvis den enslige mindreårige flyttes til en ny kommune. Overformynderiet i den nye kommunen vil normalt oppnevne en ny verge for barnet.  

Mandatet  

Vergeoppdraget vil også opphøre på et bestemt tidspunkt hvis mandatet er tidsbegrenset.  

Ytterligere informasjon  

Vergen kan henvende seg til Koordineringstjenesten i UDI med spørsmål knyttet til asylsaken. Se også UDIs hjemmesider på http://www.udi.no  

På hjemmesidene til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) finnes også mye informasjon, se http://www.noas.org  

Lov 22.04.1927 om vergemål for umyndige  

1ste kapitel. Umyndige.  

§ 1.      Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte. Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år.  

§ 2.      Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt.  

2net kapitel.Verger.  

§ 3.      Verge for mindreårig er den eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven. Er en av dem forsvunnet eller umyndig[e], eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter § 90 a, er den annen verge alene.
Er det ingen som er verge for den mindreårige etter reglene i første ledd, skal det oppnevnes verge etter §§ 6 og 7. Skjer oppnevningen på grunn av forhold som nevnt i første ledd annet punktum, bortfaller oppnevningen når oppnevningsgrunnen ikke lenger er tilstede.
Blir noen som er verge i fellesskap ikke enige, treffer overformynderiet avgjørelsen.  

§ 4.      Hvor foreldrene er verge i fellesskap, kan hver av dem gi den annen fullmakt til å opptre som verge alene. Fullmakten kan begrenses til nærmere bestemte saker og kan når som helst kalles tilbake.
Er under rettergang, skjønn, tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller skiftebehandling begge foreldre lovlig varslet om saken, og møter bare den ene av dem eller undertegner bare den ene av dem skriftstykke til vedkommende myndighet på vegne av den umyndige, anses han (hun) i mangel av opplysning om noe annet for å ha fullmakt fra den annen til å opptre som verge alene. Alle innkallelser, varsler og meddelelser bør dog rettes til begge foreldre.  

§ 5.      (Opphevet ved lov 11 april 1958 nr. 2.)  

§ 6.      For en mindreårig som ikke har verge efter reglene i de foregående paragrafer, og for den som er umyndiggjort, skal der opnevnes verge.
Den som er verge efter en av de foregående paragrafer kan på begjæring også opnevnes som sådan. 

§ 7.      Til verger skal velges menn eller kvinner, som er vederheftige og skikket for hvervet.
Har en mindreårigs far eller mor skriftlig tilkjennegitt hvem de ønsker til verge for barnet efter sin død, bør denne velges fremfor andre.
Til verge for en umyndiggjort som er gift, bør ektefellen opnevnes medmindre denne ønsker å bli fritatt, eller hensynet til den umyndiggjortes tarv krever at en annen velges. Stefar eller stemor bør ikke opnevnes som verge, medmindre der finnes å foreligge særlige grunner til sådan opnevnelse.
Den som selv er umyndig eller som har fått oppnevnt hjelpeverge etter § 90 a, kan ikke være verge.  

§ 8.      Fylkesmenn, skifteforvaltere, overformyndere, revisorer og desisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke være oppnevnt verge i sitt distrikt.  

§ 9.      Rett til å nekte å bli opnevnt som verge har:

  1. den som har fylt 60 år;
  2. den som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanskelighet kan være verge;
  3. den som allerede er opnevnt verge for to umyndige. En opnevnt verge kan kreve ny verge opnevnt, når han senere kommer i noget tilfelle som her under  eller 2 nevnt.

Fritas bør også:

  1. den som på grunn av annen offentlig tjeneste vil få særlig bryderi av vergemålet;
  2. den som før er opnevnt som verge for en umyndig, når dette vergemål er særlig byrdefullt;
  3. den som på grunn av vergemålet tilsidesetter i vesentlig grad sine egne anliggender.  

§ 10.    Vergemålet skal fratas en verge dersom han grovt eller gjentatte ganger forsømmer eller tilsidesetter sine plikter.
Ny verge kan også ellers oppnevnes dersom den umyndiges tarv krever det.  

§ 11.    Vergemålet føres i den by- eller herredskommune hvor den umyndige bor.  

§ 12.    Flytter den umyndige til en annen kommune, kan overføring av vergemålet undlates når begge overformynderier er enige, eller departementet beslutter det.  

§ 13.    Vergen opnevnes i den kommune hvor vergemålet skal føres.
En som bor utenfor kommunen, kan opnevnes, om han er villig.  

§ 14.    Skifteforvalteren og overformynderne i den kommune hvor vergemålet føres, oppnevner i fellesskap verger og fratar dem eller fritar dem for vergemålet. Er det fast formann for overformynderiet, trer han istedenfor skifteforvalteren. Avgjørelsene treffes med stemmeflerhet.
Vedkommende skal på forhånd ha hatt høve til å uttale seg. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt i § 10, kan det likevel bestemmes at vergen midlertidig skal fratre uten at han har hatt høve til å uttale seg. Saken skal i så fall fortsette for at en endelig avgjørelse kan treffes.
Haster det, kan vergen midlertidig oppnevnes av skifteforvalteren eller den faste formann for overformynderiet. Men oppnevningen skal i så fall snarest mulig forelegges de valgte overformyndere til godkjenning.
Den som oppnevnes til verge eller som blir fritatt for eller fratatt et vergemål, skal straks gis skriftlig meddelelse m avgjørelsen.  

§ 15.    En verge er ugild til å handle for den umyndige, når han selv eller hans ektefelle eller forlovede eller en slektning eller besvogret i nedstigende linje, oppstigende linje eller i første sidelinje eller noen som han representerer, har en interesse som strider mot den umyndiges.
En far eller mor kan som verge for eget barn vareta dets tarv overfor andre av sine barn eller andre slektninger eller besvogrede.
Er vergen ugild opnevnes en setteverge i den kommune hvor verge trenges.  

§ 16.    Antas en verge ikke å kunne vareta den umyndiges tarv for en viss tid eller for visse saker, eller kan han ikke gjøre det uten større vanskelighet eller bekostning opnevnes en hjelpeverge i den kommune hvor hjelpen trenges.
Hvis i et forhold som går inn under § 3 første ledds første punktum, den ene ektefelle er i slik stilling som nevnt i første ledd, kan det bestemmes at den annen ektefelle skal føre vergemålet alene.  

§ 17.    Vergen har krav på å få dekket nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for arbeidet som verge. Kravet avgjøres av overformynderne.
Utgifter etter første ledd dekkes av den umyndiges midler. Har den umyndige ikke midler, eller finner overformynderne enstemmig at midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen. 

§ 18.    Den som en avgjørelse etter dette kapittel er gått imot, kan påklage den til fylkesmannen innen tre uker etter at han eller hun har mottatt underretning om avgjørelsen. Dersom fylkesmannen har begjært oppnevnt hjelpeverge (jf. § 90a), er departementet klageinstans for avgjørelser om oppnevning etter § 14.  

3dje kapitel.Overformyndere.  

§ 19.    I hver by og i hvert herred skal der være et overformynderi.  

§ 20.    Overformynderiet har vanlig to overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1 januar året efter valget. Første gang velges to; den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste.
Hvert annet år velges for de følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem varamennene bestemmes ved valget. 

§ 21.    Til overformyndere eller varamenn kan bare velges vederheftige og duelige menn eller kvinner, som er valgbare ved kommunale valg og har fylt 30 år.
Fylkesmenn, skifteforvaltere og revisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke velges.
Den som har fylt 60 år eller som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanske kan være overformynder, kan nekte å ta imot valg. En fratredende overformynder kan nekte å ta imot valg for så lang tid som han har gjort tjeneste.  

§ 22.    Når en overformynder dør eller flytter fra kommunen, eller når han ikke lenger fyller lovens krav til valgbarhet, eller når han av annen lovlig grunn fratrer før tiden, holder kommunen nytt valg. Til det er holdt, gjør varamannen tjeneste. Er der mindre enn et år igjen av tjenestetiden, kan nytt valg undlates.
Blir en stilling som varamann ledig, kan der velges varamann for den gjenværende del av tjenestetiden.  

§ 23.    En overformynder kan kreve sig fritatt for andre ombud, medmindre annet er bestemt ved lov.
Bøker og skrivesaker kostes av kommunen. Kommunestyret kan bevilge til nødvendig kontorhjelp.
Overformynderne har krav på at kommunen dekker nødvendige utlegg. Når forholdene tilsier det, kan kommunestyret vedta at overformynderne også skal ha dekning for tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeid. Også disse krav dekkes av kommunen og fastsettes i samsvar med de bestemmelser som gjelder for kommunale tillitsmenn.  

§ 24.    Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank. Blir oppbevaring i overformynderiet tillatt, har denne overformynder (den forretningsførende) ansvaret for oppbevaringen. Den forretningsførende overformynder kan kvittere for innkomne midler. Han fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til de vedtak som er gjort.
Den annen overformynder plikter så ofte han finner det hensiktsmessig og minst en gang hvert fjerdingår å holde ettersyn hos den forretningsførende overformynder, og se etter at regnskapene er ordentlig ført og at verdipapirer og bankbøker er levert til oppbevaring i bank. Er tillatelse gitt til oppbevaring i overformynderiet, må han kontrollere at verdipapirer og bankbøker er til stede og i orden. Om sitt ettersyn skal han gjøre tilførsel i en ettersynsbok. Har han funnet noe å feste seg ved, skal han uten opphold melde fra til kommunen. Departementet kan bestemme at føringen av overformynderiets regnskaper skal overlates til kommunens regnskapskontor.
Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet.  

§ 25.    Begge overformynderne skal være med på de avgjørelser som er lagt under overformynderiet. Kan de ikke bli enige, og enstemmighet ikke kreves, skal saken legges frem for skifteforvalteren, som avgjør saken.  

§ 26.    Ingen kan som overformynder eller skifteforvalter være med på en beslutning, når han vilde være ugild som verge.
Reises et ugildhetsspørsmål, avgjøres dette av overformynderne og skifteforvalteren i fellesskap med stemmeflerhet. Den det gjelder, kan ikke selv være med å avgjøre, om han er ugild; er det en overformynder, tilkalles varamannen, er det skifteforvalteren, opnevnes setteskifteforvalter. Vergen og den umyndige, når denne har fylt 15 år, kan påklage avgjørelsen av ugildhetsspørsmålet til fylkesmannen innen tre uker etter at de har mottatt underretning om vedtaket. Samme rett har også en overformynder eller skifteforvalter som er uenig i avgjørelsen.  

§ 27.    Overformynderne plikter å gi de vitnemål og meldinger som Kongen foreskriver. De skal i den utstrekning det anses nødvendig gjennomgå med vergene de boer som en gjenlevende ektefelle har overtatt uskifta, dersom det er umyndige arvinger. Den gjenlevende plikter å gi de opplysninger som trengs for kontroll med forvaltningen av boet.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at overformynderne gjør sin plikt. Han kan holde eftersyn hos dem og kreve de oplysninger som han finner fornødne. Han kan fjerne en overformynder som han finner gjør sig skyldig i grov tjenesteforseelse. En således fjernet overformynder kan innanke fylkesmannens avgjørelse for vedkommende departement.
Kommunen kan ved et opnevnt medlem når som helst holde eftersyn av overformyndernes registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker, verdipapirer og dokumenter.  

§ 28.    Kongen kan etter søknad fra kommunestyret bestemme at overformynderiet skal ha en fast formann. Formannen skal ha de samme egenskaper som dommere og ansettes av kommunen. Formannen skal stille en av kommunen godkjent sikkerhet for et så stort beløp som Kongen bestemmer.  

§ 29.    Den faste formann skal føre tilsyn med vergene. Han skal på eget ansvar styre og gjøre regnskap for de midler som hører under overformynderiet. Han fører overformynderiets bøker, foretar registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og forvarer dokumenter, verdipapirer og bankbøker i de tilfelle hvor fritak for plikt til oppbevaring i bank er gitt, jf § 65 første ledd. Departementet kan bestemme at føringen av regnskapene skal overlates til kommunens regnskapskontor.
De øvrige saker som er lagt under overformynderiet eller dets medvirkning, skal høre under det samlede overformynderi.
De valgte overformyndere skal føre tilsyn med formannens forvaltning og være med på å bedømme sikkerheten for midler som lånes ut. De skal også være med og avgjøre de saker vedkommende forvaltningen, som formannen eller en verge ønsker lagt frem for det samlede overformynderi.
Sakene avgjøres av det samlede overformynderi med stemmeflerhet, når ikke annet særskilt er bestemt. Skifteforvalteren deltar ikke i noen avgjørelse. Kongen gir nærmere forskrifter om forretningsordenen, efter uttalelse fra kommunen.  

§ 30.    Er fast formann ansatt, skal hans lønn og de øvrige utgifter ved overformynderiet betales av kommunen. Som tilskudd til dekning av kommunens utgifter etter foregående ledd svares en forvaltningsavgift av de midler som forvaltes av overformynderiet etter § 62. Avgift regnes likevel ikke av verdipapirer og bankbøker som oppbevares i bank etter § 65 første ledd. Kongen fastsetter avgiftens størrelse i prosent av midlenes avkastning i regnskapsåret.
Kongen kan fastsette mindre lempninger for å lette utregningen av avgiften.  

§ 30a. Forvaltningsloven gjelder for overformyndernes avgjørelser etter denne lov, når ikke en annen regel framgår av loven. For vedtak truffet av overformynderne er fylkesmannen klageinstans.  

4de kapitel. Den umyndiges handleevne.  

§ 31.    (Opphevet ved lov 8 juni 1979 nr. 38.)  

§ 32.    Har en mindreårig fylt 15 år, og har han tatt tjeneste eller annet arbeid som han kan forsørge seg med, kan han også si opp avtalen og ta liknende tjeneste eller annet arbeid.
Vergen kan med rimelig varsel til den annen part heve enhver arbeidsavtale inngått av eller for en mindreårig over 15 år, såframt han finner at hensynet til den mindreåriges oppfostring eller velferd krever det.  

§ 33.    En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.
Vergen kan ta fra ham rådigheten dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra overformynderiet.  

§ 33a. (Opphevet ved lov 8 juni 1979 nr. 38.)  

§ 33b. En mindreårig som har eget hushold, kan foreta slike disposisjoner for det daglige hushold eller oppfostringen av barna som vanlig blir foretatt i disse øyemed, unntatt leie av husrom. Den mindreårige blir likevel ikke bundet dersom den annen part i avtalen forsto eller burde ha forstått at disposisjonen ikke var påkrevd.
Misbruker den umyndige sin rett etter første ledd, kan vergen med samtykke av overformynderiet ta retten fra ham. Beslutningen kan omgjøres når forholdene har endret seg.  

§ 34.    En umyndiggjort treffer selv avtale om å ta tjeneste eller annet arbeide, og kan selv si op avtale herom. Når hensynet til hans velferd krever det, kan overformynderiet bestemme at bare vergen skal kunne gjøre eller si op sådanne avtaler, og at vergen skal kunne heve en avtale som den umyndiggjorte tidligere har gjort.
Den umyndiggjorte rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter at han blev gjort umyndig, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet. Med samtykke av overformynderiet kan vergen ta fra ham rådigheten når hensynet til hans tarv krever det.  

§ 35.    En umyndiggjort som i henhold til § 46 har lov til å drive en ervervsvirksomhet, kan på egen hånd gjøre rettshandler som går inn under virksomheten.
Herfra er undtatt kjøp, salg og pantsettelse av fast eiendom, og sådanne rettshandler eller forføininger som efter § 50 nr. 1 eller 3-6 trenger samtykke av overformynderiet.  

§ 36.    Har en umyndig gjort en avtale som han ikke bindende kunde gjøre på egen hånd, og som han ikke gyldig har opfylt, kan den annen part gå fra avtalen. Erklæring om å ville gå fra avtalen kan den annen part gi til den umyndige selv.
Visste den annen part at medkontrahenten var umyndig og hadde han ikke grunn til å tro, at denne gyldig kunde inngå avtalen, kan han ikke fragå den før efter utløpet av den tid som måtte være avtalt, med mindre vergen innen den tid nekter å approbere avtalen. Heller ikke kan den annen part gå fra en avtale om personlig arbeide fra den umyndiges side, så lenge denne opfyller sine forpliktelser.  

§ 37.    Blir en avtale som en umyndig ikke bindende kunne slutte på egen hånd, ikke godkjent, eller går den annen part fra avtalen etter § 36, skal hver av partene gi tilbake det han har mottatt, eller, om det ikke kan skje, erstatte verdien. Den umyndige plikter ikke å erstatte det han har fått, i videre omfang enn det er kommet ham til nytte.  

5te Kapitel.Vergers rådighet og plikter.  

§ 38.    Vergen handler på den umyndiges vegne i formuessaker, når ikke annet er bestemt, og styrer hans midler i den utstrekning dette ikke hører under overformynderiet eller den umyndige selv, eller ved gyldig bestemmelse av arvelater eller giver er overlatt til andre.  

§ 39.    Har ingen foreldreansvaret for den mindreårige, er det vergen som tar avgjørelser om hans underhold, oppfostring og opplæring.
Er en umyndiggjort ute av stand til å dra forsvarlig omsorg for sig, skal vergen gjøre det.  

§ 40.    Hvis den umyndige er over 14 år, skal vergen høre hva den umyndige har å si før han eller hun treffer avgjørelse om den umyndiges økonomiske forhold. Om den umyndiges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barnelovens § 31.
Vergen skal også såvidt mulig rådføre sig med den som måtte ha omsorgen eller foreldreansvaret for den umyndige og med ektefellen, dersom den umyndige er gift.
Forvaltningsloven får ikke anvendelse på avgjørelser som treffes av vergen. Er den umyndige uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for overformynderiet.  

§ 41.    Kreves til en rettshandel samtykke enten av overformynderiet eller av den umyndige, og har vergen ikke fått det på forhånd, skal han forbeholde en passende frist til å få godkjenning.  

§ 42.    Er en avtale som nevnt i § 41 helt eller delvis opfylt og godkjenning nektes, får reglene i § 37 tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder hvor avtalen er inngått i strid med § 41 og den annen part går fra den.  

§ 43.    Vergen skal sørge for at midler som skal styres av overformynderiet, blir sendt til dette, såfremt ikke skifteforvalteren eller en annen offentlig tjenestemann skal sørge for det.  

§ 44.    Vergen dekker av den umyndiges inntekter dennes nødvendige utgifter og betaler inn resten til overformynderiet.
Overformynderiet kan i tilfelle fastsette et beløp som vergen ikke må overskride, og bestemme at inntekten av midler i overformynderiet for en del ikke skal utbetales til vergen.
Strekker inntekten ikke til, kan kapitalen helt eller delvis brukes, når vergen og overformynderne er enige.  

§ 45.    Vergen kan la den umyndige få midler til egen rådighet i den utstrekning han finner det forsvarlig å la ham selv sørge for sine behov.

§ 46.    Med enstemmig samtykke fra overformynderiet kan vergen gi en umyndiggjort som har fylt 18 år, lov til å drive en viss ervervsvirksomhet på egen hånd.
I dette øiemed kan der også overlates den umyndige til rådighet midler som styres av overformynderiet. Vergen skal føre tilsyn med virksomheten.
Tillatelsen kan kalles tilbake av overformynderne. De skal i så fall sammen med vergen bestemme om virksomheten skal fortsettes for den umyndiges regning eller avvikles. I tilfelle av meningsforskjell skal fylkesmannen treffe avgjørelsen.  

§ 47.    Er den som blir gjort umyndig, innehaver av eller deltager i en erhvervsvirksomhet som han ikke er skikket til å drive på egen hånd, treffes der bestemmelse om å fortsette eller avvikle virksomheten efter reglene i § 46, siste ledd.  

§ 48.    Blir det ved arvefall adgang for en umyndig til alene eller sammen med andre arvinger å overta en ervervsvirksomhet eller del av slik virksomhet, kan vergen med enstemmig samtykke av overformynderiet drive eller delta i virksomheten for den umyndiges regning, eller på hans vegne overta aksjer i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som dannes til å fortsette virksomheten.  

§ 49.    Fast eiendom som tilhører den umyndige, eller rettighet som ligger til sådan eiendom, kan vergen ikke avhende uten enstemmig samtykke av overformynderiet.
Fast eiendom som den umyndige selv vil ha bruk for, bør ikke selges.  

§ 50.    Fast eiendom som ikke selges, skal vergen gjøre inntektsbringende, som regel ved bortforpaktning eller bortleie.

Vergen må ha samtykke av overformynderiet til:

  1. å forpakte bort eiendommen, si opp en bortforpaktning eller annet leieforhold til eiendom eller bolig, og til å leie hus bort på andre vilkår enn vanlig oppsiing.
  2. å drive eiendommen som jordbruk for den umyndiges regning,
  3. å hugge til salg i den umyndiges skog eller selge trær i skogen på rot.
  4. å kreve utskiftning,
  5. å foreta grenseregulering,
  6. å hefte servitutt på eiendommen.  

§ 51.    Overformynderiet avgjør om løsøre skal selges eller ikke, og om det i tilfelle skal leies bort.  

§ 52.    Vergen skal sørge for at bygninger og løsøre som tilhører den umyndige, blir holdt i stand. Han skal holde dem brandforsikret, og kan også tegne annen forsikring.  

§ 53.    Penger som ikke skal styres av overformynderiet, og som vergen ikke må ha i kasse til utbetalinger, skal han sette inn i bank på den umyndiges navn.  

§ 54.    Vergen må ikke gjøre sig nogen fordel av at han styrer den umyndiges midler.  

§ 55.    Uten samtykke av overformynderiet kan vergen ikke stifte gjeld for den umyndige eller pantsette hans eiendeler, med mindre annet er særskilt bestemt.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke:

  1. Disposisjoner som er nødvendige av hensyn til den umyndiges underhold eller oppfostring.
  2. Disposisjoner som går inn som et vanlig ledd i driften av ervervsvirksomhet som vergen med samtykke av overformynderiet eller fylkesmannen driver for regning av den umyndige.
  3. Utdanningslån i statlig låneinstitusjon for mindreårig.

Vergen råder over lånemidler som nevnt i annet ledd nr. 3 til fordel for den mindreårige, med mindre han lar den mindreårige selv få råderetten.
Kausjonsansvar kan ikke pådras den umyndige, og hans eiendeler kan ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld.  

§ 56.    Vergen må ikke gi gaver eller stønader av den umyndiges midler i videre omfang enn god skikk og bruk krever. Er den umyndige over 15 år, kreves hans samtykke. Gjelder det større beløp, må vergen også ha samtykke fra overformynderiet.  

§ 57.    Blir fast eiendom, skib eller skipspart eller en aktie som ikke er fullt innbetalt, gitt til den umyndige, avgjør overformynderiet om gaven skal mottas.
Finner vergen at andre gaver bør avslås forelegger han spørsmålet for overformynderiet som avgjør saken.  

§ 58.    Har den umyndige odelsrett eller annen løsningsrett til fast eiendom, må vergen ha samtykke av overformynderiet for å gjøre retten gjeldende eller frafalle den. Tilsvarende gjelder en umyndig ektefelles mulige rett etter ekteskapsloven §§ 66, 67 og 74 og skifteloven § 63 til å få utlagt fast eiendom, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til.  

§ 59.    Innkjøp av fast eiendom kan foretas, når vergen og overformynderne enstemmig finner at særlige grunner taler for å erhverve eiendommen for den umyndige, og at kjøpet er økonomisk heldig.  

§ 60.    Livsforsikring, livrente eller føderåd kan erhverves for den umyndige, når vergen og overformynderne enstemmig finner at det vil være til gagn for ham.  

§ 61.    Vergen står under tilsyn av overformynderiet. Han skal så vidt mulig rådføre seg med overformynderiet når han er i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig stor betydning for den umyndiges økonomi.
Vergen plikter å gi de oplysninger som overformynderiet krever vedkommende vergemålet. Efter tilsigelse skal han møte hos overformynderiet til muntlig forhandling, medmindre han har forfall.
De nærmere forskrifter om vergens forhold kan gis av Kongen.  

6te kapitel.Overformynderiets forvaltning av umyndiges midler.  

§ 62.    For så vidt ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, skal umyndiges penger, bankinnskott, obligasjoner, andre pengekrav, livspoliser, aksjer og andre andeler i selskaper med begrenset ansvar forvaltes av overformynderiet.
Det samme gjelder myndige personers midler som etter lov skal forvaltes på samme måte som umyndiges midler, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av overformynderiet.  

§ 63.    Utgjør midlene mindre enn et beløp fastsatt av departementet, plikter overformynderiet ikke å forvalte dem.
Overformynderiet kan i så fall bestemme at pengebeløp skal settes inn i bank, og gi bankboken påtegning om hvor meget vergen til enhver tid har rett til å heve.  

§ 64.    Midler som forvaltes av overformynderiet skal plasseres med tilstrekkelig sikkerhet og slik at de gir tilfredsstillende avkasting. Kongen gir nærmere regler om plasseringen.
Lån må ikke gis til overformyndere eller overformynderienes revisorer eller til noen som står i et slikt forhold til disse som nevnt i § 15 første ledd.
Uten samtykke fra fylkesmannen må ikke lån gis til vergen eller til noen som står i et slikt forhold til vergen som nevnt i foregående ledd. Dette gjelder ikke lån av fellesmassens midler etter § 71.  

§ 65.    Verdipapirer og bankbøker som hører under overformynderiets forvaltning, skal oppbevares i bank som departementet har godkjent for slik oppbevaring. Banken plikter å påse at de oppbevarte verdipapirer og bankbøker ikke blir rådd over uten samtykke av begge overformyndere eller av det samlete overformynderi hvor dette har fast formann. Banken skal også utføre andre gjøremål i samband med forvaltningen. Nærmere regler om hvilke dokumenter som skal oppbevares i bank og om bankens oppgaver gis av departementet. Departementet kan frita et overformynderi for plikten til oppbevaring i bank dersom overformynderiet selv har mulighet for en betryggende oppbevaring. Som vilkår for å godkjenne en bank etter første punktum kan departementet kreve at banken stiller sikkerhet for et slikt beløp og i en slik form som departementet bestemmer.
Verdipapirer og bankbøker som er under overformynderiets forvaltning og ikke oppbevares i bank, skal gis urådighetspåskrift etter nærmere regler som Kongen gir.  

§§ 66-68.(Opphevet ved lov 5 des 1986 nr. 61.)  

§ 69.    Har overformynderiet fast formann, kan kommunen med stadfestelse av Kongen gjøre vedtak om at rede penger skal forvaltes som en felles formuesmasse.
Under den felles formuesmasse kan det samlede overformynderi inndra bankinnskudd, pantobligasjoner og andre verdipapirer, som er erhvervet for den umyndige gjennem verge og overformynderi, eller som vergen gir samtykke til å inndra.  

§ 70.    Overformynderiet kan holde utenfor fellesforvaltningen penger som ikke straks kan plasseres med tilfredsstillende avkasting, eller som trengs til forestående utbetalinger, eller som vergen og overformynderiet finner det best for den umyndige å forvalte særskilt.
Midler som efter testament eller givers bestemmelse skal forvaltes særskilt, kan ikke inndras i fellesmassen.  

§ 71.    Kongen gir nærmere regler om plasseringen av fellesmassens midler, jf § 64.  

§ 72.    For å dekke forefallende utbetalinger kan overformynderiet med samtykke av fylkesmannen ta op midlertidige lån for fellesmassens regning.  

§ 73.    Av de midler som står under fellesforvaltning, utredes en avgift til et sikkerhetsfond.
Avgiften fastsettes av Kongen. Kongen kan bestemme at avgift ikke skal utredes når sikkerhetsfondet overstiger en viss prosentdel av fellesmassen.
Sikkerhetsfondet forvaltes som en del av fellesmassen. Inntektene går til fondet. Kongen kan bestemme at når fondet overstiger en viss prosentdel av fellesmassen, kan det overskytende helt eller delvis tilbakeføres til fellesmassen.  

§ 74.    Tap på fellesmassens midler, som ikke i henhold til § 92 skal dekkes av kommunen, dekkes av inntekten i regnskapsåret, dersom der allikevel kan utdeles et rimelig utbytte. Er tapet større kan det med samtykke av vedkommende departement fordeles på flere regnskapsår.
Blir tapet ikke dekket på denne måte, skal det som trenges tas av sikkerhetsfondet. Har fondet ikke midler nok, skal kommunekassen legge ut det manglende. Forskuddet med tillegg av 4 pct. renter betales tilbake av sikkerhetsfondet, efterhvert som det får midler.  

§ 75.    Som inntekt av fellesmassen regnes også gevinst ved innfrielse eller salg av verdipapirer.
Blir av den grunn inntekten i et regnskapsår uvanlig stor, kan en del av gevinsten med samtykke av vedkommende departement legges til sikkerhetsfondet.  

§ 76.    Det samlede årsoverskudd av fellesmassen med fradrag av avgiftene deles mellem de umyndige i forhold til hver enkelts andel. Utbytte kan utbetales på forhånd efter regler som Kongen gir.  

7de kapitel. Regnskaper.  

§ 77. Vergen skal etter utløpet av hvert kalenderår gi regnskap til overformynderiet for de midler han har hatt under forvaltning for den umyndige. Av hensyn hertil skal han etter hvert gjøre de fornødne opptegnelser.
Overformynderiet kan frita vergen for årlig regnskap etter nærmere fastsatte regler.
Omfatter vergemålet drift av fast eiendom eller annen erhvervsvirksomhet, skal årlig regnskap alltid sendes.  

§ 78.    Sette- og hjelpeverger skal gi regnskap når deres hverv er til ende. Strekker hvervet sig utover et år, avlegger de årlig regnskap.
Regnskapet sendes til overformynderiet i den kommune hvor vergemålet føres, og sendes gjennem den faste verge som kan ledsage det med sin uttalelse.  

§ 79.    Når vergemålet ophører, skal vergen uten ophold sende sluttregnskap til overformynderiet. De midler han sitter inne med, skal han mot kvittering gi til eieren tillikemed avskrift av regnskapet.
Fratrer en verge i andre tilfelle, gjelder samme regel om regnskapsplikt. Midlene skal sendes til overformynderiet eller til den nye verge.
Er vergen død, hviler plikten på hans bo eller arvinger.  

§ 80.    Departementet gir nærmere regler om vergens regnskap og opptegnelser, om regnskapsfrist og om overformynderiets adgang til å frita vergen for årlig regnskap.  

§ 81.    Overformynderiet skal gå igjennem vergenes regnskaper, og kan kreve oplysninger og legitimasjoner. Overformynderiet skal skaffe sig visshet for at bankbøker og andre verdipapirer, som vergen har under forvaltning, er i behold.  

§ 82.    Overformynderiet kan holde vergemøter for å ta imot og gjennemgå regnskaper og til fremvisning av bankbøker og verdipapirer. Vergene kan kalles inn ved offentlig kunngjøring. Utgiftene ved møtene og kunngjøringen av dem skal kommunen betale. 

§ 83.    Innen utgangen av hvert års mars måned skal overformynderne eller den faste formann ha avlagt årsregnskap til fylkesmannen over de midler som hører under overformynderiets forvaltning. Fylkesmannen kan forlenge fristen når overformynderiets arbeidsbyrde krever det.
Vergeregnskapene og regnskapet for midler som ikke er under overformynderiets forvaltning, men forvaltes av verger og andre under tilsyn av overformynderiet og med regnskapsplikt til dette, legges ved årsregnskapet og revideres sammen med dette. 

§ 84.    Årsregnskapet skal settes opp på den måte og være ledsaget av de bevitnelser som departementet bestemmer.  

§ 85.    Revisjonen av overformynderiregnskapene utføres av den kommunale revisjon. Fylkesmannen desiserer regnskapene.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om revisorers og desisorers plikter.  

§ 86.    Fylkesmannen bestemmer fristene for når svar skal være gitt på revisjonsantegnelsene, og decisjonene efterkommet.
Undlater overformynderne eller vergene å efterkomme decisjonene i rett tid kan fylkesmannen med samtykke av vedkommende departement saksøke dem for statskassens regning.  

§ 87.    Ved ophør av et vergemål skal overformynderiet uten ophold sende midlene til eieren med slutningsregnskap.
Midler som står under fellesforvaltning, kan bare kreves utbetalt til de tider som Kongen bestemmer. Eieren kan kreve at midlene blir stående under overformynderiets forvaltning i så lang tid og på de vilkår som Kongen bestemmer.  

§ 88.    Er eieren ikke villig til å ta imot og kvittere for midlene, eller er kvittering av annen grunn ikke å få, skal det meldes til fylkesmannen.
Penger skal settes inn i bank, og bankbøker deponeres i Norges Bank. Andre eiendeler kan fylkesmannen selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6 jf § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6 jf § 11-20 om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke i dette tilfelle. Om salget skal eieren varsles i rekommandert brev, dersom han her i riket har kjent oppholdssted eller kjent fullmektig som kan ta imot varslet.  

8de kapitel. Forskjellige bestemmelser.  

§ 89.    Denne lov er ikke til hinder for at en arvelater bestemmer ved testament at midler som han etterlater til en umyndig, men som han etter arveloven kunne ha rådet over til fordel for andre, skal forvaltes eller brukes på en nærmere fastsatt måte. Lovens bestemmelser om tilsyn av overformynderiet og om regnskapsplikt skal gjelde dersom ikke arvelateren i sitt testament har truffet annen bestemmelse.
Efter krav fra vergen eller overformynderne kan vedkommende departement sette arvelaterens bestemmelse ut av kraft helt eller delvis, dersom departementet finner at den er i strid med den umyndiges tarv.
Disse forskrifter skal også gjelde gaver.  

§ 90.    Når en myndigs midler efter særlig lovbestemmelse skal behandles som umyndiges midler eller forvaltes av overformynderiet, uten at verge skal opnevnes, kan overformynderiet ta en bestyrer til å utføre en verges gjøremål mot særskilt vederlag av avkastningen av midlene.

§ 90a. Oppnevning av hjelpeverge

En myndig person som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge.
Før oppnevning finner sted, må det foreligge:

  1. Begjæring om oppnevning fra en person eller et organ som kan begjære umyndiggjøring etter umyndiggjøringsloven § 3 første ledd, eller fra ansvarshavende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt. Om meldeplikt for psykiatrisk sykehus eller institusjon eller boform med heldøgns omsorg eller pleie gjelder umyndiggjøringsloven § 3 annet ledd.
  2. Tilfredsstillende legeerklæring om at vedkommende på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender.
  3. Samtykke fra den som skal ha oppnevnt hjelpeverge, hvis det ikke går fram av legeerklæringen at innhenting av samtykke er umulig eller av særlige grunner utilrådelig.

Oppnevning skjer ellers etter reglene i § 14. Ved rettslig overprøving av vedtak om å oppnevne hjelpeverge kan retten prøve alle sider av vedtaket.  

§ 90b. Hjelpevergens oppdrag
Hjelpevergen kan gis myndighet til å vareta klientens anliggender i sin alminnelighet eller enkelte særlige anliggender. Det skal tas uttrykkelig stilling til myndighetsområdet ved oppnevningen, og myndighetsområdet bør ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.  

§ 90c. Regler om hjelpevergens virksomhet
For den som oppnevnes som hjelpeverge, gjelder bestemmelsene i § 7 første og tredje ledd, §§ 8 til 15, 17, 18, 49 jf. §§ 41 og 42, §§ 54, 56 og 61 tilsvarende. Blir ikke annet bestemt av de oppnevnende myndigheter, gjelder også §§ 50 til 52, 55, 58 og 77 til 81 for hjelpevergen så langt det passer.  

§ 90d. Registrering og forvaltning ved hjelpevergemål 
Overformynderiet kan pålegge hjelpevergen snarest mulig å besørge klientens bo registrert og vurdert og å sende registreringsforretningen til overformynderiet.
Overformynderiet kan ved oppnevningen og senere bestemme at midler som omfattes av hjelpevergens oppdrag, skal forvaltes av overformynderiet etter samme regler som for umyndiges midler.
Departementet kan gi nærmere regler om praktiseringen av første og annet ledd.  

§ 90e. Ektefellen som hjelpeverge
Lovens bestemmelser om tilsyn og forvaltning av overformynderiet, om registrering og om regnskapsplikt gjelder ikke når vedkommendes ektefelle oppnevnes til hjelpeverge. Samtykke av overformynderiet etter §§ 49, 55 og 58 er nødvendig selv om ektefellen er oppnevnt til hjelpeverge. For øvrig kreves i disse tilfelle ikke overformynderiets medvirkning til hjelpevergens disposisjoner etter lovens 5. kapittel.  

§ 90f.   Oppheving av hjelpevergemål
Oppnevningen av hjelpeverge oppheves så snart grunnen til oppnevningen er bortfalt.  

§ 91.    Etter nærmere regler som Kongen gir, kan et overformynderi overta forvaltningen av legatmidler og andre midler som de ikke plikter å forvalte. Midlene kan inndras under fellesforvaltning.
Av midlene svares de samme avgifter som til enhver tid er fastsatt for de øvrige midler som forvaltes av overformynderiet.  

§ 92.    Kommunen er ansvarlig for tap som en overformynder ved pliktstridig eller forsømmelig forhold har påført en umyndig eller overformynderiets fellesmasse. På fellesmassens vegne kan fylkesmannen med departementets samtykke reise sak mot kommunen for statskassens regning.
Kommunen hefter ikke for tap av midler som efter bestemmelse av arvelater eller giver forvaltes på en fra lovens ordning avvikende måte. Efter nærmere regler som Kongen gir kan kommunens utgifter til forsikring mot ansvar efter første ledd kreves dekket av de umyndiges midler.  

§ 93.    (Opphevet ved lov 4 feb 1938 nr. 1.)  

§ 94.    (Opphevet ved lov 26 juni 1992 nr. 86.)  

9de kapitel. Når loven trer i kraft.  

§ 95.    Denne lov trer i kraft den 1 juli 1927.  

§ 96.    Fra samme tid opheves alle andre bestemmelser som måtte stå i strid med denne lov.  

§ 97. (Nå uten betydning.)  

§ 98.    (Opphevet ved sl. § 126.)  

§ 99.    (Nå uten betydning.)  

§§ 100-104. (Endrer endel eldre lovbestemmelser.)  

§ 105. (Opphevet ved lov 15 feb 1963 nr. 1.)

 

[1] Barne- og familiedepartementet arbeider pr. 13.11.02 med et forslag til endring av barneloven som går ut på å senke aldersgrensen for når barnet skal høres til 7 år.

[2] Ytterligere opplysninger om mottakets, UDIs og politiets rutiner i slike saker fremgår av UDIs Rundskriv 67/01 ”Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som forsvinner fra mottak” (som finnes på www.udi.no under linken lover & regler eller kan fås ved henvendelse til UDI).

[3] UDI har i rundskriv 23/94 «Veiledende retningslinjer for dekning av utgifter ved bruk av tolketjenester» samlet de forskjellige retningslinjer som fagetatene har utgitt i forbindelse med bruk av tolketjenester. Rundskrivet finnes på www.udi.no under linken lover & regler eller kan fås ved henvendelse til UDI. 

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo