Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Bilaterale avtaler

Dokument-ID : 2005-06-30
Ikrafttreden : 25.11.2007
Dokumentdato : 30.06.2005

Avtale mellom Norge og Bosnia-Hercegovina om tilbaketaking av egne borgere og tredjelandsborgere


I henhold til kgl.res. av 13. mai 2005 ble avtalen undertegnet 30. juni 2005. Avtalen trådte midlertidig i kraft fra 1. juli 2005. Avtalen trådte endelig i kraft 25. november 2007 etter noteveksling.

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Bosnia-Hercegovinas råd av ministre om tilbaketaking av egne borgere og tredjelandsborgere

Kongeriket Norges regjering og Bosnia-Hercegovinas råd av ministere, heretter kalt « avtalepartene »,

som ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom sine respektive stater med sikte på å oppnå en bedre gjennomføring av bestemmelsene om bevegelsesfrihet for personer,

som i respekt for Flyktningkonvensjonen av 28. juli 1951, som nedfelt i protokollen av 31. januar 1967, og Konvensjonen om statsløse personer av 28. september 1954, er blitt enige om å unnta personer beskyttet av disse konvensjonene fra gjennomføringen av denne avtale,

som er klar over behovet for å bekjempe ulovlig migrasjon, og som på gjensidig grunnlag tar sikte på å legge til rette for tilbaketaking av personer som på ulovlig måte reiser inn i eller oppholder seg på en avtaleparts territorium,

som handler i samsvar med de internasjonale traktater og konvensjoner som deres stater er bundet av,

er blitt enige om følgende:

ARTIKKEL 1
Definisjoner

I forbindelse med denne avtale skal begrepene nedenfor ha følgende betydning:

  1. «tredjelandsborger» betyr en person som ikke er statsborger hos noen av avtalepartene;
  2. «statsløs person» betyr en person som ikke er statsborger i noen stat;
  3. «visum» betyr en gyldig tillatelse utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter som gir en person rett til innreise og opphold på statens territorium for et bestemt tidsrom i henhold til dens gjeldende lovgivning. « Opphold på grunnlag av visumfrihet » betyr opphold for en person som ikke avkreves visum ved innreise for et begrenset tidsrom på avtalepartenes territorium;
  4. «oppholdstillatelse» betyr en gyldig tillatelse utstedt av en avtaleparts kompetente myndigheter som gir innehaveren rett til gjentatt innreise og opphold på den aktuelle avtaleparts territorium. Oppholdstillatelsen er ikke et visum, og kan ikke sidestilles med midlertidig oppholdstillatelse utstedt til en person for å tillate at han/hun oppholder seg på en avtaleparts territorium i forbindelse med behandling av en asylsøknad eller i påvente av utvisningssak.

ARTIKKEL 2
Tilbaketaking av avtalepartenes statsborgere

  1. Hver avtalepart skal på anmodning fra den annen avtalepart og uten ytterligere formaliteter ta tilbake til sitt territorium enhver person som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de gjeldende rettslige vilkår for opphold på den anmodende avtaleparts territorium, dersom det fastslås eller sannsynliggjøres at vedkommende er statsborger hos den anmodede avtalepart. Denne plikten innbefatter tilbaketaking av barn som er statsborgere hos den anmodede avtalepart.
  2. Det samme gjelder for personer som etter innreise på den anmodende avtaleparts territorium har mistet sitt statsborgerskap – med unntak av personer som har fått statsborgerskap ved naturalisasjon – hos den anmodede avtalepart uten å ha fått garanti for å bli innvilget statsborgerskap av den anmodende avtaleparts kompetente myndigheter.
  3. Dersom statsborgerskap er bevist på bakgrunn av gyldige dokumenter nevnt i artikkel 3 nr. 1 i denne avtale, skal den anmodende avtalepart oversende varsel om aksept av tilbaketaking til den anmodede avtalepart, som umiddelbart og senest fem arbeidsdager etter at varselet ble mottatt, skal bekrefte tilbaketakingen skriftlig.
  4. Dersom statsborgerskap er antatt bevist på bakgrunn av dokumenter nevnt i artikkel 3 nr. 2 i denne avtale, skal den anmodende avtalepart oversende kopier av all annen tilgjengelig dokumentasjon og all annen informasjon som kan være nyttig for den annen avtalepart for å verifisere statsborgerskapet. Den anmodede avtalepart skal besvare anmodningen i samsvar med artikkel 7 nr. 1 og nr. 2.
  5. Statsborgerskapet til en person som skal tas tilbake, skal defineres av den anmodede avtalepart i samsvar med dens nasjonale lovgivning.
  6. Ved mottakelse av et positivt svar på anmodningen om tilbaketaking skal den anmodende avtalepart oversende svaret til den anmodede avtaleparts diplomatiske konsulære representasjonskontor for utstedelse av reisedokumenter til bruk ved tilbaketakingen. Reisedokumentene skal utstedes umiddelbart og senest innen fem arbeidsdager.
  7. Dersom senere undersøkelser viser at personen som er tatt tilbake, ikke oppfyller vilkårene i denne artikkel, skal den anmodende avtalepart ta personen tilbake igjen til sitt territorium på de samme vilkår.
  8. Retur og tilbaketaking skal i alle tilfeller gjennomføres i samsvar med denne avtale og i pakt med menneskerettighetene og verdigheten til personene som returneres og tas tilbake.

ARTIKKEL 3
Fastslåing av statsborgerskap

1. Følgende gyldige dokumenter anses som bevis på statsborgerskap dersom de uten tvil kan knyttes til en særskilt person:

  1. For Kongeriket Norge:
    - pass av ethvert slag (nasjonale pass, fellespass, diplomatpass, tjenestepass og surrogatpass);
    - vernepliktsbøker og militære identitetskort;
    - sjømenns registreringsbok og skipperes tjenestekort.
  2. For Bosnia-Hercegovina:
    - BiH reisedokument (pass, diplomatpass, tjenestepass, sjømenns registreringsbok og skipperes tjenestekort, « putni list » og fellespass)
    - ID-kort (utstedt i samsvar med CIPS-prosjektet)

2. Statsborgerskap antas bevist ved følgende: 

  1. fotokopier av dokumenter nevnt i nr. 1;
  2. dokumenter nevnt i nr. 1 i denne artikkel hvis gyldighetstid har utløpt;
  3. førerkort;
  4. bedriftsidentitetskort;
  5. fødselsattester;
  6. identitetskort, også midlertidige og foreløpige;
  7. fotokopier av dokumenter nevnt i bokstav b), c) d), e) og f);
  8. skriftlige forklaringer fra vitner;
  9. skriftlig forklaring fra vedkommende selv;
  10. språket som snakkes av vedkommende, men bare sammen med et dokument av typene som er nevnt i bokstav a) – h) og k);
  11. annet dokument som kan bidra til å fastslå vedkommendes statsborgerskap;
  12. entydige opplysninger gitt av kompetente myndigheter i en avtaleparts stat.

3. Dersom bevisene nevnt i nr. 1 eller nr. 2 ikke er tilstrekkelig til at statsborgerskap kan bevises eller sannsynliggjøres, skal den anmodede avtaleparts kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon uten opphold intervjue vedkommende med sikte på å gjennomføre tilbaketakingen i samsvar med denne avtale.

ARTIKKEL 4
Tilbaketaking av tredjelandsborgere

  1. På anmodning fra den annen avtalepart skal den anmodede avtalepart uten ytterligere formaliteter, med unntak av de tilfeller som er beskrevet i denne avtale, ta tilbake tredjelandsborgere som beviselig har kommet inn på den anmodende avtaleparts territorium direkte fra den anmodede avtaleparts territorium, og som ikke oppfyller gjeldende vilkår for innreise eller opphold.
  2. På anmodning fra en avtalepart skal den annen avtalepart uten ytterligere formaliteter, med unntak av de bestemmelser som er beskrevet i denne avtale, ta tilbake en tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig på den anmodende avtaleparts territorium og som har gyldig oppholdstillatelse, gyldig visum eller annet gyldig dokument utstedt av den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter som gir vedkommende rett til innreise og opphold på dennes territorium.
  3. Anmodning om tilbaketaking må oversendes senest seks måneder etter at den anmodende avtalepart har stadfestet at en tredjelandsborger oppholder seg ulovlig på dens territorium. Anmodningen skal inneholde informasjon om fastsatt identitet og statsborgerskap for personen som skal tas tilbake, sammen med bevis på vedkommendes opphold på den anmodede avtaleparts territorium.
  4. Den anmodede avtalepart skal besvare anmodningen i samsvar med artikkel 7 nr. 1 og nr. 2 i denne avtale.
  5. Ved mottakelse av positivt svar plikter den anmodende avtalepart å utstede de reisedokumenter som er nødvendige for at vedkommende skal kunne vende tilbake.
  6. Dersom senere undersøkelser viser at personen som er tatt tilbake, ikke oppfyller vilkårene i denne artikkel og artikkel 5 i denne avtale, skal den anmodende avtalepart ta personen tilbake igjen til sitt territorium på de samme vilkår.
  7. Avtalepartene skal prioritere å returnere aktuelle personer til deres opprinnelsesland.

ARTIKKEL 5
Unntak fra plikten til å ta tilbake tredjelandsborgere

  1. Tilbaketakingsplikten som er fastsatt i artikkel 4, gjelder ikke for tredjelandsborger som ved innreise på den anmodende avtaleparts territorium hadde gyldig visum eller oppholdstillatelse, eller som har fått oppholdstillatelse av denne avtalepart etter innreise på avtalepartens territorium.
  2. Dersom begge avtaleparter har utstedt visum eller oppholdstillatelse, skal den avtaleparten som har utstedt det innreisevisumet, med unntak av transittvisum, eller den oppholdstillatelsen som utløper sist, ta tilbake vedkommende tredjelandsborger.
  3. Tredjelandsborgere som har fått innvilget flyktningstatus av den anmodende avtalepart etter Genève-konvensjonen av 28. juli 1951 og tilleggsprotokollen fra New York av 31. januar 1967 om flyktningstatus, er unntatt fra å bli returnert.
  4. Tredjelandsborgere som har søkt asyl med hjemmel i Flyktningkonvensjonen av 28. juli 1951 og dens protokoll av 1967, er unntatt inntil endelig avgjørelse er fattet.
  5. Tredjelandsborgere som har blitt utvist fra den anmodede avtaleparts territorium til sitt opprinnelsesland eller et tredjeland, er unntatt.
  6. Tredjelandsborgere som ikke har oppholdt seg på den anmodede avtaleparts territorium i løpet av de siste tolv måneder regnet fra den dagen anmodning om tilbaketaking sendes, er unntatt.

ARTIKKEL 6
Transitt

  1. Hver avtalepart skal tillate tredjelandsborger eller statsløs person å reise i transitt via dens territorium ved tilbakevending etter anmodning fra den annen avtalepart. Den anmodende avtalepart kan be den anmodede avtalepart om å sørge for eskorte under transitten via dens territorium.
  2. Transitt skal bare foregå per lufttransport.
  3. Transport av personer som reiser i transitt med offisiell eskorte, vil bli utført i samsvar med gjeldende regler hos den avtalepart som tillater reise i transitt via dens territorium.
  4. Dersom personen som det anmodes om tilbaketaking av, ikke tillates innreise på territoriet til sitt opprinnelsesland eller vanlige oppholdssted eller territoriet til en tredjestat, eller dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den anmodende avtalepart innen tjuefire timer påta seg det fulle ansvar for å overta vedkommende person og umiddelbart bringe vedkommende tilbake til sitt territorium.
  5. Dersom det finnes åpenbare indikasjoner på at personen som det foreligger en transittanmodning for, representerer en trussel mot den offentlige orden, den nasjonale sikkerhet eller folkehelsen, og dersom garantiene som gis i henhold til denne artikkel ikke anses som tilfredsstillende, forbeholder den anmodede avtalepart seg rett til å avslå anmodningen.
  6. Avtalepartene vil, dersom det er mulig, prioritere å returnere personer fra fjerne land til deres opprinnelsesland eller bestemmelsessted med direkte flygninger.

ARTIKKEL 7
Frister

  1. Hver avtalepart skal besvare en framsatt tilbaketakingsanmodning uten opphold, og i ethvert tilfelle, senest tjue dager etter at anmodningen er mottatt. Tilbaketakingsanmodningen skal oversendes den anmodede avtaleparts kompetente myndigheter. Ethvert avslag på en slik anmodning skal begrunnes.
  2. Ved mottakelse av positivt svar på anmodningen skal den anmodende avtalepart oversende et varsel om tilbaketaking til den anmodede avtalepart. Den anmodede avtalepart skal umiddelbart, og senest innen fem arbeidsdager, skriftlig bekrefte tilbaketakingen.
  3. Den anmodede avtalepart skal, etter å ha underrettet om at tilbaketakingsanmodningen er etterkommet og etter å ha bekreftet tilbaketakingen skriftlig, umiddelbart og senest tre måneder etter at anmodningen er etterkommet, overta personen som det anmodes om tilbaketaking av. Ved underretning kan denne fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne eventuelle rettslige eller praktiske hindringer.

ARTIKKEL 8
Konkrete tilfeller av tilbaketaking

Den anmodende avtalepart skal ved behov vedlegge anmodningen og varselet om tilbaketaking følgende:

- Informasjon som viser at personen som skal tas tilbake trenger spesiell behandling eller assistanse, slik at den anmodede avtalepart kan forberede tilbaketakingen på en tilfredsstillende måte.
- Informasjon om andre typer beskyttelse eller sikkerhetstiltak som er nødvendige i den enkelte overføringssak.

ARTIKKEL 9
Utveksling og vern av opplysninger

1. Ved gjennomføringen av denne avtale skal opplysninger i enkeltsaker som gis til den annen avtalepart, bare omfatte:

  1. personalia for den som skal tas tilbake eller gis tillatelse til innreise i transitt, og om nødvendig for vedkommendes familiemedlemmer, for eksempel etternavn, fornavn, eventuelt tidligere navn, kallenavn eller psevdonym, dekknavn, foreldres etternavn og fornavn, fødselsdato og fødested, kjønn, nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, nasjonalitet, siste adresse og tidligere adresse(r) på den anmodede avtaleparts territorium;
  2. pass, reisedokument, passerbrev eller annet identitetsdokument (nummer, utstedelsesdato, utstedende myndighet, utstedelsessted, gyldighetstid osv.);
  3. andre opplysninger som er nødvendige for å identifisere personen som skal tas tilbake eller gis tillatelse til innreise i transitt;
  4. bevismateriale som statsborgerskap kan utledes fra eller sannsynliggjøres på grunnlag av;
  5. oppholdstillatelse og/eller visum utstedt av en avtaleparts eller en tredjestats myndigheter;
  6. reiseruter, steder, billetter eller andre reiseordninger samt oppholdstillatelser eller visa utstedt av en avtalepart eller en tredjestat og beskrivelser av slike dersom slike foreligger;
  7. alle andre opplysninger som en avtalepart måtte anmode om for å kunne behandle tilbaketakingsanmodningen i henhold til denne avtale.

2. Hver avtalepart forplikter seg til å behandle og beskytte personopplysninger som er oversendt av avtalepartene, og som er nødvendig for gjennomføringen av denne avtale, i samsvar med de regler om datavern som gjelder hos begge avtaleparter, og skal ta hensyn til følgende forhold:

  1. bruke opplysninger mottatt i henhold til denne avtale utelukkende til det formål de er mottatt for;
  2. holde fortrolig opplysninger sendt til den anmodede avtalepart og ikke overlevere disse opplysningene til en tredjepart med mindre slik overlevering godkjennes av den anmodende avtalepart;
  3. beskytte disse opplysningene mot uforvarende tap, ubemyndiget tilgang, endring eller innsyn;
  4. makulere disse opplysningene i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av den anmodende avtalepart, og, dersom ingen slike vilkår er fastsatt, så snart opplysningene ikke lenger trengs til det formålet de er avgitt for.

ARTIKKEL 10
Utgifter

  1. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport samt andre utgifter knyttet til retur av personer som skal tas tilbake i henhold til denne avtale, herunder personer i eskorten, fram til den anmodede avtaleparts statsgrense, unntatt utgifter som dekkes av et transportselskap.
  2. Den avtalepart som først fremmet en anmodning om tilbaketaking, skal dekke alle påløpte utgifter i tilfeller nevnt under artikkel 2 nr. 7 og artikkel 4 nr. 6 i denne avtale.
  3. Den anmodende avtalepart skal dekke alle utgifter til transport samt andre utgifter knyttet til retur av personer som skal gis tillatelse til innreise i transitt i henhold til denne avtale, herunder personer i eskorten, fram til bestemmelsesstaten; dersom reisen ikke kan fortsette, uansett av hvilken grunn, skal den også dekke utgiftene med å bringe disse personene tilbake til sin stat, med mindre kostnadene skal dekkes av et transportselskap.

ARTIKKEL 11
Gjennomføringsbestemmelser

1. Myndigheter autorisert for gjennomføring av denne avtale:

  1. For Kongeriket Norge
    - Utlendingsdirektoratet på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Adresse: Pb 8108 Dep, N-0032 Oslo, Norge. Tel: +47 982 42 958 Telefaks: +47 23 35 19 01 E-post: kme@udi.no
    - Politiets Utlendingsenhet på vegne av Justis- og politidepartementet. Adresse: Pb 2500 Grønland, N-0182 Oslo, Norge. Tel: +47 22 34 24 00 Telefaks: +47 22 34 24 80 E-post: politiets.utlendingsenhet@politiet.no
  2. For Bosnia-Hercegovina
    - Bosnia-Hercegovinas sikkerhetsministerium. Adresse: Trg BiH 1, 71000 Sarajevo, Bosnia-Hercegovina. Tel: +387 33 213 623 Telefaks: +387 33 213 628 E-post: imig@mhrr.gov.ba

2. Følgende grenseovergangssteder skal brukes ved gjennomføringen av denne avtale:

  1. For Kongeriket Norge
    - Oslo Lufthavn Gardermoen
    - Oslo (Sentralstasjon og Havn)
    - Halden (Grenseovergangssted Svinesund)
  2. For Bosnia-Hercegovina
    - Sarajevo Internasjonale Lufthavn
    - Grenseovergangssted Orasje

3. Avtalepartene skal varsle hverandre om endringer som måtte skje med hensyn til disse myndighetene.

4. Representanter for de kompetente myndigheter skal, når det er nødvendig og på anmodning fra en av avtalepartene, møtes for å analysere de nærmere reglene for anvendelsen av denne avtale, og skal avtale de praktiske ordningene for gjennomføringen av den (jf artikkel 12 nr. 1).

5. De kompetente myndigheter skal også avtale andre ordninger som måtte kreves for at avtalen skal kunne gjennomføres, for eksempel

- nærmere regler, dokumenter som underbygger bevis og tiltak som kreves for å gjennomføre overføring og transitt;
- vilkår for transport i transitt av tredjelandsborger under eskorte av de kompetente myndigheter;
- bevis som kan utgjøre grunnlag for å bevise eller sannsynliggjøre at tredjelandsborgeren har reist inn på avtalepartens territorium direkte fra den annen avtaleparts territorium;
- tilbaketakingsanmodningens format og innhold, formatet til kortet med vedkommendes personopplysninger, lister over personer det anmodes om tilbaketaking av, arbeidsspråk osv.

ARTIKKEL 12
Ekspertgruppe

1. Hver av avtalepartene skal sikre gjensidig assistanse i forbindelse med gjennomføring og tolkning av denne avtale. Det skal derfor opprettes en ekspertgruppe med mandat til å:

  1. overvåke gjennomføringen av avtalen;
  2. fatte beslutninger for å sikre ensartet gjennomføring av avtalen;
  3. anbefale tillegg til avtalen.

2. Ekspertgruppen skal bestå av to representanter fra avtalepartenes autoriserte myndigheter.

ARTIKKEL 13
Sluttbestemmelser

  1. Denne avtale er inngått på ubestemt tid.
  2. Hver avtalepart skal gjennom diplomatiske kanaler underrette den annen avtalepart skriftlig om at de rettslige prosedyrene som kreves på dens territorium for ikrafttredelse av avtalen, er fullført. Avtalen trer i kraft tretti dager etter datoen for den siste av de to underretningene.
  3. Hver avtalepart kan, med unntak av saker som faller inn under artikkel 2, suspendere gjennomføringen av denne avtale ut fra hensynet til rikets sikkerhet, den offentlige orden eller folkehelsen ved å gi den annen avtalepart skriftlig underretning. Slik underretning skal umiddelbart gis til den annen avtalepart gjennom diplomatiske kanaler, og skal tre i kraft den dagen som er nevnt i underretningen. Avtalen trer i kraft på nytt når den annen avtalepart er blitt underrettet av den anmodende avtalepart om at grunnlaget for suspensjonen ikke lenger er til stede.
  4. Hver avtalepart kan på ethvert tidspunkt og i samsvar med sine internrettslige bestemmelser foreslå endringer eller tillegg til denne avtale. Etter at avtalepartene er blitt enige om et slikt forslag og har undertegnet dokumentene, skal endringene eller tilleggene tre i kraft som fastsatt i nr. 2 i denne artikkel.
  5. Hver avtalepart kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen avtalepart. Oppsigelsen får virkning fra første dag i den andre måneden etter det tidspunkt da den skriftlige underretningen ble mottatt av den annen avtalepart.
  6. Denne avtale gjelder for alle personer som oppholder seg på avtalepartenes territorier på det tidspunkt denne avtale trer i kraft eller senere.

ARTIKKEL 14
Midlertidig ikrafttredelse

Denne avtale gjelder midlertidig fra første dag i måneden etter datoen for undertegning av avtalen. 

Utferdiget i Oslo den 30. juni 2005 i to originaleksemplarer, hvert på norsk, de offisielle språkene i Bosnia-Hercegovina (bosnisk, kroatisk og serbisk) og engelsk, med samme gyldighet for alle tekster. Ved ulike fortolkninger skal den engelske teksten ha forrang.

Siste endringer
  • Ny: 2005-06-30 Avtale mellom Norge og Bosnia-Hercegovina om tilbaketaking av egne borgere og tredjelandsborgere (29.04.2014)

    Tilbaketakelsesavtalen mellom Norge og Bosnia-Hercegovina som trådte i kraft i 2007, er nå tilgjengelig på portalen.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo