Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Departementenes rundskriv og instrukser

AI-80/2009
Dokument-ID : AI-80/2009
Saksnummer : 200800488-/JNH
Dokumentdato : 12.06.2009
Mottakere :

Utlendingsdirektoratet

Kopi:
Utlendingsnemnda
Justis- og politidepartementet
Utenriksdepartementet.

Instruks om vurdering av identitet i saker etter statsborgerloven

Innledning

Vi viser til Utlendingsdirektoratets (UDI) redegjørelse for retningslinjer for praksis etter statsborgerloven i brev av 13. mai 2008, hvor direktoratet tar opp spørsmål om praksisendring etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a, jf. statsborgerforskriften §§ 1-1 og 1-2. UDI ber om samtykke til å endre praksis slik at beviskravet ved identitetsvurderingen heves fra alminnelig sannsynlighetsovervekt til klar sannsynlighetsovervekt.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forstår UDIs praksisredegjørelse i forhold til statsborgerloven § 7 første ledd slik at det reiser to spørsmål:

  1. Skal det alltid foretas en ny identitetsvurdering i forbindelse med søknad om norsk statsborgerskap?
  2. Er det rettslig grunnlag i dagens lovgivning for å heve beviskravet fra alminnelig sannsynlighetsovervekt til kvalifisert sannsynlighetsovervekt?

I medhold av statsborgerloven § 28 første ledd instruerer Arbeids- og inkluderingsdepartementet UDI om å legge grunn følgende retningslinjer for praksis etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a og statsborgerforskriften §§ 1-1 og 1-2:

1. Identitetsvurdering ved søknad om statsborgerskap

Statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a fastsetter at et av vilkårene for norsk statsborgerskap er at søkerens identitet må være dokumentert eller på annen måte klarlagt. Identitetsvilkåret i statsborgerloven innebærer at UDI alltid skal foreta en ny selvstendig vurdering av søkerens identitet, før det kan fattes vedtak om innvilgelse av norsk statsborgerskap. Tidligere identitetsvurderinger gjort i forbindelse med søknad om oppholds- og arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse etter utledningsloven skal inngå som ett sentralt moment i vurderingen av om identitetsvilkåret etter statsborgerloven er oppfylt.

2. Bevisbedømmelsen ved vurderingen av identitetsvilkåret i statsborgerloven

Statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a fastsetter som vilkår for norsk statsborgerskap at søkerens identitet må være dokumentert eller på annen måte klarlagt. Statsborgerforskriften §§ 1-1 og 1-2 gir utfyllende bestemmelser om hva som menes med dokumentert eller på annen måte klarlagt.

Hovedregel

Statsborgerforskriften § 1-1 skal forstås både som en angivelse av søkerens opplysningsplikt, og som en nærmere angivelse av beviskravet. Statsborgerforskriften § 1-1 spesifiserer søkerens opplysningsplikt i tilknytning til identitetsvilkåret i statsborgerloven . Det framgår av bestemmelsen at søkeren oppfyller sin opplysningsplikt ved å framlegge et originalt gyldig pass. Søkeren kan imidlertid også pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. statsborgerloven § 29. Videre gir statsborgerforskriften § 1-1 anvisning på beviskravet ved vurdering av den enkelte søkers identitet etter statsborgerloven. Hovedregelen er at det må være åpenbart at det framlagte passet viser søkerens rette identitet for at identitetsvilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a skal anses som oppfylt. Med åpenbart menes her kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Dette betyr at sannsynlighetsgraden ligger et sted mellom alminnelig sannsynlighetsovervekt og det som regnes som sikkert. I de sakene søkeren legger fram sitt pass må UDI i hvert enkelt tilfelle vurdere om beviskravet er oppfylt. I denne vurderingen må UDI vurdere om passet er ekte/originalt, gyldig og om søkeren faktisk er passets rette eier, for at passet skal kunne legges til grunn som tilstrekkelig bevis for søkerens identitet.

Unntak

I nærmere angitte tilfeller, jf. statsborgerforskriften § 1-2 første ledd, er beviskravet alminnelig sannsynlighetsovervekt. Med alminnelig sannsynlighetsovervekt menes her at det må være mer enn 50 prosent sannsynlig at den opplyste identiteten er riktig. Også i disse sakene har søkeren en opplysningsplikt, jf. blant annet statsborgerloven § 29. Plikten innebærer at søkeren må legge fram alle opplysninger, herunder dokumentasjon på identitet som er tilgjengelige for søkeren og som det etter en konkret vurdering er rimelig å kreve av søkeren, slik at UDI etter en helhetsvurdering kan avgjøre om det er ”alminnelig sannsynlighetsovervekt” for at søkerens opplyste identitet er riktig.

Instruksen trer i kraft to uker fra instruksens dato.

Med hilsen
Ahmad Ghanizadeh (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef Juliet Namuli B. Haveland
seniorrådgiver

Saksbehandler: Juliet Namuli B. Haveland

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo