Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI internmeldinger

IM 2011-008
Dokument-ID : IM 2011-008
Saksnummer : 2012/003781-46
Sist endret : 01.01.2014
Dokumentdato : 22.03.2011
Mottakere :

Alle i Utendingsdirektoratet

Praksisrapportering til overordnet departement (JD, AD eller BLD). Foreleggelse av praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse


Red.anm.: Internmeldingen er under revidering som følge av overgang til nytt saksbehandlingssystem for generelle saker. (4. juni 2015)


1. Innledning

2. Prioritet

3. Identifisering av saker

3.1 Lovtolkningsspørsmål, utlendingsloven

3.2 Foreleggelsesplikt - praksisendring etter utlendingsloven

3.3 Særskilt orienteringsordning for beskyttelsessaker, der endringer i praksis følger av endringer i opprinnelsesland eller transittland

3.4 Rapportering etter statsborgerloven

4. Ansvarsfordeling

4.1 Saksbehandlernes ansvar

4.2 Ansvarsfordeling i ASA

4.3 Ansvarsfordeling i OPA

4.4 Ansvarsfordeling i RMA

5. Høring / varsling

6. Oversendelse til departementet og formkrav til praksisforeleggelsen

7. Offentlig innsyn

8. Saksbehandling i websak

9. Iverksetting

10. Publisering

11. Utilsiktede virkninger av regelverket – umiddelbar rapportering

12. Behov for regelverksendringer

1. Innledning

Denne interne meldingen omfatter direktoratets egne rutiner for forberedelse, beslutning og oversendelse av forslag til ny eller endret praksis samt foreleggelse av spørsmål om generell lovtolkning for departementenes godkjennelse.

Formålet med internmeldingen er å sikre at overordnet departement får forelagt spørsmål om praksisendringer og generell lovtolkning i forkant av planlagt praksisetablering/endring, og at praksisendringer ikke iverksettes før overordnet departement har gitt instruks.

I det følgende brukes betegnelsen praksisendring både om endring av eksisterende praksis, etablering av ny praksis og om generelle lovtolkningsspørsmål. Betegnelsen praksisforeleggelse brukes om UDIs forslag til ny eller endret praksis samt foreleggelse av spørsmål om generell lovtolkning for departementenes godkjennelse.

Overordnet departement har anledning til å instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om lovtolkning og skjønnsutøvelse, jf utlendingsloven § 76 annet ledd og statsborgerloven § 28. Bestemmelsenes formål er å sikre samsvar mellom politiske prioriteringer og utviklingen av praksis på utlendings- og statsborgerfeltet. Overordnet departement skal derfor godkjenne praksisendringer som UDI foretar, både ved etablering av ny praksis og ved endring av tidligere praksis, dersom etableringen eller endringen har en viss betydning for praksis på et bestemt område. Spørsmål om generell lovtolkning og skjønnsutøvelse er også underlagt foreleggelsesplikt, og skal forelegges overordnet departement for godkjennelse.

Den faglige styringen av UDIs ulike sakstyper er delt på tre ulike departementer. Saker etter utlendingsloven skal rapporteres til enten Justis- og beredskapsdepartementet (JD) eller Arbeidsdepartementet (AD), jf GI-22/2010. Saker etter statsborgerloven skal rapporteres til Barne- og likestillingsdepartementet, jf Q-30/2011.

Foreleggelsesplikten for saker etter utlendingsloven er nærmere presisert i instruks GI-23/2010 ”Foreleggelse av spørsmål om praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse - saker etter utlendingsloven”.

Foreleggelsesplikten for saker etter statsborgerloven er nærmere presisert i instruks Q-23/2011 ”Utlendingsdirektoratets rapportering til departementet på statsborgerfeltet – styringsforhold”.

Formkrav til praksisforeleggelser etter utlendingsloven fremgår av GI-22/2010 ”Formkrav til Utlendingsdirektoratets praksisforeleggelser og rapportering om positive vedtak etter utlendingsloven, og departementets tilbakemeldinger".

Formkrav til praksisforeleggelser etter statsborgerloven fremgår av Q-30/2011.

Formkravene er innarbeidet i vedlagte maler.

Denne interne meldingen omfatter ikke rapportering om positive vedtak. Denne ordningen gjelder saker der UDI rapporterer til departementet i etterkant av at vedtak er fattet. Ordningen er avgrenset til saker der det på grunn av hasteaspektet ikke er mulig å forelegge forslag til praksisendring eller lovtolkning for departementets godkjennelse i forkant. Rutinene for denne typen praksisrapportering fremgår av intern melding IM 2011-007 ”Rapportering om positive vedtak etter utlendingsloven”.

Denne internmeldingen omfatter ikke rapportering om enkeltsaker etter utlendingsloven eller statsborgerloven som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Rutiner for slike saker er regulert i egne retningslinjer.

2. Prioritet

Arbeidet med praksisendringer og lovtolkningsspørsmål må gis høy prioritet, slik at rapportering og godkjennelse av praksis ikke forsinker saksbehandlingen. Saksbehandlingen skal som hoved­regel fortsette etter eksisterende praksis mens praksisendringer avklares. Saksbehandlingen skal kun stilles i bero når en fortsettelse av eksisterende praksis ikke kan gjøres innenfor rammene av insternasjonale forpliktelser, lov og forskrift. UDI kan foreslå berostillelse også i andre tilfeller. Ny praksis skal iverksettes først når det foreligger instruks fra departementet.

3. Identifisering av saker

Når Asylavdelingen (ASA), Oppholdsavdelingen (OPA) eller Region- og mottaksavdelingen (RMA) planlegger å etablere, endre eller justere praksis, skal avdelingen samtidig vurdere om det er nødvendig å forelegge saken for overordnet departement for godkjennelse. Det samme gjelder generelle lovtolkningsspørsmål og spørsmål om skjønnsutøvelse.

3.1 Lovtolkningsspørsmål, utlendingsloven

Praksisendringer som følger av endringer i lov, forskrift eller instruks vil vanligvis ikke medføre behov for godkjennelse fra departementet i forkant av iverksettelse. Regelverks­endringer kan imidlertid by på tolkningsspørsmål. I tilfeller der UDI har behov for nærmere avklaring av hvordan lov, forskrift eller instruks skal forstås/praktiseres, og lovtolkningsspørsmålet er av en viss betydning, skal spørsmålet forelegges overordnet departement.

Generelle lovtolkningsspørsmål skal forelegges departementet i tråd med fastlagte formkrav, se kapittel 6. Bruk vedlagte maler.

Lovtolkningsspørsmål melder seg ofte i behandlingen av enkeltsaker. Hvorvidt UDI skal forelegge et lovtolkningsspørsmål for departementet i forkant av vedtaksfatting, avhenger av om spørsmålet er av generell art eller om spørsmålet er knyttet til avgjørelsen av en enkeltsak. Departementet kan ikke gripe inn i enkeltsaker og påvirke utfallet av disse. UDI skal derfor heller ikke forelegge for departementet spørsmål om forhåndsgodkjennelse av et vedtak UDI ønsker å fatte i en enkeltsak.

3.2 Foreleggelsesplikt - praksisendring etter utlendingsloven

Departementene ønsker å få forelagt praksisendringer som omfatter noe mer enn mindre justeringer som UDI til enhver tid foretar i kraft av å håndheve utlendingsregelverket.

Regelverksenheten i Analyse- og utviklingsavdelingen (AUA) kan bistå ved vurdering av aktuelle saker.

I instruks GI-23/2010 Foreleggelse av spørsmål om praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse - saker etter utlendingsloven, gir departementene veiledende kriterier for hvilke praksisendringer som skal godkjennes av departementet før praksisen iverksettes:

  1. Praksisendringer som innebærer store økonomiske konsekvenser, eksempelvis utgifter til saksbehandling, asylmottak, sosialhjelp eller helsetjenester.

  2. Praksisendringer som vil kunne føre til en ikke ubetydelig økt tilstrømning av asylsøkere fra visse land eller grupper.

  3. Praksisendringer som vil kunne føre til en ikke ubetydelig økning i antall søknader om oppholdstillatelse.

  4. Større praksisendringer som UDI vurderer å gjennomføre på bakgrunn av endringer i asyltilstrømningen.

  5. Praksis i UNE på områder der departementet har instruert UDI om lovtolkning eller skjønnsutøvelse.

  6. Praksisendring som er aktualisert på grunn av rettsavgjørelser, vedtak i UNE (herunder stornemnda) eller kritikk fra Sivilombudsmannen eller andre offentlige etater.

  7. Praksisendringer som vil kunne resultere i motstrid mellom praksis og anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse.

  8. Tilfeller der man i forbindelse med vurderingen av å endre praksis har sett at endringen vil gi Norge en praksis som vesentlig fraviker praksis i andre nordiske/sentrale europeiske land (mer liberal eller mer restriktiv).

  9. Generelle lovtolkningsspørsmål som byr på tvil, der disse er av en viss betydning.

  10. Praksis som kan utvikle seg på områder som ikke er regulert av utlendingsloven.

  11. Praksis som kan bli dannet på grunn av en ny type saker og der denne praksisomleggingen antas å få betydning for en større gruppe søkere etter hvert.

  12. Praksis som det vil være et særlig behov for å klargjøre og forklare for allmennheten.


Selv om oppstilte kriterier ikke direkte kommer til anvendelse, må UDI likevel vurdere om en endring eller justering av praksis er av en slik art eller har en slik betydning at spørsmålet bør forelegges overordnet departement for godkjenning.

3.3 Særskilt orienteringsordning for beskyttelsessaker, der endringer i praksis følger av endringer i opprinnelsesland eller transittland

Den særskilte orienteringsordningen gjelder saker der endringer i praksis ene og alene følger av vesentlige endringer i politiske forhold eller sikkerhetssituasjonen i et opprinnelsesland eller transittland, og som berører en større gruppe asylsøkere. UDI skal orientere departementet skriftlig i forkant av planlagt praksisendring, slik at departementet kan vurdere om UDI skal pålegges å forelegge forslaget til praksisendring til godkjenning på vanlig måte.

Hvis planlagt praksisendring oppfyller en eller flere av foreleggelseskriteriene i punkt 3.2, må UDI vurdere om forslaget til praksisendring bør forelegges departementet for godkjenning på vanlig måte.

UDI skal ikke iverksette praksisendringen før det er gått fire uker, jf. GI-23/2010 kapittel 4. Fristen løper fra datoen for UDIs brev.

Forberedelser til orientering om praksisendring skal følge de samme interne rutinene som praksisforeleggelser. Bruk vedlagte mal for orienteringssaker.

3.4 Rapportering etter statsborgerloven

På statsborgerfeltet er foreleggelsesplikten noe annerledes innrettet enn etter utlendingsloven, se Q-23/2011 for en presisering av hvilke saker det skal rapporteres om. Dersom lov, forskrift eller instruks er uklare skal dette forelegges BLD som lovetolkningsspørsmål.

4. Ansvarsfordeling

Avdelingsdirektøren eller dennes stedfortreder har det overordnede ansvaret for avdelingenes praksisforeleggelser. Det er avdelingsdirektøren som beslutter om en planlagt praksisendring er av en slik karakter at rapportering til overordnet departement er nødvendig.

4.1 Saksbehandlernes ansvar

Ansatte som behandler saker etter utlendingsloven har i forbindelse med saksbehandlingen et ansvar for å identifisere eventuelle behov for regelendringer, endringer eller justeringer av praksis samt hendelser som kan utløse behov for praksisendring. Det samme gjelder generelle lovtolknings­spørsmål. Saksbehandlerne har et ansvar for å løfte aktuelle saker til nærmeste leder.

Ansatte som behandler saker etter statsborgerloven har i tillegg et ansvar for å identifisere saker som fortløpende skal rapporteres til departementet, jf Q-23/2011 punkt 2b.

4.2 Ansvarsfordeling i ASA

Enhetsledere i ASA har ansvar for å identifisere og melde behov for praksisendringer til ASA fagstab. I ASA er det fagstaben som utformer og ferdigstiller praksis­foreleggelsene. Fagstaben har også ansvar for å legge frem saken for avdelings­­direktøren eller dennes stedfortreder. Fagstaben skal sørge for at utkast til praksisforeleggelse sendes på høring til AUA og andre berørte avdelinger og enheter, jf kapittel 5.

4.3 Ansvarsfordeling i OPA

Enhetsledere i OPA har ansvar for å identifisere og melde behov for praksisendringer til områdelederen. I OPA er det områdene som har ansvaret for å utforme og ferdigstille praksis­foreleggelsene, og områdelederen har ansvar for å legge saken frem for avdelingsdirektøren eller dennes stedfortreder. Områdelederen skal også vurdere om saken bør forelegges for fagteamet i henhold til OPAs interne rutiner, se IM-2010-032, og sørge for å sende utkast til praksis­foreleggelse på høring til AUA og andre berørte avdelinger og enheter, jf kapittel 5.

4.4 Ansvarsfordeling i RMA

I RMA er det enhetslederne som har ansvar for å identifisere behov for praksisendringer og å utforme og ferdigstille praksis­foreleggelser. Enhetslederen har ansvar for å legge saken frem for avdelingsdirektøren eller dennes stedfortreder. Enhetsledere i RMA skal også sørge for at saken sendes på høring til AUA og andre berørte avdelinger og enheter, jf kapittel 5.

5. Høring / varsling

Hvis en planlagt praksisendring berører flere enheter eller avdelinger, skal forslaget til praksis­endring sendes på høring til de berørte avdelingene og enhetene, jf punkt 4. Høringsrutiner er regulert i egne retningslinjer, se IM-2011-018 ”Behandling av høringssaker i Utlendingsdirektoratet”.

Alle planlagte praksisforeleggelser skal på høring til AUA. Regelverksenheten i AUA skal påse at rapporteringen er i tråd med policy- og styrings­dokumenter og vurdere rapporteringen i forhold til UDIs høringsuttalelser og liknende. Enhet for statistikk og analyse i AUA skal vurdere om endringene vil ha betydning for statistikkuttak, og om hvilke registreringer som vil være nødvendig for å belyse effekter av de foreslåtte endringene. Enhet for statistikk og analyse varsler Avdeling for elektronisk forvaltning (AEF) v/ Enhet for applikasjons­forvaltning, som skal vurdere hvilke endringer i arbeidsprosesser i DUF som vil være nødvendig for at slike registreringer kan bli fullstendige og pålitelige, samt kostnadene ved slike endringer.

Planlagte praksisendringer på asylfeltet skal sendes på høring til RMA, så sant ASA ikke anser det som åpenbart unødvendig.

Når UDI planlegger praksisendringer som er av vesentlig betydning for andre etater i utlendings­forvaltningen, skal UDI v/ den ansvarlige fagavdelingen ha dialog med de aktuelle etatene.

6. Oversendelse til departementet og formkrav til praksisforeleggelsen

Praksisforeleggelser skal som hovedregel gå fra direktøren. Regelverksenheten i AUA skal ha kopi av praksisforeleggelsen.

Fastsatte formkrav må følges. Praksisforeleggelser etter utlendingsloven må være utformet i tråd med de fastsatte formkravene i GI-22/2010.

Det understrekes at departementene kun anser seg informert når formkravene er fulgt til punkt og prikke. Bruk derfor vedlagte maler. Malene sørger for at formkravene er fulgt og fungerer for øvrig som en huskeliste for hva som skal inngå i praksisforeleggelsen.

Følgende formkrav skal følges ved foreleggelse av praksisendringer etter utlendingsloven (tilsvarende formkrav på statsborgerfeltet fremgår av Q-30/2011):

a. Forslag til endring av praksis eller spørsmål om generell lovtolkning skal forelegges overordet departement i forkant av en ønsket praksisendring/-etablering.

b. Praksisforeleggelser skal være skriftlige.

c. Praksisforeleggelser skal skje fortløpende og ved egne brev til departementet.

d. Brev om praksisforeleggelser etter utlendingsloven rettes alltid til rett departement i henhold til vedlegg til GI-22/2010, enten til Justis- og politidepartementet, Innvandringsavdelingen v/ ekspedisjonssjefen eller til Arbeidsdepartementet, Arbeidsmarkedsavdelingen v/ekspedisjonssjefen. Justisdepartementet skal ha kopi av alle redegjørelser som sendes Arbeidsdepartementet. Brev om praksisforeleggelser sendes også på e-post til den aktuelle ekspedisjonssjefen.

e. Brevet skal ha følgende faste overskrift: ”Praksisforeleggelse etter utlendingsloven”, etterfulgt av en kort beskrivelse av hva det redegjøres om.

f. UDI skal uttrykkelig angi om det er behov for svar fra overordnet departement raskere enn 8 uker. Det bør begrunnes hvorfor UDI ønsker en raskere avklaring.

g. I en praksisforeleggelse skal UDI opplyse tydelig hvilket eller hvilke kriterier for foreleggelse som er relevant(e), jf GI-23/2010. Hvis kriteriene i en gitt situasjon ikke direkte kommer til anvendelse, skal UDI gi en vurdering av hvorfor praksisendringen/-etableringen er av en slik art eller har en slik betydning at departementet bør forelegges spørsmålet for godkjenning.

h. En praksisforeleggelse skal ha en tydelig anbefaling fra UDI om hvilke retningslinjer for praksis som bør gjelde. Det samme gjelder lovtolkningsspørsmål. Anbefalingen skal inneholde en redegjørelse om hva den ønskede praksisendringen eller lovtolkningen består i. Ved anbefaling om å endre eksisterende praksis skal anbefalingen også inneholde en redegjørelse for eksisterende praksis. Praksisforeleggelsen bør formuleres på en slik måte at teksten er egnet for bruk i en instruks fra departementet. Det innebærer blant annet at teksten skal angi tydelig hva retningslinjene for praksis skal være, teksten skal være selvforklarende og instruksens formål skal fremgå tydelig (jf. GI-22/2010 kapittel 5 Formkrav til departementets tilbakemelding på praksisforeleggelser).

i. En praksisforeleggelse skal, der det er hensiktsmessig, formuleres generelt (for eksempel ikke være knyttet til et bestemt opprinnelsesland), slik at departementets tilbakemelding kan omfatte alle saker innen et saksfelt.

j. I en praksisforeleggelse skal UDI tydelig gjøre rede for om saksbehandlingen er stilt i bero i påvente av svar fra departementet. UDI skal kun berostille saksbehandlingen når en fortsettelse av eksisterende praksis ikke kan gjøres innenfor rammene av internasjonale forpliktelser, lov eller forskrift. UDI kan også foreslå berostillelse av andre grunner. UDI skal alltid redegjøre for konsekvensene både av berostillelse og av unnlatelse av berostillelse for den aktuelle saksporteføljen.

k. En praksisforeleggelse skal alltid inneholde en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser, både for UDI, UNE, politiet og eventuelt utenriksstasjonene. Dersom praksisendringen kan ha betydning for saksbehandlingstiden, tas dette inn i redegjørelsen.

l. UDI skal opplyse om foreslått praksisendring berører tidligere gitte instrukser.

m. UDI skal i en praksisforeleggelse ikke legge ved utkast til retningslinjer (rundskriv, internmelding eller praksisnotat). Saken må opplyses tilstrekkelig i selve praksisforeleggelsen.

7. Offentlig innsyn

Hovedregelen er at praksisforeleggelser skal være offentlige, jf. offentleglova § 3. En praksis­­­­fore­leg­gelse kan imidlertid inneholde opplysninger som skal eller bør unntas fra offentlig innsyn etter offentleglova.

Hvis en praksisforeleggelse inneholder opplysninger som undergitt taushetsplikt i lov eller medhold av lov, skal opplysningene unntas fra offentlig innsyn, jf. offentleglova § 13.

Meroffentlighet skal alltid vurderes, jf. offentleglova § 11.

UDIs retningslinjer om rett til innsyn i dokument etter offentleglova fremgår av RS 2016-006. Justis- og beredskapsdepartementets ”Rettleiar til offentleglova” gir en god og grundig beskrivelse av hvordan offentleglova skal forstås.

8. Saksbehandling i Websak

Den som ferdigstiller saken skal påse at saken blir behandlet og registrert riktig i websak. Saken skal ha fast tittel i websak, slik at den lett kan gjenfinnes i ettertid.

Velg aktuell mal (Saker etter utlendingsloven til Justisdepartementet eller Arbeidsdepartementet, saker etter statsborgerloven til Barne- og likestillingsdepartementet).

Importer malen i websak på denne måten:

Velg ”Acos WebSak (Enkeltsak)” og deretter ”Til Acos WebSak”.

Fyll ut skjemaet:

1. Opprette ny sak eller koble til eksisterende sak.

2. Endre tittelen på journalposten.

  • Tittel for praksisendringer- eller etableringer etter utlendingsloven er ”Praksisforeleggelse etter utlendingsloven (+ kort beskrivelse av saken)

  • Tittel for lovtolkningsspørsmål etter utlendingsloven er ”Praksisforeleggelse etter utlendingsloven – lovtolkningsspørsmål (+ kort beskrivelse av saken)

  • Tittel for praksisendringer- eller etableringer etter statsborgerloven er ”Praksisforeleggelse etter statsborgerloven (+ kort beskrivelse av saken)

  • Tittel for lovtolkningsspørsmål etter statsborgerloven er ”Praksisforeleggelse etter statsborgerloven – lovtolkningsspørsmål (+ kort beskrivelse av saken)

3.  Velg dokumenttype ”utgående brev”.

4. Velg rett departement som mottaker.

5. Begge boksene ”velg” og ”hoveddok” skal være avhuket.

Malen importeres i websak når du trykker ”kopier til websak”.

9. Iverksetting

Iverksetting av ny eller endret praksis skal først skje når overordnet departement har gitt instruks. Departementene skal normalt gi skriftlig tilbakemelding innen åtte uker, jf GI-22/2010 og Q-30/2011. Den ansvarlige fagavdelingen skal ha rutiner for å sikre at iverksetting skjer til rett tid og samtidig for alle berørte avdelinger/enheter.

Hvis UDI planlegger praksisendringer som er av vesentlig betydning for berørte etater, eksempelvis IMDi, UNE eller POD, skal disse informeres før iverksetting. UDI skal informere UNE fortløpende om endringer i praksis der dette antas å kunne få betydning for klagesaks­behandlingen og sakstilfanget.

10. Publisering

Avdelingene som har faglig ansvar for en praksisendring har også ansvaret for at praksis­endringen og dato for iverksettelse blir publisert på hensiktsmessig måte. Den ansvarlige fagavdelingen skal ha rutiner for å sikre at andre berørte fagavdelinger blir varslet, og at praksis blir publisert i Regelverksportalen (RVP).

11. Utilsiktede virkninger av regelverket – umiddelbar rapportering

Virkninger av regelverks- og praksisendringer skal normalt rapporteres til departementet i forbindelse med tertialvise eller årlige virksomhetsrapporter. Hvis gjeldende regelverk kan ha/har vesentlige utilsiktede konsekvenser, skal imidlertid UDI informere departementet umiddelbart, jf instruks for UDI av 19. desember 2012.

Det er avdelingsdirektøren i ASA, OPA eller RMA som beslutter om departementet skal varsles umiddelbart, og det er den ansvarlige fagavdelingen som utarbeider rapporten til departementet.

Den ansvarlige fagavdelingen skal sørge for at konsekvenser for andre berørte avdelinger eller enheter inngår i rapporten. Eksempelvis vil en praksisendring som medfører økte asylankomster ha konsekvenser for både ASA og RMA. Med mindre ansvarlig fagavdeling anser det som åpenbart unødvendig, skal rapporter om regelverkets virkninger sendes AUA på høring før rapporten sendes departementet.

Rapporter om virkninger av regelverk og praksis oversendes departementet i brevs form, og skal som hovedregel gå fra direktøren. Kopi av oversendelsen skal rutinemessig sendes AUA.

12. Behov for regelverksendringer

UDI skal uoppfordret gi departementet beskjed om mulige forbedringer av lov, forskrift og instrukser som kan bidra til å nå overordnede politiske målsettinger, jf instruks for UDI av 19. desember 2012. Dette kan eksempelvis omfatte tilfeller der regelverket fremstår som lite hensiktsmessig.

ASA, OPA eller RMA skal orientere departementet om behov for regelverksendringer og mulige forbedringstiltak i lov, forskrift eller instruks på eget fagfelt. Med mindre ansvarlig avdeling anser det som åpenbart unødvendig, skal forslag til regelverksendringer alltid sendes AUA på høring før departementet orienteres.

Orientering til departementet om behov for forbedring av regelverket skal skje i brevs form, og skal som hovedregel gå fra direktøren. Kopi av oversendelsen skal rutinemessig sendes AUA. 

 

Kontakt: Analyse- og utviklingsavdelingen, Regelverksenheten

Siste endringer
  • Endret: IM 2011-008 Praksisrapportering til overordnet departement (JD, AD eller BLD). Foreleggelse av praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse (01.01.2014)

    Internmeldingen er oppdatert i forbindelse med ny prosessordning i sikkerhetssaker.

  • Endret: IM 2011-008 Praksisrapportering til overordnet departement (JD, AD eller BLD). Foreleggelse av praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse (02.08.2013)

    Intern melding om praksisrapportering til departementene er oppdatert i tråd med JDs justering av instruks GI-2010-023. Justeringen gjelder orienteringsordningen på asylfeltet, og gir UDI et større rom enn tidligere til å vurdere om en praksisendring som følger av endringer i faktum alene skal oversendes departementet som en orientering eller om saken må forelegges departementet for godkjennelse på vanlig måte.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo