Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

UDI internmeldinger

IM 2011-026
Dokument-ID : IM 2011-026
Saksnummer : 2010/004246-28
Dokumentdato : 27.10.2011
Mottakere :

Alle i ASA

Bestilling og honorering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl)


1. Generelle bestemmelser

1.1 Formål

1.2 Virkeområde

1.3 Å intervjue uten tolk

2. Søkerens behov for tolk

2.1 Valg av tolkespråk

2.2 Andre aktuelle tilpasninger

2.2.1 Dialektal variasjon

2.2.2 Sosiolektal variasjon

2.2.3 Flerspråklighet

2.2.4 Bestemte fagterminologier

2.2.5 Terminologi fra et tredjespråk

2.2.6 Tolking for barn

2.2.7 Tolking for sårbare søkere med spesielle behov

2.2.8 Kjønn

2.2.9 Etnisitet

2.2.10 Tolkefaglig profesjonalitet

2.2.11 Sikkerhetsmomenter

3. Bestilling av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl).

3.1 Valg av tolk

3.2 Hvis direktoratet ikke har tilgang på tolk med dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner

4. Hvis søkeren avviser tolken

4.1 Direktoratet velger tolk

4.2 Hvis søkeren avviser direktoratets valg av tolk

5. Honorering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl)

5.1 Dekning av utgifter til tolking

5.2 Honorering av tolker

5.3 Utbetaling av honorar til tolker

5.4 Honorering ved avlysning av oppdrag

1. Generelle bestemmelser

1.1 Formål

Overordnede retningslinjer for direktoratets bruk av tolk er fastsatt i RS 2011-039 Bruk av tolk i utlendingssaker. Denne internmeldingen er underlagt dette rundskrivet.

Internmeldingen skal sikre at Utlendingsdirektoratet (UDI) bestiller og honorerer tolker ved asylintervju i tråd med gjeldende regelverk. Dette omfatter forvaltningsloven, utlendingsloven med forskrift og lov om offentlige anskaffelser.

Ved behandling av søknader om beskyttelse (asyl) vil søkerens muntlige fremstilling som oftest være avgjørende for utfallet. Troverdighetsvurderinger kan i mange tilfeller spille en vesentlig rolle for utfallet av søknaden. Forvaltningen skal påse at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er derfor viktig at det stilles høye krav til bruk av tolker i asylsaker.

Ved forhåndsavtalt muntlig kommunikasjon mellom søkeren og direktoratet og ved behandlingen av søknaden om beskyttelse skal det benyttes statsautorisert tolk med tolkeutdanning der slik tolk er tilgjengelig. Dersom slik tolk ikke er tilgjengelig, skal man benytte best kvalifiserte tilgjengelige tolk for oppdraget.

1.2 Virkeområde

Internmeldingen gjelder for direktoratets bestilling og honorering av tolk til intervju av søkere ved søknad om beskyttelse. Det gjelder både ved samtalen med søkeren under registrering som asylsøker, under ankomstsamtalen, asylintervjuet og ved eventuelle tilleggsintervju.

Tolking ved andre former for forhåndsavtalt muntlig kommunikasjon med søkeren er ikke omfattet av denne internmeldingen. Slik tolking vil være dekket av rundskriv RS 2011-039.

Tegnspråktolker bestilles fra hjelpemiddelsentralen via NAV. Bestillingen gjennomføres i henhold til NAVs krav om bruk av tegnspråktolker og honoreres etter NAVs egne satser.

1.3 Å intervjue uten tolk

Hovedregelen er at man skal benytte tolk der søkeren og saksbehandleren ikke kan kommunisere forsvarlig på et felles språk. I en del tilfeller der søkeren og saksbehandleren behersker et felles språk, vil det være et spørsmål om hva som i slike sammenhenger skal forstås med forsvarlig.

Generelt kreves det høy språkferdighet både hos søkeren og saksbehandleren for å intervjue uten tolk. Et normalt godt språklig ferdighetsnivå fra videregående skolegang eller høyere utdanning er i seg selv ikke tilstrekkelig.

Intervju uten bruk av tolk skal alltid skje i forståelse med søkeren og skal klareres med nærmeste leder. I slike tilfeller skal søkeren bekrefte i rapporten at hun eller han har akseptert å bli intervjuet uten tolk. Lydopptak av slike intervjuer er obligatorisk. Det anbefales å ha tolk til stede i rommet da det erfaringsmessig kan bli behov for bistand fra tolk underveis.

2. Søkerens behov for tolk

På bakgrunn av den informasjonen som er tilgjengelig i saken skal direktoratet gjøre en vurdering av søkerens behov for tolk. Dette gjelder både valg av tolkespråk og andre aktuelle tilpasninger.

2.1 Valg av tolkespråk

Direktoratet er forpliktet til å tilby tolk på et språk søkeren kan kommunisere forsvarlig på. Dette språket kan være søkerens morsmål, et offisielt administrasjonsspråk i søkerens hjemland eller et fremmedspråk som søkeren behersker.

Der søkeren kan kommunisere forsvarlig på flere språk skal direktoratet velge intervjuspråk ut fra en helhetsvurdering der hensynet til forsvarlig tolking skal være overordnet andre hensyn. Direktoratet skal se hen til i hvilken tilgang man har på tolker med dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner på de aktuelle språkene og velge den best kvalifiserte tolken som er tilgjengelig for oppdraget.

2.2 Andre aktuelle tilpasninger

Direktoratet skal også vurdere om det er informasjon i saken som tilsier at direktoratet skal gjøre andre tilpasninger til søkerens behov.

2.2.1 Dialektal variasjon

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som behersker en bestemt dialekt av tolkespråket. Dette er særlig aktuelt for språk med stor geografisk utbredelse og/eller store dialektforskjeller som eksempelvis arabisk og portugisisk.

2.2.2 Sosiolektal variasjon

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som behersker en bestemt sosiolekt av tolkespråket. Dette er særlig aktuelt om søkeren er høyt utdannet eller om søkeren er analfabet.

2.2.3 Flerspråklighet

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som er kvalifisert til å tolke på et annet språk enn det ønskede tolkespråket. Dette er særlig aktuelt i saker der søkeren snakker en blanding av to eller flere språk.

2.2.4 Bestemte fagterminologier

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som behersker en bestemt teknisk fagterminologi utover det som generelt kan forventes av tolker med den aktuelle kvalifikasjonsgraden.

2.2.5 Terminologi fra et tredjespråk

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som behersker terminologi på et tredjespråk. Dette kan være særlig aktuelt om søkeren har gjennomført høyere utdannelse på et fremmedspråk eller har benyttet et fremmedspråk som arbeidsspråk.

2.2.6 Tolking for barn

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som har spesielle ferdigheter knyttet til tolking for barn. Dette er særlig aktuelt for enslige mindreårige søkere under 15 år.

2.2.7 Tolking for sårbare søkere med spesielle behov

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk som har spesielle ferdigheter knyttet til tolking for sårbare søkere med spesielle behov. Slike behov kan eksempelvis springe ut av mentale og/eller språklige begrensninger eller traumatisering. For døve søkere skal døvetolk bestilles via NAV.

Ved intervju av sårbare grupper med spesielle behov må det også vurderes om intervjuet skal gjennomføres som et reiseintervju.

2.2.8 Kjønn

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk av et bestemt kjønn. Dette er særlig aktuelt i saker med kjønnsrelaterte anførsler. Da slike anførsler ofte kan bli fremmet i intervjuet også i saker der de ikke er varslet, bør det som hovedregel benyttes kvinnelig tolk ved intervju av kvinnelige søkere.

2.2.9 Etnisitet

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk av en bestemt etnisitet. Dette er særlig aktuelt i saker med anførsler knyttet til etnisk motiverte konflikter.

2.2.10 Tolkefaglig profesjonalitet

Direktoratet skal vurdere om søkeren har behov for en tolk med en grad av tolkefaglig profesjonalitet utover det som generelt kan forventes av tolker med den aktuelle kvalifikasjonsgraden.

2.2.11 Sikkerhetsmomenter

Direktoratet skal vurdere om det er forhold ved saken som tilsier at tolken bør inneha gyldig norsk sikkerhetsklarering. I så fall skal man kontakte enhetsleder i Språk – Team for språktjenester (SPRÅK) eller direktoratets sikkerhetssjef.

3. Bestilling av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl).

3.1 Valg av tolk

Ved valg av tolk skal direktoratet velge blant de best kvalifiserte tolkene som er tilgjengelige på det aktuelle språket. I utgangspunktet skal man benytte tolker som er registrert i direktoratets tolkedatabase. Tolkene i denne basen har gjennomført en opplæring i tolking i asylsaker og som er vurdert som egnede.

Der direktoratet vurderer at søkeren har behov som beskrevet under punkt 3.2 og som ikke kan ivaretas blant de formelt best kvalifiserte tilgjengelige tolkene på det aktuelle språket, skal man vurdere å benytte tolker med et lavere kvalifikasjonsnivå. Dersom man er i tvil kan SPRÅK konsulteres.

Der søkerens behov ikke kan ivaretas av tolker fra direktoratets tolkedatabase kan direktoratet rekruttere tolker fra Nasjonalt tolkeregister etter samråd med SPRÅK. I tilfeller der det heller ikke finnes egnede tolker i Nasjonalt tolkeregister vil SPRÅK bistå med å finne og kvalitetssikre egnet tolk til søkeren.

3.2 Hvis direktoratet ikke har tilgang på tolk med dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner

Der direktoratet ikke har tilgang på tolk med dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner skal den som er ansvarlig for bestillingen konsultere SPRÅK

I tilfeller der direktoratet må benytte en person uten dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner til å tolke må denne personen være myndig, habil, personlig egnet og for øvrig opptre i samsvar med Retningslinjer for god tolkeskikk. I slike tilfeller skal direktoratet vurdere kvaliteten på tolkingen særlig nøye, jf. RS 2011-039 punkt 3.4 andre ledd, og det skal gjøres lydopptak.

4. Hvis søkeren avviser tolken

4.1 Direktoratet velger tolk

Siden søkeren ikke kan forventes å kjenne og forstå kravene som stilles til dem som skal tolke ved søknad om beskyttelse (asyl) er det direktoratet som oppnevner tolk ut fra en vurdering av søkerens behov. Søkeren gis ikke anledning til å fremme ønske om en bestemt tolk i sin sak.

Der søkeren har generelle ønsker i forhold til oppnevnelse av tolk skal direktoratet ta i mot disse. I den grad et slikt ønske anses som saklig begrunnet skal dette tas med i vurderingen om valg av tolk.

4.2 Hvis søkeren avviser direktoratets valg av tolk

I de tilfellene der søkeren avviser en bestemt tolk, enten før tolk er oppnevnt eller ved fremmøte, skal direktoratet be om saklig begrunnelse for dette. Saksbehandleren skal i slike tilfeller rådføre seg med SPRÅK.

Hvis direktoratet anser søkerens begrunnelse som tilstrekkelig, skal direktoratet oppnevne ny tolk i saken.

Hvis direktoratet ikke anser søkerens begrunnelse som saklig, skal søkeren orienteres om dette og bli orientert om hvor lang tid han/hun antas å måtte vente før et nytt intervju eventuelt kan bli tatt. Hvis søkeren like fullt nekter å la seg intervjue, skal søkeren informeres om at direktoratet vil kunne fatte vedtak i saken på grunnlag av de foreliggende opplysningene uten at det blir foretatt et intervju av søkeren.

5. Honorering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl)

5.1 Dekning av utgifter til tolking

Alle utgifter til tolking ved intervju av søkere ved søknad om beskyttelse dekkes av direktoratet. Direktoratet honorerer oppdragene per time samt dekker reisetid og reisekostnader beregnet ut fra faste satser for rimeligste aktuelle kollektivreise. Reisekostnader for bruk av bil godtas kun etter avtale.

5.2 Honorering av tolker

Tolkens honorar skal knyttes til tolkens tolkefaglige kvalifikasjoner slik de er kategorisert i Nasjonalt tolkeregister. Honorering av tolker baseres på det som gjelder for straffesaker etter salærforskriften § 1-4 første ledd, etter følgende prosentsatser av den til enhver tid gjeldende salærforskrift:

Nivå 1: Tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning                                           85 %

Nivå 2: Tolker med statsautorisasjon                                                                             80 %

Nivå 3: Tolker med tolkeutdanning                                                                                  75 %

Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring                                           70 %

Nivå 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring  65 %

Nivå 6: Andre som gis oppdrag som tolk                                                                        65 %

5.3 Utbetaling av honorar til tolker

Honorar for tolkeoppdrag skjer etterskuddsvis og senest 30 dager etter gjennomført intervju.

5.4 Honorering ved avlysning av oppdrag

Hvis direktoratet avlyser oppdrag med mer enn 24 timers varsel, utbetales ikke honorar. Hvis direktoratet avlyser oppdrag med mindre enn 24 timers varsel, skal tolken ha utbetalt honorar for to timers oppdrag. Nasjonale helligdager og ukedagene lørdag og søndag regnes ikke med i varseltiden. Da vil det eksempelvis for oppdrag på en mandag som blir avlyst på foregående fredag å utbetale honorar for to timers oppdrag.

Hvis avlysningen skjer etter oppmøte, skal tolken også ha dekket reisetid og reisekostnader som beskrevet i 5.1. Hvis tolken avlyser oppdrag, skal tolken ikke ha utbetalt honorar, uavhengig av årsak.

 

Kontakt: Asylavdelingen, SPRÅK

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo