Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Deler av dokumentet er kun tilgjengelig for UDI

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2018-002
Dokument-ID : PN 2018-002
Saksnummer : 18/01940-29
Sist endret : 27.11.2018
Dokumentdato : 29.06.2018
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis Somalia


1. Innledning

2. Sammendrag

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

3.2. UNHCRs anbefalinger

3.3. Stornemndvedtak

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1. Politisk oppfatning

5.1.1. Faktisk eller tillagt støtte til somaliske myndigheter

5.1.2. Journalister

5.1.3. Tvangsrekruttering

5.1.4. Avhoppere

5.2. Religion

5.2.1. Personer uten erfaring med å leve under al-Shabaab

5.2.2. Personer som har brutt al-Shabaabs religiøse påbud

5.2.3. Utenomekteskapelige forhold i al-Shabaab-områder

5.3. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

5.3.1. Kjønnslemlestelse

5.3.2. Tvangsekteskap

5.3.3. Kvinner uten mannlig nettverk

5.4. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.4.1. Minoritetsgrupper

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

6.2. Langvarig opphold utenfor Somalia

6.3. Psykisk sykdom

6.4. Hevndrap

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

8. Internflukt

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

10. Sikkerhetssaker

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

11.2. Retur til et internfluktområde

11.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

11.4. Tvingende helsemessige forhold

11.5. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11.5.1. Barnefamilier

11.6. Offer for menneskehandel

12. Verifisering og oppsporing

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

14. Reisebevis og utlendingspass

14.1 Utlendingspass for enkeltreise

14.2 Særskilt om utlendingspass til somaliske borgere

14.2.1 Søknad om fornyelse av ordinære utlendingspass

14.3 Reisebevis i saker om kjønnslemlestelse

15. Utvisning

16. Tilbakekall

17. Opphør

18. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Sammendrag

Søkere fra Somalia kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Somalia, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Dette gjelder blant annet

  • søkere med tilknytning til somaliske myndigheter på et høyt nivå,

  • journalister,

  • søkere som oppfattes som opponenter av al-Shabaab, særlig i områder hvor al-Shabaab har innflytelse,

  • (enslige) kvinner/jenter som er utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse,

  • søkere uten tidligere erfaring med å leve under al-Shabaab kontroll, hvis de må returnere til et al-Shabaab område.

UDI henviser ikke søkere som risikerer forfølgelse til å søke beskyttelse hos somaliske myndigheter.

Søkere som risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep på hjemstedet, kan ha et trygt og tilgjengelig internfluktområde i andre deler av Somalia. Følgende profiler kan ikke henvises til internflukt i Sør- og Sentral-Somalia:

  • Kvinner uten mannlig nettverk i internfluktområdet

  • Søkere som risikerer å ende opp som internt fordrevne

  • Søkere uten erfaring med å leve under al-Shabaab styre, kan ikke henvises til al-Shabaab-områder.

Etter UDIs vurdering er det ingen områder i Somalia der sikkerhetssituasjonen i seg selv er så alvorlig at alle er beskyttet mot retur dit.

Enkelte somaliere, som tidligere har fått beskyttelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mogadishu, vil kunne få oppholdstillatelsen tilbakekalt. UDI mener at vilkårene for opphør etter utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e kan være oppfylt, som følge av at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig og varig endret. Norske myndigheter har ingen returavtale med somaliske myndigheter per i dag, men enkelte tvangsreturer og frivillige returer gjennomføres.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) 

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

EMD-dommer av betydning for Somalia-saker
Sufi and Elmi v. UK (nr. 8319/07 og 11449/07, 28. juni 2011, rettskraftig 28.11.2011). EMD vurderte i 2011 at det generelle voldsnivået i Mogadishu var av en slik intensitet at personer, bare ved å oppholde seg der, vil stå i reell fare for behandling i strid med i EMK art. 3. EMK artikkel 3 var ikke til hinder for å henvise personer til internflukt i øvrige Sør- og Sentral Somalia, men EMD uttalte at det måtte foreligge nær familietilknytning i det aktuelle området. Domstolen mente at retur til en situasjon som internt fordrevet i Sør- og Sentral- Somalia ville innebære brudd på EMK art 3. Videre konkluderte domstolen med at personer uten nylig erfaring med å leve i Somalia, ville stå i reell risiko for behandling i strid med EMK art 3, ved retur til al-Shabaab-kontrollerte områder.

K.A.B. v. Sweden (nr. 886/11, 05.09.2013. Rettskraftig 17.02.2014). EMD vurderte at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu var forbedret siden 2011. EMD vektla at al-Shabaab ikke lenger var ved makten, at det ikke lenger foregikk noen frontlinjekamper eller skuddveksling ("shelling"), og at antallet sivile dødsfall hadde gått ned (se avsnitt 91). Selv om menneskerettssituasjonen og sikkerhetssituasjonen fortsatt var alvorlig, skjør og på mange måter uforutsigbar, var ikke situasjonen lenger slik at alle som oppholder seg i byen står i reell fare for behandling i strid med EMK artikkel 3.

R.H. v. Sweden (nr. 4601/14, 10 september 2015. Rettskraftig 01.02.2016) Domstolen la stor vekt på en avgjørelse fra United Kingdom Upper Tribunal, MOJ & Ors, som konkluderte med at det forelå en varig endring (durable change) i den forstand at al-Shabaab hadde trukket seg fullstendig ut fra Mogadishu, og at det ikke forelå noen reelle utsikter til at de skulle re-etablere sin tilstedeværelse i byen, se avsnitt 67. Den vilkårlige bombingen omtalt i Sufi og Elmi fra 2011 hadde blitt erstattet av al-Shabaabs målrettede angrep mot nøye utvalgte mål, som ikke inkluderte «vanlige sivile». Opphøret av den konfronterende krigføringen i Mogadishu og den endrede typen av al- Shabaabs angrep hadde senket antallet sivile dødsfall siden 2011. Tribunalet så også hen til det store antallet mennesker som returnerte til byen. Domstolen vurderte imidlertid i den konkrete dommen at en enslig kvinne som returnerte til Mogadishu uten tilgang til beskyttelse fra et mannlig nettverk, ville stå i reell fare for å leve under forhold som utgjør umenneskelig og nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3.

3.2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger av betydning for Somalia-saker
UNHCR ga retningslinjer for å vurdere beskyttelsesbehovet til asylsøkere fra Somalia i 2010: UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from Somalia (05.05.2010).

I 2014 ga UNHCR en midlertidig oppdatering av retningslinjene fra 2010, i lys av den nylige og pågående utviklingen i Somalia: International Protection Considerations with Regard to people fleeing Southern and Central Somalia (17.01.2014).

I mai 2016 gjorde UNHCR en oppdatert vurdering av returer til Sør- og Sentral-Somalia: UNHCR Position on Returns to Southern and Central Somalia (Update I) Når det gjaldt vurderingen av flyktningestatus og internflukt viste UNHCR til retningslinjene fra 2014. Når det gjaldt tvangsreturer uttalte UNHCR: “Under the present circumstances, UNHCR continues to urge States to refrain from forcibly returning any persons to areas of southern and central Somalia that are affected by military action and/or ensuing displacement, remain fragile and insecure after recent military action, or remain under full or partial control of non-State armed groups. General non-refoulement obligations under international human rights law may be engaged in the context of forcible return of Somalis to southern and central Somalia.”

UNHCRs anbefalinger fra 2014
UNHCR mente at personer med følgende profiler kan ha krav på

beskyttelse etter flyktningkonvensjonen (ikke uttømmende):

  1. Personer som er, eller oppfattes som støttespillere til myndighetene og det internasjonale samfunnet, inkludert AMISOM styrkene.

  2. Personer som bryter, eller oppfattes å bryte med sharia og avgjørelser pålagt av al-Shabaab, inkludert konvertitter fra islam, og andre «frafalne» og moderate islamske lærde som har kritisert al- Shabaabs ekstremisme.

  3. Personer som er, eller oppfattes som motstandere av myndighetene og deres interesser og personer som støtter, eller mistenkes for å støtte bevæpnede anti-myndighetsgrupper.

  4. Personer som har spesielle profesjoner, som journalister, medlemmer av domstolene, hjelpearbeidere, menneskerettighetsaktivister, lærere og personale på utdannelsesinstitusjoner, forretningsfolk og andre personer som er, eller oppfattes som, velstående

  5. Personer som er, eller risikerer å bli tvangsrekruttert

  6. Medlemmer av minoritetsgrupper, slik som kristne og medlemmer av minoritetsklaner

  7. Personer som tilhører klaner som er involvert i blodhevn.

  8. Kvinner og jenter

  9. Barn

  10. Personer som er ofre for, eller som risikerer menneskehandel

  11. Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner

  12. Personer med mentale funksjonshemninger eller personer som har psykiske lidelse

Den generelle sikkerhetssituasjonen:
UNHCR mente at søkere som kommer fra områder som er rammet av konflikt kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for subsidiær beskyttelse etter statusdirektivets artikkel 15 c. Faktorer som må tas med i vurderingen omfatter sivile tap som følge av vilkårlig vold, konfliktrelaterte sikkerhetshendelser, antall som har blitt fordrevet som følge av konflikt, i tillegg til de mer langsiktige og indirekte konsekvensene av konflikt, som kan utgjøre en trussel mot liv, fysisk integritet eller frihet. Disse faktorene kan, alene eller kumulativt, utgjøre en tilstrekkelig alvorlig situasjon, i et spesifikt område i Sør og Sentral Somalia, til å oppfylle vilkårene i artikkel 15 c, uten at det er nødvendig for søkeren å vise ytterligere individuell risiko. Hvis dette ikke er tilfellet i området søkeren kommer fra, må det vurderes om søkerens individuelle omstendigheter viser en sårbarhet som, kombinert med typen og utbredelsen av vold, utløser et beskyttelsesbehov.

Internfluktvurderingen:
Områder rammet av aktiv konflikt og områder under kontroll av al-Shabaab (med mulig unntak for personer med tilknytning til ledelsen i gruppen) utgjør ikke relevante internfluktalternativ.

Ved vurderingen av om internflukt i Mogadishu vil være rimelig, vurderte UNHCR at det må særlig sees hen til i hvilken grad søkeren kan forvente å motta faktisk støtte fra nærmeste familie eller klan, tilgang til grunnleggende tjenester, husly og søkerens muligheter til å livnære seg. Der internfluktområdet er en by og det ikke er konkret informasjon om at søkeren vil få husly og mulighet til å livnære seg, er det sannsynlig at søkeren vil komme i samme situasjon som urbane IDP. Saksbehandleren må ta med i vurderingen omfanget av internt fordrevne i området, levestandarden til de internt fordrevne, og at mange internt fordrevne er utsatt for ulike menneskerettsbrudd, inkludert tvangsutkastelser.

UDIs vurdering
UDIs praksis er i tråd med anbefalingene som nevnt over, når det gjelder hvilke profiler som kan ha krav på beskyttelse, og hvilke områder som ikke utgjør relevante internfluktalternativ. Etter lovendring av 01.10.2016 skal UDI ikke lenger vurdere om internflukt er urimelig. De forholdene UNHCR mener har betydning ved rimelighetsvurderingen, vektlegges imidlertid når UDI vurderer om internflukt i Sør- og Sentral-Somalia vil være trygt, se punkt 8.

UDIs praksis som gjelder den generelle sikkerhetssituasjonen er ikke i tråd med anbefalingene fra UNHCR slik de er beskrevet over. UDI vurderer ikke at sikkerhetssituasjonen i noen områder i Sør- og Sentral-Somalia, alene eller i kombinasjon med individuelle omstendigheter, er så alvorlig at den gir grunnlag for beskyttelse.

3.3. Stornemndvedtak

I oktober 2010 konkluderte Utlendingsnemndas stornemnd med at situasjonen i Mogadishu var slik at den enkelte innbygger løp en reell risiko for å bli utsatt for overgrep omfattet av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. I desember 2012 behandlet UNE to nye saker i stornemnd som gjaldt søkere fra Mogadishu. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er endret på vesentlige punkter siden avgjørelsene nevnt ovenfor og at situasjonen per i dag ikke tilsier at retur dit på generelt grunnlag er i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

I juli 2017 behandlet Utlendingsnemndas stornemnd to saker som gjaldt spørsmål om opphør av flyktningstatus etter utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e for klagere fra Mogadishu.

Stornemnda vurderte at de endrede forholdene i sikkerhetssituasjonen i Mogadishu de siste fem årene etter at al-Shabaab trakk seg ut av byen, anses å være "vesentlige" og av en tilstrekkelig varighet til å oppfylle vilkårene i utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e. Det ene vedtaket har blitt omgjort fordi personen hadde rett til permanent oppholdstillatelse.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis
Somaliske myndigheter og deres allierte er ikke i stand til å beskytte sivilbefolkningen mot forfølgelse. Søkere som risikerer forfølgelse fra ikke-statlige aktører, kan ikke henvises til å søke beskyttelse hos somaliske myndigheter.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1. Politisk oppfatning

5.1.1. Faktisk eller tillagt støtte til somaliske myndigheter

Mange søkere opplyser at de frykter forfølgelse fra al-Shabaab fordi de har tilknytning til myndighetene, eller mistenkes for slik tilknytning.

Søkere fra al-Shabaab-områder

Landinformasjon
Al- Shabaab jobber aktivt for å forhindre at det kommer «spioner» til deres områder. Det skal lite til for å komme under mistanke og konsekvensene av å bli anklaget for spionasje og/eller annet samarbeid med al-Shabaabs motstandere, kan være fatale.

Kilder:

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab utenfor byene i Sør-Somalia (20.12.2017)

Landinfo temanotat Somalia: Praktiske forhold og sikkerhetsutfordringer knyttet til reisevirksomhet i Sør- Somalia (04.04.2016).

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab og lokalt ansatte i AMISOM,FN og andre internasjonale organisasjoner (02.06.2015)

UDIs praksis
Søkere som har hatt eller anklages for å ha hatt kontakt med somaliske myndigheter og/eller deres allierte på både høyt og lavt nivå, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til al-Shabaab-områder.

Søkere som har en lav profil vil ofte kunne henvises til internflukt i myndighetskontrollerte områder. Saksbehandleren skal foreta en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak om internflukt er trygt. Se punkt 8 om internflukt.

Søkere fra myndighetskontrollerte områder

Landinformasjon
Myndighetene kontrollerer de fleste største byene i Sør- og Sentral-Somalia. Her har ikke al-Shabaab de samme muligheter til å overvåke befolkningen eller reagere mot enhver som har tilknytning til myndighetene. Al-Shabaabs væpnede aksjoner i Mogadishu og andre store byer har siden 2012 først og fremst rettet seg mot profilerte mål hos myndighetene og deres støttespillere. Aksjonene rammer også vanlige sivile som er «på feil sted til feil tid».

Kilder:

Landinfos temanotat Somalia: Sikkerhet og humanitære forhold i Mogadishu (06.12.2012)

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab utenfor byene i Sør-Somalia (20.12.2017)

Landinfo respons Somalia: Vold, antall drepte, gjerningspersoner og ofre i Mogadishu (27.02.2017)

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab og lokalt ansatte i AMISOM,FN og andre internasjonale organisasjoner (02.06.2015)

UDIs praksis
Søkere som har hatt tilknytning til myndighetene og/eller deres allierte på et høyt nivå, kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Søkere som har hatt tilknytning til myndighetene og /eller deres allierte på et lavere nivå, vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Saksbehandleren skal vurdere risikoen for at al-Shabaab vil bruke ressurser på å forfølge søkeren i myndighetskontrollerte områder.

5.1.2. Journalister

Landinformasjon
Journalister kan være utsatt for alvorlige overgrep fra både fra al- Shabaab og somaliske myndigheter.

Kilde: Landinfo temanotat Somalia: Media og journalistikk (13.04.2018)

UDIs praksis
Journalister i Somalia vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. UDI mener journalister ikke har et trygt internfluktalternativ I Somalia.

UDI har mulighet til å sende verifiseringsanmodninger til ambassaden i Nairobi for å få verifisert om søkeren faktisk har vært journalist. Verifiseringsrapporter må benyttes som enhver annen saksopplysning og har i utgangspunktet ikke alene avgjørende vekt.

5.1.3. Tvangsrekruttering

Mange gutter eller menn anfører at de kommer fra landsbyer som ligger i al-Shabaab område, og at de har blitt (forsøkt) tvangsrekruttert til al-Shabaab.

Landinformasjon

Den viktigste målgruppen for rekruttering er barn og unge menn i alderen 12 til 24 år, veldig få rekrutteres etter fylte 30 år. Måten al-Shabaab rekrutterer på, avhenger av lokale forhold og hvor presset de er på et gitt tidspunkt. Landinformasjonen tilsier at jo mer presset al-Shabaab er, desto mer tilbøyelige er de til å bruke trusler og vold i forbindelse med rekruttering. Det er imidlertid usikkert hvor systematisk og utbredt bruken av tvang og makt er. Enkelte ganger brukes tvang, men som oftest skjer rekrutteringen gjennom overtalelse via familie og klanledere, indoktrinering og økonomiske lokkemidler. Frykten for al-Shabaab gjør at de færreste våger å motsette seg rekruttering. Ifølge Landinfo kan det å motsette seg rekruttering medføre svært alvorlige reaksjoner.

Kilde: Landinfo respons Somalia: Rekruttering til al-Shabaab (26.01.2018).

UDIs praksis
Risikoen for tvangsrekruttering kan være reell i områder hvor al-Shabaab har kontroll eller stor innflytelse. Dette gjelder spesielt i områder på landsbygda.

Søkere som har blitt forsøkt tvangsrekruttert i et al-Shabaab område, kan ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder. Se punkt 8 om internflukt.

Søkere vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for tvangsrekruttering ved retur til Mogadishu eller andre byer utenfor al- Shabaab sin kontroll. Det kan imidlertid finnes unntak der det er spesielle forhold ved søkeren som gjør at al-Shabaab har rettet sin oppmerksomhet mot ham. Saksbehandleren skal i slike tilfeller vurdere om det er tilstrekkelig risiko for at al-Shabaab vil bruke ressurser på å forfølge søkeren i de myndighetskontrollerte områdene.

5.1.4. Avhoppere

En avhopper er en som har vært en del av al-Shabaab sine styrker, uavhengig av tid, og har forlatt al-Shabaab uten tillatelse. Søkere som kun har blitt forsøkt rekruttert anses ikke som en avhopper.

Landinformasjon
Det finnes ingen pålitelig oversikt over hvor mange al-Shabaab medlemmer som har desertert, men Landinfo mener en betydelig del av al-Shabaab sine medlemmer har hoppet av. Etter Landinfos vurdering utgjør al-Shabaab en potensiell trussel mot avhoppere og melder at al-Shabaab har drept avhoppere. Informasjonen gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at al-Shabaab, på generelt grunnlag, prioriterer å lete etter avhoppere i områder AMISOM/SFG har overtatt. Avhoppere fra al-Shabaab kan imidlertid oppleve reaksjoner fra myndighetene.

Kilder:

Landinfo temanotat Somalia: Reaksjoner mot al-Shabaab avhoppere (05.08.2015).

Landinfo respons Somalia: Massearrestasjoner og reaksjoner mot personer som mistenkes for å være al-Shabaab-medlemmer (05.06.2015)

UDIs praksis
Avhoppere fra al-Shabaab vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, dersom de må returnere til et al-Shabaab område.

Avhoppere kan imidlertid ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder. Se punkt 8 om internflukt.

Avhoppere som kan returnere til Mogadishu eller andre byer utenfor al-Shabaab sin kontroll, vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren skal vurdere om det er tilstrekkelig risiko for at al-Shabaab vil bruke ressurser på å forfølge søkeren i de myndighetskontrollerte områdene.

5.2. Religion

Forfølgelse på grunn av religion er aktuelt særlig i saker som gjelder retur til et al-Shabaab område. Al-Shabaab har en strengt fundamentalistisk fortolkning av sharia og sivilbefolkningen i områder hvor al-Shabaab har fast tilstedeværelse er pålagt strenge religiøse bestemmelser. Det er rapportert om at al-Shabaab står bak alvorlige brudd på menneskerettighetene, herunder tortur og drap. Det er imidlertid grunn til å tro at det er lokale variasjoner i hvordan al-Shabaab går frem i områder hvor de har innflytelse eller kontroll. I områder der de ikke har fast tilstedeværelse, vil al-Shabaab først og fremstå være opptatt av at folk betaler skatt.

Kilde: Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab utenfor byene i Sør-Somalia (20.12.2017)

5.2.1. Personer uten erfaring med å leve under al-Shabaab

Rettslig utgangspunkt
I EMD dommen Sufi and Elmi v. UK konkluderte domstolen med at personer uten nylig erfaring med å leve i Somalia, ville stå i reell risiko for behandling i strid med EMK art 3, ved gjennomreise eller retur til al-Shabaab-kontrollerte områder, se punkt 3.1.

UDIs praksis
Søkere som ikke har tidligere erfaring med å ha bodd i et al-Shabaabkontrollert område, eller som av andre grunner ikke er i stand til å tilpasse seg al-Shabaabs regler, risikerer forfølgelse ved å bosette seg i et al-Shabaab kontrollert område. Aktuell forfølgelsesgrunn er religion, da årsaken til forfølgelsesfaren vil være at al-Shabaab oppfatter dem som vantro.

Søkere som risikerer forfølgelse i et al-Shabaab område, fordi de ikke har erfaring med al-Shabaabs religiøse regler, kan ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder. Se punkt 8 om internflukt.

5.2.2. Personer som har brutt al-Shabaabs religiøse påbud

En del søkere anfører at de risikerer straffeforfølgelse fra al-Shabaab fordi de har brutt, eller blitt anklaget for å ha brutt, al-Shabaabs religiøse bestemmelser. Dette kan for eksempel være at de har praktisert somaliske tradisjoner slik som dikri (opplesing/synging av dikt), sett på eller deltatt i fotballspill, hørt på musikk eller sett film.

Landinformasjon
Al-Shabaab implementerer sin fundamentalistiske tolkning av sharia først og fremst i områder hvor de har permanent tilstedeværelse. UDI har ikke oversikt over hvor konsekvent al-Shabaab avstraffer brudd på religiøse bestemmelser, men det er grunn til å tro at det er lokale variasjoner.

Kilder:

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab utenfor byene i Sør-Somalia (20.12.2017)

Rapport fra Landinfo og Udlændingestyrelsen: Update on security and human rights issues in South-Central Somalia, including in Mogadishu (oktober 2012)

UDIs praksis
Søkere som har brutt noen av al-Shabaabs religiøse bestemmelser vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller stå i reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling ved retur til al-Shabaab-områder.

Aktuell forfølgelsesgrunn kan være religion, hvis årsaken til forfølgelsesfaren er at søkeren tillegges en religiøs oppfatning (oppfattes som vantro) av al-Shabaab. Hvis forfølgelsen ikke har sammenheng med en forfølgelsesgrunn, skal saksbehandleren vurdere om vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b er oppfylt.

Søkere som risikerer forfølgelse i et al-Shabaab område, fordi de har brutt religiøse regler, kan ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder. Se punkt 8 om internflukt.

5.2.3. Utenomekteskapelige forhold i al-Shabaab-områder

En del søkere anfører at de frykter å bli henrettet av al-Shabaab som følge av et reelt eller tillagt utenomekteskapelig forhold.

UDIs praksis
Søkere som har blitt anklaget av al-Shabaab for å hatt et utenomekteskapelig forhold vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller stå i reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling ved retur til al-Shabaab-områder.

Saksbehandleren skal vurdere om det foreligger årsakssammenheng mellom straffen og søkerens (tillagte) religion eller andre forfølgelsesgrunner. Hvis forfølgelsen ikke har sammenheng med en forfølgelsesgrunn, skal saksbehandleren vurdere om vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b er oppfylt.

Søkere som har blitt anklaget for utenomekteskapelige forhold i et al- Shabaab-område, kan ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder. Se punkt 8 om internflukt.

5.3. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se for øvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.3.1. Kjønnslemlestelse

Landinformasjon
Kjønnslemlestelse er et samlebegrep for ulike typer og grader av inngrep hvor de ytre kvinnelige kjønnsdelene fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade. Over 90 % av alle somaliske jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse innen fylte 10 år. Siden kjønnslemlestelse er en så grunnleggende tradisjon blant etniske somaliere, vil presset fra omgivelsene bli så stort at jentas nærmeste familie har begrensede muligheter for å hindre at døtrene utsettes for kjønnslemlestelse. Hvis foreldrene ikke er hjemme og passer på jenta, kan andre kvinnelige familiemedlemmer sørge for at overgrepet blir utført.

Kilde: Landinfo temanotat Somalia: Kjønnslemlestelse av kvinner (14.09.2011)

Rettslig utgangspunkt
UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema. Se IM 2015-011 Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse for veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker skal håndteres.

Se også LB-2013-14235 hvor lagmannsretten vurderte om det forelå risiko for kjønnslemlestelse ved retur til Somalia.

UDIs praksis
Jentebarn fra Somalia vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av risiko for kjønnslemlestelse. Internflukt vil som utgangspunkt ikke være trygt, fordi risikoen for kjønnslemlestelse er til stede i hele Somalia.

Selv om det er tvil om barnets identitet kan risikoen være reell hvis det er tilstrekkelig sannsynlig at barnet er etnisk somalier og skal returnere til Kenya, Djibouti eller Etiopia.

UDI skal normalt utrede risikoen for kjønnslemlestelse av eget tiltak, hvis søkeren er mindreårig jente fra Somalia. Unntak vil være der jenta har rett til beskyttelse av andre grunner, eller hvis det er tilstrekkelig sannsynlig at jenta allerede er kjønnslemlestet. UDI legger i utgangspunktet til grunn at etnisk somaliske jenter, som har fylt 10 år ved ankomst til Norge, vil være kjønnslemlestet. Saksbehandleren må gjøre en konkret vurdering om det er plikt til å utrede risiko for kjønnslemlestelse.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer
UDI kan innvilge oppholdstillatelse til barnets familiemedlemmer etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i IM 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i IM 2015-011.

Reisebevis
Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i IM 2015-011. For somaliske jentebarn blir reisebeviset normalt unntatt fra reiser til Kenya, Etiopia, Djibouti og Sudan (i tillegg til Somalia), fordi kjønnslemlestelse er utbredt blant etniske somaliere i disse landene og mange somaliere har slektninger der. Saksbehandleren skal vurdere å unnta fra flere land, hvis det er opplysninger om slektninger i andre land der kjønnslemlesteleste er utbredt. Se punkt 14 om reisebevis.

Opplysningsplikt til barnevernet
Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført, selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i IM 2015-011.

5.3.2. Tvangsekteskap

Mange kvinnelige søkere anfører at de risikerer å bli utsatt for tvangsekteskap. Dette kan være et ekteskap arrangert/ønsket av familien. Det er også flere søkere som anfører at et medlem av al-Shabaab har kontaktet dem eller familien med et krav om å gifte seg med søkeren. Noen søkere anfører også at al-Shabaab ønsker jenter for å gifte bort til sine soldater. Det er mange søkere som anfører at de allerede er gift, men at al-Shabaab har annullert ekteskapet deres for å gifte dem bort til en i al-Shabaab.

Noen søkere anfører at også medlemmer av deres egen familie ønsker at de skal gifte seg med en i al-Shabaab.

Landinformasjon
Arrangerte ekteskap er normen i Somalia. I slike ekteskap er det parets verger, vanligvis fedre, som blir enige om at paret skal gifte seg. I henhold til sharia skal det i utgangspunktet foreligge samtykke fra begge partene til ekteskapet, men da svært få kvinner vil motsette seg familiens ønske, vil grensen mellom et arrangert ekteskap og tvangsekteskap være hårfin. Å motsette seg et arrangert ekteskap kan føre til at kvinnen blir utstøtt fra familien, noe som kan gjøre tilværelsen svært vanskelig. Kvinner som nekter å inngå ekteskap, risikerer også å bli utsatt for vold. Det er imidlertid ingen tradisjon for æresdrap i Somalia og æresdrap er ikke sosialt akseptert, men dette utelukker ikke drap begått i affekt.

Enkearving, som vil si at en enke gifter seg med broren til sin avdøde ektemann, er en frivillig tradisjon i Somalia, men kvinnen mister retten til økonomisk underhold fra svigerfamilien hvis hun nekter. Denne tradisjonen er imidlertid utdøende og er mer vanlig på landsbygda.

Det er flere eksempler på at kvinner i al-Shabaab områder er blitt utsatt for tvangsekteskap med al-Shabaab medlemmer. Det er lite tilgjengelig informasjon om hva som skjer i al-Shabaab-områder, og tvangsekteskapsproblematikken med al-Shabaab fremstår som sammensatt. Det er imidlertid informasjon om at al-Shabaab har innført skikker som bryter med somalisk tradisjon.

Kilder:

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse (14.06.2018)

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab og tvangsekteskap (06.07.2012)

Rettslige utgangspunkt
Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

Se IM 2015-007 Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

UDIs praksis
Søkere kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse som følge av risiko for tvangsekteskap. Søkere som har rømt fra et allerede inngått ekteskap med en al-Shabaab-soldat, kan stå i reell fare for å bli straffet i et al-Shabaab-område.

Ved internflukt vurderingen vil det ofte være avgjørende hvordan kvinnens nærmeste mannlige overhode stiller seg til ekteskapet. Kvinner som risikerer tvangsekteskap fra egen familie vil sjeldent ha et trygt internfluktområde. Dersom kvinnens familie motsetter seg ekteskapet med en i al- Shabaab, kan hun ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder, dersom hun har mannlig nettverk der. Se punkt 8 om internflukt.

Ved anførsler om tvangsekteskap er det relevant å se hen til hvem som er forfølgeren, om det er familien, al-Shabaab eller begge. Hvis al-Shabaab står bak må saksbehandleren være oppmerksom på at al-Shabaab ikke nødvendigvis følger de tradisjonelle somaliske normene for å tilnærme seg ekteskap.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap i Norge, se IM 2015-007.

5.3.3. Kvinner uten mannlig nettverk

Rettslig utgangspunkt

Det følger av EMD dommen R.H. v. Sweden at retur til Mogadishu av enslig kvinne uten mannlig nettverk, vil være i strid med EMK artikkel 3, se punkt 3.1.

UDIs praksis

Kvinner uten tilstrekkelig mannlig nettverk vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Det må foreligge konkrete opplysninger om et mannlig nettverk på hjemstedet, for at UDI kan henvise kvinnelige søkere til Somalia. Saksbehandleren må vurdere på bakgrunn av opplysningene i den enkelte saken om det mannlige nettverket vil være tilstrekkelig. Relevante momenter kan være:

  • Hvor nært mannlig nettverk søkeren har

  • Nettverkets ressurssituasjon

  • Hvilken posisjon søkerens klan har

  • Sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen

  • Søkerens bostedstilknytning til området

  • Søkerens kontakt med nettverket (ved manglende bostedstilknytning)

5.4. Etnisitet, avstamning, hudfarge

5.4.1. Minoritetsgrupper

Noen søkere anfører at de er forfulgt fordi de tilhører en lavstatusgruppe eller en annen minoritetsgruppe. Noen søkere opplyser å tilhøre en lavstatusgruppe og frykter å bli drept fordi de har giftet seg med en fra somalisk klan.

Landinformasjon

Minoritetsgruppene i Somalia inkluderer de ikke-etniske somaliske gruppene benadir (blant annet reer hamar) og jareer (bantuer), og de somaliske yrkesgruppene midgan, yibir, yahar og tumaal (som i Somaliland kalles gabooye).

Minoritetsgruppene har ulik status i det somaliske samfunnet. Medlemmene av yrkesgruppene og jareer(bantuer) har av mange somaliere blitt ansett som urene, dette på grunn av sine yrker og/eller opphav. Ekteskap med personer fra disse lavstatusgruppene er sosialt uakseptabelt i Somalia, uansett kjønn, og ekteskap på tvers av dette tabuet kan medføre alvorlige reaksjoner fra familiemedlemmer og medlemmer av klanen. Medlemmene av benadir-gruppene er imidlertid tradisjonelt velansett, og ekteskap med somaliske klaner har ikke vært uvanlig.

Kilder:

Landinfo temanotat Somalia: Klan og identitet (01.10.2015)

Landinfo respons Somalia: Lavstatusgrupper (12.12.2016).

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse (14.06.2018)

Landinfo respons Somalia: Reer hamar (17.12.2009)

UDIs praksis
Søkere fra minoritetsgruppene vil som utgangspunkt ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin gruppetilhørighet alene. Selv om de kan oppleve å bli diskriminert og trakassert, er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å utgjøre forfølgelse.

Søkere fra en av lavstatusgruppene som har giftet seg med en person fra somalisk klan, vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Saksbehandleren skal vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktalternativ. For at kvinner skal ha et trygt internfluktalternativ må hun ha mannlige slektninger på internfluktstedet. Mannlige slektninger kan omfatte ektefellen. Se punkt 8 om internflukt.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. UK. I dommen anvendte EMD følgende vurderingskriterier (avsnitt 241):

  • om de stridende partene benytter metoder og taktikk for krigføring som rammer eller er direkte rettet mot sivile

  • om bruken av slike metoder og/eller taktikk er utbredt blant partene

  • om kamphandlingene er geografisk avgrenset eller utbredt

  • antallet sivile drept, såret og fordrevet som følge av kamphandlingene.

Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak 2010-10-14.

UDIs praksis
Det er ingen områder i Somalia der sikkerhetssituasjonen er så alvorlig at enhver står i reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området.

6.2. Langvarig opphold utenfor Somalia

Noen søkere opplyser at de har oppholdt seg utenfor Somalia i hele eller store deler av livet, og at de vil være utsatt ved retur fordi de ikke har kontakt med, eller kjennskap til et nettverk på det tidligere hjemstedet.

UDIs praksis
Søkere som har manglende tilknytning til et tidligere hjemsted i Sør- og Sentral-Somalia, kan stå i reell fare for å måtte søke tilflukt i områder for internt fordrevne. Søkeren vil i slike tilfeller ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, se Sufi and Elmi v. UK.

Kvinner eller barn som står i reell fare for å måtte søke tilflukt i områder for internt fordrevne vil som utgangspunkt ha en velbegrunnet frykt for kjønnsrelatert forfølgelse, se punkt 5.3.3. om kvinner uten mannlig nettverk.

Saksbehandleren må vurdere risikoen for at søkeren vil komme i samme situasjon som internt fordrevne på et tidligere hjemsted.

6.3. Psykisk sykdom

Landinformasjon
Behandlingstilbudet ved psykiske lidelser er svært mangelfullt i alle deler av Somalia. Det skal finnes tre mentalsykehus i Sør- og Sentral-Somalia, der forholdene er til dels kummerlige, og det er vanlig at utagerende pasienter settes i lenker, i noen tilfeller i flere år.

Kilder:

Landinfo temanotat Somalia: Behandlingsmuligheter og medikamenter (14.08.2014)

Human Rights Watch: “Chained Like Prisoners”. Abuses Against People with Psychosocial Disabilities in Somaliland (25.10.2015)

UDIs praksis
Saksbehandleren må vurdere om det er reell fare for at søkeren må leve under forhold som utgjør umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen kan det ha betydning om søkeren er utagerende eller voldelig, og vil bli oppfattet som en fare eller sjenanse for omgivelsene. Det kan videre ha betydning om søkeren har et ressurssterkt nettverk som har vilje og evne til å bistå med medisinsk hjelp som ikke er tilgjengelig for den vanlige borger i Somalia.

6.4. Hevndrap

Landinformasjon
Ifølge tradisjonell somalisk rett (xeer) har slektsgruppen som kalles diya-gruppen, ansvaret for å betale kompensasjon (diya eller mag) dersom en forbrytelse er begått av ett eller flere av diya-gruppens medlemmer. Hvis kompensasjonen ikke betales, kan offerets klan velge å drepe forbryteren eller andre av hans klansfrender (hevndrap).

Kilde: Landinfo respons Somalia: Hevndrap, rettssikkerhet og klanbeskyttelse i Somaliland (06.10.2016).

UDIs praksis
Risikoen for å bli utsatt for hevndrap kan være reell. Søkere som står i reell fare for hevndrap, vil ikke ha et trygt internfluktområde i noen deler av Somalia.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. IM 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven – utlendingsloven § 90 og forvaltningsloven § 42 punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

UDIs praksis
UDI vurderer hovedsakelig ikke asylsøknader fra somaliske borgere som åpenbart grunnløse.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006 Internflukt - utlendingsloven § 28 femte ledd.

UDIs praksis
Sør- og Sentral-Somalia
Søkere som henvises til internflukt i Sør- og Sentral-Somalia blir hovedsakelig henvist til Mogadishu eller andre myndighetskontrollerte byer.

Søkere som risikerer forfølgelse fra al-Shabaab på hjemstedet, kan i noen tilfeller ha et trygt internfluktalternativ i myndighetskontrollerte områder. Saksbehandleren skal vurdere risikoen for at al-Shabaab vil bruke ressurser på å forfølge søkeren i de myndighetskontrollerte områdene.

Al-Shabaab-områder vil ikke være trygge internfluktområder for søkere som ikke har erfaring med å leve under al-Shabaab, se Sufi and Elmi v. UK.

Området vil videre ikke være trygt hvis søkeren står i reell fare for å måtte søke tilflukt i områder for internt fordrevne, se Sufi and Elmi v. UK.

Saksbehandleren skal gjøre individuelle vurderinger av risikoen for å måtte leve som internt fordrevet. Følgende momenter er relevante:

  • Den humanitære situasjonen i området

  • Klanens (gruppens) posisjon i området

  • Familietilknytning eller annet nettverk

  • Bostedstilknytning til området

  • Individuelle ressurser som utdanning, arbeidserfaring og tilgang til kapital

For at somaliske kvinner skal kunne henvises til internflukt, må de ha mannlig nettverk på internfluktstedet. Se punkt 5.3.4.

Særlig om internflukt i Mogadishu
Sosioøkonomiske forhold i Mogadishu er vesentlig forbedret siden 2011. Ifølge Landinfo er arbeidsmulighetene bedre i Mogadishu enn i de fleste andre steder i Somalia. Byen har hatt et økonomisk oppsving, med økende etterspørsel etter arbeidskraft og synkende arbeidsledighet. Arbeidskraft rekrutteres ofte gjennom nettverk av familie, klanmedlemmer og bekjente, og de fleste av byens innbyggere bor i kvarterer hvor medlemmer av egen familie og klan bor.

Kilde: Landinfo temanotat: Somalia: Somalia: Aktuelle sosiale og økonomiske forhold ved retur til Mogadishu (01.04.2016).

Søkere som er arbeidsføre menn og tilhører en dominerende underklan i Mogadishu (for eksempel habr gedir eller abgal), står som utgangspunkt ikke i reell fare for å bli internt fordrevne. Dette gjelder selv om søkeren ikke har bodd i Mogadishu tidligere. Saksbehandleren må alltid gjøre en konkret vurdering av de individuelle omstendighetene.

Søkere som tilhører minoritetsgrupper eller klaner som er i minoritet i Mogadishu, og som har liten eller ingen bostedstilkytning til byen, kan være mer utsatt for å måtte leve i en situasjon som internt fordrevne. For at internflukt eller retur til Mogadishu skal være trygt, må vi i utgangspunktet ha opplysninger om at søkeren har nær familie i Mogadishu. Saksbehandleren må foreta en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak om det foreligger informasjon som tilsier at søkeren likevel ikke risikerer å bli internt fordreven. Relevante momenter ved vurderingen vil blant annet være klanens/gruppens posisjon i Mogadishu, øvrig nettverk i Mogadishu, mulighet for støtte fra familie i diasporaen, utdannelse og arbeidserfaring.

Særlig om trygg reisevei i Sør- og Sentral-Somalia
Risikoen for å bli stoppet av al-Shabaab er stor på alle veistrekninger i Sør- og Sentral-Somalia, men risikoen for alvorlige reaksjoner er ikke så stor at alle reisende står i reell fare for behandling i strid med EMK artikkel 3, jf. utl § 28 første ledd bokstav b. Dette gjelder også søkere uten tidligere erfaring med å bo i al-Shabaab kontrollerte områder.

Den generelle sikkerhetssituasjonen langs veiene i Sør- og Sentral-Somalia er ikke i seg selv alvorlig nok til å utløse et beskyttelsesbehov, jf. utl § 28 første ledd bokstav b. Selv om reisende kan rammes av kryssild og veibomber, er angrepene rettet mot myndighetsmål og de rapportene vi har tilsier ikke at angrepene er av et stort omfang.

Søkere som tilhører risikoprofiler (for eksempel personer med tilknytning til myndighetene eller journalister) og sårbare grupper (for eksempel enslige kvinner og barn) vil i utgangspunktet ikke kunne reise trygt i Sør- og Sentral-Somalia. Saksbehandleren må foreta en konkret og individuell vurdering av søkerens muligheter og forutsetninger for å reise trygt, og ved behov innhente informasjon om den aktuelle veistrekningen.

Somaliland
Søkere fra Sør- og Sentral-Somalia som tilhører en av underklanene som er tradisjonelt hjemmehørende i Somaliland kan ha et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ i regionen.

Grunnloven og statsborgerloven i Somaliland slår fast at enhver som er etterkommer (på farssiden) av en person som bodde i Somaliland før unionen med Somalia i 1960, er borger av Somaliland. Dette innebærer at personer som tilhører Issaq-klanen, Darood-klanene Warsangeli og Dhulbahante og Dir-klanene Issa og Gadabursi, anses som borgere av Somaliland. Det kan også være søkere som ikke tilhører noen av disse klanene, men som har en
annen tilknytning til regionen, som kan henvises til Somaliland. Dette vil blant annet kunne gjelde personer fra ulike midgangrupper som har tilhørighet til Somaliland. UDI gjør konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Dom i EMD ”Salah Sheekh v The Netherlands” fra januar 2007 er relevant for vurderingen.

Puntland
Det er i første rekke søkere med tilhørighet til majerteen underklaner som kan ha et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ i Puntland. Saksbehandleren må vurdere konkret om søkeren vil være trygg i Puntland.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av

beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 (enheten som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-08/2018 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identiteten ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven punkt 6.5.4.

UDIs praksis

Borgere av Somalia var tidligere unntatt fra dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12, men dette er nå endret. Fra og med 1. august 2018 anerkjenner norske myndigheter (noen) somaliske pass som reisedokumenter.

For borgere av Somalia vil kravet om å fremlegge dokumentasjon på sin identitet være oppfylt dersom de fremlegger gyldig, somalisk pass i original, som er utstedt ved en somalisk ambassade eller i Benadir-regionen
etter 1. januar 2014. Dette kravet gjelder også for barn.

Dersom søkeren innvilges en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, vil UDI samtidig vurdere om søkeren skal få innvilget utlendingspass for to reiser til nærmeste somaliske ambassade for å få utstedt pass. Se punkt 14 om reisebevis og utlendingspass.

Identitetsdokumenter fra Somalia har svært lav notoritet og tillegges derfor begrenset bevisverdi. Dersom UDI legger til grunn at søkerens identitet ikke er sannsynliggjort, vil fremleggelse av somalisk pass som hovedregel
ikke i seg selv føre til at identiteten er sannsynliggjort. I slike tilfeller kan UDI begrense oppholdstillatelsen etter utlendingsloven § 38 femte ledd, selv om søkeren har fremlagt gyldig pass som oppfyller kravene over. Sammen med andre opplysninger om identitet kan imidlertid passet inngå i en helhetsvurdering av om identiteten anses som sannsynliggjort. Se punkt 13 om identitetsvurderingen.

11.2. Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

11.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011 Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere - særlig om aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a.

Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8. Ved vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse eller en ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal saksbehandleren blant annet vektlegge momentene i forskriften § 8-8. andre ledd bokstav (a) til (j). Å tidsbegrense tillatelsens varighet, skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste, se tredje ledd.

11.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 Helseanførsler i asylsaker.

Dersom søkeren har alvorlige helseproblemer, skal saksbehandleren vurdere om det foreligger et dekkende helsetilbud i Somalia. Helsetilbudet i Somalia er begrenset og mangelfullt, og er i stor grad finansiert av frivillige organisasjoner eller privatisert. Det psykiatriske behandlingstilbudet er i de fleste tilfeller ikke-eksisterende. Videre er det få kvalifiserte helsepersonell og lite medisinsk utstyr til å behandle alvorlige sykdommer. Det er ulikheter i tilgangen til grunnleggende helsetjenester mellom by og land. Etter det UDI kjenner til er tilgangen på helsetjenester bedre i byer, spesielt i Mogadishu.

Ved alvorlig psykisk sykdom kan det være risiko for behandling i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, se punkt 6.2.

Kilde: Landinfo temanotat Somalia: Behandlingsmuligheter og medikamenter (14.08.2014).

11.5. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Det er en vanskelig humanitær i store deler av Sør- og Sentral Somalia. Saksbehandleren må vurdere den konkrete situasjonen på søkerens hjemsted. Oppdatert informasjon er tilgjengelig på informasjonssidene til Food Security and Nutrition Analysis Unit - Somalia (FSNAU). Saksbehandleren må være oppmerksom på at det kan være humanitære forhold som er så alvorlige at søkeren risikerer umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

11.5.1. Barnefamilier

Barn er mer sårbare enn voksne i forbindelse med den humanitære situasjonen i Sør- og Sentral-Somalia. Det kan være en vanskelig og uoversiktlig situasjon på landsbygda.

Saksbehandleren må vurdere om barnet risikerer forhold som alene eller samlet utgjør forfølgelse eller umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. utlendingsloven § 28 første ledd. Barnefamilier fra landsbygda og områder kontrollert av al-Shabaab, vil ofte fylle vilkårene for tillatelse på humanitært grunnlag.

Også i tilfeller der det er identitetstvil kan det innvilges oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, dersom saken gjelder barn fra Sør- og Sentral-Somalia. Hensynet til barnets beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3, vil veie tungt ved en slik returvurdering. Saksbehandleren må vurdere om tillatelsen skal begrenses, se punkt 11.1.

11.6. Offer for menneskehandel

Hvis søkeren har vært offer for menneskehandel, skal saksbehandleren først vurdere om søkeren har behov for beskyttelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 38, kan det legges vekt på om søkeren har vært et offer for menneskehandel, jf. utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d. Det er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se punkt 6.2 i IM 2014-004 Asylavdelingens håndtering der søkere er mulige ofre for menneskehandel.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

14.1 Utlendingspass for enkeltreise

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.7 i RS 2013-008 Retningslinjer for Utlendingsdirektoratets behandling av søknad om utlendingspass etter utlendingsloven § 64 jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd – ”særlige grunner”. Se også RS 2018-003 "Fornyelser av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse" punkt 3.4.3 om innvilgelse av utlendingspass i fornyelsessaker for å skaffe hjemlandets reisedokument.

14.2 Særskilt om utlendingspass til somaliske borgere

For borgere av Somalia vil UDI innvilge utlendingspass for to reiser, slik at søkeren kan reise til den somaliske ambassaden i Roma eller Brussel for å skaffe seg hjemlandets pass. Søkeren må regne med å reise to ganger til utenriksstasjonen fordi det er et krav om personlig oppmøte både når man søker om pass og når man henter det nye passet. Utlendingspasset er gyldig for ett år, men aldri lenger enn oppholdstillatelsens varighet. Søkeren kan ikke få fornyet utlendingspasset. Utlendingspasset kan ikke benyttes for å reise til Somalia, se utlendingsforskriften § 12-6 femte ledd.

Bakgrunnen for at vi innvilger utlendingspass for to reiser er at Norge nå anerkjenner somaliske pass som reisedokumenter og at vi ønsker å legge til rette for at søkerne skal kunne skaffe seg somaliske pass ved
ambassadene i Brussel eller Roma.

14.2.1 Søknad om fornyelse av ordinære utlendingspass

Der søkeren tidligere har fått innvilget ordinært utlendingspass, vil UDI ved søknad om fornyelse innvilge utlendingspass for to reiser som er gyldig i ett år, slik at søkeren kan skaffe seg hjemlandets pass, se punkt 14.2.

14.3 Reisebevis i saker om kjønnslemlestelse

Dersom en somalisk søker får innvilget sin søknad om beskyttelse på grunn av faren for kjønnslemlestelse, skal reisebeviset unntas Somalia, Kenya, Etiopia, Djibouti og Sudan, se punkt 5.3.1.

15. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall

UDI kan fatte vedtak om tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63.

Se IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Opphør

Etter utlendingsloven § 37, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 C (5) og (6), kan flyktningstatus og oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 tilbakekalles dersom vilkårene i lovens § 37 første ledd bokstav e og f er oppfylt.

I 2016 instruerte Justis- og beredskapsdepartementet at UDI skal vurdere tilbakekall hvis det har funnet sted store endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i utlendingens hjemland som tilsier at det på generelt grunnlag er trygt for mange å vende tilbake. Endringen i hjemlandet må være vesentlig og av en viss varighet. Se GI-14/2016 Revidert instruks om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f.

Som følge av at sikkerhetssituasjonen var blitt forbedret etter at al-Shabaab trakk seg ut av Mogadishu i 2011, endret UDI praksis i januar 2013. UDI vurderte at situasjonen ikke lenger var slik at alle sto i reell fare for å bli drept eller utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur til Mogadishu, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

I 2017 vurderte UDI at vilkårene for opphør etter utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e kan være oppfylt hvis beskyttelse ble gitt på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mogadishu. Vurderingen ble gjort på bakgrunn av instruks GI-14/2016, og UDIs vurdering av at endringen i sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig og av en viss varighet.

UDIs vurdering ble opprettholdt i to vedtak fattet av Utlendingsnemndas stornemnd i juli 2017. Nemnda konkluderte med at endringene er av en slik varighet at lovens vilkår er oppfylt "for personer som ikke anses som spesielt sårbare på grunn av manglende bistand fra klan- eller familienettverk, eller som av individuelle grunner fortsatt har et beskyttelsesbehov etter utlendingsloven § 28." Se informasjon om stornemndvedtakene i punkt 3.

UDI vurderer om det er grunnlag for tilbakekall og om det nå er trygt for personen å reise til Mogadishu i saker der personen

  • kommer fra Somalia,

  • kom til Norge som asylsøker (ikke overføringsflyktning),

  • fikk flyktningstatus (utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b) før 1. oktober 2014, og

  • ikke har fått permanent oppholdstillatelse ennå.

UDI vurderer også om det er grunnlag for tilbakekall og om det nå er trygt for personen å reise til Mogadishu i saker der personen har fått (avledet) flyktningstatus fordi ektefellen, samboeren eller forelderen har fått flyktningstatus i Norge, og han eller hun fikk denne før 1. oktober 2014. Hvis denne personen allerede har fått permanent oppholdstillatelse vil ikke UDI vurdere flyktningstatusen på nytt likevel.

Se instruks til politiet om søknader om permanent oppholdstillatelse som skal oversendes UDI for vurdering av tilbakekall, RS 2016-002.

UDI vil ikke fatte vedtak om tilbakekall hvis utlendingen uansett vil få innvilget en ny oppholdstillatelse.

18. Fornyelse

Se RS 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.

Søkere som har fått en tillatelse som er begrenset på grunn av tvil om identitet, kan få opphevet begrensningene hvis de kommer med nye opplysninger som sannsynliggjør identiteten:

  • Dersom søkeren er borger av et annet land enn Somalia, må vedkommende fremskaffe eller få utstedt et pass fra hjemlandets myndigheter og levere dette til politiet.

  • Dersom søkeren er borger av Somalia, må vedkommende gi nye og riktige opplysninger til UDI om når og hvilket sted vedkommende er født, oppvokst og bodd i løpet av livet, eventuelt om hvilken klan vedkommende egentlig tilhører.


Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2018-002 Asylpraksis Somalia (27.11.2018)

    Praksisnotatet er oppdatert som følge av at Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-06/2012 ble opphevet 26. november 2018, jamfør GI-18/2018 Instruks om opphevelse av instruks GI-06/2012. Henvisninger til opphevet instruks er fjernet.

  • Endret: PN 2018-002 Asylpraksis Somalia (09.10.2018)

    Praksisnotatet er oppdatert. Punkt 5.2.1. og punkt 8 er endret etter justering av praksis for trygg reisevei. I tillegg er det gjort enkelte språklige endringer. Punkt 11.1 og punkt 14 er endret fordi norske myndigheter nå anerkjenner somaliske pass.

  • Ny: PN 2018-002 Asylpraksis Somalia (29.06.2018)

    UDI har utarbeidet nytt praksisnotat for å behandle søknader om beskyttelse fra somaliske borgere. Det er gjort en full gjennomgang med tanke på struktur og innhold. Praksisnotatet erstatter PN 2013-002 Asylpraksis - Somalia.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo