Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2011-187376
Dokumentdato : 05.04.2013

Pass- og fremmedkontroll. Utlendingsloven. Asyl.

Saken gjaldt tsjetsjenske asylsøkere. Lagmannsretten fant, i motsetning til tingretten og utlendingsnemnda, at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at utlendingene risikerte forfølgelse ved retur. Også uttalelse om utlendingsnemndnas partsrepresentant under den rettslige prosessen burde ha anledning til å klargjøre om deler av faktum ikke er omstridt.

Saken gjelder overprøving av Utlendingsnemndas vedtak om asyl, vern mot retur og opphold på humanitært grunnlag for B, A og deres felles sønn født i 2010.

Kort om sakens bakgrunn

       B, heretter B, og A, heretter A, kom til Norge fra Tsjetsjenia i april 2009. De oppsøkte da politiet og søkte beskyttelse etter utlendingsloven § 28 annet ledd og beskyttelse etter § 38. Utlendingsdirektoratet fattet 11. februar 2010 vedtak om avslag på søknaden. Vedtaket ble påklaget. Utlendingsnemnda, heretter UNE, fattet 7. januar 2011 vedtak om ikke å ta klagen til følge. Vedtaket ble fattet uten forutgående nemndsmøte.

       Ved stevning 7. februar 2011 reiste B og A sak mot staten v/UNE med påstand om at UNEs vedtak er ugyldig.

       Oslo tingrett avsa 20. september 2011 dom med slik slutning:

  1. Staten ved Utlendingsnemnda frifinnes. 
  2. B og A dømmes in solidum til å betale 78 000 – syttiåttetusen – kroner i sakskostnader til Staten ved Utlendingsnemnda innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 

       Dommen er i rett tid påanket. Ankeforhandling ble holdt 12 – 14. mars 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Det ble ført 10 vitner. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken. Om faktum i saken for øvrig, vises til lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ankende part har i korte trekk anført:

        Vedtaket er ugyldig av tre grunner. For det første legger UNE feil faktum til grunn. For det andre er begrunnelsen i vedtaket ikke tilstrekkelig. For det tredje har UNE begått saksbehandlingsfeil ved ikke å behandle saken i nemndsmøte. UNE har heller ikke utredet saken tilstrekkelig, jf. forvaltningsloven § 17.

       Med et riktig faktum er det klart at de ankende parter har krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28. B kommer fra en kjent opprørerfamilie i Tsjetsjenia. Hans onkel var fremtredende i motstandsbevegelsen, og ble benevnt som Dokku Umarovs stedfortreder. Bs fetter, C, ble drept av myndighetene så sent som i 2009. De tre onklene D, E og F er alle tatt og trolig drept tidligere.

       B selv har vært utsatt for massiv tortur og gjentatte pågripelser. Han har blant annet forklart at han ble holdt innesperret i et rom fylt av vann, slått helsesløs, utsatt for tortur med strøm, og at han ble lagt bevisstløs i en sekk i en søppelcontainer. Når UNE ikke vurderer hans forklaring som troverdig, bygger UNE på to forhold. Det første er at han ikke kunne forklare om sekken han ble lagt i var av stoff eller plast, og det andre at han først forklarte at onkelen ble drept i 2004 i stedet for 2006.

       Denne begrunnelsen er utilstrekkelig. Det er omfattende dokumentasjon som viser slektskapet til Chersievslekten, og forfølgelsen av denne. Hans forklaringer, som UNE bruker som begrunnelse, må sees i lys av at de er avgitt i en stressende situasjon ved ankomst, og på bakgrunn av hans psykiske skader.

       Bs forklaring støttes av objektive funn i form av fysiske skader, og av legeerklæring om hans psykiske skader. Den støttes også av informasjon fra Landinfo om situasjonen i Tsjetsjenia.

       Heller ikke forklaringen til A mangler troverdighet slik nemnda legger til grunn. Hennes historie om bortføring og tvangsgifte har vært konsistent fra ankomst. Det nemnda peker på er ikke motsetninger, og uansett forhold av mindre betydning. Flere vitner har bekreftet at hun risikerer å bli drept av familien dersom hun kommer tilbake, fordi hun har rømt fra ektemannen med en annen mann. Det er ikke slik motstrid i As forklaring som UNE legger til grunn, og dette ville blitt oppklart dersom UNE hadde kalt inn til nemndsmøte og hørt muntlige forklaringer.

       Både B og A risikerer drap eller mishandling dersom de sendes tilbake til Tsjetsjenia. Det er heller ikke trygt andre steder i Russland. Landinfo har bekreftet at familien til en annen drept opposisjonspolitiker forsvant i St. Petersburg.

       Det er ikke nødvendig med sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. Det er tilstrekkelig at den er noenlunde sannsynlig, jf. Høyesteretts avgjørelse i Rt-2011-1481, og forarbeidene til utlendingsloven.

       Subsidiært er de ankende parter vernet mot retur, og atter subsidiært har de krav på opphold på humanitært grunnlag. Selv om ikke lagmannsretten kan overprøve forvaltningens skjønn når det gjelder opphold på humanitært grunnlag, kan retten prøve det faktum forvaltningen bygger på, samt saksbehandlingen.

       Det er ikke mulig ut fra UNEs vedtak å se om begrunnelsen for vedtaket bygger på alle relevante forhold. Det innebærer at vedtaket er ugyldig selv om retten skulle mene at det faktum vedtaket bygger på er riktig. UNE har heller ikke oppfylt plikten til å utrede saken forsvarlig.

       Det er lagt ned slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas vedtak, datert 7. januar 2011 kjennes ugyldig
  2. Staten dømmes til å betale sakens omkostninger 

Ankemotparten har i korte trekk anført: 

       UNE legger et riktig faktum til grunn. Begrunnelsen er tilstrekkelig, og det hefter ikke saksbehandlingsfeil ved vedtaket.

       Det er ikke sannsynliggjort at ankemotpartene vil risikere forfølgelse ved retur. De ankende parter mangler generell troverdighet. Kravet til sannsynliggjøring av faktum må sees i lys av dette. Den manglende troverdigheten skyldes ikke bare det UNE påpeker, men også varierende forklaringer i nemnda, tingretten og lagmannsretten, påvist uriktig forklaring, og usikkerhet om identitet fordi det var radert bort stempel på siden for utenrikspass i det ene passet, og sammenlimte sider for utenrikspass i det andre.

       UNE har foretatt en grundig og konkret vurdering av ankende parters situasjon. Det erkjennes at dersom retten finner at nemnda har lagt et uriktig faktum til grunn vedrørende de ankende parters situasjon, vil det kunne ha påvirket vedtakets innhold.

       De ankende parter mangler etter statens syn alminnelig troverdighet. Det er påvist flere uriktige punkter i deres forklaringer for myndighetene og domstolen. Dette må påvirke utredningsplikten UNE har. Plikten til å utrede saken må også sees i lys av at det er svært vanskelig å utrede saker tilknyttet russiske republikker.

       Begrunnelsen i vedtaket er tilstrekkelig når vedtaket leses i sin helhet. Dersom retten skulle finne at begrunnelsen ikke er ideell, har dette likevel ikke virket inn på vedtakets innhold.

       Det er ikke saksbehandlingsfeil at saken ble behandlet uten nemndsmøte. Valg av behandlingsmøte hører under forvaltningens frie skjønn. Dersom det skulle anses som en feil, har det uansett ikke innvirket på vedtakets innhold.

       Det er lagt ned slik påstand:

  1. Anken forkastes
  2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten.

        Lagmannsretten vurderer faktum annerledes enn UNE, og ser først på situasjonen for B.

       Det må etter lagmannsrettens syn legges til grunn at B er den han er identifisert som i pass og førerkort. At sidene for utenrikspass er sammenlimt, gjør ikke at ikke passet ellers kan anses å være ekte. Det er ikke fremkommet noe annet som tyder på at passet ikke er ekte, eller at B har oppgitt uriktig identitet. Slik lagmannsretten oppfatter ankemotparten, mener staten at det er tvil om identiteten når det først er påvist en form for uregelmessighet.

       UNEs representant forklarte for lagmannsretten at nemndas vedtak må tale for seg selv. Med det kunne ikke representanten fortløpende under bevisføringen ta stilling til hvilke deler av faktum som er omstridt og hvilke som kan legges til grunn som omforent. Selv om UNEs vurderinger og konklusjon er selvstendige og ikke kan endres av den som møter for UNE eller av prosessfullmektigen, er dette uheldig. For en hensiktsmessig prosess ville det vært formålstjenlig at det i løpet av ankeforhandlingen i det minste kunne avklares hva som er omstridt.

       Etter lagmannsrettens syn er det sannsynlighetsovervekt for at B er i slekt med den Chersievslekten som blant andre Hussein (Khussein/ Khusejn) Chersiev tilhørte. Det er ikke anført eller kommet frem opplysninger om at det er andre Chersievslekter. Lagmannsretten har heller ikke grunn til å stille spørsmål ved om Hussein Chersiev var Bs onkel, slik han har forklart.

       Når det gjelder situasjonen i Tsjetsjenia, bygger lagmannsretten særlig på vitneforklaringer fra Landinfos rådgiver, vitnet Gisaev, og de fremlagte rapporter fra Landinfo.

       Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering å kunne legge til grunn at den alminnelige sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia er vesentlig bedre enn den var under den andre perioden med åpne krigshandlinger. Lagmannsretten er likevel ikke i tvil om at det fortsatt skjer forfølgning fra russiske/tsjetsjenske myndigheter som faller inn under utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a). Spørsmålet er om B velbegrunnet kan frykte slik forfølgelse.

       Lagmannsretten vil først peke på at det er godt dokumentert at flere mannlige medlemmer i slekten er drept og på annen måte utsatt for forfølgelse. I tillegg til den omtalte Hussein, er det fremkommet at Bs fetter C ble drept av myndighetene i 2009. Lagmannsretten har heller ikke grunn til å tvile på opplysningene om at en stor del av de mannlige medlemmene av slekten er drept eller forsvunnet. Både ankende parts forklaringer og den gjennomgåtte dokumentasjon støtter opp om dette, mens det på den annen side ikke er ført bevis for et annet faktum.

       Tingretten og UNE har lagt avgjørende vekt på at Bs forklaring ikke er troverdig. Lagmannsretten er uenig i denne vurderingen. UNE legger særlig vekt på at han oppga 2004 som dødsår for onkelen, mens denne døde i 2006, samt at han ikke hadde kunnet forklare om sekken han ble lagt i var laget av stoff eller plast. Etter lagmannsrettens syn er dette av underordnet betydning. Hans forklaringer kan ikke tas ut av den kontekst de er fremkommet i, spesielt forklaringene som er gitt kort etter ankomst til Norge. Tas det utgangspunkt i at B har vært gjennom det han forklarte, og så skal gi en fullstendig forklaring i et nytt land, hvor tema er om han skal få bli eller ikke, er det ikke unaturlig at det er mindre uoverensstemmelser med årstall eller detaljer han ikke husker. Når det i tillegg er fremkommet for lagmannsretten at han sliter med relativt alvorlige psykiske problemer, er heller ikke de forhold som tingretten peker på egnet til å svekke hans troverdighet vesentlig.

       På den annen side er det flere forhold som støtter hans forklaring. For det første støtter medisinske funn at han har vært utsatt for slik fysisk vold som han har forklart. De medisinske funn utelukker ikke at skadene kan være kommet på andre måter, men er et moment som taler for at hans forklaring er riktig. For det annet støttes hans forklaring av helseerklæring fra Sørlandet sykehus og forklaring fra overlege Ranvik Jensen. Ranvik Jensen har diagnostisert ham med bl.a. posttraumatisk stresslidelse, og forklarte både at han forklarte om, og at hun observerte, typiske tegn på dette.

       For det tredje er hans forklaring, vurdert opp mot situasjonen i Tsjetsjenia, plausibel når han tilhører Chersievslekten. Lagmannsretten mener etter dette at hans forklaring må anses som troverdig. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på den nedre grense for hvor troverdig en slik forklaring må være, idet man i denne saken er godt stykke denne grensen.

       Lagmannsretten har etter dette kommet til at UNEs vedtak bygger på et uriktig faktum, og feilen kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold. Vedtaket må dermed oppheves for Bs del.

       Når det gjelder A, bygger også UNEs vedtak for hennes del på at forklaringen ikke anses troverdig av UNE. Lagmannsretten er også uenig med UNEs vurdering her.

       Lagmannsretten legger ut fra vitneforklaringer og temanotatene fra Landinfo til grunn at bruderov, arrangerte ekteskap og tvangsgiftemål ikke er uvanlig i Tsjetsjenia, og at det også skjer drap på kvinner som har rammet familiers «ære». Lagmannsretten legger også til grunn at myndighetene ikke fullt ut er i stand til å beskytte kvinner for slik forfølgelse. Når det gjelder beskyttelse mot tvangsgifte, vises til Landinfos respons 13. mars 2009 og temanotat 17 juni 2012. Når det gjelder æresdrap, vises til temanotat 17. juli 2012 hvor det blant annet heter:

        Det vises til dagens praksis hvor det er lite som skal til for at slektninger går til det skritt å foreta drap for å hviske ut skammen. 

       Etter lagmannsrettens syn er As forklaring i seg selv ikke usannsynlig. Det er fra statens side anført at forklaringen om hva som skjedde ikke passer helt med det som er beskrevet som praksis for verken bruderov eller tvangsgifte. Etter lagmannsrettens syn er det ikke usannsynlig at det kan forekomme en slik kombinasjon, særlig med tanke på at hun var kun 17 år. Selv om giftemålet var bestemt av faren og hans familie, har hun forklart at hun uttalte motvilje mot dette. På bakgrunn av at bruderov er en måte å tvinge gjennom et ekteskap ved så å si å skape en situasjon der det ikke er noen vei tilbake, kan det godt ha vært arrangert en slik kidnapping for å stadfeste eller fremskynde en slik avtale om ekteskap.

       At A ikke kjente til detaljer om ektemannens stilling, kan ikke tillegges særlig vekt slik lagmannsretten ser det. Det vises for det første til at hun var svært ung, at ekteskapet varte kort før hun rømte, og at situasjonen i seg selv må ha vært særdeles vanskelig for en ung pike.

       Lagmannsretten legger heller ikke vekt på den ulikhet UNE påpeker i forklaringen om hvordan informasjonen gikk til faren. Det er ikke noe nødvendig motsetningsforhold mellom den forklaringen som innebar at faren etter skikk og bruk skulle få beskjed om at hun var kidnappet, og at informasjonen gikk via moren. Moren har for tingretten forklart at hun måtte kontakte en mannlig slektning, som igjen kontaktet As far. Både dette, og forklaringen om at moren fikk beskjed, innebærer at faren fikk beskjeden så fort som mulig. At detaljene om hvilke ledd informasjonen gikk gjennom ikke er kommet tydelig frem i asylintervjuet, innebærer ikke at historien ikke er troverdig. Det er heller ikke sikkert at A selv visste nøyaktig hvordan informasjonen var kommet frem til faren. På det tidspunktet var hun den kidnappede, og ikke den som sørget for informasjonen.

       Videre legger UNE vekt på hvordan det praktisk kan ha vært mulig både å ha vakthold og klare å rømme til moren. Slik forklaringen har vært for lagmannsretten, ser ikke lagmannsretten at det foreligger noen motstrid i forklaringen her.

       Samlet sett er lagmannsretten av den oppfatning at det i alle fall er like sannsynlig at hennes forklaring er riktig som at den er uriktig. Er forklaringen riktig, er lagmannsretten av den oppfatning at A risikerer forfølgelse fra farens slekt eller ektemannens slekt, som myndighetene i hjemlandet ikke er i stand til å beskytte henne mot.

       Etter dette er lagmannsretten også kommet til at UNEs vedtak bygger på et feil faktum når det gjelder A. Også her kan det uriktige faktum ha innvirket på vedtakets innhold.

       Lagmannsretten finner etter dette at UNEs vedtak er ugyldig.

       De ankende parter har vunnet saken, og har etter hovedregelen krav på å få dekket sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 (1). Lagmannsretten finner ikke grunn til å anvende unntaksregelen i tvisteloven § 20-2 (3).

       Advokat Løken har inngitt kostnadsoppgave på kroner 186 223 for tingretten og kroner 191 450 for lagmannsretten. I tillegg kommer rettsgebyr for tingrett og lagmannsrett. Av sakskostnadene utgjør salær kroner 334 250 eksklusive merverdiavgift. Advokat Haugland har anført at salæret er beregnet ut fra et timetall som overstiger det nødvendige. Lagmannsretten finner at kostnadsoppgaven skal legges til grunn. Lagmannsretten viser til at saken har vært omfattende, og at det har vært nødvendig med en forholdvis bred gjennomgang.

       Rettsgebyret utgjør kroner 9 460 for tingretten og kroner 25 800 for lagmannsretten.

       Dommen er enstemmig.

Domsslutning

  1. Utlendingsnemndas vedtak 7. januar 2011 i sak DUF xx, DUF xx og DUF xx er ugyldig.
  2. Staten v/ Utlendingsnemnda dømmes til å betale kroner 412.933 i sakskostnader for tingrett og lagmannsrett til B og A innen to uker fra dommens forkynnelse.  
Siste endringer
  • Ny: LB-2011-187376 Pass- og fremmedkontroll. Utlendingsloven. Asyl. (16.07.2013)

    Saken gjaldt tsjetsjenske asylsøkere. Lagmannsretten fant i motsetning til tingretten at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at de risikerte forfølgelse ved retur. Retten kom til at Utlendingsnemndas vedtak var basert på uriktig faktum og at feilen kan ha hatt innvirkning på vedtakenes innhold.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo