Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2011-187542
Dokumentdato : 27.08.2012

Utlendingsloven § 28. Beskyttelse. Internflukt.

Lagmannsretten forkastet anken over tingrettens dom som frifant staten i søksmål om gyldigheten av vedtak om avslag på søknad om asyl. Søkeren ble ansett for å ha asylgrunn etter utlendingsloven § 28 første ledd på bakgrunn av forholdene i Tsjetsjenia som er en republikk i Russland, men han kunne henvises til internflukt i andre deler av den russiske føderasjon etter § 28 femte ledd.

Saken gjelder avslag på søknad om asyl. 

A, født *.*.1972, er russisk statsborger fra Tsjetsjenia, som er en republikk i Russland. I skjema for ankomstregistrering heter det at han reiste fra Tsjetsjenia 2. august 2008 og samme dag via Nazran i naborepublikken Ingusjetia, med trailer til Ukraina der han ankom 4. august 2008 og videre med trailer 5. august 2008 med ankomst Norge 7. august 2008. Han søkte asyl 8. august 2008. Hans ektefelle og deres to mindreårige barn født i 2004 og 2007 kom 30. desember 2008 etter via Polen. Familiens tredje barn ble født i Norge *.*.2010. 

I asylintervjuet forklarte A at familien hadde blitt forfulgt av tsjetsjenske myndigheter fordi hans bror, B, hadde sluttet seg til opprørsbevegelsen i november 2007, og at det er vanlig i Tsjetsjenia at familie og slektninger av opprørere blir forfulgt. Han forklarte også at broren i juni 2008 hadde vært med på en skuddveksling der fire politimenn ble drept. Selv hadde han ikke vært medlem av eller hatt tilknytning til politiske, religiøse eller andre grupper eller organisasjoner. 

Ved ankomsten til Norge hadde han førerkort, fødselsattest og kopi av deler av sitt russiske pass. Han oppga at det originale passet ble fratatt ham da han ble anholdt av myndighetene i Tsjetsjenia 16. mars 2008 og at han ble sluppet fri 24. mars 2008 etter å ha vært utsatt for forhør og tortur. Han oppga også at dagen etter at han ble satt fri, fikk han besøk av folk fra landsbyen som en av de drepte politimennene kom fra, og at han fryktet at de ville ta hevn, blodhevn, og drepe broren eller ham selv. 

Ektefellen oppga i asylintervjuet at B sluttet seg til opprørsbevegelsen i november 2007, at mannen hennes ble hentet og holdt cirka en uke i mars 2008. Etter det forlot han hjemmet. Det var bilder og omtale av B som opprørssoldat på Internett og i TV. Derfor kunne de ikke bo hjemme. Da hun fikk vite at mannen befant seg i Norge, reiste hun hit med barna. 

I brev 5. september 2008 avslo Utlendingsdirektoratet (UDI) As søknad om asyl etter utlendingsloven av 1988 §§ 16 og 17 og flyktningkonvensjonen artikkel 1 A. Avgjørelsen ble blant annet begrunnet med at hans problemer hadde oppstått fordi myndighetene forsøkte å oppspore og anholde broren B. Basert på UDIs kjennskap til situasjonen i Tsjetsjenia risikerte ikke familiemedlemmer av tsjetsjenske geriljakrigere å bli føderalt etterlyst i Russland eller utsatt for systematisk og langvarig oppmerksomhet fra føderale myndigheter kun på bakgrunn av slektskap. Det var kjent at nære slektninger kunne oppleve kortere anholdelser og avhør, men det representerte ikke en fare for forfølgelse i lovens og flyktningkonvensjonens forstand. Heller ikke fare for blodhevn utgjorde etter UDIs mening forfølgelse i konvensjonens forstand med bemerkninger om at frykt for blodhevn ikke er et forhold som normalt danner grunnlag for asyl. Det forelå heller ikke menneskelige hensyn som tilsa at § 8 andre ledd fikk anvendelse. Når det gjaldt vernet mot utsending etter utlendingsloven § 15 første ledd, la UDI til grunn at familien kunne bosette seg andre steder i Russland uten fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling. 

Avslaget ble påklaget til Utlendingsnemnda (UNE). UDI fant i brev 27. oktober 2008 ikke grunnlag for å omgjøre sitt vedtak, men samtykket i utsatt iverksetting inntil klagen var endelig avgjort. 

As bror, B, ble drept 15. mai 2009 i et sammenstøt med tsjetsjenske myndigheter. 

Etter et møte dagen før der det ikke ble ansett nødvendig at A møtte for å gi forklaring, tok UNE i enstemmig vedtak 5. november 2009 ikke klagen til følge. Når det gjaldt asyl etter utlendingsloven av 1988 §§ 16 og 17 og flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, la nemnda til grunn at brødre av B kunne risikere reaksjoner fra tsjetsjenske myndigheter. Selv om det kunne stilles spørsmål ved hans troverdighet, var det ikke avgjørende, da UNE mente at øvrige deler av den russiske føderasjon var fysisk og rettslig tilgjengelig for A og hans familie. Familien kunne derfor henvises til internflukt. Blodhevn kunne uansett ikke knyttes til noen av forfølgelsesgrunnene i flyktningkonvensjonen artikkel 1 A. Heller ikke for øvrig ble A ansett for å være flyktning med vern etter tidligere utlendingslov § 15 første ledd. Det var heller ikke grunnlag for å innvilge søknaden etter § 8 andre ledd. 

Ektefellens klage ble avslått samme dag. 

As begjæring 26. februar 2010 om omgjøring av UNEs vedtak ble avslått 4. februar 2011. Han kunne henvises til internflukt i det øvrige Russland. En ny omgjøringsbegjæring 25. februar 2011 med søksmålsvarsel ble avslått 11. mars 2011 fordi anførslene i det alt vesentlige ble ansett for å være de samme som tidligere, samtidig fant UNE ikke grunnlag for utsatt iverksetting. 

I stevning til Oslo tingrett 16. mars 2011 påsto A at UNEs vedtak og avslagene på omgjøringsbegjæringene var ugyldige. Staten krevde frifinnelse. Tingretten avsa 6. september 2011 dom med slik domsslutning

  1. Staten v/ Utlendingsnemnda frifinnes. 
  2. A dømmes til å betale kr 78 000 – syttiåttetusen – i sakskostnader til Staten innen 2 – to – uker etter forkynnelsen av dommen. 

A anket dommen til Borgarting lagmannsrett 14. oktober 2011. A og familien ble uttransportert til Moskva i månedsskiftet november/desember 2011. De reiste videre til Tsjetsjenia, der de bodde da ankeforhandlingen ble holdt 7. og 8. juni 2012 i Borgarting lagmannsretts hus, Oslo. A var representert ved sin prosessfullmektig. A ga forklaring på telefon. Staten var representert ved sin prosessfullmektig. Fire vitner, herunder en sakkyndig landrådgiver, ga forklaring. Bevisføringen for øvrig går fram av rettsboken. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist på grunn av stor arbeidsmengde før sommerferien, sommerferien og sykdom. 

Saksforholdet for øvrig går fram av tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. 

A har i hovedtrekk anført: 

Utlendingsnemndas vedtak om ikke å innvilge asyl og avslagene på omgjøringsbegjæringene er ugyldige. Utgangspunktet for vurderingen er den nye § 28 i utlendingsloven av 2008. Han oppfyller kravet til velbegrunnet frykt for forfølgelse i Tsjetsjenia og har krav på beskyttelse for seg og sin familie etter § 28 første ledd bokstav a). Internflukt etter § 28 femte ledd vil ikke gi effektiv beskyttelse. 

UNE har ikke tatt stilling til sentrale deler av faktum. UNE har i strid med loven ikke vurdert om han har krav på beskyttelse i Tsjetsjenia, men har gått rett på internfluktvurderingen. UNE har heller ikke fulgt sin egen presedensavgjørelse fra Stornemnda i desember 2006. Den bygger på at for å kunne henvise til flukt internt, er det et vilkår knyttet til situasjon og stat, et vilkår som ikke er oppfylt siden Russland er en enhetlig stat, en føderasjon med føderal kontroll. Han har behov for beskyttelse mot de samme organer i Russland som i Tsjetsjenia. Nemnda har heller ikke pekt på et bestemt sted i Russland og om det er tilgjengelig og trygt for ham og familien. Dette medfører i seg selv ugyldighet. UNEs vurdering av om henvisning til internflukt er rimelig, står seg heller ikke. 

Det er ikke bestridt at han ble pågrepet i Tsjetsjenia i mars 2008 og holdt i forvaring i cirka en uke fordi broren B tilhørte opprørsbevegelsen. Han ble torturert og tvunget til å undertegne et dokument som forpliktet ham til å hjelpe myndighetene med å få tatt broren. Passet hans ble beslaglagt, slik at han bare hadde en kopi av deler av det da han kom til Norge. Han ble registrert og informasjonen er også registrert av føderale russiske myndigheter. Det fratar ham effektiv beskyttelse andre steder i føderasjonen. De føderale myndighetene anser det som så viktig å nedkjempe opprøret i Tsjetsjenia, at de unnlater å forfølge brudd på menneskerettighetene som skjer i den forbindelse. 

Han og hans familie hadde behov for beskyttelse da han reiste til Norge i 2008 og familien kom etter. Etter at broren ble drept i mai 2009, er myndighetenes fokus rettet mot familien. Han er eneste gjenlevende mann i familien og er nå den som kan risikere å bli utsatt for blodhevn. 

Det må også legges vekt på at broren kom fra presidentens hjemby, og at han hadde arbeidet i sikkerhetstjenesten og «byttet side». Hans død fikk stor oppmerksomhet, som død ble han og tilstedeværende familie utsatt for spesielt stygg og nedverdigende opptreden. Liket hans er ikke utlevert. Innad er han hyllet som en stor kriger. En profilert opprører og familien hans er ikke trygg i noen deler av Russland. 

Etter at familien var uttransportert til Moskva og hadde reist videre til Tsjetsjenia, ble han pågrepet, torturert og holdt tilbake i cirka en uke. Han har fremdeles ikke fått tilbake sitt pass i original. I Nord-Kaukasus er det vanskelig å få passet tilbake hvis arrestasjonen har vært ulovlig. 

Rimelighetskravet tilsier at det også må legges vekt på situasjonen for de tre barna. Han kunne ikke forlate familien da de kom til Moskva. Han kan heller forlate dem nå da det vil utsette dem for forfølgelse, og han ikke kan være sikker på om de kan følge etter. Familien er i en vanskelig økonomisk situasjon. Flytting er nesten umulig. 

Utlendingsforskriften § 7–1 er ikke i samsvar med § 28 og med det internasjonale asylinstituttet. 

A har lagt ned slik påstand

  1. Utlendingsnemndas vedtak 05.11.09 om avslag på søknad om asyl fra A og senere avslag på omgjøringsbegjæring 04.02.11 er ugyldige. 
  2. A tilkjennes saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. 

Staten ved Utlendingsnemnda har i hovedtrekk anført: 

Spørsmålet om det foreligger en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til andre deler av Russland må baseres på et «foroverrettet perspektiv». Gyldighetsvurderingen må skje ut fra de faktiske forhold på vedtaks- og omgjøringsavslagstidspunktene, det vil si mars 2011. 

Ved vurderingen av hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn for om vilkårene for asyl er oppfylt, er det ikke krav om sannsynlighetsovervekt, det er nok med «noenlunde sannsynlig». Men det må legges mest vekt på de begivenhetsnære bevis som forelå på et tidlig tidspunkt i søknadsprosessen og mindre vekt på senere utbygginger. 

Selv om A og familien kan frykte forfølgelse i Tsjetsjenia, er de trygge i andre deler av Russland. Det er ingen fornuftig grunn til å anta at B hadde noen ledende rolle i opprørsbevegelsen. Han var ung og hadde kort «fartstid». I asylintervjuet ble det ikke gitt opplysninger som tilsa at han var annet enn en alminnelig opprører. B ble i sin tid etterlyst sammen med 200 andre uten at det er grunnlag i etterlysningen for at han skulle være spesielt viktig. Det er vanlig at liket til opprørere ikke blir utlevert. Det er ikke noe spesielt ved medias omtale av hans og de andre opprørernes død. Det er ikke grunnlag for at det skal ha noen særlig betydning at B kom fra samme by som presidenten. Opplysningene om at B hadde vært vaktmann hos presidenten og hadde «byttet side», stammer ikke fra A selv, men fra andre og er kommet til etter hvert. At B personlig skulle ha vært med på et attentat mot presidenten er en helt ny opplysning for lagmannsretten. 

A ble i sin tid pågrepet som et ledd i å få tak i B, men det er ikke lenger noen aktuell problemstilling. At det er nå gått lang tid siden brorens død, har redusert risikoen for forfølgelse. Han er nå en familiemann på rundt 40 år, og de lokale myndighetene vil neppe frykte at han vil slutte seg til opprørerne. Myndighetene mistenkte ham ikke den gang, og gjør det heller ikke nå, for å være medvirker til opprøret, noe som i seg selv straffbart. 

Det er ikke hevdet før i lagmannsretten og ikke noe grunnlag for å tro at A har vært eller skulle ha vært eller er etterlyst føderalt. 

En rimelighetsvurdering er ikke til hinder for internflukt. Kadyrovregimet har utstrakt reell autonomi som ikke er forankret i det russiske rettssystemet. Landinfo har god informasjon om forholdene i Russland. UNE har lang erfaring med å returnere tsjetsjenere til Russland. Ved retur til andre deler av Russland blir borgere verken pågrepet eller sendt til Tsjetsjenia. Man blir ikke etterlyst føderalt uten å være mistenkt for en straffbar handling, og det er ikke straffbart etter russisk lov å være i slekt med opprørere. Det eneste kjente tilfelle der slektninger er blitt pågrepet utenfor Kaukasusområdet, er i saken mot den kjente opposisjonspolitiker i Ingutsjetia, Maksjarip Ausjev. A har ikke grunn til å frykte blodhevn utenfor Tsjetsjenia. Det er ikke noe krav om at det skal pekes ut et konkret sted som familien kan reise til. 

Familien er ikke i noen særsituasjon. Ifølge utlendingsforskriften § 7–1 skal det bare anses urimelig å henvise til internflukt dersom retursituasjonen er slik at vedkommende fyller vilkårene for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter lovens § 38. Domstolene må være tilbakeholdne med å overprøve forvaltningsavgjørelser etter disse retningslinjene. 

Staten ved Utlendingsnemnda har lagt ned slik påstand

  1. Anken forkastes. 
  2. Staten v/ Utlendingsnemnda tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.   

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som tingretten og bemerker: 

Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for at UNEs avgjørelser er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten nøyer seg med å vise til at UNE uansett foretok en fornyet gjennomgang av saken over tre sider, da omgjøringsbegjæringen ble avslått 4. februar 2011. UNE la da til grunn at A og familien «vil kunne utsettes for omfattende trakassering i Tsjetsjenia», men ikke i andre deler av Russland. 

De innvendingene som i anken ble rettet mot tingrettens dom og påstanden der om at dommen med hovedforhandling skulle oppheves under saksforberedelsen, jf. tvisteloven § 29–12 første ledd bokstav c), feil som ubetinget skal tillegges virkning, kan ikke sees å være fulgt opp under planleggingsmøtet 22. desember 2011 eller senere under saksforberedelsen. Anførslene og påstanden er ikke gjentatt under ankeforhandlingen. 

Saken skal avgjøres etter utlendingsloven av 2008 §§ 28 til 30, jf. overgangsreglene i § 127 og kongelig resolusjon 30. oktober 2009 nr. 1324, hvoretter loven er i kraft fra 1. januar 2010. 

Det er § 28 som har størst interesse, den lyder slik: 

§ 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl) 

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen 

a)    har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller 

b)    uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. 

En utlending som anerkjennes som flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl). 

Ved vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn. 

Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. 

Retten til anerkjennelse som flyktning etter første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra, og det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet. 

Med de unntakene som er fastsatt av Kongen i forskrift, har også ektefelle eller samboer til en utlending som gis oppholdstillatelse som flyktning etter annet ledd, og flyktningens barn under 18 år uten ektefelle eller samboer, rett til oppholdstillatelse som flyktning. 

Når en utlending har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak vurdere om bestemmelsene i § 38 skal anvendes. 

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av denne paragrafen og §§ 29 og 30. 

UNE har lagt til grunn at familiemedlemmer av tsjetsjenske opprørssoldater i utgangspunktet kan risikere trakassering, innkalling til avhør, trusler og utfrysing fra samfunnet. Det er vist til rapporter fra ulike kilder som gir holdepunkter for at selv om det ikke er grunnlag for strafferettslig ansvar mot familiene i russisk føderal lovgivning, ønsker president Kadyrov og hans administrasjon å holde familiene til de som bruker våpen mot hans regime ansvarlige for opprørernes aktiviteter. Men UNE anser at A ikke har krav på asyl fordi han og hans familie kan henvises til internflukt og ta opphold andre steder i den russiske føderasjon enn Tsjetsjenia, jf. § 28 femte ledd. Denne regelen var ikke lovfestet tidligere, men bestemmer at retten til anerkjennelse som flyktning etter første ledd ikke gjelder dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området han har flyktet fra, forutsatt at det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet. Regelen om beskyttelse i Norge er således subsidiær i forhold til beskyttelse i eget land. 

Lagmannsretten anser som tingretten at det ikke er grunnlag for – noe som heller ikke kan sees å være gjort gjeldende – at A personlig ble søkt holdt strafferettslig ansvarlig av de lokale myndighetene, heller ikke som medvirker til væpnet opprør, på tidspunktet da han reiste fra Tsjetsjenia. Men staten bestrider ikke at A som bror av B, kan risikere reaksjoner fra tsjetsjenske myndigheter, dog slik at risikoen er redusert som følge av brorens død i mai 2009, cirka et halvt år etter nemndas vedtak. I tillegg kommer at hans alder og familiesituasjon gjør det lite trolig at myndighetene vil anse ham som en person som det er grunn til å avskrekke fra å slutte seg til opprørerne. 

Både ved vurderingen av As behov for beskyttelse i Tsjetsjenia og i andre deler av Russland, det vil si for om han kan henvises til «internflukt», kan det ha betydning om broren B var en lederskikkelse innen opprørsbevegelsen eller en person som de lokale myndighetene av andre grunner anså som «profilert» og av den grunn hadde spesiell interesse for. 

I ankomstrapporten 8. august 2008 heter det om As asylgrunn:  

ASYLGRUNN 

Hvorfor kommer du til Norge og søker om asyl? 

Min bror sluttet seg til geriljasoldater i 2007. presidenten har gitt ordre om å brenne ned husene til fedre og brødre av geriljasoldatene. Det sies at disse handlingene har begynt allerede. Dette skjer fordi presidenten ble utsatt for et attentat av geriljaen. 

Hva frykter du ved en eventuell retur til hjemlandet (fremtidsrettet frykt)? 

Jeg frykter jeg blir pågrepet med en gang jeg kommer tilbake til Tsjetsjenia 

I følge rapport 12. august 2008 opplyste A dette om asylgrunnlaget: 

3.1 Asylgrunnlaget 

Hva tror du vil skje med deg dersom du reiser tilbake til hjemlandet ditt? 

De leter etter meg hvis jeg reiser tilbake til hjemlandet mitt kommer jeg til å bli bortført, grunnen til dette er at min bror B er sammen med Dokku Umarov, dette er den ene grunnen, den andre grunnen er at i 2008 i juni kom motstandsmenn inn i landsbyen rosjnitsju de drepte der fire politimenn, min bror forårsaket drapet på en av disse politimennene, senere ble vi oppsøkt av slekten til den avdøde politimannen, de kom for å ta hevn, de sa at de skulle drepe meg hvis de skule få tak i meg, de sa at det er samme for dem meg eller min bror, den av oss de får tak i kommer de til å drepe, de vil fullbyrde blodhevn. 

Hva er årsakene til at du søker asyl? (Beskriv så konkret og utfyllende du kan, med tids- og stedsangivelser): 

Den ene grunnen er at jeg på grunn av min bror ble bortført av myndighettene som bandt meg sammen og torturerte meg med strøm ved å dreie et håndtak til et lite apparat for å få strømmen gå, sa at jeg var sammen med dem krigerne, da jeg sa at jeg ikke var sammen med dem ville de ikke tro på meg krevde at jeg skulle fortelle om ham. Så har jeg lovet at jeg skulle finne ham for å få dem til å løslate meg, om en uke ble jeg løslatt på den betingelsen at jeg skulle finne ham, etter at jeg ble løslatt ble jeg oppsøkt av slekten til denne politimannen som erklærte blodhevn i forholdt til oss, etter å ha opplevd en slik lidelse kom jeg hit og jeg kan ikke reise tilbake til hjemlandet mitt. 

Myndighettene bortførte meg den 16. mars jeg ble løslatt den 24. mars om morgenen på den betingelsen at jeg skulle få ham til å melde seg og jeg lurte dem da jeg sa at jeg skulle gjøre det. I forholdt til blodhevn ble jeg oppsøkt av disse mennene den 25. mars fordi de har hørt om at jeg er blitt løslatt. 

I selve asylintervjuet 25. august 2008 heter det: 

Hva er årsakene til at du søker asyl? Beskriv så konkret og utfyllende du kan, med tids- og stedsangivelser og navngi personer involvert . 

Broren min er født i 1985. det er egentlig pga av han fordi han har tilsluttet seg til bojeviker. Dere har sikkert hørt om Doku Umarov og jeg har video for å vise. Han sluttet seg til 20. november 2007. Den 16. mars ble jeg oppført av ORB, 6. avdeling. Jeg kan ikke forklare hva det står for, men 6. avdeling kjenner alle til i Tsjetsjenia. Jeg ble bortført av de på kvelden den 16. mars. De tok med passet mitt. Etter at jeg ble bortført ble jeg slått og de sa du må vite at broren din har gått over til de. På grunn av det slo de meg. Dagen etter torturerte de meg med strøm. Det var et lite apparat, den hadde et håndtak og de bevegde håndtaket og den produserte strøm. 

Deretter anholdt de meg til sammen en uke og som jeg fortalte tidligere i to dager og deretter måtte jeg underskrive et papir hvor jeg lovet at jeg skulle kommet med broren min i løpet av en uke. Jeg ble sluppet fri 24. mars om morgenen. Etter at jeg ble sluppet fri jeg gikk til en poliklinikk og jeg har et dokument som jeg kan vise frem hvis du vil (se vedlagt kopi). Der står det at nyren, særlig høyre nyre er blitt dårlig på grunn av at jeg ble utsatt for tortur, og så står at jeg hadde blåmerker på kroppen. 

Jeg ble sluppet fri den 24. mars og jeg gikk hjem og jeg var hjemme den 25. mars og da fikk jeg besøk fra Rosjnitsju (landsbyen hvor den drepte politimannen kommer fra) den 25. mars. 

Broren min var blant bojevikene og det var en skuddveksling mellom bojevikene og myndighetene. Da ble det drept 4 politimenn og noen av krigerne ble såret. Så broren min drepte en av politimennene. Du må ha hørt at tsjetsjenere har en hevn, på russisk heter det blodhevn. Det er slik hos oss tsjetsjenere at hvis broren min dreper en kan de drepe enten broren min eller meg. Det er ikke lovbestemt, men det er slik hos oss tsjetsjenere. 

Når de kom 25. mars, så sa de at de ikke klarte å finne broren min som er i skogen, så de ville drepe meg i hevn, men jeg klarte å rømme denne dagen. Deretter gjemte jeg meg hos slektninger, hos kameratene mine. Hvis det er slik at enten far eller broren er i skogen, så vet alle i Tsjetsjenia at familie og slektninger blir utsatt for forfølgelse og overgrep. I mitt tilfelle så finnes det foto og video på internett som jeg kan vise frem. Som jeg har sagt tidligere, hvis en fra hjemmet ditt er i skogen har de fått en ny praksis, de brenner opp husene deres. Jeg kan ikke si akkurat når det begynte, men for max en måned siden og det finnes video som beviser dette. 

Moren min ringt meg for noen dager siden og hun fortalte meg at hun fikk besøk av lensmannen og han sa at de må pakke sammen og at de kommer tilbake om en stund. Moren min og faren min er eldre mennesker og de har sagt at de har ingen sted å flytte og da har de sagt at dere kan sette i gang med en gang. Den praksisen er blitt innført etter at det var et mislykket drapsforsøk på ham, så han innførte denne praksisen etter det. De påstår at de var bojeviker som forsøkte å drepe ham. 

På hvem var det et drapsforsøk? 

På presidenten i Tsjetsjenia. 

Det var to forsøk på ham og etter det har han sagt at alle opprørerne sine familier må kastes ut og at husene deres må bli tatt fra dem. 

Hvis broren min hadde spurt meg ville jeg aldri ha tillatt at han tilsluttet seg de. Jeg har aldri blandet meg inn i noe. Det er to grunner til at jeg måtet å flykte. Det at broren min har drept en person og det andre er at jeg har signert et papir hvor jeg lovet å komme med broren min. Hvis jeg hadde anledning til å ta ham ut derfra så ville jeg gjøre det. Men jeg kan ikke gjøre det fordi de myndighetene selv klarer ikke å gjøre det. Selv om jeg kunne ta ham ut, så vil jeg ikke gjøre det nå for hvis jeg hadde levert ham til myndighetene så ville ikke han få være i fred. Siden han gikk ut i skogen har han ringt meg en gang og jeg har det telefonnummeret som jeg kan vise frem hvis dere vil. 

Da han ringte meg sa jeg til ham: kom hjem, vi har problemer på grunn av deg. Han sa: ikke let etter meg, jeg kommer aldri hjem, jeg har ingen utvei. Under gjennomlesning: De som slutter seg til dem kommer aldri hjem. Jeg har en video som ligger på internett, så jeg kan vise den videoen hvis du vil, den ligger på imamtv.ru 

Det finnes et videoopptak hvor han taler og jeg har bilder på telefonen. UG: det er Doku Umarov som taler og han står ved siden av, sammen med de . 

(...) 

Jeg trenger å vite mer om din bror. Når ble han tilknyttet bojevikene? 

Nei, hvis jeg visste at han hadde tenkt å knytte seg til bojevikene ville jeg aldri tillatt det, men han gikk hjemmefra den 20. november 2007. 

Hva er grunnen til at han ble med i motstandsbevegelsen? 

Nei, altså grunnen.. nei det var ingen grunn, men de unge pleier å gjøre. Noen ble pågrepet på feil grunnlag og noen misliker russerne, det er forskjellige grunner til det. 

Tilhører din bror en spesiell gruppe? 

Han er med i Doku Umarov sin gruppe. De pleier å gå inn i en spesiell landsby og angripe en spesiell politiavdeling og det ble vist på tv at en bojevik ble drept, men stort sett angriper de landsbyer i fjellet, men noen ganger i byene også. 

Hva er din brors arbeidsoppgaver? 

Han har ingen posisjon, han er med Doku Umarov. 

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at A ikke fremstilte broren B som annet enn en alminnelig opprørssoldat, og at myndighetens interesse for A særlig hadde sammenheng med ønsket om at han skulle bidra til at broren kunne bli pågrepet. At B ikke kunne anses som mer enn en alminnelig opprørssoldat, understøttes av det As daværende advokat gjorde gjeldende i forbindelse med klagen i innlegg 17. oktober 2008 om at også geriljaens støttespillere på «lavere nivå» risikerte tortur og andre grove menneskerettighetsbrudd:  

FORFØLGELSE 

Russiske myndigheter anklager klageren for å støtte/være tilknyttet den tsjetsjenske geriljaen. Bakgrunnen for dette synes å være at klageren har nektet å medvirke til at russiske myndigheter kan oppspore og anholde hans bror, B, som er tilknyttet den tsjetsjenske geriljaen/Doku Umarovs opprørsgruppe. 

Den norske Helsingforskomite m. fl har i sitt notat om faktiske vurderinger i tilknytning til tsjetsjenske asylsøknader uttalt: 

I flere av sakene vi har sett på, gjør UDI et skille mellom høyprofilerte separatis-ter/geriljakrigere og vanlige geriljasoldater/medløpere/støttespillere. Etter den kunnskapen vi sitter inne med – basert på egne undersøkelser og kilder som Europarådets torturkomité (CPT), Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE), Amnesty International, Civic Assistance Committee, Human Rights Watch, International Helsinki Federation for Human Rights, Memorial Human Rights Center og Stichting Russian Justice Initiative – vil også geriljaens støttespillere på «lavere nivå» risikere tortur og andre grove menneskerettighetsbrudd. Dette er fremhevet i rapporten fra Den norske Helsingforskomitè, side 46. 

Når det gjelder hvilke persongrupper de lokale myndigheter har spesiell interesse for, viser lagmannsretten til temanotat fra Landinfo 20. august 2009 om «Situasjonen for tsjetsjenske opprøreres familiemedlemmer»:  

3.4 Slektskapsforhold til opprørere; herunder kvinnelige slektninger 

Flere av kildene som Landinfo intervjuet opplyste at slektskapet til opprørerne ikke nødvendigvis trenger å være veldig nært for å havne i myndighetenes søkelys. Memorial Moskva opplyste imidlertid at det først og fremst er unge menn (sønner) som er utsatt og som risikerer å bli bortført, mishandlet og truet til å gi opplysninger om slektningene «i skogen». 

A selv har senere ikke kommet med opplysninger som tilsier at broren B skulle ha hatt noen spesiell rolle i opprørsbevegelsen eller av andre grunner har hatt noen spesiell interesse for lokale tsjetsjenske myndigheter som en «profilert» person. Hvis B, som angitt av andre, se senere, hadde arbeidet som vaktmann for president Kadyrov eller han av andre grunner var «profilert», hadde det vært å vente at A selv hadde opplyst dette. Heller ikke hans ektefelle har angitt noe slikt. 

As daværende og nåværende advokater har med opplysninger som stammer fra andre og senere kilder søkt å gi et bilde av at B har hatt en viktig rolle i opprørsbevegelsen og/eller av andre grunner har hatt stor interesse for de lokale myndighetene som en «profilert» person. De har anført at dette har stor betydning for hva A har grunn til å frykte. 

I forbindelse med behandlingen av klagen på UDIs vedtak, sendte As daværende advokat 20. oktober 2009 – da klagen ble behandlet var han representert ved sin nåværende prosessfullmektig – en minnebrikke til UNE i forbindelse med at broren var drept 15. mai 2009. Materialet er i UNEs vedtak 5. november 2009 gjengitt slik: 

Utlendingsnemnda mottok den 20. oktober 2009 en minnebrikke fra advokat Iversen, som inneholdt et dokument som beskrev hendelsen der klagerens bror ble drept, samt tre videoer. I videoene, som er hentet fra tsjetsjensk fjernsyn, omtales aksjonen foran Innenriksministeriet den 15. mai 2009 der to politimenn ble drept. Videre omtales drapene på de fire mistenkte opprørerne, som skal ha vært medskyldige i selvmordsaksjonen foran Innenriksministeriet, deriblant B. Det blir i innslaget opplyst at disse var ettersøkte terrorister, som gjennom sine planlagte aksjoner ønsket å skape ustabilitet i Tsjetsjenia. Videoen viser også president Ramzan Kadyrov og ledere for sikkerhetsstyrkene som har møte etter terroraksjonen. Kadyrov viser til at denne aksjonen har vært «dråpen som fikk begeret til å flyte over». Fremover vil det ikke være mulig for opprørene å få am-nesti, det vil ikke bli vist noen nåde. Innslaget beskriver også at familiemedlemmene til tsjetsjenske opprørere vil bli ytterligere presset. For de som har valgt å gå i skogen venter en skjebne lik den de drepte opprørerne i Groznyj den 15. mai 2009. De vil gravlegges på en ukjent gravplass. 

UNE la i klagesaken som nevnt til grunn at «brødre av B kan risikere reaksjoner fra tsjetsjenske myndigheter», men at A ville være trygg andre steder i Russland: 

Nemnda finner videre at klageren vil være trygg andre steder i Russland. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Russland er ikke til hinder for at klageren tar opphold andre steder enn Tsjetsjenia. Nemnda kan heller ikke se at det foreligger individuelle forhold som tilsier at klageren ikke vil være trygg. Nemnda viser blant annet til at det ikke er fremkommet opplysninger om at klageren eller ektefellen er etterlyst, siktet eller domfelt for kriminelle handlinger, verken i Tsjetsjenia eller Russland for øvrig. I henhold til landkunnskap er det ikke grunnlag for å si at klageren vil bli tvangssendt tilbake til Tsjetsjenia. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tilsier at russiske føderale myndigheter er spesielt interessert klageren. 

Videre mener nemnda at ved å reise ut av Tsjetsjenia vil klageren være distansert fra både tsjetsjenske myndigheter og opprørerne selv. Således legges til grunn at klageren ikke vil bli utsatt for press eller reaksjoner, og være et pressmiddelverktøy for myndighetene. I tillegg bemerkes at B ble drept i mai 2009. Nemnda mener at dette tilsier at myndighetenes interesse for klageren vil være mindre enn dersom han fortsatt var aktiv i geriljaen. 

I omgjøringsbegjæringen 26. februar 2010 fra As nåværende prosessfullmektig, heter det dette om tsjetsjenske myndigheters interesse for A: 

Det er videre grunn til å framheve at det i et tilfelle som det foreliggende vil være en svært stor fare for at det vil kunne skje strafforfølging av klageren i Tsjetsjenia. Hans nære forhold til en så profilert motstandsmann som B synes ut fra generell kunnskap å tilsi at det vil være en stor risiko for dette. Det synes åpenbart at et hvert forsøk på å registrere seg under navnet B noe sted i Russland vil innebære at det iverksettes en grundig kontroll av vedkommende og at tilknytningen til broren i Tsjetsjenia. Det vil i denne sammenheng ha mindre betydning at boren er drept. 

Endelig synes det vanskelig å overvurdere den betydning B har hatt for tsjetsjenske myndigheter. En antar at hans betydning som symbol for motstandskampen for tsjetsjenske myndigheter er godt kjent for nemnda ut fra den omfattende oppmerksomheten B har fått i tsjetsjensk og russisk presse. Det vises i denne sammenheng til vedlagte konklusjoner fra undersøkelser foretatt av Akhemd Gisaev, som er knyttet både til Memorial og Den norske Helsingforskomiteen. 

Som det vises til i rapporten og vedlagte stenografiske utskrift fra en reportasje på tsjetsjensk TV i forbindelse med at B ble drept, ble han viet uvanlig stor oppmerksomhet fra tsjetsjenske myndigheters side. I følge Gisaev kan dette ha sammenheng med at A kommer fra den samme landsbyen som president Ramzan Kadyrov selv. Gisaev viser videre til at Kadyrov personlig uttaler seg i reportasjen om As død og at han her spesielt understreker slektningenes ansvar for dem som fortsatt deltar i motstandskampen. Gisaev har videre i denne saken merket seg som noe ekstraordinært det faktum at Bs lik ikke ble utlevert til slektningene i ettertid og at hans onkel og bestemor sto fram på TV og tok avstand fra ham. 

Samlet sett tegner disse omstendighetene et nokså tydelig bilde om en noe ekstraordnært trusselbilde mot A. Uansett hva man prinsipielt måtte mene om muligheten for internflukt synes det åpenbart at den oppmerksomhet som denne saken har fått vil innebære at A vil måtte forvente å bli overført til Tsjetsjenia dersom han returnerer til Russland. 

Som vedlegg til omgjøringsbegjæringen sendte advokaten inn en «bekreftelse» fra Akhmed Gisajev som tidligere hadde arbeidet for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og nå befant seg i Norge og var tilknyttet Den norske Helsingforskomiteen som ekspert: 

Jeg, Akhmed Khamzatovitsj Gisajev, tidligere medarbeider i menneskerettssenteret MEMORIAL, for tiden ekspert hos Den norske Helsingforskomiteen, bekrefter at B, født 1985, ble drept, ifølge de russiske maktstrukturenes versjon som ble kringkastet i et spesialprogram på Groznyj-TV-kanalen 15.05.2009, «som resultat av en spesialoperasjon i byen Groznyj».Bs lik ble i løpet av flere måneder vist fram i reportasjer på russisk TV i Groznyj for å sette skrekk i befolkningen. I eksekusjonen av B deltok både R. Kadyrov selv, og hans nærstående militærledere, som ydmyket Bs slektninger (den dreptes onkel og bestemor), idet de tvang dem til å uttale seg ufordelaktig om den drepte. En må bemerke at drapet på B hadde en særskilt, prinsipiell betydning for dem, i og med at han var født i landsbyen Tsentoroj, som også R. Kadyrov selv kommer fra. Jeg vil bemerke at Bs lik, som ble framvis i reportasjen, ikke ble utlevert til slektningene for å kunne begraves. Selv om det motsatte ble hevdet i reportasjen. Denne reportasjen kan tsjetsjenske innbyggere bekrefte. Også menneskerettsorganisasjoner som i den aktuelle tidsrommet arbeidet i Tsjetsjenia har levert tallrike opplysninger om denne hendelsen. 

(...) 

Det er interessant at B arbeidet ikke langt fra byen Gudermes, i R. Kadyrovs residens, men hans moralske egenskaper tillot ham ikke å akseptere overgrepene som blir utøvd av de russiske maktstrukturene i Tsjetsjenia under ledelse av den såkalte president R. Kadyrov. Han søkte avskjed fra dette arbeidet, der han daglig var vitne til grusomheter: tortur og drap som rammet ofrene for terroren fra de russiske maktutøvernes side under ledelse av R. Kadyrov. 

Opplysningen om at B hadde arbeidet «i R. Kadyrovs residens» var ny, men kilden for denne informasjon var ikke angitt. Lagmannsretten kan for sin del ikke se at framlagte opplysninger fra det lokale politiet, «Ministry of Internal Affairs» (MIA), og gjengitt i pressen, underbygger at B hadde noen spesiell interesse for de lokale myndighetene eller at hans død hadde noen spesiell betydning fordi han på en eller annen måte hadde «byttet side» eller av andre grunner ble ansett som en «profilert» person. Det er ikke gitt noen spesiell kommentar til at han var død, dette i motsetning til en av de andre som var under «føderal etterlysning»: 

According to the Ministry, all the four militants were shot dead at rendering armed resistance to militiamen. The causalities are: B, 24, C, 26, who was in federal search, D, 24, and E, 25. 

Lagmannsretten kan heller ikke se at en reportasje 16. mai 2009 i programmet «Spetsialnyj Reportazj» i TV-kanalen «Groznyj», i underbygger at Bs død hadde spesiell betydning utover at regimet tydeligvis var fornøyd fordi han og andre fra opprørsbevegelsen var drept. 

Da omgjøringsbegjæringen ble avgjort 4. februar 2011, la nemndlederen til grunn at A og han familie kunne utsettes for omfattende trakassering i Tsjetsjenia, men at de var trygge i andre deler av den russiske føderasjon: 

På bakgrunn av landinformasjonen mener UNE at det ikke er grunnlag for at klageren og hans familie, som ikke er etterlyst for kriminelle forhold, skal overføres til Tsjetsjenia. Til tross for at brorens sak har vært mye omtalt, også av Ramzan Kadyrov personlig, mener UNE at det forholdet at broren ble drept i mai 2009 reduserer myndighetenes motiv for å utøve press mot familien. Tatt i betraktning den oppmerksomhet det har vært rundt klagerens bror, og sett i forhold til at klageren kommer fra samme landsby som Kadyrov, slik det er vist til i omgjøringsanmodningen, mener UNE at klagerne likevel vil kunne utsettes for omfattende trakassering i Tsjetsjenia. Det er derimot ikke grunn til å tro at det vil føre til at familien vil utsettes for slikt press i andre deler av den russiske føderasjonen. UNE opprettholder sin tidligere vurdering om at klagerne kan henvises til internflukt, jf loven § 28 femte ledd. 

I ny omgjøringsbegjæring og varsel om søksmål 25. februar 2011 kom det ikke fram ytterligere opplysninger om den rollen broren B hadde hatt eller om at de lokale myndighetene skulle ha noen spesiell interesse for ham som en «profilert» person. 

Etter at stevning var tatt ut 16. mars 2011, la As prosessfullmektig fram en uttalelse datert 7. juni 2011 som han hadde innhentet fra Svetlana Ganusjkina, en russisk menneskerettighetsforkjemper tilknyttet organisasjonen Memorial, hvor hun svarte på spørsmål prosessfullmektigen hadde sendt henne:  

Ærede herr Brynjulf Risnes! 

Jeg svarer på Deres spørsmål i forbindelse med asylsaken til A, Bs bror. 

(1) Bs rolle og betydning 

B var en av de aller mest kjente deltakerne i illegale væpnede grupper (NVF'er) og kjent for sine dristige aksjoner. Han ble født i landsbyen Khosi-Jurt (Tsentoroj), samme landsby som Khadyrov, noe som ga ham mulighet for å bevege seg i makthierarkiet i Den tsjetsjenske republikk. Ifølge vitnesbyrd fra Said Burlakskij, en kjent feltkommandant og krønikeskriver i den tsjetsjenske undergrunnsbevegelsen, forlot B gjentatte ganger sin væpnede gruppe for innkjøp av våpen og ammunisjon i Tsjetsjenia. Passet med bostedsregistrering i Khosi-Jurt tjente for ham som passerseddel og beskyttelse. (Se http//www.–––) 

Bs død ble i Tsjetsjenia omtalt i media som en stor seier. Vår medarbeider Akhmet Gisajev, som på det tidspunktet hadde ansvar for overvåkning av pressedekningen, oversatte tekster fra uttalelser i massemedia fra Kadyrov og hans krets, som viste deres ydmykelse av Bs slektninger, deriblant til og med hans bestemor. 

I en uttalelse datert 22. juli 2011 fra O. P. Orlov i Memorial til Den norske Helsingforskomiteen, het det dette om B: 

Familien A stammer fra landsbyen Tsentoroj (Khosi-Jurt). Familiens medlemmer bor i byen Gudermes, på adressen ul. ––– 00. På det nåværende tidspunkt bor på denne adressen As mor, som er sengeliggende, hans søster og hans gamle bestemor. A bodde selv før avreisen fra TsjR i Groznyj. 

Det framgår av den innsamlete informasjonen at As yngre bror, B f. 1985, arbeidet som vaktmann i residensen til statsoverhodet i Den tsjetsjenske republikk, Ramzan Akhmatovitsj Kadyrov. I og med at han gjentatte ganger opplevde å bli vitne til tortur og ulovlige handlinger som fant sted på residensens område, holdt B dette ikke ut og forlot arbeidet. Etter dette begynte B å bli forfulgt av medarbeidere i russiske maktstrukturer, som anklaget ham for kontakter med geriljaen. Det ble krevd at B skulle komme med vitnesbyrd mot sine bekjente som befant seg i de illegale væpnede gruppenes rekker. Noen av Bs tidligere venner hadde også virkelig dratt opp i fjellene og tilsluttet seg geriljaen. I forbindelse med dette ble B flere ganger anholdt og kjørt til avhør. Tjenestemenn fra maktstrukturene kom også til Bs far, F, og blant disse tjenestemennene var også sjefen for R. Kadyrovs sikkerhetstjeneste, Abuzajd Vismuradov (med kallenavn «Patrioten»), og tjenestemenn som tidligere hadde arbeidet sammen med B. Det ble krevd av F at han skulle overtale B til å angi noen geriljamedlemmer. B hevdet at han ikke opprettholdt noen kontakt med sine tidligere venner som hadde sluttet seg til geriljaen, og at han heller ikke hadde til hensikt å komme med falske anklager mot uskyldige. 

Vitner som er blitt intervjuet av Memorial hevder at B på den tiden nøt naboenes respekt, og at alle på den tiden visste at han ikke var geriljamedlem og ikke hadde noen kontakt med geriljaen. 

Men i og med at presset fra tjenestemennene i rettshåndhevelsesorganene ikke opphørte, forsto B at han ikke ville bli latt i fred. I 2007 dro han opp i fjellene og tilsluttet seg geriljaen. Bs naboer hevder at maktstrukturenes representanter ved sine handlinger praktisk talt tvang ham til å velge denne veien. 

(...) 

Geriljamedlemmers slektninger, spesielt mannlige slektninger, utgjør også et umiddelbart mål for maktstrukturene. Det faktum at familien A kommer fra slektslandsbyen til Den tsjetsjenske republikks statsoverhode, gjør hans situasjon enda mer utsatt, på samme måte som det faktum at hans bror før han sluttet seg til geriljaen var vaktmann i R. Kadyrovs residens. 

I 2010 døde familiens overhode, F. Han var 61 år da han døde. Praktisk talt helt fram til hans død kom tjenestemenn fra tsjetsjensk MVD hjem til ham med krav om at A skulle bringes hjem igjen, og med trusler om at i motsatt fall ville hans hus bli påtent. 

Heller ikke Orlovs kilder for det han – i likhet med det Gisajev tidligere hadde angitt – anga om at B skulle ha «arbeidet som vaktmann i residensen til statsoverhodet i Den tsjetsjenske republikk», var opplyst. 

Gisajev har møte som vitne for lagmannsretten. Han viste til en bok hvor det etter hans forklaring går fram at B hadde arbeidet i president Kadyrovs residens og hadde en ansvarsfull stilling i opprørsbevegelsen. Boken er ikke lagt fram for lagmannsretten, men det kan dreie seg om det Svetlana Ganusjkina i sine svar 16. mai 2011 til advokat Risnes, se ovenfor, omtaler som «vitnesbyrd fra Said Burlakskij». Boken er etter prosessfullmektigens oppfatning ikke viktig. Etter lagmannsrettens mening kunne boken likevel hatt interesse fordi den kunne kaste lys over hvor de opplysningene stammer fra som etter hvert er gitt om Bs rolle, en rolle som er blitt stadig større og viktigere, og som ikke har dekning i det A selv har opplyst. Gisajev har slik lagmannsretten oppfatter det, også forklart at B personlig var med på et attentat mot Kadyrov i 1988. Lagmannsretten finner at dette er vanskelig å forene med at A omtalte et attentat mot presidenten allerede ved ankomsten, se ankomstnotatet 8. august 2008 sitert ovenfor, samt to drapsforsøk på presidenten i sitt asylintervju 25. august 2008 og at moren og faren ble oppsøkt av myndighetene fordi forsøket skulle ha vært utført av «bojevikene», se foran, men uten at det går fram at B personlig skulle ha deltatt. Opplysningen er ny for lagmannsretten, som finner at det ikke kan bygges på den. 

Staten har gjort gjeldende at spørsmålet om gyldigheten av UNEs vedtak må basere seg på forholdene på vedtaks- og omgjøringstidspunktene, senest da UNE 11. mars 2011, i svaret på prosessvarselet, ikke tok til følge den omgjøringsbegjæringen som der var satt fram. 

Det foreligger slik det kan se ut for lagmannsretten, to motstridende avgjørelser fra Høyesterett om etterfølgende forhold. I dom 31. januar 2012 gjengitt i Rt–2012–139, kom Høyesterett i følge sammendraget «enstemmig til at det er situasjonen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for asylsøkerens status i forhold til konvensjonen». I dom 2. mai 2012 gjengitt i Rt–2012–667 la flertallet på fire med noe varierende begrunnelse til grunn at «domstolene hadde kompetanse til å trekke inn (...) etterfølgende forhold ved prøvingen av vedtaket i Utlendingsnemnda». Lagmannsretten har forstått at spørsmålet skal behandles i plenum i to ankesaker som skal opp i løpet av høsten. Lagmannsretten finner det derfor hensiktsmessig å gjengi det A har opplyst om uttransporteringen til Moskva og om situasjonen for ham og familien etter tilbakekomsten til Tsjetsjenia. 

Lagmannsretten gjengir først hva A forklarte på telefon under ankeforhandlingen og andre opplysninger om etterfølgende forhold. Da familien ble uttransportert, ble de på flyplassen i Moskva møtt av representanter fra Memorial. Memorial kunne hjelpe ham å reise direkte til Ukraina, men han ville ikke reise dit uten familien. Det gikk også fram av forklaringen at Memorial fortsatt kan hjelpe ham til Ukraina, men at mangel på penger er et problem. As prosessfullmektig har lagt fram for lagmannsretten en erklæring fra A til Memorial datert 15. mai 2012, hvor han blant annet skriver om hendelser etter at familien kom tilbake til Tsjetsjenia: 

Etter vår ankomst, 2. desember, ble jeg ført til basen i landsbyen Tsentoroj. Der jeg ble holdt ut måneden og utsatt for tortur med elektrisk strøm. Jeg ble klandret for at jeg hadde reist ut av landet. Før avreisen hadde jeg blitt advart om at jeg ikke måtte forlate republikken. De stakk artikler skrevet av menneskerettighetsforkjempere om vår familie opp i ansiktet på meg, de ydmyket meg og torturerte meg på grunn av dem. Ved løslatelsen ble det sagt til meg at jeg ikke måtte reise noe sted ut av republikken og ikke bytte telefonnummer. På grunn av dette er jeg redd for å reise alene og la familien bli igjen, mens å få familien ut har jeg ikke midler til.. Fra løslatelsen og helt fram til i dag har jeg smerter i en del av hodet rundt høyre øre, og jeg har smerter som ikke går over i venstre side av kroppen. 

A forklarte noe tilsvarende under ankeforhandlingen. Han har også skrevet og forklart seg om at, etter brorens død ble hans far bortført, og at det ble krevd at faren skulle stå fram i media med en tale der han fordømte sin sønns handlinger og ta avstand fra ham. Da faren nektet, ble han «kraftig banket opp» og lå tre måneder på sykehus. Faren døde tre måneder senere av et nyreanfall. A mener dødsfallet skyldes skader i nyrene da faren ble banket opp. Han har også skrevet og forklart seg om at slektninger ikke vil ha noe med ham og familien å gjøre, at ingen fra hans familie klarer å få arbeid, og at barna ikke får skolegang. 

Lagmannsretten vil først se på betydningen av de etterfølgende forhold. Etter lagmannsrettens mening kan det være grunn til å skille mellom forhold knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og andre. Ved vurderingen av andre forhold mener lagmannsretten at det etter omstendighetene ikke vil være riktig å se bort fra hvilke alternativer A og familien hadde før de ble uttransport fra Norge med tvang. Det går av UDIs hjemmeside, som prosessuelt må anses som en vitterlig kjensgjerning, under overskriften «Retur og tilbakevending» fram at: 

UDI har støtteordninger for deg som ikke har lovlig opphold i Norge, som har søknad om beskyttelse til behandling, eller har fått avslag på søknad om opphold og skal returnere til hjemlandet ditt (retur). Det finnes også støtteordninger for deg som har gyldig oppholdstillatelse, men ønsker å vende tilbake til hjemlandet ditt (tilbakevending). 

Det går videre fram at det er organisasjonen International Organization for Migration (IOM) som tar imot søknader om frivillig retur på vegne av UDI, at den som reiser frivillig, utover praktisk hjelp og finansiering av hjemreise, kan få såkalt reintegreringsstøtte på opptil 20.000 kroner avhengig av når det søkes om assistert frivillig retur. 

Ved vurderingen av forholdene for A og hans familie må lagmannsretten derfor bygge på at ved frivillig retur kunne de fått god hjelp både praktisk og økonomisk til å etablere seg i Russland med de dokumenter de da hadde selv om hans originalpass skulle være beslaglagt av tsjetsjenske myndigheter. Lagmannsretten mener derfor at det ikke er riktig å bygge på situasjonen for familien i Tsjetsjenia nå. Det er en situasjon familien selv har satt seg i. 

Lagmannsretten legger for øvrig til grunn at det ikke er uvanlig at flyktninger som vender eller sendes tilbake til sitt hjemland blir utsatt for forskjellige former for overgrep ved tilbakekomsten fordi de har forlatt landet, noe i linje med det A har forklart. Men det er ikke tilstrekkelig til beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Lagmannsretten legger videre til grunn at de lokale myndighetene heller ikke nå etter tilbakekomsten ser A som medvirker i forhold til opprørsbevegelsen, noe som i seg selv er straffbart. Det ville ha utløst helt andre reaksjoner enn de han har forklart seg om. 

Lagmannsretten går så over til situasjonen fram til mars 2011, da UNE siste gang avslo begjæringen om omgjøring. 

Av As forklaringer ved ankomsten til Norge går det fram at en av grunnene til at de lokale myndigheter interesserte seg for ham, var at han skulle hjelpe til med å spore opp broren, men etter brorens død er det ikke lenger aktuelt. Lagmannsretten er enig med staten i at As alder og rolle som familiefar neppe gir de lokale myndighetene grunn til å frykte at han vil slutte seg til opprørsbevegelsen. Lagmannsretten må ellers konkludere med at det ikke er bevismessig dekning for at broren A skal ha hatt noen viktig rolle i opprørsbevegelsen eller av andre grunner har hatt noen spesiell interesse for de lokale myndigheter som en «profilert» person. 

Selv om det kan være noe usikkert om A har behov for beskyttelse i Tsjetsjenia nå, finner lagmannsretten at han fremdeles har behov for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a) og b) i Tsjetsjenia. Behovet for beskyttelse skyldes at de lokale myndighetene kan fryktes å utsette ham for noe som er i strid med russisk føderal lovgivning. Spørsmålet blir om A kan henvises til internflukt etter § 28 femte ledd. 

I Ot.prp.nr.75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang til riket heter det om «gjeldende rett» på side 97 og om departementets vurderinger på side 98 og 99: 

(side 97) 

I desember 2006 ble det truffet et presedensvedtak om internt fluktalternativ av stornemnda i UNE. Stornemnda uttaler at den anser det prinsipielt riktig at de andre asylkriteriene i flyktningkonvensjonen er vurdert og funnet oppfylt før spørsmålet om internflukt blir vurdert. Det må videre konkretiseres et bestemt område for mulig internflukt i hjemlandet. Tre kumulative vilkår må foreligge for å kunne henvise til internflukt: det må være tilgjengelig, trygt og framstå som rimelig. Kravet om tilgjengelighet betyr at området må være reelt fysisk og rettslig tilgjengelig, herunder at reisen kan skje trygt. Området anses ikke trygt hvis søkeren risikerer forfølgelse der eller er omfattet av andre internasjonale forbud mot retur. Området anses videre som utrygt hvis søkeren risikerer grov diskriminering eller andre alvorlige menneskerettskrenkelser. Stornemnda mener at retningslinjene fra UNHCR i dokumentet om internflukt fra 2003, punktene 24–30, i det alt vesentlige gir en hensiktsmessig og riktig ramme for rimelighetsvurderingen. Stornemnda presiserer at en klagers tilknytning til Norge som følge av en asylsøknad i utgangspunktet ikke skal tillegges noen vekt i rimelighetsvurderingen knyttet til det interne fluktalternativet, men at det gjelder et unntak fra dette i relasjon til barn. Stornemnda uttaler at etter den praksis den er kjent med vedrørende utlendingsloven § 8 annet ledd i asylsaker, er det dens oppfatning at terskelen for å tilkjenne asyl til tross for et internt fluktalternativ vil være lavere enn for innvilgelse av opphold etter § 8 annet ledd ut fra de samme momenter. 

(...) 

(side 98) 

Departementet bemerker at retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Personer som kan oppnå nødvendig beskyttelse ved å ta opphold i et annet område av hjemlandet enn der de risikerer forfølgelse, har derfor som utgangspunkt ikke rett på beskyttelse i Norge. Av hensyn til rettssikkerhet og likebehandling bør det imidlertid oppstilles visse kriterier for vurderingen av når det kan henvises til et internt fluktalternativ. Departementet er enig med utvalget i at unntaket fra retten til beskyttelse som prinsippet om internflukt representerer, bør inntas i loven. Det er heller ikke noen av høringsinstansene som har hatt innvendinger mot dette. 

(...) 

(side 99) 

Departementet understreker at retningslinjene fra UNHCR ikke er bindende for norske utlendingsmyndigheter. Det prinsipp som de refererte retningslinjer her gir uttrykk for; også å vektlegge individuelle omstendigheter hos søkeren, mener imidlertid departementet bør inngå i rimelighetsvurderingen. Skjønnstemaet vil være hvorvidt henvisning til internflukt er urimelig eller ikke, og da bør også individuelle forhold av betydning for retursituasjonen overveies. Det bemerkes at internt fluktalternativ er en del av beskyttelsesvurderingen. Det er derfor forholdene ved retur som er avgjørende, og ikke hvorvidt søkeren har oppnådd en tilknytning til Norge eller for øvrig vil kunne få en bedre humanitær situasjon her. 

Lagmannsretten legger til grunn at det nye i § 28 femte ledd er at «det først må vurderes om de andre asylkriteriene i flyktningkonvensjonen er vurdert og funnet oppfylt før spørsmålet om internflukt blir vurdert», og at proposisjonen på side 97 i så måte bygger på det Stornemnda i UNE uttalte i vedtak desember 2006. 

As prosedyre har i stor grad bygget på Stornemndas vedtak. Det som har vært dokumentert for lagmannsretten er et sammendrag lagt ut på UNEs hjemmeside som bygger på vedtaket. Sammendraget siterer deler av vedtaket, men det er også bemerkninger som ser ut til å være forfattet i ettertid av den som har utarbeidet sammendraget. Sammendraget viser at nemnda var delt når det gjaldt «generelle synspunkter på internfluktalternativet» og at det på dette punkt var «tilleggsbemerkninger og reservasjoner fra enkelte av flertallets medlemmer», henholdsvis tre og to av flertallet. Mindretallet hadde sitt syn. Det er ikke lett å få tak i hva forskjellene internt i flertallet besto i og heller ikke lett å se hva forskjellen mellom flertallet og mindretallet var. Det som til slutt kalles «Presedensvirkninger» av vedtaket ser ut til å være en utlegging i ettertid av hvilke virkninger forfatterne av sammendraget mener vedtaket bør ha. 

Etter lagmannsrettens mening er det vanskelig uten videre å anse Stornemndas vedtak slik det framstår og er utlagt i sammendraget som «gjeldende rett». Det er for øvrig ikke i samsvar med vanlig rettskildelære å tillegge et vedtak fra et forvaltningsorgan slik betydning. Det må i alle fall skilles mellom forskjellige deler av de generelle synspunktene. Det som er gjengitt som «presedensvirkninger» i romertall I om at «de andre asylkriteriene» må være «vurdert og funnet oppfylt», er det etter lagmannsrettens mening god dekning for, noe lagmannsretten har lagt til grunn, se ovenfor. Utleggingen av vilkåret i romertall II om «at det ved internfluktvurderingen må konkretiseres et bestemt område for mulig internflukt i asylsøkerens hjemland», kan imidlertid neppe tas på ordet hvis den forfølgningen som kan gi grunnlag for asyl er knyttet til et bestemt avgrenset område og det ellers er trygt i vedkommende land. Det er ikke vanskelig å slutte seg til det som sies i romertallet III om at tre kumulative vilkår må foreligge: «Internfluktalternativet må være tilgjengelig og trygt og framstå som rimelig». Dette er i samsvar med side 97 i Ot.prp.nr.75 (2006–2007, se ovenfor. 

Ved den konkrete vurderingen av om «rimelighetsvilkåret» var oppfylt, delte Stornemnda seg i et flertall som mente at søkeren ikke kunne henvises til internflukt, og et mindretall som mente at vilkårene for internflukt var oppfylt. Det går fram at forskjellene bygget på en bevisvurdering. Konkret gjaldt det nemndas oppfatning av de spesielle reglene i Serbia og håndhevelsen av dem knyttet til mulighetene for flytting og ny bostedsregistrering og rettigheter knyttet til bosted. Ettersom flyktninger fra Kosovo var registrert der, la flertallet til grunn at de ikke ble ansett for å ha rettigheter i det øvrige Serbia. Dette sammen med en svært konkret vurdering av familiens forhold for øvrig gjorde at asyl ble innvilget. 

Når det gjelder den generelle vurderingen av om internflukt er tilgjengelig og trygt og framstår som rimelig i Russland, legger lagmannsretten til grunn at det bor tsjetsjenere flere steder i Russland. I følge Landinfos Temanotat fra november 2010: «Tsjetsjeneres situasjon utenfor Nord-Kaukasus. Spesielt om tsjetsjenske kvinner», er det, se sidene 5 og 6, i følge russisk føderal lovgivning rettslig sett «full bevegelsesfrihet og full frihet til å bosette seg der man selv vil i Russland», men ved flytting skal vedkommende registrere seg på det nye stedet. Det gamle «propiskasystemet» fra Sovjettiden som «innebar en rigid kontroll med innbyggerne. Den enkelte måtte i praksis ha tillatelse dersom han ønsket å flytte til en ny adresse», varte formelt til 1993. Nå er det slik at «(p)ermanent bostedsregistrering stemples inn i russiske borgeres innenrikspass, mens midlertidig bostedsregistrering registreres på et løst ark». Det heter i rapporten på side 6 at Landinfo gjennom flere reiser til Russland og Moskva er gjort kjent med kilders uttalelser om at «det bare i Moskva bor flere hundre tusen personer illegalt og at det bor tsjetsjenere i mange områder i Russland». I en note heter det at andre kilder mener at «antallet er godt under hundre tusen». Det dreier seg uansett om mange mennesker. Det går fram at manglende bostedsregistrering henger sammen med flere forhold, blant annet at manglende registrering av forskjellige grunner kan by på fordeler både for leietaker og utleier. Rapporten forteller at tsjetsjenere diskrimineres og trakasseres på grunn av sin etnisitet. 

Når det gjelder forholdene for tsjetsjenere i det øvrige Russland viser lagmannsretten også til Landinfos rapport om Nord-Kaukasus fra 23. mars 2012: «Etterlysninger», som blant annet bygger på en rapport fra oktober 2011 fra «Danish Immigration Service»: «Chechens in the Russian Federation», som igjen bygger på informasjon fra «SK-strategy», som i følge note 28 på side 13 i den danske rapporten utfører uavhengige analyser av både den politiske og økonomiske situasjonen i Nord-Kaukasus for «the Russian President Council, the European Commission, the Council of Europe and several other international bodies». Landinfo skriver på side 4: 

Ingen av de kildene Landinfo ellers danske utlendingsmyndigheter har intervjuet kjenner til konkrete eksempler på at personer som har bistått opprørere i Tsjetsjenia, på en eller annen måte, har blitt pågrepet i andre områder av Russland og sendt tilbake til Tsjetsjenia for strafforfølgelse. 

I den danske rapporten heter det på side 9 om den «frihet» Kadyrovs regime er gitt av de føderale myndigheter og på side 13 om situasjonen for tsjetsjenere i Russland for øvrig, samt på side 41 om «lavprofilerte» personer:  

(side 9) 

The considerable freedom of action granted to Kadyrov at the regional level, and the power with which the Chechen President has been endowed, give the republic under his control a degree of autonomy that is not enjoyed by any other subject of the Federation.  

(side 13) 

SK-strategy stated that it is very common for Chechens to relocate to other parts of the Russian Federation and that the majority do so for economic reasons. Those who are well of would settle in Moscow and St. Petersburg, but the average Chechen would not be able to go there due to the high cost of living. Most average Chechens would typically settle in cities with a smaller population than Moscow and St. Petersburg and would have preferences to port cities, such as Murmansk, Arkhangelsk and cities in the Leningrad Region. It was added that in cities with smaller population there is less competition for the jobs and Chechen migrants would find it easier to find jobs and create a livelihood. At the same time port cities often have a more complex and diverse population i.e. an existing migrant community. Port cities offer a more cosmopolitan climate that Chechen migrants could benefit from.  

(side 41) 

SK-strategy had not heard of examples where such low profile persons had been killed or brought back by Chechen authorities from elsewhere in the Russian Federation of Europe. 

Gjennomgangen viser at tsjetsjenere både rettslig og i praksis er i stand til å flytte til andre deler av Russland. 

Lagmannsretten går så over til den konkrete vurderingen av A etter utlendingsloven § 28 femte ledd. 

At lokale myndigheter mangler føderalt rettslig grunnlag for inngrep mot A, har betydning for vurderingen av ham som «internflyktning». Lagmannsretten legger i denne forbindelse til grunn at russiske føderale myndigheter i praksis har gitt tsjetsjenske myndigheter et relativt fritt spillerom til å håndheve sin egen «politikk» overfor opprørere og andre enkeltpersoner som de mener kan knyttes til opprørerne selv om det ikke har grunnlag i føderale rettsregler. Det må legges til grunn at familietilknytning alene ikke gir noe lovlig grunnlag for straffe- eller annen forfølgelse i resten av Russland, og at blodhevn er lovstridig. De lokale myndighetene har derfor ikke noe rettslig grunnlag for å etterlyse A føderalt, og tilsvarende mangler føderale myndigheter legalt grunnlag for å gripe inn overfor ham. Lagmannsretten legger dessuten til grunn at brorens død og As alder og rolle som familiefar, jf. ovenfor, gjør at de lokale myndighetene ikke vil ha noen stor interesse for ham hvis han forlater Tsjetsjenia. Noe grunn til å frykte for at et «uformelt samarbeid» mellom lokale og føderale myndigheter skulle utgjøre en fare for A, finnes det ikke å være. At A har lite å frykte, skyldes også at det ikke er hans egen aktivitet som kunne gjøre ham interessant, men brorens. Han kan som nevnt ikke anses som noen «høyprofilert» opprører, og ifølge sitatet fra den danske rapporten på side 41, se ovenfor, er det ikke en gang eksempler på at opprørere i Bs kategori er drept eller sendt tilbake til Tsjetsjenia fra andre steder i Russland. 

Selv om det er god grunn til å tro at tsjetsjenere ikke har det lett i Russland, herunder at de blir diskriminert på arbeids- og boligmarkedet, må det legges til grunn at det bor mange tusen tsjetsjenere i Russland utenfor Tsjetsjenia, sannsynligvis godt over hundre tusen, og at det ikke er holdepunkter at for at familien A vil få større eller andre problemer enn tsjetsjenere flest. Det har også betydning at familien fremstår som forholdsvis ressurssterke personer, noe UNE også har lagt vekt på. 

Lagmannsretten bygger på at selv om domstolene har full prøvingsrett, er det grunn til å vise en viss tilbakeholdenhet med å prøve UNEs skjønn over problemene med retur til Russland og det skjønnet rimelighetsstandarden ellers bygger på. Det skyldes at utlendingsmyndighetene har et mye bredere grunnlag enn domstolene for sine vurderinger gjennom sin praksis med et stort antall saker. Lagmannsretten viser som tingretten til Borgarting lagmannsretts dom 10. januar 2010, LB–2010–64385 med henvisning til avgjørelsen i LB–2008–124644, som ble nektet fremmet av ankeutvalget i sak HR–2011–U. Lagmannsretten viser som tingretten til at det er mange med tsjetsjensk bakgrunn som er blitt returnert til Russland via Moskva, og at det ikke er erfaringer for at det skaper særlige problemer. 

Lagmannsretten konkluderer med at internflukt er tilgjengelig og trygt og ikke vil virke urimelig. 

Det er for lagmannsretten ikke gjort gjeldende at det er grunnlag for opphold for A og hans familie etter reglene om sterke menneskelig hensyn i utlendingsloven § 38. 

Staten har vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20–2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å gjøre unntak fra hovedregelen, jf. § 20–2 tredje ledd. Lagmannsretten har særlig vurdert bokstav a) «om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget», og bokstav c) «om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak», men har kommet til at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak for lagmannsretten. 

Statens prosessfullmektig har levert arbeidsoppgave hvor salæret fram til tilsvaret er basert på 8.000 kroner for fire timers arbeid, arbeid fram til ankeforhandlingen er basert på 34.000 kroner for sytten timers arbeid, mens arbeid under ankeforhandlingen er basert på 32.000 kroner for 16 timers arbeid. Det gir i alt 74.000 kroner, men advokatfirmaet har en stykkprisavtale som fører til at staten ikke vil bli belastet med mer enn 63.960 kroner. Motparten kreves i tillegg for merverdiavgift med 15.990 kroner. Det samlede kravet blir etter dette 79.950 kroner. 

Etter tvisteloven § 20–9 andre ledd skal lagmannsretten legge sitt resultat til grunn ved avgjørelsen av krav på sakskostnader for tingretten. Lagmannsretten er enig i tingrettens kostnadsavgjørelse. Heller ikke for tingretten foreligger det etter lagmannsrettens syn tungtveiende grunner som gjør det rimelig å gjøre unntak fra hovedregelen. 

Dommen er enstemmig.    

Slutning:

  1. Anken forkastes. 
  2. A dømmes til å erstatte statens sakskostnader for lagmannsretten med 79.950 – syttinitusennihundreogfemti – kroner innen to uker etter forkynningen av dommen.   
Siste endringer
  • Ny: LB-2011-187542 Utlendingsloven § 28. Beskyttelse. Internflukt. (13.09.2012)

    Lagmannsretten forkastet anken over tingrettens dom som frifant staten i søksmål om gyldigheten av vedtak om avslag på søknad om asyl. Søkeren ble ansett for å ha asylgrunn etter utlendingsloven § 28 første ledd på bakgrunn av forholdene i Tsjetsjenia som er en republikk i Russland, men han kunne henvises til internflukt i andre deler av den russiske føderasjon etter § 28 femte ledd.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo