Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2014-50065
Dokumentdato : 25.03.2014

Fengsling. Unndragelsesfare. Barn

Lagmannsretten forkastet anken i sak om fengsling i medhold av utlendingsloven § 106. En afghansk familie med et mindreårig barn ble begjært fengslet i påvente av utreise. Lagmannsretten var enig med  Politiets utlendingsenhet om at unndragelsesfaren var så stor at fengsling ble ansett som nødvendig. Dette gjaldt også for den mindreårige gutten. Lagmannsretten anså det som bedre å bli fengslet med foreldrene for en kort periode enn å bli plassert hos fremmede i regi av barnevernet. Fengslingen ble ikke ansett som et uforholdsmessig inngrep, jf. utlendingsloven § 99.

A ble av politiet den 19. mars 2014 fremstilt for Oslo tingrett med begjæring om fengsling i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b og e. Tingretten tok begjæringen til følge ved kjennelse av 19. mars 2014 og fastsatte fengslingsfristen til 2. april 2014.

Framstilte har anket kjennelsen, og prosessfullmektigen har inngitt støtteskriv av 19. mars 2014. Politiet er kjent med anken og støtteskrivet, og har inngitt tilsvar av 21. mars 2014 med kopi til prosessfullmektigen. Prosessfullmektigen har gitt tilleggsmerknader 24. mars 2014 med kopi til politiet.

Lagmannsretten bemerker:

Etter utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b kan en utlending pågripes og fengsles hvis det er konkrete holdepunkter for å anta at hun vil unndra seg iverksetting av vedtak som innebærer at hun plikter å forlate riket.

Lagmannsretten finner i likhet med tingretten at det foreligger slike konkrete holdepunkter i saken. Fremstilte og hennes ektefelle fikk endelig avslag på asyl ved Utlendingsnemndas (UNEs) vedtak av 5. februar 2013. Utreisefristen ble satt til 13. mars 2013. UNEs vedtak ble begjært omgjort to ganger, og begge begjæringene ble avslått i vedtak av 18. og 22. mars 2013. Det er også opprettet utvisningssak på grunn av oversittelse av utreisefristen, men det foreligger ennå ikke noe utvisningsvedtak.

Lagmannsretten viser til at fremstilte har oversittet utreisefristen med vel ett år, og i samme periode oppholdt seg ulovlig i Norge. Ved ankomst Kabul i Afghanistan 17. mars 2014 oppga fremstilte å være pakistansk statsborger. Dette medførte at afghanske myndigheter ikke aksepterte innreise uten ytterligere dokumentasjon, og fremstilte, hennes ektefelle og barnet ble transportert tilbake til Norge. De har siden 18. mars 2014 hatt opphold ved familieavdelingen ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. I rettsmøtet i tingretten har fremstilte bekreftet at familien er afghanske statsborgere. Handlingsmønsteret ved å oppgi at de var borgere av Pakistan og derved motarbeide returen til Afghanistan viser at de har sterk vilje til fortsatt opphold i Norge, og det legges til grunn at de ikke frivillig vil reise tilbake til Afghanistan. Lagmannsretten viser også til hennes handlemåte da familien skulle transporteres ut av Norge.

Fremstiltes prosessfullmektig har i felles støtteskriv for familien anført at det ikke er avsagt en egen fengslingskjennelse for barnet (sønnen), selv om politiets begjæring omfattet både moren og barnet. Det anføres at det i tilfelle må avsies en egen kjennelse for barnet for å holde det i forvaring på Trandum utlendingsinternat, som er et fengsel.

Politiet har opplyst i tilsvaret til støtteskrivet at ved pågripelse av mindreårige barn sammen med en eller begge foreldrene er praksis at det fattes en kjennelse mot foreldrene og at barna/barnet følger med uten at dette formelt er en del av beslutningen.

I den foreliggende saken har politiet begjært fengsling av moren og barnet i samme sak. Tingretten har tatt begjæringen til følge, og barnets forhold er særskilt vurdert under utlendingsloven § 99. Lagmannsretten antar at dette er tilstrekkelig til å si at det foreligger en kjennelse som gir grunnlag for at barnet skal oppholde seg på internat under fengslingsperioden sammen med moren. Unndragelsesfaren vedrørende barnet henger sammen med unndragelsesfaren for foreldrene.

Lagmannsretten legger til grunn at utlendingsloven § 106 gir hjemmel for pågripelse og fengsling av både voksne og mindreårige. Selve lovteksten er generell og inneholder ikke noen begrensning. Videre fremgår dette både av Prp. 3 L (2010-2011) side 55 og Prp. 138 L (2010-2011) side 54. I forskrift om Politiets utlendingsinternat av 23. desember 2009 § 3 og § 4 fjerde ledd er dette også forutsatt.

I utlendingsloven § 106 tredje ledd heter det at bestemmelsene i straffeprosessloven § 174 til § 191 gjelder så langt de passer. Av straffeprosessloven § 184 annet ledd fremgår det at barn under 18 år ikke skal fengsles hvis det ikke er «tvingende nødvendig». Prosessfullmektigen anfører at barn under 15 år ikke kan fengsles etter straffeprosessloven. Politiet anfører til dette at reservasjonen «så langt de passer» kommer til anvendelse. Samtidig har politiet anført at det er tvingende nødvendig med fengsling av barnet.

Lagmannsretten finner at selv om man ikke kan fengsle barn under 15 år etter straffeprosessloven, vil det være adgang til å fengsle mindreårige barn sammen med foreldrene etter utlendingsloven § 106. Lagmannsretten er enig med politiet i at reservasjonen «så langt de passer» her kommer til anvendelse.

Lagmannsretten finner videre at det er «tvingende nødvendig» med fengsling av barnet sammen med foreldrene. Unndragelsesfaren for foreldrene er så sterk at foreldrene må fengsles, og det er med dette utgangspunkt at fengslingen av barnet må vurderes.

Barnets forhold må imidlertid nøye vurderes når det gjelder spørsmålet om fengslingen er uforholdsmessig. Hensynet til barnekonvensjonen artikkel 3 om barnets beste er her sentralt, jf. nedenfor.

Lagmannsretten har vurdert hvorvidt fengslingsalternativer kan anvendes, men på grunn av den sterke unndragelsesfaren er lagmannsretten kommet til at slike alternativer ikke vil være tilstrekkelige tiltak.

Ved forholdsmessighetsvurderingen legger lagmannsretten til grunn at familien har opphold ved en nyopprettet familieavdeling på Trandum. Barnevernet er særskilt varslet i saken og har laget et oppfølgningsprogram for familien. Det fremgår av notat av 21. mars 2014 fra avdelingsleder Lindseth ved Trandum at barnevernet mener det er bedre for gutten å være fengslet sammen med sine foreldre over en kortvarig periode enn å bli plassert hos fremmede. Barnevernet tenker seg tett oppfølgning av familien mens de bor på Trandum, dvs. et par tilsynsbesøk i uken.

Avdelingsleder på Trandum opplyser at foreldrene synes å ha normal foreldreadferd overfor gutten selv om de er i en vanskelig situasjon. Det legges til rette for familien slik at de i stor grad styrer seg selv. Det legges også til rette for ekstra luftetider samt aktiviteter for familien, der de får være alene i en gymsal slik at gutten kan få løpe og utfolde seg. Familien er innelåst fra kl. 20.00 om kvelden til kl. 8.00. Den generelle tilbakemeldingen fra avdelingspersonalet er at gutten virker å være i fin form. Han er glad i å være ute. Han løper, smiler og er generelt fornøyd og blid.

Lagmannsretten legger disse opplysningene til grunn. Etter lagmannsrettens syn er det usikkert hvordan gutten ville ha det dersom foreldrene løslates i påvente av uttransport. Det er ikke opplyst noe om hvor de i tilfelle vil oppholde seg. Slik lagmannsretten ser det, er det til guttens beste å være sammen med sine foreldre fremfor å bli plassert hos fremmede i regi av barnevernet, og det legges til grunn at gutten har det bra på Trandum.

Slik omstendighetene er nå, kan ikke lagmannsretten se at det er i strid med barnekonvensjonen artikkel 3 at barnet oppholder seg på Trandum sammen med sine foreldre.

Det fremgår av politiets påtegning, dok 01,01 at fremstilling for den Afghanske ambassaden kan finne sted i løpet av fengslingsperioden. Dersom ambassaden bekrefter familiens identitet, vil politiet begjære fengslingsforlengelse. Videre er opplyst at eksakt dato for uttransportering ikke er klar. Det fremgår av påtegningen at uttransporteringer til Afghanistan må varsles to uker i forveien. Forholdsmessigheten må vurderes i det lys at fengslingen kan bli forlenget i ytterligere to uker. Lagmannsretten har herunder sett hen til uttalelsen i Prp. 138 L (2010-2011) på side 54, hvor det synes forutsatt at det i praksis ikke er så vanlig med lange fengslinger av familier med barn. Lagmannsretten finner imidlertid at det i dette tilfelle er nødvendig med fengsling på grunn av den sterke unndragelsesfaren, og at denne forutsetning ikke slår til i dette konkrete tilfellet.

Ved forholdsmessighetshetsvurderingen viser lagmannsretten også til at foreldrene selv ved sin motarbeidelse av utreisen til hjemlandet må bære hovedansvaret for den situasjonen de har satt seg og barnet i.

Etter dette finner lagmannsretten at fengsling som besluttet av tingretten, ikke er uforholdsmessig for noen av familiemedlemmene, jf. utlendingsloven § 99.

Etter dette forkastes anken.

Kjennelsen er enstemmig.

 

Slutning:

Anken forkastes.

Siste endringer
  • Ny: LB-2014-50065 Fengsling. Unndragelsesfare. Barn (18.11.2016)

    Lagmannsretten forkastet anken i sak om fengsling i medhold av utlendingsloven § 106. En afghansk familie med et mindreårig barn ble begjært fengslet i påvente av utreise. Lagmannsretten var enig med Politiets utlendingsenhet om at unndragelsesfaren var så stor at fengsling ble ansett som nødvendig. Dette gjaldt også for den mindreårige gutten. Lagmannsretten anså det som bedre å bli fengslet med foreldrene for en kort periode enn å bli plassert hos fremmede i regi av barnevernet. Fengslingen ble ikke ansett som et uforholdsmessig inngrep, jf. utlendingsloven § 99.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo