Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Red.anm.: Avgjørelsen er rettskraftig.

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-126719
Dokumentdato : 12.08.2016

Fengsling. Avslag. Unndragelsesfare. Barn

Begjæring om fengsling etter utlendingsloven § 106. Lagmannsretten var enig med tingretten i at det forelå holdepunkter for å anta at familien ville unndra seg iverksetting av vedtak om avslag på asylsøknaden. Lagmannsretten mente imidlertid at unndragelsesfaren var noe lavere enn det tingretten la til grunn, og bestemte at familien skulle løslates. Lagmannsretten bemerket at meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted kunne være passende alternativer til fengsling.

B, D og barna A, F, C og E ble pågrepet av politiet 6. august 2016 og framstilt for Oslo tingrett 8. august 2016 med begjæring om fengsling i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b, jf. tredje ledd, jf. § 106 a, jf. § 99. Tingretten tok begjæringen til følge ved kjennelse av 8. august 2016 og fastsatte fengslingsfristen til 22. august 2016.

De framstilte har anket kjennelsen, og prosessfullmektigen har inngitt støtteskriv av 9. august 2016. Politiet er kjent med anken og støtteskrivet, og har inngitt tilsvar av 9. august 2016 med kopi til prosessfullmektigen.

Lagmannsretten har kommet til at anken fører fram.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at det foreligger konkrete holdepunkter for å anta at familien vil unndra seg iverksetting av UNEs vedtak om avslag på asylsøknaden, eventuelt et framtidig vedtak om utvisning. Lagmannsretten har lagt vekt på at B forklarte under rettsmøte i tingretten at familien overhodet ikke ville reise frivillig til Afghanistan, jf. utlendingsloven § 106a første ledd bokstav b.

Etter lagmannsrettens vurdering framstår imidlertid unndragelsesfaren som noe lavere enn det tingretten synes å ha lagt til grunn.

Lagmannsretten har lagt mindre vekt på at familien ikke har overholdt utreisefristen pålagt av UNE i vedtak av 21. juli 2016. Lagmannsretten er enig med prosessfullmektigen i at advokat Røeds brev til familien av 4. august 2016 kan være egnet til å skape misforståelse om hvilken frist som gjelder for plikten til å forlate landet. Selv om det i brevet heter at familien nå plikter å forlate landet, heter det også at:

Dersom dere ikke har avtalt utreise med IOM innen 19.8 risikerer dere å bli hentet av politiet for tvangsretur.

At familien kan ha misforstått hvilken frist som gjaldt for utreise, underbygges av politiets rapport fra pågripelsen av familien hvor det framgår at B da opplyste at han hadde fått ny frist til 19. august 2016 under henvisning til et brev fra advokaten.

Lagmannsretten har ikke lagt noen betydelig vekt på at det er opprettet utvisningssak siden slikt vedtak foreløpig ikke er truffet, jf. utlendingsloven § 106a første ledd bokstav c. Det bemerkes imidlertid at tvangsmidler også kan benyttes før det er truffet endelig vedtak, jf. utlendingsloven § 99 annet ledd.

At familien selv tok sikte på å forlate riket, kan heller ikke tillegges avgjørende vekt selv om dette kan ha vanskeliggjort forberedelsene til en utsendelse, jf. utlendingsloven § 106a første ledd bokstav f. Lagmannsretten kan ikke utelukke at familien ikke var klar over at man plikter å forlate hele Schengenområdet dersom man har fått avslag på asyl i et Schengenland. Det vises til Bs forklaring i fengslingsmøtet.

Når det gjelder plikten til å melde endring av bopel, gjelder denne fram til utlendingen har forlatt riket, jf. utlendingsloven § 19 annet ledd. Det er opplyst i politiets påtegning at familien forlot mottaket 6. august 2016, samme dag som de ble pågrepet. Lagmannsretten legger til grunn at familien da var på vei ut av riket og kan derfor ikke se at familien har brutt plikten i utlendingsloven § 19 annet ledd.

Politiet har opplyst at det tas sikte på å uttransportere familien til Afghanistan 27. august 2016. Det er foreløpig bare begjært fengsling fram til 22. august 2016, men lagmannsretten legger til grunn at politiet vil begjære ytterligere fengsling fram til planlagt uttransport.

Lagmannsretten vurderer derfor spørsmålet om forholdsmessigheten av fortsatt fengsling i lys av dette tidsperspektivet.

Etter lagmannsrettens syn vil en fengsling av familien fram til planlagt uttransport være et uforholdsmessig inngrep, jf. Grunnloven § 94 og utlendingsloven § 99. Lagmannsretten har særlig lagt vekt på at fengsling i dette tilfellet enten vil gjelde hele familien, herunder fire barn, eller at foreldre og barn blir skilt dersom bare foreldrene fengsles. Begge alternativer vil etter lagmannsrettens syn være uforholdsmessig i dette tilfellet.

Borgarting lagmannsrett har tidligere lagt til grunn at det er adgang til å fengsle barn sammen med foreldrene i medhold av utlendingsloven. Det vises til LB-2014-50065 og LB-2016-43003. I begge tilfellene ble anke til Høyesterett forkastet av ankeutvalget.

Lagmannsretten er ikke kjent med at EMD har avsagt avgjørelser som rokker ved dette utgangspunktet. I tråd med vilkåret i straffeprosessloven § 184, som må anses å gjelde så langt det passer, legger lagmannsretten imidlertid til grunn at fengsling av barn under 18 år bare kan besluttes når det er tvingende nødvendig. Videre må også hensynet til barnets beste vektlegges ved vurderingen av spørsmålet om fengsling av familien er uforholdsmessig, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3.

Lagmannsretten har tatt i betraktning at familien er plassert på en avdeling for barnefamilier på Trandum, og at Ullensaker barneverntjeneste følger opp barna. I en uttalelse fra barneverntjenesten av 8. august 2016 er det opplyst at det er tilfredsstillende forhold ved familieavdelingen og at det er lagt til rette for at barn kan oppholde seg der over en kortere periode. Som forsvarer har påpekt framgår det ikke av uttalelsen hvilket tidsperspektiv barneverntjenesten har lagt til grunn. Lagmannsretten antar at plassering på Trandum vil innebære en betydelig påkjenning for barna selv om forholdene legges til rette.

Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta endelig stilling til om en fengsling av familien fram til uttransport i dette tilfellet vil innebære et brudd på Norges menneskerettslige forpliktelser eller Grunnloven § 108 i det lagmannsretten har kommet til at alternativer til fengsling må anses tilstrekkelig.

Selv om det foreligger en unndragelsesfare, antar lagmannsretten at det vil være vanskeligere for en barnefamilie på seks personer å unndra seg myndighetenes kontroll enn personer som reiser alene. Som drøftelsen ovenfor viser, mener lagmannsretten at unndragelsesfaren heller ikke er av en slik karakter at ikke fengslingsalternativer bør forsøkes. Det følger av utlendingsloven § 105 at en utlending kan pålegges meldeplikt eller et bestemt oppholdssted. Lagmannsretten finner at begge disse alternativene kan pålegges i dette tilfellet og overlater til politiet å treffe nærmere avgjørelse om dette. Ingen av disse alternativene, eller bruk av begge tiltakene, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor familien.

Kjennelsen er enstemmig.

 

Slutning

B, født 0.0.1983, D, født 0.0.1980, A, født 0.0.1999, F, født 0.0.2000, C, født 0.0.2005 og E, født 0.0.2007, løslates og kan av politiet pålegges et bestemt oppholdssted og meldeplikt til tid og på sted som bestemt av politiet. Eventuelle pålegg gjelder inntil retten eller påtalemyndigheten bestemmer noe annet, men ikke utover 22. august 2016.

Siste endringer
  • Ny: LB-2016-126719 Fengsling. Avslag. Unndragelsesfare. Barn (18.11.2016)

    Begjæring om fengsling etter utlendingsloven § 106. Lagmannsretten var enig med tingretten i at det forelå holdepunkter for å anta at familien ville unndra seg iverksetting av vedtak om avslag på asylsøknaden. Lagmannsretten mente imidlertid at unndragelsesfaren var noe lavere enn det tingretten la til grunn, og bestemte at familien skulle løslates. Lagmannsretten bemerket at meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted kunne være passende alternativer til fengsling.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo