Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-186297
Dokumentdato : 21.11.2016

Fengsling. Asyl. Alder. Aldersundersøkelse. Unndragelsesfare

Lagmannsretten opprettholdt tingrettens kjennelse om at en Afghansk mann som hadde fått avslag på sin asylsøkned kunne fengsles i påvente av utsendelse. Lagmannsretten mente det forlelå konkrete, objektive holdepunkter for unndragelsesfare. Den Afghanske mannen hevdet at han var mindreårig, men lagmannsretten kom til at det var klar sannsynlighetsovervekt for at han var over 18 år. Anken ble forkastet.

A ble av politiet den 18. november 2016 framstilt for Oslo tingrett med begjæring om fengsling i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b. Tingretten tok begjæringen til følge ved kjennelse 18. november 2016 og fastsatte fengslingsfristen til 9. desember 2016.

Framstilte har anket kjennelsen, og prosessfullmektigen har inngitt støtteskriv 18. november 2016. Politiet er kjent med anken og støtteskrivet, og har inngitt tilsvar 21. november 2016 med kopi til prosessfullmektigen.

Lagmannsretten bemerker:

Ifølge utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b kan en utlending pågripes og fengsles hvis det er konkrete holdepunkter for å anta at han vil unndra seg iverksetting av et vedtak som innebærer at han plikter å forlate riket. Sannsynlighetsovervekt for unndragelsesfare kreves ikke, men det må foreligge konkrete, objektive holdepunkter for slik fare, jf. Prop.138 L (2010-2011) punkt 6.4.1 og Rt-2015-1178. En uvesentlig eller ubetydelig unndragelsesfare vil ikke være tilstrekkelig, jf. Prop.26 L (2013-2014) punkt 4.5.5. Utlendingsloven § 106 a angir relevante momenter ved vurderingen av unndragelsesfaren, men listen der er ikke uttømmende.

Framstiltes søknad om asyl i Norge ble endelig avslått av Utlendingsnemnda (UNE) i vedtak 14. november 2016. Utreisefristen er satt til «umiddelbart».

Lagmannsretten mener det er konkrete holdepunkter for å anta at framstilte vil unndra seg iverksettingen av utvisningen. Han har ikke framlagt pass eller andre ID-dokumenter, jf. utlendingsloven § 106 a første ledd bokstav e. Som det framgår nedenfor, må det legges til grunn at han oppga uriktige opplysninger om sin alder ved ankomst til Norge, jf. utlendingsloven § 106 a første ledd bokstav g. Han har uttalt at han ved en uttransport straks vil returnere igjen, noe som må oppfattes som en motvilje mot å forlate riket, jf. § 106 a første ledd bokstav b.Framstilte er forhåndsvarslet om utvisning. Han vet nå at han er i en prosess som innebærer at han mest sannsynlig vil bli uttransportert til hjemlandet, og er kjent med at avreisen planlegges 4. desember 2016. Det er videre politiets generelle erfaring med afghanske asylsøkere at svært mange forsvinner kort tid etter at de har blitt underrettet om endelig avslag på søknaden, jf. utlendingsloven § 106 a andre ledd.

Fengsling kan ikke skje dersom dette må anses som et uforholdsmessig inngrep overfor framstilte, jf. utlendingsloven § 99 første ledd. Det følger dessuten av straffeprosessloven § 174, som også gjelder ved fengsling etter utlendingsloven, jf. lovens § 106 tredje ledd fjerde punktum, at personer under 18 år ikke bør pågripes (og fengsles) hvis det ikke er særlig påkrevd. Det er i denne saken reist spørsmål om framstiltes alder. Han har selv opplyst at han er født i 2000. På grunnlag av en tannundersøkelse konkluderte imidlertid BarneSak AS med at det ikke kan utelukkes at framstilte er yngre enn 18 år, men at dette er svært lite sannsynlig. Det kunne utelukkes at han var under 16 år. Fremstilte hadde selv oppgitt å være 15 år. Han ble vurdert til å være ca 20 år. Røntgenundersøkelse av epifyseskiver tilsa at han måtte være 19 år eller eldre. I asylsaken la utlendingsmyndighetene til grunn at han var 20 år. Lagmannsretten er kjent med at det er reist kritikk mot bruk av denne typen undersøkelser for å bestemme en persons alder, jf. støtteskrivet. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta stilling til om beviskravet ved aldersvurderinger og fengsling etter utlendingsloven er alminnelig sannsynlighetsovervekt eller klar sannsynlighetsovervekt, da lagmannsretten uansett på bakgrunn av den foreliggende aldersvurderingen mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at framstilte er over 18 år. Det må legges større vekt på de medisinske aldersvurderingene enn på det inntrykk fremstilte ga på saksbehandlerne i UDI ved ankomstsamtalen og hva enkelte andre som har møtt ham har uttalt om hvordan de vurderer hans alder. Straffeprosessloven § 174 kommer følgelig ikke til anvendelse.

Lagmannsretten kan ikke se at fengsling som bestemt av tingretten vil være et uforholdsmessig inngrep overfor framstilte. Han vil i fengslingsperioden bli plassert på politiets utlendingsinternat på Trandum. Uttransporteringen forventes gjennomført innen fengslingsperiodens utløp. Myndighetenes behov for en effektiv gjennomføring av lovlig fattede vedtak må her gå foran framstiltes behov for løslatelse.

På grunn av unndragelsesfaren er fengslingsalternativer ikke anvendelige, jf. utlendingsloven § 106 andre ledd. Fengsling er nødvendig.

Anken forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken forkastes.

Siste endringer
  • Ny: LB-2016-186297 Fengsling. Asyl. Alder. Aldersundersøkelse. Unndragelsesfare (10.01.2017)

    Lagmannsretten opprettholdt tingrettens kjennelse om at en Afghansk mann som hadde fått avslag på sin asylsøkned kunne fengsles i påvente av utsendelse. Lagmannsretten mente det forlelå konkrete, objektive holdepunkter for unndragelsesfare. Den Afghanske mannen hevdet at han var mindreårig, men lagmannsretten kom til at det var klar sannsynlighetsovervekt for at han var over 18 år. Anken ble forkastet.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen