Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

Underrettsavgjørelser

Dokument-ID : LB-2016-3124
Dokumentdato : 06.09.2016

Beskyttelsesbehov. Politisk virksomhet. Troverdighet. Sur place-vurdering. Etiopia

Saken gjaldt spørsmål om retten til beskyttelse forelå. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten og Utlendindingsnemnda til at det ikke forelå beskyttelsesbehov verken ut ifra hendelsene i hjemlandet eller aktivitet i Norge (sur place-vurdering).

Saken gjelder gyldigheten av vedtak fra Utlendingsnemnda (UNE) om avslag på asyl samt avslag på flere etterfølgende omgjøringsbegjæringer.

A er født 0.0.1984, er etiopisk statsborger og tilhører folkegruppen Oromo. Han søkte asyl i Norge 6. april 2010. A hadde ingen form for identifikasjonspapirer med seg og har forklart til politiet at han hadde et sudansk pass med uriktig navn og bilde da han reiste til Europa. Som asylgrunn oppga han at han fryktet for å bli drept av etiopiske myndigheter på grunn av sin politiske virksomhet i Etiopia som støttespiller for Oromo Liberation Front (OLF). Asylintervju ble gjennomført 18. mai 2010.

Søknaden ble avslått av Utlendingsdirektoratet (UDI) 11. november 2011.

I vedtaket fremgår det:

UDI har etter en samlet vurdering kommet til at søkerens anførsler om aktivitet for OLF ikke kan legges til grunn som sannsynliggjort.

Vi viser til temanotatet «Oromo i Etiopia: politiske grupper og menneskerettigheter 2005-2010», utgitt av Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo den 5. mars 2010. Notatet er å finne på Landinfo's nettsider. I notatet fremkommer det at det siden 2005 har vært et påtakelig fravær av dokumentert politisk aktivitet fra og gjennom OLF. UDI har i perioden etter at notatet kom ut, ikke mottatt informasjon som bestrider dette. UDI mener derfor at søkerens anførte aktivitet i regi av OLF strider mot UDIs kilde på dette punktet.

Vi viser til søkerens vedtak om OLF-aktiviteter. Søkeren anfører at han tilhørte en celle på 6 personer. Som celle deltok medlem søkeren hver uke eller hver andre uke. Siden 2008/2009 var søkeren ansvarlig for frakt av varer til ulike steder i Oromiya. Han har forklart at han pleide å frakte løpesedler som ble distribuert på høyskoler. Eller medisiner til OLF soldater. Søkeren har opplyst at denne aktiviteten, frakt av OLF-varer, ble påbegynt rundt 2008/2009. Søkerens beskrivelse av aktiviteter framstår som godt organisert fra og gjennom OLF, men en rekke personer involvert og tett kontakt med organisasjonen. At søkeren skulle bli del av et slikt nettverk og starte slik velorganisert aktivitet i 2008/2009 (etter 2005), samsvarer ikke med UDIs kilde som nevnt ovenfor.

Søkerens anførsel om at han fraktet løpesedler som ble distribuert på høyskoler, stemmer heller ikke overens med våre kilder som tilsier at OLF ikke bruker skriftlig materiale i sin virksomhet.

På bakgrunn av dette mente UDI at denne delen av søkerens forklaring ikke kan legges til grunn for den rettslige vurdering.

...

Det fremgikk også av vedtaket fra UDI at det var sett hen til As opplysning om at han ble fengslet i seks måneder i 2004 fordi han nektet å melde seg inn i regjeringspartiet OPDO (Oromo Peoples's Democratic Organisation). UDI fant heller ikke at dette forholdet medførte fare for fremtidig forfølgelse. Det ble vist til at A ble løslatt etter seks måneder, og at hans senere aktivitet for OLF ikke ble lagt til grunn som sannsynliggjort. UDI mente også at A ikke risikerte forfølgning på grunn av farens tilknytning til OLF.

A klaget på vedtaket 12. november 2011. Etter dette ble klagen ytterligere begrunnet.

As klage ble avslått ved UNEs vedtak 18. juli 2012. UNE la det som er referert over fra UDIs vedtak til grunn for sitt vedtak. I UNEs vedtak fremkom videre:

Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo, gjennomførte en tjenestereise til Etiopia i oktober 2009, hvor det ble innhentet informasjon om OLF. Den nye informasjonen har blitt samlet i et temanotat fra landinfo: «Oromo i Etiopia av 2010. I notatet vises det til at OLF har mistet sin slagkraft og oppslutning i Etiopia etter grensekrigen mot Eritrea, og en langvarig eksiltilværelse. Valget i 2005 representerte et skille hvor utviklingen gikk i retning av at oromoer ikke lenger kanaliserte sitt politiske engasjement gjennom OLF, men fortsatte gjennom sivile grasrotbevegelser, legale opposisjonspartier eller myndighetspartiet Oromo Peoples's Democratic Organisation (OPDO). Blant annet har tidligere OLF-ere fått nøkkelposisjoner i OPDO.

Dette har vært en gradvis prosess, men ingen av kildene Landinfo møtte under tjenestereisen hadde informasjon om at det eksisterer organisert politisk OLF-aktivitet i Etiopia, og det ble heller ikke rapportert om arrestasjoner av oromoer som følge av dokumentert politisk aktivitet for OLF. Flere kilder, blant annet Human Rights Watch og Amnesty International, rapporterer om arrestasjoner av OLF-ere i Etiopia. ...

Klageren har opplyst at han har vært med i en celle på seks personer, fraktet medisiner til soldater, fraktet løpesedler til utdeling og bidratt med pengestøtte. Etter UNEs vurdering er det ikke sannsynlig at det har vært organisert politisk OLF-aktivitet i perioden klageren anfører å ha vært aktiv i OLF. UNE finner derfor ikke å kunne legge til grunn klagerens anførte tilknytning til OLF.

I henhold til informasjon fra Landinfo er OLF-dokumenter svært lite brukt. I de tilfeller OLF kommuniserer noe skriftlig vil informasjonen ofte være nedfelt i koder. UNE finner det på denne bakgrunn lite sannsynlig at klageren har fraktet løpesedler til utdeling på høyskoler.

UNE fant at As forklaring ikke kunne legges til grunn som troverdig, og at A ikke fylte vilkårene for politisk asyl i utlendingslovens § 28 første ledd bokstav a. Han ble heller ikke gitt opphold på humanitært grunnlag. Saken ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, jf utlendingsloven § 78 tredje ledd første punktum. UNE la videre til grunn at A ikke har utvist aktivitet i Norge av slik art eller omfang at han fremsto som synlig politisk engasjert aktivist for den ulovlige opposisjonen. Derfor er det ikke grunn til å tro at han risikerer forfølgelse ved retur til Etiopia som følge av politisk aktivitet i Norge (surplace-vurdering). Bakgrunnen for vurderingen var at A opplyste at han hadde deltatt i en demonstrasjon i Norge, og at han var aktiv i det oromoiske samfunn i Norge. Det fremgikk også av vedtaket at A pliktet å forlate Norge frivillig.

A begjærte deretter omgjøring av UNEs vedtak to ganger. Begge begjæringene ble avslått ved UNEs vedtak av henholdsvis 2. oktober 2013 og 2. september 2014. I forbindelse med omgjøringsbegjæringene er det gjort gjeldende at As politiske aktivitet i Norge (surplace-aktivitet) også gir grunnlag for asyl. Også disse begjæringene ble avgjort av nemndleder.

A sendte deretter varsel om søksmål, som UNE behandlet som en anmodning om omgjøring. Det ble avholdt nemndsmøte den 27. januar 2015, der A møtte med advokat og tolk og forklarte seg. Det ble gitt ytterligere opplysninger om As politiske aktivitet i Norge. Landinfo ved seniorrådgiver Hans Petter Hergum var også til stede under møtet og avga uttalelse i saken, som supplerte og nyanserte tidligere innsendt skriftlig informasjon fra Landinfo. UNE avslo deretter enstemmig omgjøringsbegjæringen i vedtak av 30. januar 2015.

Nemnda kom til at vilkårene for å anse A som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a og § 28 første ledd bokstav b, ikke var oppfylt. Nemnda fant at det heller ikke var grunnlag for å gi ham opphold på humanitært grunnlag, jf § 28 syvende ledd, jf § 38.

A tok ut stevning ved Oslo tingrett og fremsatte begjæring om midlertidig forføyning 23. februar 2015. Oslo tingrett avsa 6. november 2015 dom med slike slutninger:

Domsslutning:

Staten v/Utlendingsnemnda frifinnes.

Slutning i kjennelse:

Begjæringen om midlertidig forfølgning tas ikke til følge.

Felles for begge:

A betaler til staten v/Utlendingsnemnda sakskostnader for tingretten med 81 250 - åttientusentohundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. A innga også anke over tingrettens kjennelse om ikke å ta begjæringen om midlertidig forføyning med påstand om at han kunne få bli i Norge inntil rettskraftig dom forelå i asylsaken.

Ved lagmannsrettens kjennelse 8. januar 2016 ble anken vedrørende begjæringen om midlertidig forføyning forkastet. A ble også dømt til 2 000 kroner i sakskostnader til staten. Kjennelsen er rettskraftig.

Ankeforhandlingen i hovedsaken ble holdt 18. og 19. august 2016 i Borgarting lagmannsretts hus. A forklarte seg, og det ble avhørt seks vitner. Den øvrige bevisføringen fremgår av rettsboken.

Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført:

UNEs bevisvurdering av As asylforklaring er uriktig. Feilen har hatt vesentlig innvirkning på innholdet i UNEs første vedtak og etterfølgende beslutninger, og må føre til at vedtakene kjennes ugyldige. A har gitt en sannsynlig og detaljert forklaring om sin tilknytning til OLF i Etiopia. Forklaringen er troverdig og må legges til grunn. A har ikke endret sin forklaring i ettertid. Beviskravet i asylsaker er vesentlig lavere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt slik at det er nok at forklaringen er noenlunde sannsynlig.

UNE har lagt for stor vekt på informasjonen fra Landinfo og feilaktig sett bort fra andre troverdige kilder som støtter opp under As forklaring om hendelser i Etiopia, herunder informasjon fra konsulent Günter Schröder og seniorforsker Lovise Aalen. Begge disse kildene er troverdige. Schrøder har førstehånds tilgang til pålitelige kilder inne i Etiopia, og informasjon fra ham brukes også av Landinfo. Schröder er bredt anerkjent i det internasjonale miljø. Ved vurderingen må det også legges vekt på opplysningen fra Aalen.

At det eksisterer hemmelige celler som jobber med å fremme OLFs politikk i Etiopia, er allment kjent. Dette er også i samsvar med opplysningene fra Landinfo, Schrøder og Aalen. OLF benytter seg til en viss grad av skriftlig informasjon som spres.

Det er velkjent at de fleste asylsøkere mangler ID. Dette kan ha flere grunner. En flyktning kan ikke pålegges å oppsøke hjemlandet for å søke om pass. At A ikke hadde pass da han kom til Norge, er ikke i seg selv et argument som svekker hans troverdighet.

UNE har lagt til grunn en rekke omstendigheter i vedtaket som er uriktige, herunder om at det ikke eksisterer organisert politisk OLF aktivitet i Etiopia, at det ikke har vært benyttet løpesedler, og at han har forklart seg vagt og i generelle vendinger.

As politiske aktiviteter i Norge er videre av en slik art og omfang at disse alene gir en velbegrunnet frykt for forfølgelse, jf. utlendingsloven § 28 første ledd jf fjerde ledd. A har dokumentert og sannsynliggjort at han har hatt betydelig politisk aktivitet i Norge, og at han har en profilert rolle i den etiopiske opposisjonen. Han har engasjert seg i Norge i miljøet som er i opposisjon til etiopiske myndigheter både ved å mobilisere ungdommer da den etiopiske statsministeren var i Norge i oktober 2011, og ved motstand mot at returavtalen mellom Norge og Etiopia ble inngått i 2012. Dette var før han fikk avslag på søknaden om asyl. A har videre organisert ungdomsgrupper i Trøndelag og i Oslo og hatt kontakt med sentrale opposisjonelle i Etiopia som Dawud Ibsa som er toppleder for OLF og med vitnet E som er medlem av OLF Executive Committee. E har forklart at far til A hadde kontakt med Ibsa. Også disse forhold viser at vilkårene for asyl er oppfylt.

A er en synlig del av det opposisjonelle miljøet i Norge. Han har vært del av administrasjonen ved ulike arrangementer, og skilt seg ut i mengden. Han har sendt eposter med politisk innhold til mottakere i Etiopia. Han fremstår som en person som er god til å rekruttere og mobilisere andre mennesker, især ungdommer, men også kvinner. A er en person de etiopiske myndighetene vil frykte, og det er en reell mulighet for at A vil blir forfulgt hvis han blir returnert til Etiopia.

A fortsatte sin politiske aktivitet rett etter ankomst til Norge, og handlingene er ikke motivert av et ønske om å få opphold i Norge. Hans sak skiller seg således fra andre saker der den politiske aktiviteten først fant sted etter første avslag i asylsøknad. Det er ikke riktig når UNE har lagt til grunn at A ikke kunne sannsynliggjøre sin tilknytning til OLF og sin politiske aktivitet i Norge, at han har hatt en underordnet deltakelse i forbindelse med demonstrasjoner og lignende.

As aktivitet i Etiopia og i Norge er både samlet og hver for seg tilstrekkelig til at det foreligger risiko for forfølgelse ved retur til Etiopia. Vilkårene for asyl er følgelig oppfylt.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Utlendingsnemndas vedtak av 18. juli 2012, jf beslutninger av 2. oktober 2013, 2. september 2014 og 30. januar 2015 er ugyldige.

  2. Ankende part tilkjennes sakens omkostninger.

Ankemotparten, Staten v/Utlendingsnemnda, har i hovedtrekk anført:

A har ikke krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b. UNEs beslutning av 30. januar 2015 er gyldig. Det foreligger ikke feil ved bevisbedømmelsen eller rettsanvendelsen av betydning for resultatet. Lagmannsretten har full prøvelsesrett etter utlendingsloven § 28, men bør vise tilbakeholdenhet med å overprøve forvaltningens vurderinger på grunn av deres særlige erfaring og kompetanse. Spesielt gjelder dette landfaglige vurderinger.

Som utgangspunkt foreligger det et senket beviskrav slik at asylforklaringen skal legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig. Dette forutsetter imidlertid at søkeren har medvirket til å få saken opplyst så godt det er rimelig og mulig, og at søkeren generelt fremstår som troverdig. Hensynene bak det senkede kravet i asylsaker gjør seg imidlertid ikke gjeldende med samme tyngde i sur place vurderinger. Ved disse vurderingene er det krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Forklaringen om forfølgelse i Etiopia og at A var i myndighetenes søkelys da han reiste ut av Etiopia, kan ikke legges til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort. Forklaringen er ikke i samsvar med tilgjengelig landinformasjon. Selv om As sakkyndige vitne er anerkjent, er hans uttalelser om OLF-aktivitet i Etiopia ikke bekreftet av andre troverdige kilder. Det er det samlede kildebildet som må legges til grunn. Det er påfallende at saksøker har så lite kunnskap om en organisasjon han og hans far skal ha vært tilknyttet.

Da A ble spurt om hans tilknytning til OLF i asylintervjuet, svarte han vagt og ville heller snakke om oromoenes historie. I Etiopia er OLF stemplet som en terrororganisasjon som om nødvendig vil styrte regimet med væpnet makt. Når det foreligger så lite synlig aktivitet, må det reises spørsmål ved hvorfor man ikke i stedet velger et parti som er lovlig i Etiopia. Uansett var As aktivitet i Etiopia svært begrenset. Det må også stilles spørsmål ved hans forklaring om at han flere ganger har reist i landet i opptil 70 mil for å overlevere løpesedler. Den aktiviteten han forklarer om er også i strid med opplysningene fra Landinfo. Klippene fra YouTube som er vist i lagmannsretten fra skoler og Universiteter har ikke så stor verdi. De gjelder en annen periode og sier ikke mye om aktivitet til OLF.

Når det gjelder As identitet, vises det til hans forklaring til politiet om at han reiste til Europa med et sudansk pass i et annet navn. At han ikke har kunnet legge frem noe identitetspapir, er et moment i vurderingen selv om det ikke er avgjørende.

At As leilighet skal ha blitt ransaket i 2005, og at han skal ha blitt arrestert i en periode, er heller ikke avgjørende. Det vises til at han fortsatt oppholdt seg i Etiopia frem til han forlot landet og søkte om politisk asyl i Norge i april 2010.

Når det gjelder omfanget av As politiske aktivitet i Norge, har UNE lagt hans forklaring til grunn. A har imidlertid ikke en slik grad av synlighet eller profil at det er en reell risiko for at etiopiske myndigheter vil oppfatte ham som en trussel ved retur. Han skiller seg ikke ut som en leder eller prominent opposisjonell, og aktiviteten kan ikke beskrives som spesiell. Det er ikke slik at alle etiopiere som deltar på arrangementer som overvåkes vil bli ansett som en trussel. Det oromiske eksilmiljøet er stort, og deltakelse og verv i dette er ikke i seg selv nok til at etiopiske myndigheter oppfatter saksøker som en trussel.

De tre faktorer Landinfo har trukket frem som kan medføre fare for forfølgelse; at vedkommende aktivitet kan oppfattes som en trussel mot etiopiske myndigheter, at vedkommende har evne til å mobilisere og vilje til å bruke militær makt i Etiopia, forutsetter at vedkommende fremstår som en synlig leder. Det at A har gått først i demonstrasjonstog og utført praktiske oppgaver i slike sammenhenger, er ikke tilstrekkelig til at han kan anses som en sentral politisk leder.

Det er nedlagt slik påstand:

  1. Anken forkastes.

  2. Staten ved Utlendingsnemnda tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten har kommet til at anken må forkastes.

For lagmannsretten er spørsmålet om A har krav på asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Det som påberopes som grunnlag for asylkravet, er dels politiske aktiviteter i hjemlandet før han reiste derfra og dels politiske aktiviteter i Norge (sur place).

Utlendingsloven § 28 første ledd lyder slik:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen

  1. har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller
  2. uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Det er uomtvistet at det er forholdene på vedtakstidspunktet som er avgjørende, jf. senest plenumsdommen fra Høyesterett 18. desember 2015, Rt-2015-1388, avsnitt 69-70. Det betyr i denne saken at det er forholdene på tidspunktet for UNEs siste avslag på omgjøringsanmodningene, 30. januar 2015, som er avgjørende.

Når det skal fastlegges om det er sannsynliggjort en tilstrekkelig forfølgelsesfare etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, må det tas stilling til både søkerens asylhistorie, dvs. de forhold som påberopes som grunnlag for asyl, og til risikospørsmålet. Det er i prinsippet to ulike vurderinger, jf bl a NOU 2004:20 «Ny utlendingslov» punkt. 2.2.4. Høyesterett har i Rt-2011-1481 oppsummert bevis- og risikokravene i asylsaker slik i avsnittene 45-46:

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.

Konkret utleder jeg av dette at eventuelle selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen. Forklaringer som gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som tidligere ikke har vært nevnt, vil lett bidra til å svekke den generelle troverdigheten. Dette vil særlig være tilfellet der forklaringen endres etter at det grunnlaget som først ble påberopt, viser seg ikke å føre frem.

Det følger av dette at både søkerens generelle troverdighet og medvirkning til å opplyse saken har betydning for bevisvurderingen og den vekt asylforklaringen skal tillegges. Troverdighetsspørsmålet er sentralt ved vurderingen av As asylhistorie, men har ikke samme betydning ved vurderingen av hans politiske aktiviteter i Norge.

Spørsmålet i denne saken er om A har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Etiopia på grunn av sin politiske aktivitet i Etiopia og senere i Norge.

Som tingretten viser lagmannsretten til UNEs vedtak av 30. januar 2015 hvor det fremgår at As identitet ikke anses tilstrekkelig sannsynliggjort, men at UNE likevel legger til grunn at han er etnisk oromo og fra Etiopia. Lagmannsretten legger til grunn at tvil om As identitet ikke har fått utslagsgivende betydning for sannsynlighetsvurderingen av hans asylforklaring. Lagmannsretten legger heller ikke vekt på usikkerheten i As identitet ved vurderingen av om As asylforklaring fremstår som noenlunde sannsynlig.

Når det gjelder As forklaring om forholdene i Etiopia og hans aktiviteter der, viser lagmannsretten til det som er gjengitt i UNEs vedtak 18. juli 2012:

Klageren forklarte at faren er medlem i OLF og er kjent i oromomiljøet for å ha hjulpet OLF- soldater. Faren forsvant i 1998/1999. Det er ukjent hvor han befinner seg nå.

Da klageren gikk i 11. klasse, 20.09.04, ble det arrangert et møte for skoleelever. Under møtet ble elvene tilbudt å bli medlemmer i regjeringspartiet OPDO. Klageren nektet å melde seg i OPDO, og stilte spørsmål om oromofolkets rettigheter. Senere samme dag ble han arrestert. Klageren ble fengslet i Dhedhesa fengsel. Han ble torturert under fengselsoppholdet. Han ble løslatt etter 6 måneder.

Etter løslatelsen flyttet klageren til Addis Abeba, der han fikk jobb som frisør. Rundt 2006/2007 kom han i kontakt med en person som het B, en venn av onkelen. B rekrutterte klageren til å støtte OLF. I begynnelsen støttet han OLF med penger, men etter hvert ble han organisert i en celle som var ledet av B. Som medlem i en celle støttet han OLF med penger og deltok på cellemøter hver uke eller hver andre uke.

Etter hvert, rundt 2008/2009, fikk klageren mer ansvar i cellen. Han fikk i oppdrag å frakte varer fra Addis Abeba til ulike steder i Oromia, blant annet X. Han pleide å frakte løpesedler som skulle distribueres på høyskoler og medisiner til soldater. Noen ganger visste ikke han hva slags varer han fraktet.

Klageren forklarte videre at hans kontaktperson i X, som het G, ble arrestert. I den forbindelse ble hans hus i Addis Abeba ransaket av politiet 11.02.2010. Klageren var ikke hjemme på det tidspunktet, men hørte fra naboer at huset hans var under ransaking. I frykt for å bli arrestert reiste klageren til en slektning. Den samme kvelden fikk han vite at onkelen også ble arrestert den dagen, og at politiet spurte onkelen om hvor klageren befant seg. Onkelen ble løslatt samme kveld. Klageren forsto at han var etterlyst og reiste derfor ut fra landet.

Forklaringen er overensstemmende med forklaringen A ga i lagmannsretten selv om forklaringen som er referert over er noe mer utfyllende.

Seniorrådgiver Hergum har forklart at den etniske befolkningsgruppen oromoer, som utgjør cirka en tredjedel av Etiopias 100 millioner innbyggere, har vært diskriminert og undertrykt i Etiopia i svært lang tid. Hergum har videre forklart at i etterkant av valget som ble holdt i 2005 ble opposisjonen i Etiopia nærmest lammet som følge av myndighetenes handlinger. Hergum hadde dagen før han møtte som vitne i lagmannsretten vært i kontakt med Landinfos kilder i Etiopia som hadde redegjort for at det hadde vært uroligheter i Addis Abeba, men at disse ikke var styrt av OLF, at OLF ble mer og mer usynlige, rekrutteringen var marginal, og at partiet hadde mistet oppslutning. Aktiviteten inne i Etiopia er i dag i det vesentlige kanalisert gjennom legale opposisjonspartier og grasrotprotester.

Hergum forklarte videre at OLF styres fra eksil i Asmara i Eritrea. OLF er lite synlig i Etiopia. I den grad det er aktivitet inne i landet, opereres det trolig i cellestrukturer, hvor personene i disse cellene vet lite om hverandre. Fordi det er så sterk overvåking av landets innbyggere, forklarte Hergum at det er lite trolig at opposisjonsgrupper benyttet seg av løpesedler for å spre informasjon. Hergum forklarte også at det først og fremst er en tradisjon for muntlig overbringelse av informasjon i denne delen av Afrika. Seniorrådgiver Hergum forklarte at Landinfo ikke kan se bort fra at det er en viss OLF- aktivitet inne i Etiopia, men at denne aktiviteten er marginal.

Konsulent Gunther Schrøder som arbeider som frittstående konsulent i Tyskland, forklarte i lagmannsretten at han ikke var helt enig i Landinfos vurderinger. Han forklarte at han har egne kilder som bekrefter en klar tilstedeværelse av OLF i Etiopia. Han forklarte også at enhver oromo har en større risiko enn andre folkegrupper for å bli beskyldt for utføre aktiviteter mot regjeringen.

Lagmannsretten finner As forklaring om at han ble arrestert i 2005 som noenlunde sannsynlig, men viser til at han i henhold til sin egen forklaring oppholdt seg i Etiopia frem til 2010 da han forlot landet og reiste til Norge. Lagmannsretten betviler heller ikke at han som etnisk oromi har sympati for oromernes kamp mot undertrykking og for større grad av selvstyre. Hans forklaring om tilknytning til OLF som organisasjon inne i Etiopia fremstår imidlertid som lite sannsynlig. I asylintervjuet hadde han bare vage kunnskaper om organisasjonen, og de arbeidsoppgaver han skal ha utført stemmer dårlig med opplysningene om OLFs begrensede aktiviteter internt i Etiopia. Det vises til opplysningene fra Landinfo som bygger på mange kilder og er innhentet over lang tid. Landinfo er kjent med synspunktene til Schrøder, men disse er ikke i samsvar med det som opplyses fra deres kilder. Vitnet Aalen har bekreftet at etiopiske styresmakter i en viss grad viser til OLF når uroligheter omtales. Dette kan imidlertid ikke tas som uttrykk for at OLF faktisk står bak, men mer at det er opportunt for myndighetene å skylde på krefter i utlandet som dessuten er stemplet som en terroristorganisasjon. Etter lagmannsrettens syn må det i denne sammenheng legges størst vekt på Landinfos vurderinger.

Lagmannsretten finner As forklaring om at han ble arrestert i 2005 som noenlunde sannsynlig, men viser til at han etter løslatelsen etter egen forklaring, oppholdt seg i Etiopia frem til 2010 da han forlot landet og reiste til Norge.

I samsvar med det som er referert over fra As forklaring i asylintervjuet forklarte A i lagmannsretten at han i Etiopia kjempet for oromobefolkningen ved å frakte pakker. Han åpnet aldri pakkene, men da han trykket på dem, fikk han inntrykk av at de inneholdt brosjyrer og løpesedler. Han reiste kanskje syv ganger med slike pakker, blant annet 700 kilometer vest for Addis Abeba for å levere pakkene. Det var dårlig bussforbindelse slik at han reiste med laste- og varebiler. Når det gjelder As forklaring om at han flere ganger har reist opp til 70 mil med pakker som trolig inneholdt løpesedler og flygeblad, finner lagmannsretten denne delen av forklaringen lite sannsynlig ut fra foreliggende landinformasjon om OLFs tilstedeværelse og arbeid inne i Etiopia.

Under lagmannsrettens behandling har A forevist to klipp fra YouTube. Klippene er publisert 14. september 2013 og 15. november 2014, og er etter lagmannsrettens oppfatning lite egnet til å belyse As aktiviteter i Etiopia før han kom til Norge i 2010.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten som tingretten at det er noenlunde sannsynlig at A sympatiserte med OLF, og at han kan ha utført noe arbeid for partiet. Ut fra det som fremgår over finner lagmannsretten det uansett klart mest sannsynlig at A den tiden han bodde i Etiopia, ikke utøvde politisk aktivitet på en måte som ga ham beskyttelsesbehov. Med forbehold om enkelte mindre forhold kan lagmannsretten slutte seg til de vurderinger som er gjort i tingrettens dom og i UNEs opprinnelige vedtak av 18. juli 2012.

Forut for det opprinnelige vedtaket hadde A utelukkende påberopt seg politisk virksomhet i Etiopia som grunnlag for asyl. Det følger av lagmannsrettens vurderinger ovenfor at dette vedtaket isolert sett er gyldig. Det videre spørsmålet er om As politiske virksomhet i Norge, som har funnet sted etter at han kom til Norge i 2010, gir ham krav på asyl og innebærer at de etterfølgende avgjørelsene om å nekte omgjøring av det opprinnelige vedtaket er ugyldige.

Staten har ikke bestridt at A har utvist politisk aktivitet i Norge, og det foreligger ikke vesentlig uenighet om innholdet i denne aktiviteten. Den sentrale vurderingen i denne sammenheng er hvilken risiko som foreligger for A ved en eventuell retur til Etiopia.

Ved risikovurderingen er det ikke tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep vil skje ved retur. Det må foreligge en reell grunn til å frykte forfølgelse. Det gjelder imidlertid ikke noe krav om sannsynlighetsovervekt. I NOU 2004:20 «Ny utlendingslov» (side 119-120) heter det om dette bl.a.:

I flyktningdefinisjonen i flyktningkonvensjonen artikkel 1A er risikokravet definert som et krav om at søkerens situasjon må være tilstrekkelig alvorlig til å gi grunnlag for velgrunnet frykt.

Med grunnlag i definisjonen kan det sluttes at risikokravet både har et subjektivt og et objektivt element. Søkeren må oppleve frykt i forhold til sin situasjon i hjemlandet, og frykten må ut fra en objektivisert bedømmelse kunne vurderes som velgrunnet.

I praksis vil det sentrale vurderingsspørsmål som oftest gjelde om det ut fra en objektivisert bedømmelse foreligger en tilstrekkelig fare for at den anførte risiko faktisk vil materialisere seg i overgrep ved retur. Samtidig som det er klart at det ikke er tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep kan inntreffe, må ikke kravet til risiko fastsettes strengere enn at søkere med en reell grunn til å frykte forfølgelse sikres rett til beskyttelse. Noe krav om sannsynlighetsovervekt - i betydningen mer enn 50 % risiko for at forfølgelse vil finne sted - kan derfor ikke komme på tale i denne sammenheng. Det er verken hensiktsmessig eller mulig å angi noe nærmere om hvilken grad av risiko som kreves for flyktningbeskyttelse. Risikoterskelen må fastsettes etter en konkret vurdering av den enkelte sak, hvor det blant annet vil være naturlig å legge vekt på alvoret ved den type overgrep risikoen relaterer seg til. For likevel å belyse avstanden mellom det sannsynlighetskrav man opererer med i bevissammenheng og i risikovurderingen, kan følgende eksempel trekkes frem: Dersom det er mulig å fastslå en 10 % risiko for at søkeren vil bli drept eller lemlestet ved retur, vil risikoen åpenbart være tilstrekkelig høy til at søkeren har krav på flyktningbeskyttelse.

Tingretten har oppsummert As politiske aktivitet i Norge slik:

A har fremlagt fotografier av seg selv der han deltar i ulike arrangementer og demonstrasjoner mot etiopiske myndigheter, og har vedlagt kvitteringer på betalt medlemsavgift til OLF. Han har forklart at han har rekruttert ungdommer til OLF, samt startet både ungdomsgrupper og en kvinnegruppe. Han har videre organisert transport til flere demonstrasjoner, og deltatt i organiseringen av demonstrasjoner, sendt eposter med politisk innhold til personer som befinner seg i Etiopia og han har snakket på en radiostasjon som sendes inn i Etiopia. Hans navn og kontaktinformasjon er spredt offentlig flere ganger via blogger om en demonstrasjon i Bergen i oktober 2013. Vitneforklaringer fra C(leder for OLF-Bergen og Secretary & Head of Resource OLF) samt D(leder for OLF-Sør Trøndelag) og E (medlem av OLF's Executive Committee) støtter opp under As forklaring av hva han har bidratt med for OLF. Omfanget av hans politiske aktivitet var ikke fullstendig opplyst for UNE da siste vedtak ble truffet. Dette får imidlertid ikke betydning for rettens vurdering, idet retten uansett ikke finner at de utfyllende opplysningene stiller saken i et annet lys.

Vitnet E som det er vist til i gjengivelsen over forklarte seg for øvrig også i lagmannsretten. E som bor i Norge er medlem av OLFs Executive Committee. Lagmannsretten finner oppsummeringen dekkende for det som kom frem under vitneførselen i lagmannsretten. Lagmannsretten legger til grunn at A etter at han kom til Norge har vært politisk aktiv og deltatt i en rekke aktiviteter.

Når det gjelder As aktivitet i Norge, viser lagmannsretten videre til følgende i tingrettens dom:

Retten legger til grunn at A har deltatt på flere arrangementer og demonstrasjoner, og at han har vært ansvarlig for organisering og transport til enkelte av disse, og at hans navn i den sammenheng kan gjenfinnes på Internett. Han er også avbildet sammen med en profilert OLF-leder, og retten legger til grunn at han har/har hatt lederverv innad i lokallag av OLF i Norge.

Lagmannsretten viser også til forklaringen fra vitnet F som er medlem av OLF sentralkomite og som arbeider for OLF i Berlin. F har forklart at A har vært aktiv i OLF siden de ble kjent for fem år siden, og at A har vært aktiv i rekruttering av medlemmer og innsamling av penger og at A har vært i kontakt med ledere i hjemlandet som David Ibsa. Lagmannsretten har imidlertid ikke fått inntrykk av at A har hatt noen aktiv rolle i utformingen av politikken til OLF.

A har også fremlagt e-poster som han har videresendt til personer i Etiopia. Etter det som er fremlagt for lagmannsretten, finner lagmannsretten ikke at dette materialet gir grunnlag for at disse forsendelsene kan utsette A for forfølgning på grunn av As tilknytning til OLF.

I likhet med UNEs vurdering i beslutning av 30. januar 2015 og tingrettens vurdering legger lagmannsretten til grunn at A ikke har hatt en så fremtredende rolle eller synlighet som gjør ham særlig interessant for etiopiske myndigheter. Lagmannsretten kan ikke se at hans virksomhet tilsier at han av etiopiske myndigheter vil bli ansett for å være en som kan mobilisere store ungdomsgrupper, selv om det er ført ytterligere bevis for virksomheten av hans omfang under hovedforhandlingen i saken. Nemndas begrunnelse er etter lagmannsrettens syn fortsatt dekkende, og det gjengis fra denne:

Klageren har forklart at etiopiske myndigheter blant annet overvåker demonstrasjoner ved at studenter fungerer som spioner for myndighetene. Nemnda ser ikke bort fra at klageren på denne måten vil kunne gjenkjennes av etiopiske myndigheter, som en som fronter demonstrasjoner. Nemnda finner likevel ikke at dette innebærer at han har en posisjon eller en synlighet som gjør ham særlig interessant for etiopiske myndigheter. Nemnda viser til at det er svært mange etiopiere i eksil som gjør seg synlige ved demonstrasjoner og annen aktivitet, og det er grunn til å anta at mange gjør dette for å skaffe seg et grunnlag for oppholdstillatelse, noe som også må antas å være kjent for etiopiske myndigheter. Således vil heller ikke hans relativt nye medlemskap i OLF etter nemndas mening sette ham i en utsatt posisjon.

Lagmannsretten antar at etiopiske myndigheter har god oversikt over hvem som deltar i politiske aktiviteter i Norge. Om vedkommende vil være i fare ved retur, vil avhenge av om myndighetene anser ham som en trussel, herunder om vedkommende oppfattes som en trussel mot regime, har evne til å mobilisere og er villig til å bruke militær makt slik spesialrådgiver Hergum har redegjort for i lagmannsretten. Hergum påpekte at å utføre praktiske oppgaver som å være med på å organisere en demonstrasjon og delta i den, eventuelt ved å gå først i toget, i seg selv trolig ikke medførte at man ble ansett som en trussel. Det er de sentrale lederne i diasporaen som kan være i fare ved retur.

Landinfos vurderinger bygger på grundige undersøkelser og tett kontakt med en rekke kilder i og utenfor Etiopia. Som nevnt over har også konsulent Gunther Schrøder forklart seg for lagmannsretten som vitne påberopt av A. Schrøder er tysk statsborger med betydelig kunnskap og erfaring fra Etiopia. Han har vært benyttet som konsulent og foredragsholder i mange ulike sammenhenger, og har også gitt informasjon til utlendingsmyndighetene i Norge. I sin forklaring ga Schrøder uttrykk for en annen vurdering av risikoen for hjemvendte asylsøkere enn det Landinfo og UNE har bygget på. Hergum opplyste at Landinfo er vel kjent med Schrøders synspunkter, men at hans analyser ikke er i samsvar med det som opplyses fra Landinfos kilder. Etter lagmannsrettens syn må det legges stor vekt på Landinfos vurderinger.

I samsvar med det som er lagt til grunn av UNE, må man forutsette at etiopiske myndigheter er vel kjent med A og hans politiske aktivitet i Norge. Etter lagmannsrettens vurdering er imidlertid As aktivitet ikke av en slik karakter at han vil bli oppfattet som en reell trussel av etiopiske myndigheter. Lagmannsretten legger da vekt på at selv om han har utøvd politisk aktivitet i Norge, er hans aktivitet ikke slik at han vil bli oppfattet som en reell lederskikkelse som i særlig grad har evne til å mobilisere andre.

Hergum påpekte i sin forklaring at siden Norge inngikk returavtalen med Etiopia i 2012, har det vært returnert cirka 200 personer i frivillig retur og to personer er tvangsreturnert. Det er rutine at personer som blir returnert får en kontaktperson på den norske ambassaden som de kan kontakte. Ingen av de personene som er returnert har tatt kontakt med ambassaden på grunn av kritikkverdige forhold fra etiopiske myndigheter.

Samlet har lagmannsretten, som tingretten, kommet til at det ikke foreligger en velbegrunnet frykt for forfølgning dersom A returneres til Etiopia. Dette gjelder både ved vurdering av hans forhold i Etiopia og senere i Norge hver for seg og samlet sett. Vilkårene for asyl etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a er dermed ikke oppfylt. Etter dette forkastes anken.

Staten har vunnet saken for begge instanser og har krav på dekning av sine sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Selv om det er en sak mot staten som er av stor velferdsmessig betydning for A, foreligger det etter lagmannsrettens syn ikke tungtveiende grunner som gir grunn til å frita for erstatningsansvar etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det er etter rettspraksis ikke noe generelt utgangspunkt at en asylsøker fritas for ansvar for sakskostnader i sak mot staten om gyldigheten av asylvedtaket, se for eksempel Borgarting lagmannsretts dom LB-2015-80279, med videre henvisning til Rt-2012-209 avsnitt 17.

Staten har fremlagt en oppgave over sakskostnader med krav om dekning av 81 250 kroner, inkludert merverdiavgift. Beløpet er i sin helhet salær. Lagmannsretten finner at kostnadene har vært nødvendige og legger oppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

  1. Anken forkastes.

  2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 81 250 - åttientusentohunderogfemti - kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen to uker fra forkynnelsen av dommen. 

 

 

Siste endringer
  • Ny: LB-2016-3124 Beskyttelsesbehov. Politisk virksomhet. Troverdighet. Sur place-vurdering. Etiopia (23.11.2016)

    Saken gjaldt spørsmål om retten til beskyttelse forelå. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten og Utlendindingsnemnda til at det ikke forelå beskyttelsesbehov verken ut ifra hendelsene i hjemlandet eller aktivitet i Norge (sur place-vurdering).

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo