UDI 2010-019 Rutiner ved Eurodac-forordningen

1. Innledning

Retningslinjen beskriver rutinene som skal sikre at vilkårene for innhenting og overføring av biometriske og andre opplysninger til Eurodac oppfylles, samt at rettighetene til utlendinger som registreres i Eurodac blir ivaretatt.

1.1. Om Eurodac

Eurodac (European Dactyloscopy System) er en database for EU, Sveits, Liechtenstein, Island og Norge.

Eurodac ble opprettet den 15. januar 2003, og videreført i Eurodac-forordningen (EU) 603/2013 (ekstern lenke), i kraft 20. juli 2015. Rettsaktene som inngår i EUs pakt om migrasjon og asyl (Pakten), herunder Eurodac recast-forordningen (EU) 2024/1358 (ekstern lenke), ble vedtatt i EU 14. mai 2024 og iverksatt 12. juni 2026 (med enkelte unntak).

Eurodac recast-forordningen utvider formålet med Eurodac.

I tillegg til å skulle tilrettelegge for fastsettelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, er uttrykkelige formål med Eurodac nå å bistå i forbindelse med kontroll av irregulær migrasjon, avsløre sekundærmigrasjon innad i EU, identifisere personer med ulovlig opphold (blant annet gjennom å lagre personopplysninger i et felles identitetsregister (CIR)), og å sikre interoperabilitet (samhandling) med visuminformasjonssystemet (VIS), og det felleseuropeiske fremreisesystemet (ETIAS).

Et ytterligere nytt formål med Eurodac er at EUs politikk skal kunne utformes på bakgrunn av statistikk på tvers av systemene Eurodac, VIS og ETIAS, i tillegg til EUs inn- og utreisesystem, EES.

Videre er beskyttelse av barn også fremhevet som formål. Det er fortsatt et formål med Eurodac at rettshåndhevende myndigheter skal kunne gjøre søk i databasen.

Eurodac-forordningen er inkorporert i norsk rett gjennom utlendingsloven (utl.) § 101, ved inkorporasjon blir forordningens ordlyd og EU-rettslig tolkningsmetode styrende for hva Norge plikter å gjøre. I tilfeller der Eurodac recast-forordningen ikke gir tilstrekkelig veiledning om et spørsmål, vil de generelle reglene i utlendingsloven og -forskriften komme supplerende til anvendelse. Det er gitt utfyllende bestemmelser om behandlingsansvar og nasjonal tilsynsmyndighet i utlendingsforskriften (utf.) § 18-5, og om klageadgang i utf. § 18-11.

Asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (EU) 2024/1351 (AMMR) (ekstern lenke) fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat. Se også UDI 2014-001 Behandling av saker omfattet av AMMR og UDI 2010-030 Bortvisning og utvisning ved tilbaketakelse til annen stat i AMMR-samarbeidet.

Kripos er blant annet behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger som skal brukes for rettshåndhevende formål. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet, jf. utf. § 18-5.

Politiet har det operative ansvaret for registrering, og overføring av biometriske opplysninger i tråd med Eurodac recast-forordningen artikkel 13.

1.2. Avgrensning

Reglene om bruk av Eurodac for rettshåndhevende formål, jf. Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 1 nr. 1 bokstav e, behandles ikke i denne retningslinjen.

1.3. Definisjoner

Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) inneholder en rekke definisjoner. Her nevnes de definisjonene som er mest sentrale for UDI og politiet i vår bruk av Eurodac.

• Medlemsstat: land som deltar i Eurodac-samarbeidet, det er alle EU-land samt Sveits, Liechtenstein, Island og Norge.

• Tredjeland: et land som ikke deltar i Eurodac-samarbeidet.

• Identitetsopplysninger: etternavn, fornavn, tidligere brukte navn, eventuelt aliasnavn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested og kjønn, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav x.

• Biometriske opplysninger: fingeravtrykksopplysninger, eller ansiktsbildeopplysninger jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav s.

• Fingeravtrykkopplysninger: opplysninger knyttet til flate og rullede avtrykk til alle ti fingrene, dersom slike finnes, eller er latent fingeravtrykk, se Eurodac recast-forordningen artikkel 2 bokstav q.

• Ansiktsfoto: digitale bilder av ansiktet med tilstrekkelig bildeoppløsning og -kvalitet til å kunne brukes i automatisk matching av biometriske opplysninger, se Eurodac recast-forordningen artikkel 2 bokstav r.

• Datasett: det settet med opplysninger som er registrert i Eurodac på grunnlag av Eurodac recast-forordningen 2024 artikkel 17, 19, 21, 22, 23, 24 eller 26, som tilsvarer ett sett med fingeravtrykk av en registrert, og som består av biometriske opplysninger, alfanumeriske opplysninger og, dersom det er tilgjengelig, en skannet fargekopi av et identifikasjons- eller reisedokument, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav y.

• Ulovlig opphold: tilstedeværelse på en medlemsstats territorium av en tredjelandsborger eller en statsløs som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller vilkårene for innreise fastsatt i grenseforordningen (EU) 2016/399 (ekstern lenke) artikkel 6 eller andre vilkår for innreise, opphold eller bosted i denne medlemsstaten, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 2 bokstav g.

• Ulovlig grensepassering: irregulær passering over land, sjø eller luft av denne medlemsstatens yttergrense.

2. Personkategorier som skal registreres i Eurodac

Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) pålegger medlemsstatene å oppta og registrere biometriske opplysninger i syv ulike personkategorier, hvorav Norge er omfattet av og skal oppta og registrere opplysninger i fem av disse personkategoriene. Norge er kun omfattet av opptak og registrering av fem av disse kategoriene i Eurodac-systemet.

2.1. Hvilke kategorier Norge er bundet av og skal registrere i Eurodac

Kategori 1: Tredjelandsborgere eller statsløse som har søkt om internasjonal beskyttelse, jf. Eurodac recast-forordningen artikler 15, 16 og 17.

Kategori 2: Tredjelandsborgere eller statsløse som er pågrepet i forbindelse med irregulær passering av en ytre grense og som ikke blir bortvist, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 22.

«Bli bortvist» skal her forstås som at vedtak om bortvisning til tredjeland vil bli iverksatt uten at det gjennomføres andre identitetsundersøkelser, forutsatt at det ikke foreligger andre forhold som er til hinder for at utlendingen sendes ut av landet. 

Kategori 3: Tredjelandsborger eller statsløse som oppholder seg ulovlig i en medlemsstat, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 23.

Med ordlyden «oppholder seg ulovlig» forstås her en tredjelandsborger eller statsløs som blir påtruffet og som ikke oppfyller, eller ikke lenger oppfyller, vilkårene for innreise, eller andre vilkår for å kunne reise inn i, oppholde seg i eller bo i den aktuelle medlemsstaten se definisjonen under punkt 2.

Kategori 8: Personer som er registrert med sikte på å gjennomføre innreiseprosedyre, og personer som er gitt en innreisetillatelse i samsvar med nasjonal gjenbosettingsordning, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 20 og 21.

Denne kategorien vil ikke kunne registreres inn i Eurodac før desember 2026, men det er lagt opp til at opptak skal gjøres fra 12. Juni 2026.  

Kategori 9: Tredjelandsborger eller statsløse som er satt i land etter en søk- og redningsaksjon, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 24.

2.2. Hvilke kategorier Norge ikke er bundet av og ikke skal registrere i Eurodac

Kategori 7: Opptak og lagring med henblikk på å gjennomføre en opptaksprosedyre etter Unionens rammeverk for gjenbosetting og humanitær innreise, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 18.

Denne kategorien vil ikke bli registrert i Eurodac før desember 2026.

Kategori 0: Opptak og lagring av fordrevne med midlertidig beskyttelse etter Rådsdirektiv 2001/55/EC (Temporary Protection Directive)(ekstern lenke), jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 26 nr. 1. Denne kategorien får anvendelse fra 12. juni 2029.

2.3. Hvilke kategorier det kun skal gjøres søk på forespørsel

Kategori 6: Søk med biometriske opplysninger i Eurodac ved innsynsbegjæring av personen selv, som returnerer personopplysningene som vi har lagret i Eurodac, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 43.

Kategori 4 og 5: Søk i Eurodac knyttet til rettshåndhevelse, jf. Eurodac recast-forordningen artikler 33 og 34. Politiet har tilgang til å gjennomføre søk i Eurodac knyttet til rettshåndhevelse. Denne retningslinjen omhandler ikke slike tilfeller.  

3. Vilkårene for innhenting og overføring av biometriske opplysninger til Eurodac

Medlemsstatenes plikt til å innhente biometriske opplysninger for registrering i Eurodac er regulert i Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 13. Bestemmelsen oppstiller som krav at medlemsstatene har plikt til å innhente biometriske opplysninger fra alle personkategoriene nevnt under punkt 2. Slik innhenting innebærer lagring av biometriske opplysninger i Eurodac.

De nærmere vilkårene til hva som skal samles inn og overføres og i hvilke tilfeller, følger av artiklene som regulerer hver av kategoriene.

Medlemsstatene skal respektere personens verdighet og fysiske integritet under opptaket av fingeravtrykk og ansiktsbildet av vedkommende.

Eurodac recast-forordningen artikkel 13 nr. 3. fastslår at det skal fastsettes administrative tiltak for å sikre at plikten til å avgi biometriske opplysninger overholdes. Det gjøres unntak i de tilfellene der personen ikke forsettlig har gjort skade på, eller endringer av fingertupper eller ansikt som umuliggjør opptaket av de biometriske opplysningene, jf. artikkel 13 nr. 5.

Ellers skal opptaket gjøres i tråd med nasjonal praksis, og øvrige menneskerettighetsgarantier.

Innhenting av biometriske opplysninger og eventuelt etterfølgende treff i Eurodac skal registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF).

Mange utlendinger som kommer til Norge, kan ikke sannsynliggjøre opplysningene de gir om identitet. Det stilles heller ikke krav om at personopplysninger som overføres til Eurodac er sannsynliggjort. Dersom identitetsopplysningene ikke er sannsynliggjort, skal registreringene i DUF, gjort i samsvar med UDI 2012-009 Avklaring av identitet, legges til grunn for vurderingen av om vilkårene er oppfylt.

3.1. Hvem kan vi innhente biometriske opplysninger fra?

3.1.1. Alder

Det er et vilkår for overføring av biometriske opplysninger til Eurodac at personen er minst seks år. Dette følger av artiklene som regulerer de ulike personkategoriene. Tidspunktet for vurdering av om aldersvilkåret er oppfylt er når asylsøknaden registreres eller når bortvisningssak opprettes i DUF.

Biometriske opplysninger om mindreårige som er fylt seks år, skal innhentes av personale som har fått opplæring i å innhente biometriske opplysninger fra mindreårige på en barnevennlig og barnesensitiv måte. Ved anvendelsen av Eurodac skal det tas hensyn til barnets beste.

I de tilfellene det er usikkerhet knyttet til om barnet er under seks år, og det ikke foreligger noe bevis som underbygger barnets alder, skal biometriske opplysninger ikke overføres til Eurodac, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 14 nr. 1.

Tvil kan oppstå når barnet, eller voksne ledsagere, ikke kjenner barnets alder og det ikke kan utelukkes at barnet er under seks år. Selv når det er mindre grad av tvil om at aldersvilkåret er oppfylt, skal det ikke overføres og/eller gjøres søk i Eurodac.

Dersom politiet tviler på at utlendingen er minst seks år, skal politiet registrere følgende merknad knyttet til fødselsdatoen i DUF: ”Biometriske opplysninger overføres ikke til Eurodac fordi det er tvil om personen har fylt seks år.”

Dersom etterfølgende identitetsdokumenter bekrefter at personen er over seks år, er vilkåret for overføring av biometriske opplysninger til Eurodac oppfylt. Etter en slik avklaring skal politiet innhente og overføre biometriske opplysninger til Eurodac.

3.1.2. Borger av tredjeland

Det er et vilkår for overføring av biometri til Eurodac at utlendingen er en tredjelandsborger eller statsløs. Vilkåret er oppfylt så lenge det ikke er sannsynlig at utlendingen kommer fra et av medlemslandene.

Det er ikke er adgang til å gjøre søk eller lagre fingeravtrykksopplysninger på personer som er borgere av medlemsstatene.

Det er en kjent modus at tredjelandsborgere oppholder seg ulovlig i området til medlemsstatene med falske eller forfalskede identitetsdokumenter som skal bekrefte statsborgerskap i et medlemsland, eller at de oppgir nasjonalitet i et medlemsland for å hindre utsending. Politiet må derfor vurdere i den enkelte saken om innhenting av biometriske opplysninger og overføring til Eurodac allikevel skal gjennomføres av personer som oppgir å være borgere av medlemsstatene.

Politiet skal gjøre en helhetsvurdering av hvorvidt personen skal registreres i Eurodac, ved å vurdere alle identitetselementene, eventuelle dokumenter eller underlagsdokumenter vedkommende har levert. Når utlendingen ikke har identitetsdokumenter som bekrefter nasjonaliteten, baseres registreringene i DUF i hovedsak på utlendingens muntlige opplysninger. Politiet skal være oppmerksom på at manglende språkkunnskaper og kunnskap om landet utlendingen oppgir å komme fra, kan indikere at opplysningene om nasjonalitet ikke stemmer. Politiet kan gjøre nødvendige undersøkelser for å avklare personens nasjonalitet. For veiledning på vurdering av søkerens identitet, se UDI 2012-009.

3.2. Tidspunkt for å oppta og overføre biometriske opplysninger

Frister for å oppta og overføre biometriske opplysninger for de ulike personkategoriene er:

• Kategori 1, søkere av internasjonal beskyttelse: så snart som mulig og senest 72 timer etter registreringen av søknaden om internasjonal beskyttelse, jf. Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 15.

• Kategori 2, irregulær grensepassering: så snart som mulig og senest 72 timer etter pågripelsesdatoen. Fristen beregnes fra klokken 00.00 den aktuelle datoen, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 22.

• Kategori 3 ulovlig opphold: så snart som mulig og senest 72 timer etter at det er funnet sannsynlig at utlendingen oppholder seg ulovlig i Norge, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 23.

• Kategori 8, nasjonal gjenbosettingsordning: så snart den innvilger den aktuelle personen internasjonal beskyttelse og senest 72 timer etter vedtak er fattet, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 20.

• Kategori 9, søk- og redningsoperasjon: så snart som mulig og senest 72 timer etter pågripelsesdatoen. Fristen beregnes fra klokken 00.00 den aktuelle datoen, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 24.

Bestemmelsene inneholder de samme unntaksregler fra fristen dersom kvaliteten på fingeravtrykkene ikke er gode nok, på grunn av søkerens helse, av hensyn til folkehelsen, eller på grunn av tekniske problemer. Bestemmelsene inneholder også noen andre unntak.

Dersom fristen på 72 timer ikke overholdes, faller ikke plikten til å registrere og oversende opplysningene bort. Registrering skal da foretas så snart som mulig.

3.3. Registreringer i DUF

Manuelle registreringer i DUF vil føre til automatiske oppdateringer i det sentrale Eurodac-systemet. Registreringene kan bli avgjørende for hvilket land som blir ansvarlig for en asylsøker etter AMMR-forordningen (ekstern lenke). Det er derfor viktig at saksbehandlere i politiet og i UDI er påpasselige med å registrere opplysningene, og at opplysningene er korrekte.

3.3.1. Registrering av biometriske opplysninger

Politiet skal registrere at det er innhentet biometriske opplysninger for overføring til Eurodac i DUF med hjemmel i utl. § 100 første ledd bokstav a, b, c, d, e eller f, utlendingsforskriften kapittel 18 og Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 13.

Anvisning på hvor registreringen skal finnes i DUF:

Detaljene knyttet til opplysningene om norsk datasett innmeldt i Central System (CS) vises i Eurodac-skjermbildet i DUF og korrespondansehendelser i relevant sak. Opplysningene viser også sist oppdaterte identitetsdata samt endring av status i forbindelse med merking, avmerking, sletting og ansvarlig land etter AMMR-forordningen.

3.3.2. Treff

Resultat av treff forutsetter at personen er innmeldt i Eurodac. Innmelding skjer via eget arbeidstrinn i forbindelse med politiets arbeidsprosess for saksopprettelse i DUF. Vellykket innmelding utløser egen korrespondansehendelse hvor referansenummer på norsk persondatasett er synlig.

Detaljer om både positivt treff og ingen treff i Eurodac registreres automatisk i relevant sak i DUF, etterfulgt av korrespondansen for innmelding av person. Eurodac-rapport som viser resultat av treff ved «hits» eller «no hits» er vedlagt korrespondansen.

4. Hvilke opplysninger skal overføres til Eurodac?

4.1. Registrering av opplysninger

Etter Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) skal det registreres, overføres og lagres flere opplysninger enn etter tidligere forordning.

Hvilke biometriske opplysninger, andre personopplysninger og saksopplysninger som skal overføres til Eurodac, er listet opp under artiklene for hver av personkategoriene som skal registreres i Eurodac. Opplysningene som skal registreres er i stor grad de samme, men med noen variasjoner. Se

• Artikkel 17 (søkere av internasjonal beskyttelse)

• Artikkel 19 (EUs gjenbosettingsordning)

• Artikkel 21 (nasjonal gjenbosettingsordning)

• Artikkel 22 (irregulær grensepassering)

• Artikkel 23 (ulovlig opphold)

• Artikkel 24 (søk- og redningsoperasjon)

• Artikkel 26 (EUs direktiv om kollektiv beskyttelse)

Politiet skal sende et datasett registrert i samsvar med Eurodac recast-forordningen artikkel 17 ved overføring til Norge i en overtakelsessak etter reglene i AMMR-forordningen, se Eurodac recast-forordningen artikkel 16 nr. 2 bokstav a samt skrive inn ankomstdato for utlendingen i datasettet.

4.1.1. Særlig om registering av personopplysninger

Følgende personopplysninger skal registreres for samtlige personkategorier med dato for når disse er innhentet og overført som et datasett:

• fingeravtrykk

• ansiktsbilde

• alle etternavn og fornavn, fødenavn, tidligere brukte navn og eventuelle aliasnavn

• nasjonalitet(er)

• fødselsdato

• fødselssted

• kjønn (kjønn som kan registreres er kvinne, mann og uspesifisert/annet)  

Politiet skal påse at alle relevante identitetsopplysninger, herunder alias, registreres. I de tilfeller UDI avdekker at det er personopplysninger som mangler, eller at det er alias, skal disse registreres av UDI.  

UDI 2012-009, UDI 2021-006 Opptak av biometri og saksopprettelse i utlendingssaker og UDI 2021-007V7 Registrering av dobbeltføring og alias i DUF er retningsgivende for vurdering av identitet, registrering av personopplysninger, alias og eventuelle dobbelføringer.

For personer som er registrert på grunnlag av søknad om beskyttelse, irregulær passering av yttergrensen, ulovlig opphold eller søk- og redningsoperasjon, skal det blant annet også registreres der det er relevant og opplysningene er tilgjengelige, om personen kan utgjøre en trussel mot den indre sikkerheten.

4.1.2. Særlig om identitets- eller reisedokument

Dersom det er tilgjengelig, skal politiet registrere følgende opplysninger om personens identitets- eller reisedokument:

• type identitets-/reisedokument og dokumentnummer

• landskoden med tre bokstaver for landet som har utstedt dokumentet

• dokumentets utløpsdato

• scannet fargekopi av dokumentet

• en angivelse av dokumentets ekthet

Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) angir ikke hvilke sider av et reisedokument som skal scannes. UDI ber om at politiet scanner ID-siden og alle brukte sider i reisedokumentet.

Hvis ikke et identitets- eller reisedokument er tilgjengelig, men søkeren har et annet dokument som gjør det lettere å identifisere personen, skal dette dokument legges ved. Hvis et slikt dokument legges ved, må det også legges ved en angivelse av dokumentets ekthet.

Dette gjelder for alle personkategoriene. Se nummer 1 bokstav i) og j) i Eurodac recast-forordningen artikler 17, 19, 21, 22, 23, 24 nr. 3 bokstav a) og b), og 26.

4.1.3. Særlig om sikkerhetssjekk og sikkerhetsflagg

Politiet skal gjøre en sikkerhetssjekk i forbindelse med screening etter Screeningforordningen (EU) 2024/1356 (ekstern lenke), en undersøkelse etter AMMR (ekstern lenke) artikkel 16 nr. 4, eller sikkerhetssjekk ved innhentingen av biometrien til personer med ulovlig opphold. Hvis sikkerhetssjekken gir opplysninger som tilsier at personen kan utgjøre en trussel mot den indre sikkerheten, skal politiet registrere det i Eurodac. Dette kalles et sikkerhetsflagg. Det er et vilkår at én av følgende omstendigheter er til stede:

• vedkommende er bevæpnet

• vedkommende er voldelig

• det er indikasjoner på at den berørte personen er involvert i noen av de straffbare forholdene nevnt i direktiv (EU) 2017/541 (ekstern lenke) (terrorisme)

• det er indikasjoner på at den berørte personen er involvert i noen av de straffbare forholdene nevnt i artikkel 2 nr. 2 i rammebeslutning 2002/584 (ekstern lenke) (grunnlag for arrestordre)

Ved vurderingen av vilkårene skal politiet blant annet vurdere om personen bærer skytevåpen uten gyldig tillatelse, eller bærer andre typer forbudte våpen som definert i nasjonal rett. Videre om personen har utvist en atferd som fører til fysisk skade for andre personer som ville utgjøre et straffbart forhold etter nasjonal rett.

Politiet skal slette registreringen dersom det etter nærmere undersøkelser ikke lenger er tilstrekkelig grunnlag for å anse vedkommende som en trussel mot den indre sikkerhet.

4.2. Oppdatering, retting, sletting, merking og begrensning av behandling

Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) krever at opplysningene som er registrert er oppdaterte, korrekte og lovlig registrert.

UDIs systemløsning mottar informasjon fra systemer, som for eksempel DUF, og oppdaterer Eurodac.

For hver av personkategoriene er det krav til ulike opplysninger som fortløpende skal oppdateres eller merkes. Utlendingsmyndighetene står ansvarlig etter personvernforordningen for å rette og slette ukorrekte opplysninger både på eget initiativ og etter begjæring fra den registrerte.

Eurodac recast-forordningen artikkel 29 oppstiller datalagringstiden for hver av personkategoriene. Bestemmelsen fastsetter differensierte lagringstider på 1, 3, 5 eller 10 år, avhengig av personkategori. Når lagringstiden utløper blir hele datasettet slettet automatisk.

Etter Eurodac recast-forordningen artikkel 30, skal datasettet til en person som har fått statsborgerskap i en medlemsstat slettes. Bestemmelsen pålegger også medlemsstatene plikt til å sikre at opplysningene slettes snarest mulig, og senest 72 timer etter at de er mottatt/kjent.

Oppdateringer og slettinger der dette følger direkte av bestemmelsene i Eurodac, skjer automatisk.

Manuell behandling av opplysninger i Eurodac vil kun være aktuelt i følgende tilfeller:

• ved tekniske problemer, eller andre uforutsette eller alvorlige hendelser

• sletting av sikkerhetsflagg

• sletting av datasett når et land blir medlem av EU eller Eurodac-samarbeidet

• der UDI får opplysninger fra en registrert, en annen medlemsstat eller eu-Lisa om at opplysninger faktisk er uriktige eller ulovlig registrert

4.2.1. Manuelle rutiner ved tekniske problemer og ved uforutsette eller alvorlige hendelser

Dersom tekniske problemer oppstår, eller andre uforutsette eller alvorlige hendelser, som innebærer at saksbehandlingssystemene i UDI og Utlendingsnemnda ikke sender automatiske oppgaver om retting, sletting, sperring eller lignende, skal UDI i etterkant gjennomføre registreringene som aktiverer disse automatiske oppgavene. Håndtering av avvikstilfeller vil fremgå av egen retningslinje.

4.2.2. Sletting av sikkerhetsflagg

Hvis medlemsstaten som satte sikkerhetsflagget kommer frem til at personen ikke lenger utgjør en trussel mot den indre sikkerheten, skal de slette sikkerhetsflagget. Før sikkerhetsflagget fjernes, må medlemsstaten konsultere med andre medlemsstater som har registrert datasett på samme person.

Dersom en opprinnelsesmedlemsstat har fjernet et sikkerhetsflagg i en sak der det har vært treff mot opplysninger andre medlemsstater har registrert i Eurodac (for personer etter Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 15 nr. 1, 22 nr. 1, 23 nr. 1 eller 24 nr. 1), vil Eurodac varsle disse medlemsstatene om dette. Disse medlemsstatene skal også slette sikkerhetsflagg i sine tilsvarende Eurodac-registreringer, se Eurodac recast-forordningen artikkel 17 nr. 4.

4.2.3. Sletting av datasett ved nytt medlemsland i EU, eller i Eurodac-samarbeidet.

Biometriske opplysninger eller andre personopplysninger om borgere av medlemsland, skal ikke være lagret i Eurodac. Når et nytt medlemsland blir opptatt i EU, skal derfor datasettene i Eurodac for dette landets borgere slettes.

Datasettene skal slettes senest dagen før datoen for landets inntreden i EU.

Samme rutine gjelder ved opptak av nytt medlemsland i Eurodac-samarbeidet.

4.2.4. Sletting og korrigering ved opplysninger om feil

Dersom det viser seg at opplysninger registrert i Eurodac er faktisk uriktige eller er registrert ulovlig, skal medlemsstaten som har oversendt opplysningene korrigere eller slette de, se Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 43 nr. 4.

4.2.5. Merking av data

Merking i Eurodac skal foretas når en persons status endres, blant annet ved innvilgelse av internasjonal beskyttelse, utstedelse av et oppholdsdokument til personer med ulovlig opphold eller i forbindelse med søk- og redningsoperasjoner, se Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 31 nr. 1 og nr. 4. Merkingen skal sikre at andre medlemsstater mottar oppdatert informasjon i tråd med formålene i Eurodac recast-forordningen så lenge opplysningene lagres. Dersom den registrertes beskyttelsesstatus tilbakekalles skal opprinnelsesmedlemsstaten fjerne merkingen.

5. Den registrertes rettigheter

5.1. Informasjon til den registrerte

Enhver utlending som omfattes av forordningen har krav på informasjon i henhold til Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 42.

Politiet skal informere utlendingen skriftlig på et språk utlendingen forstår eller med rimelighet kan forventes å forstå. Politiet skal overlevere EU-kommisjonens fellesbrosjyrer med informasjon om medlemslandenes behandling av personopplysninger i Eurodac. Dersom utlendingen er enslig mindreårig, skal Politiet i tillegg utlevere EU-kommisjonens spesialbrosjyre om enslige mindreårige asylsøkere. Informasjon til en mindreårig, som omfattes av forordningen, skal gis på en måte som tar hensyn til barnets alder.

Politiet skal i tillegg informere utlendingen muntlig dersom det er nødvendig for at utlendingen skal forstå budskapet. Dette gjelder for eksempel dersom utlendingen ikke kan lese. Politiet skal gi informasjonen idet biometriske opplysninger innhentes.

Den registrerte skal blant annet informeres om hvilke opplysninger som behandles, lagringstid, mottakere, rettigheter etter personvernregelverket, samt klageadgang. For personkategoriene 1, 2, 3 og 9 (se punkt 2) skal det også opplyses at et resultat av sikkerhetssjekk kan føre til registrering av opplysninger om trussel mot indre sikkerhet, sikkerhetsflagg. Utlendingsmyndighetene er hver for seg ansvarlige for å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta informasjonsplikten i henhold til personvernforordningen (EU) 2016/679 (ekstern lenke) og Eurodac recast-forordningen artikkel 42, herunder blant annet gjennom oppdatering av relevante personvernerklæringer.

5.2. Begjæring om innsyn, retting eller sletting og klage

Personer som blir registrert i Eurodac kan be om innsyn og be om at faktiske feil blir rettet, eller at uriktige registreringer blir slettet, jf. Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 43.

Den registrerte har rett til innsyn i hver medlemsstat, og har i utgangspunktet rett til å få utlevert alle personopplysninger som er registrert i Eurodac. Dette inkluderer opplysninger om at vedkommende kan utgjøre en trussel mot den indre sikkerhet, og hvilken medlemsstat som har oversendt opplysningene til Eurodac. Medlemsstatene kan likevel begrense retten til innsyn i opplysninger som indikerer at personen kan utgjøre en trussel mot den indre sikkerhet, i samsvar med personvernforordningen (ekstern lenke) artikkel 23, jf. Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 43 nr. 3. For å kunne unnta informasjon om at det er satt et sikkerhetsflagg, må det foreligge omstendigheter som nevnt i personopplysningsloven § 16 bokstav a-f (ekstern lenke).

Dersom personen ber om retting eller sletting av personopplysninger i en annen medlemsstat enn den som oversendte opplysningene, skal medlemsstaten som overførte opplysningene til Eurodac kontaktes slik at den kan vurdere om overføringen var korrekt og lovlig, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 43 nr. 2 annet avsnitt.

Dersom det viser seg at opplysninger registrert i Eurodac er uriktige eller er registrert ulovlig, skal medlemsstaten som har oversendt dem korrigere eller slette opplysningene i samsvar med Eurodac recast-forordningen artikkel 40 nr. 3. Medlemsstaten skal bekrefte skriftlig overfor den registrerte at den har truffet tiltak for å korrigere, komplettere, slette eller begrense behandlingen av personopplysninger som gjelder for vedkommende, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 43 nr. 4.

Dersom medlemsstaten som har oversendt opplysningene ikke er enig i at opplysningene registrert i Eurodac er uriktige eller registrert ulovlig, skal den skriftlig forklare den registrerte hvorfor den ikke er villig til å korrigere eller slette opplysningene, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 43 nr. 5. Medlemsstaten skal videre informere om hvordan personen kan gå frem dersom vedkommende ikke godtar forklaringen til medlemsstaten, inkludert hvordan avgjørelsen kan påklages. UDI er mottaker av begjæring om innsyn, retting og sletting. UDI innhenter redegjørelse for fakta i saken fra den behandlingsansvarlige for de aktuelle opplysningene, og avgjør saken.

Personen kan påklage avgjørelsen om innsyn, retting eller sletting, jf. Eurodac recast-forordningen artikkel 43.

5.3. Erstatning

Personer som har lidd skade som følge av ulovlig behandling eller som følge av at det er handlet i strid med forordningens bestemmelser, har krav på erstatning, jf. Eurodac recast-forordningen (ekstern lenke) artikkel 52 nr. 1 og nr. 3. Både bestemmelsene i personopplysningsloven og skadeserstatningsloven kan være relevante i henhold til krav om erstatning. I tillegg kan bestemmelsene i forvaltningsloven komme til anvendelse ved krav om dekning av sakskostnader.

UDI er mottaker av krav om erstatning. UDI innhenter redegjørelse for fakta i saken fra den behandlingsansvarlige for de aktuelle opplysningene, og avgjør saken.