UDI 2024-004 Asylpraksis for Ukraina

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD)(ekstern lenke) tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjen beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven (utl) § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2) (ekstern lenke til lovdata). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utl. § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utl. § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utl. § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utl. § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utl. § 28 syvende ledd, jf. utl. § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke til landinfo).  

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Forholdet mellom asylpraksis og midlertidig kollektiv beskyttelse 

Kollektiv beskyttelse er en midlertidig ordning begrunnet i situasjonen i Ukraina. Ordningen innebærer at asylsøkere fra Ukraina gis en tillatelse basert på en gruppevurdering, og ikke etter en individuell vurdering. Ukrainere som har søkt beskyttelse i Norge, men som ikke fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse etter utl. § 34 og utlendingsforskriften (utf.) § 7-5a, vil få søknaden behandlet individuelt etter utl. § 28, se punkt 3 i UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina. Når en person får innvilget kollektiv beskyttelse, blir asylsøknaden etter utl. § 28 stilt i bero. Personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse og mister denne, må uttrykkelig gi beskjed om at de ønsker å få behandlet asylsøknaden etter utl. § 28.  

Formålet med kollektiv beskyttelse er en forenkling av saksbehandlingen og ikke en generell vurdering av at alle som kommer fra Ukraina har et individuelt behov for beskyttelse. Dette er reflektert i den begrensningen som ligger i personkrets på tid og sted i Kongelig resolusjon 22/1436 av 11. mars 2022. Det vil derfor kunne være personer som kvalifiserer til kollektiv beskyttelse, som ikke ville ha fått en tillatelse dersom saken hadde blitt behandlet individuelt etter utl. § 28.

Personer som hadde siste faste bosted i et trygt område i Ukraina, omfattes ikke av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, se utf. § 7-5a tredje ledd og punkt 4.1. i UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina. For oversikt over hvilke områder UDI definerer som trygge, se punkt 6.2 i denne retningslinjen.

3. Generelt om asylpraksis for Ukraina 

Følgende profiler vil som utgangspunkt ikke ha behov for beskyttelse (ikke uttømmende):

• søkere som risikerer å bli innkalt til grunnleggende militær trening
• søkere som risikerer å bli mobilisert
• søkere med ulike former for tilknytning til Russland
• søkere som kommer fra, eller har bodd i russiskokkuperte områder
• søkere som tilhører andre religiøse trossamfunn enn den ukrainskortodokse kirken
• Lhbt+-søkere
• søkere som er utsatt for vold i nære relasjoner

Følgende profiler kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse avhengig av de individuelle forholdene i saken (ikke uttømmende):

• søkere som har samarbeidet med russiske myndigheter i okkuperte områder
• søkere som har uttrykt støtte til Russlands okkupasjon
• søkere som tilhører den russisk-ortodokse kirken UOC

UDI vurderer at den generelle sikkerhetssituasjonen i noen av Ukrainas fylker er så alvorlig at ingen kan henvises til retur dit. I de fleste fylkene er imidlertid sikkerhetssituasjonen ikke så alvorlig at den alene gir grunnlag for beskyttelse.

Søkere som har beskyttelsesbehov på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen på hjemstedet, kan i de fleste tilfeller henvises til internflukt i fylkene som UDI har vurdert som trygge. 

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utl. § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utl. § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

UDI er kjent med at ukrainsk politi- og rettsvesen har ressursproblemer og at korrupsjon forekommer. Det ukrainske politi- og rettsvesenet har gjennomgått store reformer de siste ti årene, hvor lovendringer har blitt vedtatt og nye institusjoner har blitt opprettet. UDI mener derfor at ukrainske myndigheter generelt fungerer på et akseptabelt nivå, og at myndighetene har evne og vilje til å beskytte innbyggerne mot kriminelle handlinger.

Saksbehandleren må likevel foreta en individuell vurdering i hver enkelt sak om det er sannsynlig at myndighetene har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte søkeren mot den aktuelle forfølgeren, og om det er sannsynlig at personen vil få tilgang til beskyttelse fra myndighetene.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunner som nevnt i utl. § 28 første ledd bokstav a 

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utl. § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utl. § 28 og 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utl. § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481 (ekstern lenke til lovdata). Se mer i UDI 2020-006 Bevis- og troverdighetsvurderinger i søknader om beskyttelse.

5.1. Politisk oppfatning 

5.1.1. Militærtjeneste i Ukraina 

En del søkere anfører frykt for å bli mobilisert i krigen i Ukraina, samt å bli innkalt til førstegangstjeneste (basic military training).

Begrepsavklaring

• Militærtjeneste er et vidt begrep og refererer til følgende: ettårig obligatorisk militærtjeneste (førstegangstjeneste), profesjonell militærtjeneste, militærtjeneste under mobilisering, tre måneders grunnleggende militærtjeneste.
• Førstegangstjeneste refererer til ettårig militærtjeneste som er obligatorisk for alle ukrainske menn i alderen 18-27 år. Lovendringer våren 2024 erstattet imidlertid kravet om tolv måneders militærtjeneste for menn under 27 år med kurs i grunnleggende militær utdanning: fem måneder i fredstid og tre måneder under krigslov. Fra 2025 må alle menn som ikke allerede har fullført militærtjeneste, gjennomføre kurset før de fyller 25, mens kvinner kan melde seg på kurset frivillig. 
• Reservist er en person som tilhører reservestyrkene til den ukrainske hæren, men som ikke er i aktiv tjeneste, og som er pålagt å være tilgjengelig for å svare på enhver innkalling i en nødsituasjon. Den generelle reserven består av personer som
  • har blitt utskrevet fra hæren og deretter blitt registrert i reserven
  • har fullført militærtjeneste eller alternativ siviltjeneste
  • har fullført studier ved en militær utdanningsinstitusjon eller en opplæring ved militære treningssentre ved statlige utdanningsinstitusjoner
  • har fått fritak fra militærtjeneste eller har fått utsettelse fra militærtjeneste til fylte 27 år (25 år)
  • ikke har gjennomført militærtjeneste på grunn av at de har fylt 27 år (25 år)
  • ikke har fullført obligatorisk militærtjeneste uten å ha et rettslig grunnlag for fritak
  • kvinner med militær spesialisering
• Mobilisering er innkalling av militært personell fra reserven til den ukrainske hæren. Mobilisert person refererer til en person som er innkalt til aktiv militærtjeneste på grunnlag av en individuell mobiliseringsordre (innkalling).
• Kontraktsoldat er en person som har skrevet kontrakt med den ukrainske hæren, og som tjenestegjør som profesjonell soldat.
• Unndrager er en person som ikke har møtt til tjeneste etter innkalling til førstegangstjeneste eller mobilisering, eller som har forlatt Ukraina før han har fått en innkalling til militærtjeneste/mobilisering. 
• Desertør er en soldat i den ukrainske hæren (for eksempel en vernepliktig i førstegangstjeneste, en mobilisert person eller en kontraktsoldat) som har forlatt sin stilling eller enhet uten tillatelse.

Landinformasjon

Verneplikt er nedfelt i den ukrainske grunnloven og alle menn mellom 18 og 25 år kan innkalles til førstegangstjeneste. Etter krigens utbrudd er førstegangstjenesten for vernepliktige erstattet med tre måneders grunnleggende militærtjeneste. 

Umiddelbart etter Russlands fullskala invasjon i februar 2022, innførte den ukrainske regjeringen krigslov og erklærte generell mobilisering. Menn i alderen 18 til 60 år fikk forbud mot å forlate landet. Etter ny lovendring i fra 26. august 2025 er det nå kun menn mellom 23 og 60 som har forbud mot å forlate landet. Selv om generell mobilisering ble innført, innebar ikke det at alle menn skulle innkalles samtidig. I henhold til prosedyre skulle mobilisering gjennomføres i flere bølger, avhengig av tidligere kamp- og militær erfaring. Ikke alle mannlige ukrainske borgere blir mobilisert, og det er i dag menn mellom 25 og 60 år (tidligere 27–60 år) som kan bli mobilisert. Menn mellom 18 og 25 år kan verve seg frivillig.

Kvinner over 18 år kan melde seg frivillig til militærtjeneste og gjennomføre grunnleggende militær trening. Imidlertid må kvinner med visse medisinske eller farmasøytiske utdannelser registrere seg militært, men de kan bare kalles inn på frivillig basis.

I april og mai 2024 vedtok det ukrainske parlamentet en rekke nye lover som endret prosedyrer, kriterier og straffeansvar for manglende overholdelse av reglene for militær verneplikt i Ukraina. Bakgrunnen for lovendringene var problemer med å rekruttere mange nok soldater til krigen. Flere revideringer av loven ble gjort i løpet av vinteren og våren 2024.

Kort oppsummert omfatter de nye endringene i loven følgende:

• Mobiliseringsalder ble senket fra 27 til 25 år (Lov no. 3127).
• Menn i militær alder måtte oppdatere militær registrering innen 60 dager, også bosted – digitalt eller ved fysisk oppmøte. Bøter ble innført for manglende utførelse. Applikasjonen Rezerv+ ble opprettet for å registrere/oppdatere militære opplysninger (Lov no. 3633).
• Økning i bøter for ikke å møte til innkalling (Lov no. 3562) og inndragelse av førerkort dersom man ikke møter (Lov no. 3633).
• Færre kategorier av personer får unntak fra å bli mobilisert – blant annet personer vurdert som uegnet av fysiske grunner og studenter i utdanningsløp (Lov no. 3621). 

Menn som kalles inn, mottar innkalling ved personlig overlevering. Dersom innkalling sendes i posten, sendes den som et rekommandert brev, noe som betyr at det ikke legges i postkassen, men overleveres personlig. Foruten på hjemmeadresse, kan innkalling også utleveres på arbeidsplassen eller på gaten. Den nye mobiliseringslovgivningen fra 2024 tillater at innkallinger kan sendes elektronisk via den vernepliktiges elektroniske portal, men elektroniske innkallinger anvendes ikke per i dag.  

Visse personer er ikke underlagt innkalling til tjeneste under mobilisering (Lov om mobilisering 1993, art. 23, med endringer i Lov nr. 3633-IX). For de viktigste gruppene se: Landinfo temanotat Ukraina: Mobilisering (02.05.2025) (ekstern lenke til Landinfo, PDF). 

Den ukrainske grunnloven (1996, art. 35) fastslår at ««Dersom utførelse av militærtjeneste strider mot en borgers religiøse overbevisning, skal tjenesten erstattes med alternativ (sivil) tjeneste». Retten til alternativ militærtjeneste gjelder imidlertid ikke i krigstid. I fredstid var retten begrenset til rundt ti religiøse grupper. Etter fullskalainvasjonen har en rekke personer blitt straffedømt for å nekte tjeneste av samvittighetsgrunner.

Det er glidende overgang mellom mobilisering og tvangsmobilisering. Mobilisering i seg selv inneholder et element av tvang, i den forstand at det ikke er noe personen kan velge bort og plikten til å beskytte sitt land er fastsatt i grunnloven. Et sentralt spørsmål er om mobiliseringen skjer ved at personer blir oppsøkt på gaten, utsatt for vold og ydmykelse, og tatt med makt til regionalt senter for rekruttering og sosial støtte (TRC). Eksempler på tvangsmetoder omfatter pågripelse av menn på gaten ved bruk av trusler og makt for å ta dem med til TRC, konfiskering av pass og ulovlige anholdelser. Som reaksjon på rapporteringer om overgrep i militæret, bestemte Forsvarsdepartementet i april 2024 at det skal opprettes en militær ombudsmann, som skal behandle klager fra militært personell, gi juridisk bistand, gjennomføre inspeksjoner og etterforske overtredelser av rettighetene til militært personell og deres familiemedlemmer. Denne stillingen skulle formaliseres ved lov i løpet av august 2025, men er ennå ikke blitt formalisert.

Det er mulig å søke seg til spesifikke stillinger i forsvaret, noe som har ført til at flere verver seg frivillig. Folk forstår at de før eller senere vil bli mobilisert, og at det således er bedre å søke seg til stillinger fremfor å bli plassert et tilfeldig sted. Samtidig har Forsvarsdepartementet erkjent at soldater noen ganger flyttes fra stillinger de har søkt seg til, til mer prioriterte stillinger. 

Unndragelse fra militærtjeneste kan medføre straff etter den administrative loven om forseelser eller etter straffeloven. Hvilken lov som anvendes og dermed graden av straff, avhenger av på hvilket stadium i prosessen unndragelsen skjer. For manglende registrering av militære opplysninger eller for ikke å møte etter mottatt innkalling, kan man straffes etter den administrative loven om forseelser og straffes med bøter av ulik grad. Dersom en person unndrar seg tjeneste etter å ha blitt mobilisert, det vil si etter at mobiliseringsvedtak er fattet, kan dette straffes etter art. 336 i straffeloven med fengsel fra to til fem år (Straffeloven 2001).

Desertering under krigslov kan straffes med fengsel fra fem til tolv år, men høsten 2024 det ble vedtatt lovendringer om mildere behandling for førstegangs desertører. I august 2024 vedtok Verkhovna Rada (det ukrainske parlamentet) en lov som avkriminaliserte førstegangs desertering, såfremt man returnerer til enheten med kommandantens samtykke. Problemet er så utbredt at befal ikke rapporterer om alle deserteringer, fordi de da risikerer å miste verdifulle soldater. Derfor ser mange befal «mellom fingrene» med at soldater forsvinner i kortere perioder, og håper at de kommer tilbake slik at de slipper å rapportere dem som desertører.

Det er relativt få straffesaker i domstolene om mobiliseringsunndragelse, sett opp mot det antallet som unndrar seg. Mange saker er fortsatt under etterforskning, noe som gjør det vanskelig å fastslå en klar rettspraksis.

Selv om det er vanskelig å vite det eksakte omfanget, er korrupsjon i forbindelse med mobilisering fremdeles utbredt, spesielt på TRC-ene og i de militære helsekommisjonene. Former for korrupsjon omfatter hovedsakelig bestikkelser til TRC-er for å bli fjernet fra militære registre. Det er også vanlig med bestikkelser for å få utstedt en falsk helseattest som fritar en person fra militærtjeneste.

TRC-ene må levere månedlige tall på antall mobiliserte, med lite oppmerksomhet på hvordan de utfører arbeidet. De har et krav om å mobilisere flest mulig og har egne strategier for hvordan de når målene. Mobilisering rammer folk ulikt, avhengig av hvor de bor og/eller deres sosioøkonomiske situasjon. Det er for eksempel lettere for personer i Kyiv eller andre store byer, å betale bestikkelser for å unngå mobilisering enn for dem som bor andre steder i landet, der lønningene er lavere. Videre er det mer gjennomsiktige forhold på landsbygda enn i urbane strøk. Det er derfor mer synlig hvis man ikke verver seg, i motsetning til i Kyiv eller andre store byer, hvor det er lettere å holde en lav profil. Dette har ført til en overrepresentasjon av menn fra landsbygda i forsvaret, og gjør at landsbygda rammes hardere av mobiliseringen.

Majoriteten av ukrainske soldater i Ukraina er i dag mobiliserte soldater.

Kilder:

Landinfo temanotat Ukraina: Mobilisering (02.05.2025) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

The new mobilisation act: policies, target groups and consequences for Ukrainians living abroad / NIBR 2024 (01.06.2024)

Ukraine. Mobilisation / Udlændingestyrelsen 2024 (01.04.2024) (ekstern lenke til arbeidsrom, kun tilgjengelig for ansatte i UDI, PDF) 

Le Monde: Ukraine allows 18- to 22-year-old men to leave country once again (28.08.2025) (ekstern lenke til lemonde.fr)

Rettslig utgangspunkt

Straff for å nekte militærtjeneste dreier seg i utgangspunktet om alminnelig straffeforfølgelse og kan ikke gi grunnlag for internasjonal beskyttelse. Det skal imidlertid alltid foretas en konkret og individuell vurdering av søknaden. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen

• hvis søkeren risikerer ekstraordinær straff på grunn av forhold som er nevnt i flyktningkonvensjonen
• hvis søkeren risikerer straff for å nekte å gjennomføre militærtjeneste som innebærer deltakelse i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller andre alvorlige forbrytelser, jf. utl. § 29 andre ledd bokstav e 

UDIs praksis

For søkere i alderen under 25 vil det ikke foreligge en reell risiko å bli mobilisert. 

For de aller fleste menn i alderen 25-60 år vil det være en reell risiko å måtte tjenestegjøre i krigen i Ukraina. Vi viser til at det foregår en aktiv mobilisering, og at vernepliktige som blir mobilisert også risikerer å bli sendt til fronten i Ukraina. Straffeforfølgelse for å nekte mobilisering vil som utgangspunkt ikke utgjøre forfølgelse.

UDI vurderer at mobilisering til militærtjeneste i Ukraina med liten sannsynlighet inkluderer deltakelse i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller andre alvorlige forbrytelser, og at straff for å nekte mobilisering til militærtjeneste i Ukraina dermed ikke vil være å anse som forfølgelse, jf. utl. § 29 andre ledd bokstav e. Saksbehandleren må vurdere om det er individuelle forhold i saken som tilsier at søkeren risikerer straff for å nekte militærtjeneste som inkluderer deltagelse i alvorlige forbrytelser.

For søkere som anfører at de nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, vil straffen for å nekte ikke utgjøre forfølgelse, da vi legger til grunn at straffen de risikerer er på lik linje med enhver militærunndrager.

5.1.2. Opponenter og kritikere av ukrainske myndigheter og personer som støtter Russlands invasjon i Ukraina

Noen asylsøkere anfører at de risikerer forfølgelse fordi de mistenkes for å ha samarbeidet med russiske myndigheter. 

Landinformasjon

Etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina har ukrainske myndigheter strammet inn grepet. Det er nedfelt i den ukrainske straffeloven i artikkel 111-1 om kollaborasjon at samarbeid med russiske okkupasjonsmyndigheter er straffbart. Art. 111-1 består av syv deler, og omtaler ulike former for kollaborasjon, herunder deltagelse i informasjonskampanjer/propaganda for okkupasjonsmyndigheten, deltakelse i valg og folkeavstemninger. Det er videre straffbart å inneha stillinger hos okkupasjonsmyndigheten, overføre materielle ressurser til Russlands væpnede styrker og bli ansatt i nyopprettede stillinger i okkuperte områder. Videre kriminaliserer artikkel 111-1 i straffeloven uttalelser til støtte for Russland. Personer som faller innunder disse kategoriene risikerer å bli bøtelagt etter den administrative loven om forseelser, bli dømt til fengselsstraffer etter straffeloven og/eller forbud mot å inneha offentlige stillinger i 10-15 år.

Personer som støtter Russlands krigføring i Ukraina, eller er pro-russiske, såkalte Shtyns (de som venter på at Russland skal overta makten i Ukraina), er en utsatt gruppe. Dersom man mistenkes for å være Moskva-lojal, kan man være utsatt for pågripelse fra den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU).

Som i andre krigsherjede områder, er kollaborasjon et av de mest sensitive temaene i Ukraina. Det er gjensidig mistillit mellom dem som av ulike grunner ble værende i okkuperte områder og eventuelt jobbet for okkupasjonsmyndighetene, og de personene som har flyktet. Tematikken er mest sensitiv i områder som har blitt frigjort eller befinner seg nærmere frontlinjen. Det er ingen kategorier personer som er mer utsatt enn andre, og alle som på ulike måter har støttet okkupasjonsmyndigheten risikerer å bli rettsforfulgt og dømt. Ulike former for støtte innebærer blant annet jobb/samarbeid med Russland i de okkuperte områdene, eller uttalelser til støtte for Russland og det russiske forsvaret. 

I noen tilfeller har domstoler avsagt identiske straffeutmålinger for svært ulike handlinger og tilsynelatende svært forskjellige grader av straffeskyld under en gitt artikkel. Og omvendt har domstoler vurdert nesten identiske handlinger under relativt like omstendigheter forskjellig, avhengig av påtalemyndighetens tolkning eller dommerens skjønn, noe som har resultert i ulike straffer. Det er flere eksempler på at ikke-profilerte ukrainske statsborgere har blitt dømt in absentia for å ha forblitt i sine stillinger i de okkuperte områdene eller for at de har bistått okkupasjonsmyndigheten i krigen. Ukrainske myndigheter skiller ikke mellom frivillig og ufrivillig samarbeid med russiske myndigheter.

Kilder:

Landinfo temanotat Ukraina: Strafferettslig behandling av kollaborasjonssaker (20.12.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo epost 22/28473-27 (6.10.2024) - Ukraina - Situasjonen til personer med russisk språklig bakgrunn eller med tilknytning til Russland

UDIs praksis

Personer som mistenkes for å ha samarbeidet med russiske myndigheter eller har utrykt pro-russiske holdninger, kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Ikke all straff for kollaboratørvirksomhet vil imidlertid være å anse som forfølgelse. Saksbehandleren må vurdere om den aktuelle straffen søkeren risikerer ved retur er å anse som forfølgelse eller alminnelig straffeforfølgelse.

For søkere som er medlemmer av den russiskortodokse kirken (UOC) må saksbehandleren foreta en individuell vurdering av om søkeren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Se også punkt 5.4. under religion.

Dersom søkerens aktiviteter har skjedd etter utreise fra Ukraina, skal saksbehandleren vurdere om det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. I så fall kan søkeren nektes flyktningstatus etter utl. § 28 fjerde ledd. Ved slike tilfeller, se Utlendingsnemda (UNE) sitt praksisnotat: Sur place - unntak i misbrukstilfeller (ekstern lenke til UNE, PDF)

5.2. Nasjonalitet og etnisitet

5.2.1. Ulike former for tilknytning til Russland

Noen søkere har anførsler som gjelder ulike former for tilknytning til Russland eller bostedstilknytning til DNR/LNR (folkerepublikken Donetsk/folkerepublikken Luhansk). Denne gruppen søkere omfatter blant annet etniske russere bosatt i Ukraina, søkere som har russisk statsborgerskap i tillegg til ukrainsk statsborgerskap, søkere som har russisk som morsmål, søkere som har russisk ektefelle og ukrainske borgere som har vært bosatt i Russland eller DNR/LNR.  

Landinformasjon

Før fullskalainvasjonen i 2022 har russere vært en av de største etniske gruppene i Ukraina, og rundt 17 prosent av befolkningen på 43,7 millioner innbyggere (tall fra juli 2021) definerte seg som etniske russere. Ellers er det mindre grupper av belarussere, moldovere, krymtartarer, bulgarere, ungarere, rumenere, polakker, jøder og andre (2001 estimater). Betydelige deler av den russisktalende befolkningen identifiserer seg som ukrainere.

Etniske russere og etniske ukrainere har i all hovedsak levd side om side i Ukraina i alle år. Overgangen mellom det russiske og det ukrainske har tradisjonelt sett vært flytende. Mange har ansett seg som etniske ukrainere, men hatt russisk som førstespråk. Man har kunnet være for ukrainsk uavhengighet og en tilnærming til Vest-Europa, men likevel hatt russisk som morsmål. Det har bodd flest ukrainere i vest, og flest russere i øst, men det har ikke vært noen etnisk konflikt mellom disse folkegruppene, snarere en geopolitisk konflikt, det vil si om man politisk, språklig og kulturelt skal tilhøre Vest-Europa eller Russland.

Språk kan synes å ha blitt et mer sensitivt tema, der personer med russisk bakgrunn kan oppleve seg diskriminert. Høsten 2023 vedtok det ukrainske parlamentet et forbud mot russisk som et godkjent minoritetsspråk så lenge det er militær unntakstilstand og i fem etterfølgende år. EU skal imidlertid ha grepet inn, og forbudet mot russisk som minoritetsspråk ble fjernet.

Kiev International Institute of Sociology (KIIS) gjennomførte en undersøkelse i 2024 blant ukrainske statsborgere om hvilken status russisk språk bør ha i Ukraina. Studien nevner at i alle regioner i Ukraina er flertallet av befolkningen imot å gi offisiell status til det russiske språket: 80 % i de vestlige regionene, 69 % i de sentrale og sørlige regionene, 52 % i de østlige delene av landet.

Det er mange russisktalende som støtter opp om at ukrainsk skal være det bærende språket, særlig nå etter fullskalainvasjonen, og det rapporteres om mange russiskspråklige som lærer seg ukrainsk. Selv om innstrammingen i bruken av det russiske språket har ført til ulike konflikter, blant annet som følge av at mer nasjonalistiske ukrainere krever at folk rundt dem snakker ukrainsk, mener flertallet av de russisktalende innbyggerne i Ukraina at det ikke er noen undertrykkelse av den russisktalende befolkningen i Ukraina.

Den 1. november 2022 vedtok Ukrainas ministerråd en resolusjon som gjelder russiske statsborgere i Ukraina. I resolusjonen står det at under militær krigstilstand i Ukraina, skal søknader om midlertidige og permanente oppholdstillatelser og forlengelser av oppholdstillatelser fra russiske statsborgere, suspenderes. Dette gjelder imidlertid ikke for alle russiske borgere, og blant annet russiske borgere med familiær tilknytning til ukrainske borgere omfattes ikke av denne resolusjonen, og de vil fortsatt kunne søke om oppholdstillatelse i Ukraina.

Det er stor usikkerhet omkring antallet russiske statsborgere i Ukraina, men i 2022 bodde det rundt 175 000 personer med russisk statsborgerskap i Ukraina. Antallet personer med russisk statsborgerskap har nesten halvert seg i 2024 og ligger på rundt 100 000 personer.

Ukraina har tradisjonelt ført prinsippet om enkelt statsborgerskap. Erverv av russisk statsborgerskap er imidlertid ikke straffbart i Ukraina, og det er mange ukrainske borgere som har statsborgerskap i Russland, uten at dette har ført til konsekvenser eller straffereaksjoner fra ukrainske myndigheter. Under gjeldende lov har det ikke vært praksis for å kreve at personer løser seg fra andre statsborgerskap de måtte ha, inkludert det russiske. Det finnes ikke empiri eller kildemateriale som understøtter at vanlige ukrainske borgere blir fratatt sitt ukrainske statsborgerskap, inkludert personer som etter krigens utbrudd frivillig (eller under tvang) har ervervet russisk statsborgerskap. Den sistnevnte gruppen blir heller ikke straffeforfulgt for erverv av russisk statsborgerskap.

Prosessen med å frata en person sitt ukrainske statsborgerskap utføres sjeldent og under særskilte omstendigheter. Ukrainske myndigheter har siden 2014 hatt søkelys på personer som antas å samarbeide eller yte bistand til okkupasjonsmakten Russland, og det er personer i slike kategorier som i hovedsak har blitt fratatt sitt ukrainske statsborgerskap. Myndighetene har i den senere tid, etter 2022, også fratatt personer statsborgerskap i politisk sensitive saker knyttet til nasjonal sikkerhet, ved bedrageri ved anskaffelse av statsborgerskap, militærtjeneste for okkupasjonsmakten eller overfor personer med bånd til Russland. Omtalte saker omhandler i hovedsak prominente medlemmer av politiske eliter, religiøse ledere og oligarker, offentlige tjenestemenn og personer i autoritetsposisjoner med nære relasjoner til den russiske okkupasjonsmakten.

Selv om flere i Ukraina har blitt negative mot Russland som følge av krigen, vil ikke personer som har tilknytning til Russland eller personer som har vært bosatt i DNR/LNR (Folkerepublikken Donetsk/Folkerepublikken Luhansk), har russiske statsborgerskap eller har russisk som morsmål, være en gruppe som på generelt grunnlag utsettes for diskriminering eller menneskerettighetsovergrep i Ukraina. Dersom en person imidlertid har hatt formelle stillinger i DNR/LNR eller har deltatt på separatistenes side fra 2014-2022, vil dette kunne være problematisk i dag, og anses som aktiviteter som kan straffeforfølgelses av ukrainske myndigheter (se punkt 5.1.2 om opponenter og kritikere av ukrainske myndigheter og personer som støtter Russlands invasjon i Ukraina).

Det er umulig å skille ukrainere fra russere utseendemessig, og dersom man ikke gjør noe som vekker myndighetenes oppmerksomhet vil man ikke risikere reaksjoner. Det er heller ikke slik at myndighetene automatisk retter mistanke mot russiske borgere, personer som har russisk som morsmål, eller som har tilknytning til Russland eller DNR/LNR. 

For personer som har eksponert seg selv, for eksempel i forsvar for samarbeid med okkupasjonsmyndigheten, har opplevd problemer med myndighetene, og har blitt straffeforfulgt (se punkt 5.1.2 om opponenter og kritikere av ukrainske myndigheter og personer som støtter Russlands invasjon i Ukraina).

Kilder:

Landinfo respons Ukraina: Dobbelt statsborgerskap (08.05.2025) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo - Ukraina epost 22/28473-27 (6.10.2024) - Situasjonen til personer med russisk språklig bakgrunn eller med tilknytning til Russland

UDIs praksis

Søkere med ulike former for tilknytning til Russland eller bostedtilknytning til DNR/LNR (folkerepublikken Donetsk/folkerepublikken Luhansk), eller søkere med russisk som morsmål vil som hovedregel ikke ha velbegrunnet frykt for forfølgelse.

For personer som har russisk statsborgerskap i tillegg til ukrainsk statsborgerskap må saksbehandler vurdere retur opp mot Russland og/eller Ukraina. Se UDI 2024-009 Asylpraksis Russland.

Ved søknader om beskyttelse fra partnere som har etablert familieliv, hvor den ene er russisk statsborger og den andre er ukrainsk statsborger, må saksbehandleren vurdere om det er grunnlag for å henvise den ene parten til Ukraina/Russland som trygt tredjeland, se UDI 2025-001 Asylsøkere som har fått beskyttelse i annet land eller har hatt opphold i trygt tredjeland. Dersom asylsøkerne henvises til retur til hver sine respektive hjemland, må saksbehandleren vurdere forutsetningene for å opprettholde etablert familieliv, se punkt 10.4.   

5.3. Religion 

Rettslig utgangspunkt

G-36/2020 Retningslinjer for behandling av asylsaker hvor det anføres frykt for forfølgelse på grunn av religion

Landinformasjon

I henhold til ukrainsk grunnlov har alle personer rett til religionsfrihet. Regjeringen kan kun begrense denne retten dersom formålet vil være å ivareta og beskytte offentlig orden, helse og moralen til befolkningen eller beskytte rettighetene og frihetene til andre personer. Videre skiller grunnloven kirke og religiøse organisasjoner fra den ukrainske stat og stipulerer: «Ingen religion skal av staten anerkjennes som obligatorisk.»  

De fleste innbyggerne i Ukraina er ortodokse kristne. Det finnes to retninger innenfor den ortodokse kirken i Ukraina: den russiskortodokse kirken (UOC) som uformelt blir referert til som Moskva-patriarkatet som følge av den langvarige alliansen med den russiskortodokse kirken, samt den ukrainskortodokse (OCU) under Kyiv-patriarkatet. De aller fleste tilhengerne av den russiskortodokse kirken er personer med russisk bakgrunn.

De siste årene har ukrainsk politi- og sikkerhetstjeneste gjennomført razzia i kirker tilhørende UOC. Prester har blitt arrestert, mistenkt for å samarbeide med russerne. Videre har prester og medlemmer av menigheter i UOC blitt utsatt for trusler og skremsler.

Personer som tilhører andre trosretninger i Ukraina, som for eksempel Jehovas vitner, baptister og muslimer står fritt til å praktisere sin religiøse tro. Det som allikevel er utfordrende for religiøse minoriteter som baptister og Jehovas vitner, er at de ikke ønsker å la seg mobilisere da deltagelse i krig strider mot deres religiøse overbevisning (se punkt 5.1.1 under militærtjeneste).

Kilder:

International Religious Freedom Report 2023 - Ukraine / U.S. Department of State (26.06.2024) (ekstern lenke til U.S. Department of State)

Landinfo epost 22/28473-43 (26.11.2024) - Ukraina - Konvertitter i Ukraina fra kristendom til islam

Landinfo epost 22/28473-27 (6.10.2024) - Ukraina - Situasjonen til personer med russisk språklig bakgrunn eller med tilknytning til Russland

UDIs praksis

Søkere som anfører frykt for forfølgelse på bakgrunn av sin religiøse tilhørighet, vil som hovedregel ikke ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

For søkere som anfører frykt for forfølgelse på grunn av sin tilknytning til den russiske-ortodokse kirken (UOC), se punkt 5.1.2 under kollaborasjon.

For søkere som anfører at de ikke vil gjennomføre militærtjeneste på grunn av sin religiøse overbevisning, se punkt 5.1.1 under militærtjeneste.

5.4. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen "medlemskap i en spesiell sosial gruppe" er definert i utl. § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utl. § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se for øvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.4.1. Seksuell orientering og kjønnsidentitet 

Landinformasjon

Ukraina var den første av de tidligere sovjet-republikkene som avkriminaliserte homofili, i 1991. Seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn er ikke forbudt etter straffeloven i Ukraina. Det er heller ingen diskriminerende bestemmelser mot seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter (LHBTI+ personer) i lovverket. Ukraina har en egen lov, vedtatt i 2013, som forbyr diskriminering. Loven inneholder imidlertid ikke noe eksplisitt forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering.

Homofobi er utbredt i det ukrainske samfunnet, med stigmatisering og en lav grad av toleranse overfor homofile. Én av grunnene til homofobien tilskrives kirkens sterke rolle og dens anti-homofile budskap. UDI er kjent med at personer som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer kan bli utsatt for vold, diskriminering og trakassering i ulike sammenhenger i samfunnslivet. Politiet er ofte passive eller tilbakeholdne overfor overgripere eller angripere. Staten sørger ikke for en adekvat forebygging, etterforskning og straffeforfølgning av vold mot seksuelle minoriteter.

De senere årene har de homofile organisasjonene organisert seg bedre, og bygd opp egne nettverk, egne nettsteder, osv. Det er blitt gjort flere forsøk på offentlige arrangementer, blant annet med egne parader. Flere klubber for homofile er blitt åpnet, særlig i Kyiv.

Krigen i Ukraina har ført til en forbedring av situasjonen for LHBTI+ personer i Ukraina. Flere politikere mener at det å støtte LHBTI-personers rettigheter er det samme som å ta avstand fra Russland, som har erklært den internasjonale LHBTI-bevegelsen som en ekstremistisk organisasjon.

To utkast til lovforslag om antidiskrimineringslovgivning ble diskutert i 2023. Lovforslag nr. 0931 sikter på å beskytte LHBTI+ personer mot fysisk og psykisk vold, fornærmelser, forsømmelse og hatprat. Lovforslag nr. 6325-1 D vil endre visse lovgivningsakter som går ut på å direkte eller indirekte bekjempe diskriminering og intoleranse mot mennesker på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

I mars 2023 ble et lovforslag fremmet av flere parlamentskomiteer. Lovforslaget, som ennå ikke har blitt vedtatt i det ukrainske parlamentet, åpnet for registrerte partnerskap for alle par uavhengig av kjønn. Registrert partnerskap skulle gi parter av samme kjønn samme rettigheter som i et ekteskap mellom mann og kvinne, med unntak av muligheten til å kunne adoptere barn.

I november 2024 ble et nytt lovforslag for partnerskap av samme kjønn løftet frem. Lovforslaget er ennå ikke vedtatt i det ukrainske parlamentet.

Det er ikke forbudt å skifte kjønn i Ukraina, og det finnes et tilbud for de som ønsker å gjennomføre kjønnskorrigerende behandling. Personer som har skiftet kjønn vil også ha tilgang til å skifte juridisk kjønn i det ukrainske folkeregisteret. Den pågående krigen har imidlertid forverret de allerede vanskelige forholdene for mange transpersoner. Økende inflasjon og nedgang i økonomien har ført til en varierende og ustabil tilgang til medisinsk behandling, i tillegg til økte kostander for hormonbehandling. Transpersoner har rapportert om at behandlende leger har sluttet å diagnostisere tilstander som kjønnsdysfori. Mange medisinske fagfolk frykter at de kan bli gransket av myndighetene, som kan anse slik diagnostisering som et ledd i å bistå personer i unndragelse fra mobilisering. Behandlende leger har også krevd bestikkelser for å sette riktig diagnose, noe som til sammen har ført til at den formelle prosessen med å endre kjønn er satt på vent.

Kilder:

Annual Review of the Human Rights Situation of LGBTI in Europe and Central Asia / ILGA 2025 (ekstern lenke til ilga-europe.org, PDF)

Landinformation: Ukraina – Politiska strukturer och allmänna fri- och rättigheter (vs1) / Migrationsverket 2021 (08.07.2021) (ekstern lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI, PDF)

Temanotat Ukraina: Forhold for homofile (29.06.2015) (ekstern lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI, PDF)

Rettslig utgangspunkt

Ved asylsøknader fra seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter (LHBTI+ personer) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29. mars 2012; se:

• GI-07/2012 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a - forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet
• UDI 2018-004 Søknad om beskyttelse der det er anført frykt for forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet

UDIs praksis

Selv om den generelle situasjonen for LHBTI+ personer er vanskelig, vil tilhørighet til denne gruppen i utgangspunktet ikke alene danne grunnlag for beskyttelse. Saksbehandleren må vurdere om det likevel er grunner til at søkeren ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i Ukraina.

5.4.2. Menneskehandel 

Noen søkere anfører at de har blitt utsatt for handlinger som kan defineres som menneskehandel, enten i hjemlandet, på reisen eller i Norge.

Saksbehandleren skal legge til rette for å identifisere asylsøkere som har vært, er eller kan bli utsatt for menneskehandel. Se UDIs retningslinje for identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for menneskehandel, UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse. Dersom søkeren er et mulig offer for menneskehandel, skal saksbehandleren gi søkeren informasjon i tråd med UDIs tiltakskort om menneskehandel UDI 2013-011V6 Tiltakskort - Menneskehandel punkt 3.2. Se GI-11/2020 Instruks om oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel mv., for vurdering for saker der et tidligere offer for menneskehandel har vitnet i sak om menneskehandel eller samarbeidet med politiet i en straffesak.

Landinformasjon

I flukt fra krig og konflikt øker risiko for vold og overgrep og utnyttelse i menneskehandel. Mennesker på flukt, og spesielt kvinner og barn, befinner seg i en sårbar situasjon som gir økt risiko for å bli utsatt for blant annet menneskehandel og seksuelle overgrep. Kriminelle nettverk og opportunister vil kunne utnytte deres sårbare situasjon ved å lokke eller tvinge flyktninger inn i utnyttelsesforhold som prostitusjon og tvangsarbeid, eller tvangstjenester som tigging og kriminalitet.

Også før krigen var flere ukrainske kvinner involvert i sexsalg i Norge, og ukrainske borgere ble regelmessig omhandlet som ofre for menneskehandel både i Norge og internasjonalt. Allerede etablerte kriminelle nettverk er i stand til å utnytte det økte handlingsrommet som følge av krigen. Ifølge politiet bruker kriminelle nettverk sosiale medier til å lokke ukrainske flyktninger inn i utnyttelsesforhold allerede før de forlater Ukraina. Nettverkene tilbyr for eksempel å organisere flukt og transport ut av landet, mot avtale om prostitusjon i Norge og andre land i Europa. Kriminelle aktører kan også misbruke behovet for husrom eller andre basisbehov for å sette flyktninger i takknemlighetsgjeld eller andre sårbare situasjoner. Ukrainere er aktive brukere av sosiale medier, og det eksisterer flere nettsamfunn og grupper med formål å hjelpe flyktninger. Slike grupper kan bli brukt av kriminelle aktører til å identifisere potensielle ofre for menneskehandel eller spre desinformasjon.

Til tross for at landet er i krig, har ukrainske myndigheter innført spesifikke tiltak rettet mot menneskehandel – som med stor sannsynlighet har en dyptgående preventiv effekt. En ny rapport fra Europarådets ekspertgruppe for tiltak mot menneskehandel (GRETA) viser til de lovgivende og politiske tiltakene som ukrainske myndigheter har iverksatt for å sikre ofrenes tilgang til rettferdighet og effektive virkemidler. 

Ukrainske myndigheter har innført tiltak for å beskytte befolkningen under den pågående krigen ved å blant annet tilby humanitær bistand som sosialhjelp og bosteder. Med et stort antall internt fordrevne flyktninger i Ukraina, som medfører et økt behov for humanitær bistand, kan dette anses som preventive tiltak for å beskytte en del av befolkningen som er ekstra sårbar.

Ukrainske myndigheters tiltak har med stor sannsynlighet bidratt til å redusere den reelle risikoen for å bli utsatt for menneskehandel, men effekten av tiltakene over tid er usikre. Det er rimelig å tro at flere saker som omhandler menneskehandel forblir uoppdaget og ikke blir anmeldt. Forskningsinstanser som samler informasjon om de faktiske erfaringene til kvinnelige flyktninger, indikerer betydelig eksponering for reell risiko for seksuell utnyttelse.

De gruppene som er spesielt utsatt for menneskehandel i Ukraina er: internt fordrevne, flyktninger, enslige mindreårige, barn som er evakuert fra omsorgsinstitusjoner, papirløse personer, utenlandske migrantarbeidere, kvinnelige sexarbeidere, personer tilhørende rombefolkningen og ukrainske borgere som Russland har deportert til sitt territorium. Listen er ikke uttømmende.

Ukrainske myndigheter gjør en betydelig innsats for å bekjempe menneskehandel, både innenfor forebygging, straffeforfølgning og beskyttelse av ofre. Artikkel 149 i ukrainsk straffelov kriminaliserer menneskehandel for seksuelle formål og tvangsarbeid, og fastsetter straffer på tre til åtte års fengsel. Selv om Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har påvirket rettssystemet negativt og ført til forsinkelser i rettsprosessene, ble et betydelig antall menneskehandelssaker ført for retten i 2022. Til tross for innsatsen for å bøte på mangelen på dommere og aktorer i 2023, er det rapportert at korrupsjon innenfor politi og rettsvesen muliggjør at menneskehandlere kan unnslippe straffeforfølgelse.

Kilder:

Ukraine - United States Department of State - 2023 Trafficking in Persons Report (ekstern lenke)

IOM - Human trafficking in times of conflict: the case of Ukraine | Regional Office for Europe and Central Asia (ekstern lenke)

Council of Europe - Action against trafificking in human being (GRETA) (ekstern lenke til Council of Europe)

UDIs praksis

Å bli utsatt for menneskehandel innebærer som utgangspunkt grove brudd på flere grunnleggende menneskerettigheter, av en slik art eller omfang at det utgjør forfølgelse, jf. utl. § 29. Menneskehandel danner likevel ikke i seg selv grunnlag for beskyttelse. Saksbehandleren må gjøre en konkret og individuell vurdering av hva søkeren risikerer ved retur.

Spesielle vurderingstemaer vil være om søkeren risikerer alvorlige reaksjoner fra bakpersoner eller deres nettverk ved retur. Det vurderes også om det er en reell risiko for at søkeren på nytt vil utsettes for menneskehandel ved retur, såkalt "retrafikkering", enten av samme forfølger eller ny forfølger. Se UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse punkt 5.3.1 for momenter som kan være relevante i vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig risiko.

Som utgangspunkt mener UDI at ukrainske myndigheter har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte søkere som er utsatt for menneskehandel.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utl. § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utl. § 28 første ledd bokstav b. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel § 3 (ekstern lenke til lovdata) er særlig relevant for tolkningen. Ved vurderingen etter utl. § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utl. § 28 tredje ledd.

6.1. Vold i nære relasjoner

Enkelte kvinner (både med og uten barn), medfølgende barn, samt enslige mindreårige asylsøkere, har anførsler om at de har blitt utsatt for vold og overgrep fra nær familie.

Landinformasjon

Vold i nære relasjoner er utbredt i Ukraina. I 2007 og 2014 ble det estimert at rundt 20 prosent av kvinner i alderen 15 til 49 år hadde opplevd kjønnsbasert vold minst én gang i løpet av livet. Siden fullskalainvasjonen i februar 2022 har kjønnsbasert vold, inkludert konfliktrelatert seksuell vold, seksuell utnyttelse og overgrep, og vold i hjemmet, økt kraftig. Vold i nære relasjoner har økt markant, spesielt som følge av kollektive boforhold, at folk tilbringer mer tid hjemme, at husholdninger står overfor større økonomiske begrensninger og mangel på arbeid, menns frykt for mobilisering samt negativ mestring i form av rusmidler. 

Vold i nære relasjoner er den vanligste formen for vold mot kvinner og jenter. I 2020 leverte kvinner nær 80 prosent av voldsanmeldelsene. I en kvalitativ studie om kjønnsbasert vold i Ukraina, rapporterer UNFPA at vold i nære relasjoner ofte består av en kombinasjon av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell vold, samt kontroll og begrensning av bevegelsesfrihet. Volden utøves som regel av en tidligere eller nåværende ektemann eller partner.

Internt fordrevne kvinner, samt romkvinner og -jenter, er ifølge studien fra UNFPA, særlig utsatt for vold i nære relasjoner. For fordrevne kvinner bidrar faktorer som mangel på bolig, arbeid og økonomiske ressurser til en økt risiko for vold.

I 2011 undertegnet Ukraina Istanbul-konvensjonen – Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen ble ratifisert først i 2022, og trådte i kraft 1. november 2022. Etter at konvensjonen ble undertegnet, har det blitt gjennomført flere lovendringer for å styrke nasjonal lovgivning. Målet har vært å forebygge og bekjempe vold, samt å harmonisere lovgivningen med europeisk praksis. Ifølge den ukrainske NGOen Jurfem, er det nasjonale juridiske rammeverket på en rekke områder fremdeles ikke i tilstrekkelig samsvar med Istanbul-konvensjonen.

Den 7. desember 2017 vedtok Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, loven om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, som medførte endringer i Ukrainas straffelov og straffeprosesslov for å styrke det strafferettslige ansvaret. Lovgivningen skiller mellom administrative og strafferettslige reaksjoner, avhengig av alvorlighetsgrad, gjentakelse og konsekvenser av handlingene.

På spørsmål om hvordan politiet reagerer når en kvinne ønsker å anmelde vold i nære relasjoner, opplyser den ukrainske NGO-en Jurfem at praksisen varierer. Ifølge lovverket har ikke politiet anledning til å nekte å motta en anmeldelse. Likevel forekommer tilfeller der politiet har uttalt at dette er et privat anliggende mellom henne og ektefellen/partneren, og anbefalt at hun heller bør gå hjem og løse saken selv. Hvorvidt det opprettes en administrativ eller strafferettslig sak, avhenger av den konkrete situasjonen.

For å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, har det blitt etablert spesialiserte støttetjenester for ofre. Disse omfatter krisesenter, dagsenter, kriserom, spesialiserte psykososiale rådgivningstjenester og mobile team (National Social Service of Ukraine u.å.). I praksis er det altfor få krisesentre i landet. Etter 2022 ble det utviklet mange tjenester for å hjelpe ofre for konfliktrelatert vold, og tjenester for ofre for vold i nære relasjoner er ikke lenger blant de høyest prioriterte. Det er verken tilstrekkelig med plasser for ofre eller nok medisinske tjenester tilgjengelig. Humanitære organisasjoner og internasjonale donorer har i mange år spilt en viktig rolle i å etablere og opprettholde mye av hjelpetilbudet, særlig i områder påvirket av krigen og intern forflytning.

Kilde:

Landinfo respons Ukraina: Vold i nære relasjoner (04.07.2025) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

UDIs praksis

Som utgangspunkt mener UDI at ukrainske myndigheter har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte søkere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Saksbehandleren må vurdere om det likevel er grunner til at søkeren ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i Ukraina. Hvis søkeren er enslig mindreårig må saksbehandleren vurdere om det er tilstrekkelig sannsynlig at søkeren, i lys av sin alder og andre opplysninger i saken, vil få tilgang til beskyttelse.

Slike anførsler vurderes etter utl. § 28 første ledd bokstav b fordi en eventuell manglende beskyttelse fra ukrainske myndigheter ikke skyldes kjønnsdiskriminerende holdninger. Det vil derfor ikke vil være årsakssammenheng med konvensjonsgrunnen medlemskap i en spesiell sosial gruppe.

Søkere som kan være utsatt i Norge

Vær oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse.

6.2. Den generelle sikkerhetssituasjonen

Rettslig utgangspunkt

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel § 3 (ekstern lenke), se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom (ekstern lenke til HUDOC, PDF). I dommen anvendte EMD følgende vurderingskriterier (avsnitt 241):

• om de stridende partene benytter metoder og taktikk for krigføring som rammer eller er direkte rettet mot sivile
• om bruken av slike metoder og/eller taktikk er utbredt blant partene
• om kamphandlingene er geografisk avgrenset eller utbredt
• antallet sivile drept, såret og fordrevet som følge av kamphandlingene

I likhet med EMD har Utlendingsnemnda i stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utl. § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I tillegg til de såkalte «Sufi og Elmi-kriteriene» har stornemnd lagt vekt på følgende momenter: alvorlige menneskerettsovergrep, tvangsrekruttering, terroraksjoner, vilkårlige arrestasjoner, omfattende kriminalitet, grad av myndighetskontroll, om politi og rettsvesen fungerer, om det er internasjonal tilstedeværelse, om infrastruktur og offentlige tjeneste fungerer om det er tegn til at sikkerhetssituasjonen vil bedres eller holdepunkt for forverring.

Se nærmere om de rettslige utgangspunktene i UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

Landinformasjon

UDIs vurderinger er basert på følgende kilder:

Landinfo temanotat: Ukraina: Sikkerhetssituasjonen og humanitære forhold i Lviv fylke (11.04.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: Ukraina: Sikkerhetssituasjonen og humanitære forhold i Volyn fylke (29.04.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: Ukraina: Sikkerhetssituasjonen og humanitære forhold i Zakarpattja fylke (30.04.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: Ukraina: Sikkerhetssituasjonen i Ivano-Frankivsk fylke (29.05.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: Ukraina: Sikkerhetssituasjonen og humanitære forhold i Ternopil fylke (24.06.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: Ukraina: Sikkerhetssituasjonen i Rivne fylke (25.06.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: Sikkerhet, internt fordrevne og humanitære forhold i åtte fylker - Kyiv, Poltava, Kirovohrad, Cherkasy, Zhytomyr, Vinnytsia, Khmelnytsky og Chernivtsi  (17.01.2025) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

Landinfo temanotat: ​Ukraina: Sikkerhetssituasjonen i seks vestlige fylker (ekstern lenke til Landinfo, PDF) (29.09.2025)​ 

Lifos rapport: Landinformation: Ukraina - Aktuell konfliktutveckling och säkerhetsläge (22.12.2023) (ekstern lenke til Migrationsverket)

Lifos rapport: Landinformation: Ukraina - Civilbefolkningen under rysk ockupationsmakt (22.12.2023) (ekstern lenke til Migrationsverket)

Lifos rapport: Landinformation: Ukraina - Prövning av skyddsbehov för medborgare från Ukraina (22.12.2023) (ekstern lenke til Migrationsverket)

E-post fra Landinfo – 22/28473-30 - Ukraina – sikkerhetssituasjonen i vestlige fylker (02.10.2024)

E-post fra Landinfo - 22/28473-52 - Ukraina - Bestilling av en sammenstilling av sikkerhetssituasjonen i Sumy fylke (17.02.2025 og 10.3.2025)

E-post fra Landinfo - 22/28473-66 - Landinfo - Ukraina - Bestilling av en sammenstilling av sikkerhetssituasjonen i Dnipropetrovsk og Odesa fylker (05.06.2025 og 28.05.2025)

UDI har jevnlig dialog med Landinfo vedrørende sikkerhetssituasjonen i de ulike fylkene.

UDIs vurdering

Sikkerhetssituasjonen vurderes på fylkesnivå. Vi skiller mellom tre kategorier avhengig av hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er i fylket. UDI følger situasjonen tett og foretar løpende vurderinger av om det har skjedd endringer i sikkerhetssituasjonen som tilsier endring i hvordan fylkene kategoriseres. 

Kategori 1 – Trygge områder

Graden av vilkårlig vold er så lav at den generelle sikkerhetssituasjonen som utgangpunkt ikke gir grunnlag for beskyttelse. UDI definerer fylkene i denne kategorien som trygge. Dette er fylker hvor ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse. Det er et lavt antall sikkerhetshendelser, og et lavt antall sivile tap. 

Fylker i kategori 1: Lviv, Volyn, Zakarpattija, Ivano Frankivsk, Ternopil, Rivne, Kyiv (ikke Kyiv by som er et eget administrativt fylke), Poltava, Kirovohrad, Tsjerkasy, Zjytomyr, Vinnytsia, Khmelnytskyj, Tsjernivtsi.

Kategori 2 – Individuelle vurderinger av beskyttelsesbehovet  

Graden av vilkårlig vold er høyere, og søkere kan ha behov for beskyttelse avhengig av individuelle forhold i saken. Det kan blant annet ha betydning om søkeren er barn, se punkt 3.5. i UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

Fylker i kategori 2: Dnipropetrovsk, Kyiv by fylke, Mykolajiv, Odesa, Tsjernihiv, Krym.

Særskilt om Krym fylke: Krym har siden 2014 vært okkupert av russiske myndigheter, og søkere som er fra Krym og kun innehar ukrainsk statsborgerskap, vil ikke kunne henvises dit. Søkere som har dobbelt statsborgerskap (russisk/ukrainsk) vil etter en individuell vurdering kunne henvises til Krym. For søkere som innehar både russisk og ukrainsk pass, se punkt 11.2.

Kategori 3 – Alle er beskyttet mot retur 

Det er en ekstrem grad av vilkårlig vold slik at alle vil være beskyttet mot retur. Dette er fylker med mange sikkerhetshendelser knyttet til russiske angrep, høyt antall sivile tap, høyt antall internt fordrevne som flykter fra andre fylker, og der Russland har stor grad av kontroll eller innflytelse, og fylket er strategisk viktig for russiske myndigheter. Ukrainske myndigheter har liten/ingen grad av kontroll. Situasjonen er preget av væpnede konfrontasjoner og kamp om territoriell kontroll spredt over større områder av fylket og med høy intensitet.

Fylker i kategori 3: Donetsk, Luhansk, Kharkiv, Kherson, Sumy, Zaporizjzja.

7. Internflukt 

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utl. § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utl. § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utl. § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019 Internflukt.

UDIs praksis

Søkere som er beskyttet mot retur til hjemstedet på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen kan som utgangspunkt henvises til internflukt i fylkene som UDI har vurdert som trygge, se punkt 6.1 (kategori 1). Dersom søkeren er enslig mindreårig må saksbehandler foreta en konkret vurdering av hvorvidt området er tilgjengelig, slik at en mindreårig kan etablere seg der.

8. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus 

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utl. § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utl. § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utl. § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utl. § 31 annet og tredje ledd. Dersom det er grunnlag for å utvise en person som omfattes av utl. § 28 første ledd bokstav b grunnleggende nasjonale interesser, mister vedkommende anerkjennelse somflyktning, jf. utl. § 126 annet ledd fjerde punktum. 

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utl. § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

9. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Terskelen skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Saken skal oversendes hvis opplysningene i saken treffer på ett eller flere av indikatorpunktene i den veiledende indikatorlisten i GI-02/2025 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket. Saken skal oversendes uavhengig av om saken ligger an til innvilgelse eller avslag.

10. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utl. § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utf. § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utl. § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utl. § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utl. § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utl. § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utf. § 17-1a. 

10.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utl. § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utf. § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a og b. Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utl. § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a eller b, kan det gis en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd, jf. utf. § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utl. § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter utf. § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utl. § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet punkt 6.5.4.

UDIs praksis

For borgere av Ukraina vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt ukrainsk utenrikspass.

10.2. Retur til internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter utl. § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utl. § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

Den humanitære situasjonen i internfluktområdene i Ukraina vil normalt ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse, men saksbehandleren må vurdere om det er individuelle forhold i saken som tilsier at det kan foreligge sterke menneskelige hensyn jf. utl. § 38.

10.3. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige asylsøkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, jf. utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

10.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler ved vurdering av opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn.

Normalt vil det ikke være grunnlag for oppholdstillatelse til ukrainske borgere på grunn av helsemessige forhold.

10.5. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Normalt vil det ikke være grunnlag for oppholdstillatelse til ukrainske borgere på grunn av sosiale eller humanitære forhold i Ukraina.

Dersom søkerne er ektefeller/samboere, hvor den ene er russisk statsborger og den andre er ukrainsk statsborger, og den rettslige returvurderingen gjøres opp mot søkernes respektive hjemland, vurderer UDI at familielivet kan opprettholdes ved at den russiske borgeren kan søke om familiegjenforening med ukrainsk ektefelle/barn i Ukraina. Vi viser til at selv om Ukrainas ministerråd har vedtatt at søknader om oppholdstillatelser, forlengelser osv. fra russiske statsborgere suspenderes, så gjelder ikke dette for russiske borgere med ukrainsk ektefelle, med eller uten felles barn, eller for russiske borgere med ukrainsk samboer og felles barn som har ukrainsk statsborgerskap.

Kilde:

Landinfo respons: ​Visum og oppholdstillatelse for russiske borgere (23.05.2024) (ekstern lenke til Landinfo, PDF) 

10.6. Offer for menneskehandel

Det kan legges vekt på om søkeren har vært et offer for menneskehandel, jf. utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d. Det er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å få en oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen, se punkt 6.2 i UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse. 

11. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

11.1. Generelt om ukrainske ID-dokumenter

Ukraina er et dokumentsamfunn og ID-dokumenter, herunder ukrainske pass og nasjonale ID-kort, anses å ha høy notoritet. Alle ukrainske borgere er pliktige til å ha ID-kort. En stor andel av befolkningen hadde ikke utenrikspass da krigen brøt ut. Alle ukrainske borgere med ukrainsk biometrisk pass kan oppholde seg i Schengen i 90 dager visumfritt. De fleste søkere leverer pass ved ankomst til Norge.

Konsulære tjenester ved ukrainske utenriksstasjoner (eller andre utstedende kontorer i utlandet) til menn i vernepliktig alder er midlertidig innstilt. Dette er i henhold til endringer i den ukrainske loven om mobilisering, som er vedtatt og tredd i kraft 18. mai 2024. I henhold til lovens paragraf 42, punkt 5, kreves det at ukrainske menn i alderen 18-60 år må oppdatere personopplysningene sine i det militære registeret for å kunne motta konsulære tjenester ved ukrainske utenriksstasjoner. Dette gjøres ved å henvende seg personlig til et regionalt senter for rekruttering og sosial støtte (TRC) eller digitalt via applikasjonen Rezerv+.

Nasjonalt ID-kort

Ukrainsk nasjonalt ID-kort erstatter de tidligere innenrikspassene, og er det viktigste identitetsdokumentet for ukrainske borgere i Ukraina. Innenrikspass utstedes ikke lenger, men er gyldige frem til utløpsdato. Alle ukrainske borgere er pålagt å ha nasjonalt ID-kort eller innenrikspass. Som følge av en lovendring i 2016, utstedes ID-kort fra fylte 14 år (tidligere 16 år). ID-kortet er gyldig i fire år, og må fornyes ved fylte 18 år. Etter 18 år er kortet gyldig i ti år. Informasjon som fremgår av det gamle innenrikspasset, som barn, sivilstatus og registrert bosted, fremgår ikke av ID-kortet. 

Utenrikspass

Ukrainske borgere må ha utenrikspass for å kunne reise utenlands.

For mer informasjon om ukrainske dokumenter se:

Nasjonal ID senter (NID) (ekstern lenke til NID, krever pålogging) 

Landinfo temanotat: Ukraina: Sivilattester, identitets- og reisedokumenter (25.01.24) (ekstern lenke til Landinfo, PDF)

11.2. ID-vurderingen der søkeren er fra russiskokkuperte områder

Dersom søkeren har bakgrunn fra okkuperte områder i Ukraina, og har russisk pass, skal saksbehandleren vurdere om Norge anerkjenner det russiske passet og om søkeren er å anse som russisk statsborger.

Europaparlamentet og -rådet vedtok 14. desember 2022 å ikke anerkjenne russiske reisedokumenter utstedt i, eller til beboere i, russiskokkuperte områder/utbryterområder i Ukraina. Rådets beslutning er bindende for Norge gjennom Schengensamarbeidet. Se punkt 4.1. i UDI 2021-007 Registrering av identitetsopplysninger og folkeregistrerte personopplysninger.

Følgende russiske reisedokumenter omfattes av beslutningen:

• ordinært pass
• diplomatpass
• bostedsbevis for statsløse
• returbevis (certificate for return)
• sjømannsbok
• identitetskort for sjømenn (seafarer’s identity document)

Beslutningen gjelder fra følgende datoer og for disse områdene i Ukraina:

• 18.03.2014 på Krym og byen Sevastopol
• 24.04.2019 i Donetsk og Luhansk
• 25.05.2022 i Kherson og Zaporizjza
• 01.08.2022 i Kharkiv

Unntak gjelder dersom personen hadde russisk statsborgerskap før annektering av områdene (EU-kommisjonen, 8. desember 2022).

Som utgangspunkt innebærer dette at vi heller ikke anerkjenner søkerens russiske statsborgerskap dersom de har slike pass. Det skal likevel gjøres en individuell vurdering av hvorvidt det russiske statsborgerskapet likevel skal anerkjennes. Dette kan for eksempel være dersom personen i mellomtiden har blitt fratatt sitt ukrainske statsborgerskap eller dersom personen har annen tilknytning til Russland utover å ha vært bosatt i ett av de russiskokkuperte områdene. Se UDI 2024-009 Asylpraksis Russland punkt 13.2.

12. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utl. § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utf. § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utl. § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utl. § 64 andre ledd andre punktum, jf. utf. § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utl. § 38, jf. utf. § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

13. Bortvisning

Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utl. § 17 bokstav m og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utf. § 5-4.

Ukraina er ikke på listen over land der en skal unnlate å merke om utvisning og bortvisning, se UDI 2010-006V5 Liste over land der ein skal unnlate å merke.

14. Utvisning 

Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken. Se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. 

15. Kan vi henvise tredjelandssøkere tilbake til Ukraina etter utlendingsloven § 32 1 d?

UDI kan nekte å realitetsbehandle asylsøknader fra søkere som har hatt opphold i et land eller område hvor vedkommende ikke var forfulgt, jf. utl. § 32 første ledd bokstav d. I saker der tredjelandsborgere har oppholdt seg i Ukraina før de søker asyl i Norge, skal vi vurdere å nekte realitetsbehandling etter denne bestemmelsen. For de søkerne som reiste fra Ukraina før 2. mai 2024 skal UDI som hovedregel ta saken til realitetsbehandling. Begrunnelsen for dette er at norske myndigheter før 2. mai 2024 ikke hadde foretatt en vurdering av sikkerhetssituasjonen i Ukraina. Før denne datoen har ikke UDI grunnlag for å vurdere vilkåret «var forfulgt» i Ukraina og vi har derfor ikke grunnlag for å nekte realitetsbehandling av disse søknadene. UDI publiserte dette praksisnotatet for Ukraina den 2. mai 2024, av dette notatet fremgår det at seks fylker i Ukraina ble ansett for å falle inn under kategori 1. Dette ble senere utvidet til flere fylker den 4. september 2024 og 13. januar 2025.

I saker der asylsøkeren har oppholdt seg i Ukraina etter 2. mai 2024, eller et av de andre fylkene etter datoene disse ble ansett å falle inn under kategori 1, skal saksbehandler vurdere å nekte realitetsbehandling etter utl. § 32 første ledd bokstav d. For saker der søkeren oppholdt seg i andre deler av Ukraina, skal det også vurderes om søknaden skal nektes realitetsbehandling etter nevnte bestemmelse.