UDI 2016-003 Bekreftelse på adgang til arbeid før tillatelse er gitt (tidlig arbeidsstart)

1. Innledning

Retningslinjen beskriver hvem om kan få bekreftelse på adgang til å begynne å arbeide før tillatelse er gitt etter utlendingsforskriften § 10-4, og hvordan politiet skal behandle anmodninger om slik bekreftelse.

Bekreftelse på at det er adgang til å begynne å arbeide før søknaden er behandlet kan gis knyttet til følgende ordninger:

• ordningen med tidlig arbeidsstart for faglærte med minst treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole

• den tilsvarende ordningen for sjøfolk og ansatte i internasjonale selskaper

Ordningen med tidlig arbeidsstart innebærer at en arbeidsgiver som oppfyller vilkårene i utlendingsforskriften § 6-8 om krav til arbeidsgiver ved tidlig arbeidsstart, kan rekruttere arbeidskraft direkte og la arbeidstakeren begynne å arbeide før søknaden er behandlet. Ordningen gjelder kun for faglærte som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd, og som minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitetet eller høyskole.

Ordningene er svært like og vil videre i retningslinjen behandles under ett, med unntak av i punkt 7 som omhandler misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart.

Det finnes også en ordning med oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen. Denne kan være aktuell i noen tilfeller for søkere som ikke faller inn under ordningene som beskrives i denne retningslinjen. For nærmere informasjon om oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen viser vi til UDI 2010-147 Opphaldsløyve under søknadshandsaminga.

2. Hvem som kan få bekreftelse på at det er adgang til å begynne å arbeide

Følgende utlendinger kan få bekreftelse på at det er adgang til å begynne å arbeide:

• faglærte med minst treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. Se UDI 2014-018 Oppholdstillatelse til faglærte for vilkårene for tillatelse.

• utsendte arbeidstakere som er ansatte i et internasjonalt selskap, og som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-13. Se UDI 2020-002 Oppholdstillatelse til utsendte arbeidstakere for vilkårene for tillatelse.

• sjøfolk som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-6. Se UDI 2010-179 Oppholdstillatelse til sjøfolk på utenlandsk registrerte sjøfartøyer for vilkårene for tillatelse.

• praktikanter som er ansatte i et internasjonalt selskap, og som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-21.

Søknader som religiøs leder eller lærer etter utlendingsforskriften § 6-1 andre ledd faller utenfor ordningen.

Begrepet «utsendte arbeidstakere som er ansatte i et internasjonalt selskap» omfatter bare utsendte arbeidstakere som er ansatt i den utenlandske delen av et internasjonalt selskap, og som skal yte tjenester av begrenset varighet for den norske delen av selskapet.

Ordningen kan benyttes både når arbeidstakeren søker om oppholdstillatelse selv fra Norge eller når arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren søker på vegne av utlendingen, jf. utlendingsforskriften § 10-4 første og andre ledd.

Utlendingen, arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren må skriftlig be om en bekreftelse på at det er adgang til å begynne arbeide for at politiet skal gjøre vurderingen.

3. Hvordan politiet vurderer en anmodning om å utstede bekreftelse

Politiet skal kontrollere

• at søkeren hører til en av gruppene som nevnt i punkt 2

• at søknaden er fullstendig. En søknad anses fullstendig når den har de nødvendige vedlegg, jf. utlendingsforskrfiten § 10-4 tredje ledd. Hva som er nødvendige vedlegg, fremgår av UDIs sjekklister. Når arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren fremmer søknaden, må det foreligge skriftlig fullmakt, jf. utlendingsforskrfiten § 10-4 annet ledd.

• at vedleggene har de nødvendige underskriftene.

• at en utlending som søker om oppholdstillatelse som faglært, minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole, jf. utlendingsforskriften § 10-4 første ledd.

• utlendingens identitet ved fremvisning av pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument når utlendingen søker selv, jf. utlendingsforskriften § 10-4 fjerde ledd.

• at utlendingen fyller vilkårene for å fremme søknad fra Norge. Dette er nærmere beskrevet i UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge.

• at arbeidsgiveren ikke er underlagt forvaltningstiltak etter utlendingsloven § 27 femte ledd (karantene), og at arbeidsgiveren ikke er utelukket fra ordningen med tidlig arbeidsstart etter utlendingsloven § 27 a og utlendingsforskriften § 6-34. Begge deler vil fremkomme av søket i karanteneregisteret.

• at arbeidsgiveren fyller vilkårene for å falle inn under ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. utlendingsforskriften § 6-8.

Politiet skal ikke utstede bekreftelse når

• det er tvil om vilkårene for å få utstedt bekreftelse er oppfylt eller det er klart at de ikke er oppfylt,

• det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til Norge eller opphold i medhold av utlendingsloven § 17 eller § 66, det vil si at det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunner, eller at utlendingen er utvist,

• det er grunn til å tro at oppholdstillatelse kan bli nektet av hensyn til eksportkontroll eller på grunn av andre tiltak for å hindre overføring av kunnskap og teknologi, jf. utlendingsforskriften § 6-35,

• det erfaringsmessig er behov for verifisering av dokumenter i forbindelse med behandlingen av søknad om oppholdstillatelse,

• politiet har grunn til å tro at vilkårene for tillatelsen det er søkt om ikke vil være oppfylt, eller

• utlendingen er borger av Iran og Nord-Korea. UDI har et særskilt behov for å vurdere søknader som gjelder borgere av disse landene etter utlendingsforskriften § 6-35 før arbeidstakeren begynner å arbeide.

Når politiet har vurdert om det skal utstedes bekreftelse, oversendes søknaden Utlendingsdirektoratet (UDI) for behandling. Politiet skal som hovedregel ikke vurdere anmodninger om bekreftelse etter at søknaden er sendt til UDI for behandling.

Forvaltningslovens kapittel IV til VI (ekstern lenke) gjelder ikke for politiets beslutning om ikke å utstede en bekreftelse, jf. utlendingsforskriften § 10-4 åttende ledd. Dette innebærer blant annet at beslutningen ikke kan påklages.

4. Innholdet i og varigheten på bekreftelsen

Når politiet vurderer at vilkårene er oppfylt, skal de utstede en bekreftelse, der det framgår at utlendingen har adgang til å arbeide for den bestemte arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren inntil søknaden er behandlet av UDI.

En slik bekreftelse er ikke en oppholdstillatelse og gir derfor ikke rett til gjentatte innreiser i riket, jf. utlendingsloven § 60 tredje ledd bokstav c, eller til opphold i andre Schengen-land.

Bekreftelsen gir unntak fra kravet om oppholdstillatelse inntil søknaden er behandlet, jf. utlendingsforskriften § 1-3.

Bekreftelsen registreres som en beslutning i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), jf. utlendingsforskriften § 10-4 sjuende ledd.

5. Arbeidsgiverens og oppdragsgiverens ansvar

Når det er arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren som har fremmet søknaden, har arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren ansvar for å informere arbeidstakeren om

• at det er gitt bekreftelsen på at det er adgang til å begynne å arbeide

• adgangen til å reise inn i Norge, og

• om å kontakte utenriksstasjonen for innreisevisum når det er nødvendig, se punkt 6.

Dette følger av utlendingsforskriften § 10-4 sjette ledd.

Arbeidsgiveren har også ansvaret for at arbeidstakeren fyller vilkårene for den type tillatelse det søkes om, herunder at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet for yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov og forskrift, jf. utlendingsforskriften § 6-8 tredje ledd.

6. Innreisevisum

Utlendingen må ta kontakt med utenriksstasjonen ved å registrere søknad om innreisevisum som nevnt under punkt 10 i UDI 2020-011 Søknad om og utstedelse av innreisevisum (D-visum), samt innreisefrister og fremlegge bekreftelse på tidlig arbeidsstart for å få utstedt innreisevisum. Det er bare norske utenriksstasjoner som kan utstede denne typen innreisevisum.

Se punkt 5 i UDI 2020-011 for utenriksstasjonens vurdering av søknaden om innreisevisum.

7. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart

Sanksjoner overfor arbeidsgivere som misbruker ordningen med tidlig arbeidstart, er regulert i utlendingsforskriften § 6-34, jf. utlendingsloven § 27a. En arbeidsgiver kan etter denne hjemmelen bli utelukket fra ordningen for en periode på inntil ett år. Utmålingen av lengden for utelukkelsen vil ta grunnlag i hvor alvorlig misbruket har vært.

Det anses å foreligge misbruk dersom en arbeidsgiver som ikke er omfattet av ordningen med tidlig arbeidsstart, lar utlendingen starte arbeidet før tillatelse foreligger. Misbruk foreligger også dersom en arbeidsgiver har gitt uriktige opplysninger og på bakgrunn av disse fått adgang til å la utlendingen starte i arbeidet før tillatelse foreligger.

Det er UDI som fatter vedtak om at en arbeidsgiver blir utelukket fra ordningen med tidlig arbeidsstart.

For øvrig vil straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108 kunne komme til anvendelse.