UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge

1. Innledning

Retningslinjen regulerer når en person kan fremme søknad om oppholdstillatelse fra Norge i henhold til utlendingsforskriften (utf.) § 10-1, jf. utlendingsloven (utl.) § 56.

Retningslinjen gjelder for alle søknader om oppholdstillatelse fremmet fra Norge, unntatt søknader om beskyttelse, jf. utl. § 56 annet ledd. For søknader på nytt grunnlag og fornyelse se punkt 7 og punkt 8.

1.1 Definisjoner

Realitetsbehandling: Saken tas til behandling og saksbehandleren vurderer om vilkårene for den oppholdstillatelse det er søkt om er oppfylt eller ikke.

Avslag på formelt grunnlag: Søknaden avslås uten at saksbehandleren har vurdert realiteten av saken slik at vilkårene for oppholdstillatelse ikke blir vurdert. For eksempel avslås søknaden fordi søkeren ikke har fremmet søknaden fra rett sted eller på rett måte. Avslag på formelt grunnlag innebærer at søkeren ikke vil få refundert innbetalt gebyr for søknadsbehandlingen. Et slikt formelt vedtak regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 (ekstern lenke). Vedtaket medfører vanligvis at søkeren må forlate Norge.

2. Hvor skal søknad fremmes (søknadssted)?

Personer som ønsker å oppholde seg i Norge mer enn tre måneder eller arbeide her, må ha en oppholdstillatelse, se utl. § 55. Noen personer er unntatt fra kravet om å ha oppholdstillatelse for å arbeide i Norge, se utf. § 1-1. Unntakene er nærmere omtalt i UDI 2011-032 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse.

En søknad om oppholdstillatelse skal som hovedregel fremmes fra utlandet før personen kommer til Norge, se utl. § 56 første ledd. Noen grupper har likevel rett til å søke fra Norge eller reise til Norge før oppholdstillatelse er gitt, jf. utf. § 10-1.

3. Saksbehandlingsrutiner

Når en søknad om oppholdstillatelse blir fremmet fra Norge skal utlendingsmyndighetene først undersøke om søkeren kan levere søknaden fra Norge, jf. utf. § 10-1. Utlendingsmyndighetene skal ikke starte realitetsbehandlingen av søknaden, før det er avklart om søknaden kan fremmes fra Norge.

3.1 Innhenting av opplysninger og utredning av saken

Utlendingsmyndighetene kan ikke innhente opplysninger eller starte utredning av saken før det er avklart om søknaden kan fremmes fra Norge. Å innhente manglende opplysninger og/eller dokumenter er som hovedregel ensbetydende med å ta saken til realitetsbehandling. En søknad som er tatt til realitetsbehandling kan ikke senere avslås på formelt grunnlag etter utf. § 10-1 femte ledd.

Det er likevel mulig å innhente informasjon for å kunne ta stilling til de formelle vilkårene, uten at det innebærer at søknaden må realitetsbehandles. Det kan for eksempel være aktuelt å innhente oppdatert dokumentasjon på søkerens helsetilstand. Det er da viktig at saksbehandleren presiserer i brevet for innhenting av opplysninger at utlendingsmyndighetene enda ikke har tatt stilling til om søknaden kan fremmes fra Norge, og at utlendingsmyndighetene innhenter opplysninger i den forbindelse.

Det at en saksbehandler har innhentet opplysninger elektronisk gjennom eSamhandling anses ikke som en realitetsbehandling av søknaden. Det er medfører heller ikke en realitetsbehandling av søknaden at fagsystemet innhenter opplysninger automatisk. I disse tilfellene kan UDI avslå på formelt grunnlag selv om saksbehandleren har lagret opplysninger i saken.

3.2 Prioritering av søknader som ikke er fremmet på riktig måte

UDI skal behandle søknader hvor søkeren ikke har rett til å levere søknaden fra Norge fortløpende. Dette er særlig viktig i tilfeller der søkeren har et utreisepliktvedtak med en utreisefrist.

Dersom søknaden ved en feil ikke blir fanget opp, og saken blir liggende i flere måneder uten at den er avslått på formelt grunnlag, kan søkeren få en forventning om at han eller hun kan oppholde seg i Norge under saksbehandlingen og at saken er tatt til realitetsbehandling. Lang ventetid på seks måneder eller mer, som skyldes forhold på utlendingsforvaltningens side, medfører som hovedregel derfor at UDI vil ta søknaden til behandling etter utf. § 10-1 fjerde ledd, se punkt 5.1.

Politiet og UDI skal fange opp og kategorisere disse søknadene slik at de blir behandlet fortløpende.

Dersom søknaden er fremmet fra utlandet, og søkeren har reist til Norge før tillatelse ble gitt uten å ha rett til dette, må UDI behandle saken med en gang UDI blir kjent med at søkeren har reist til Norge. Se for øvrig punkt 6 om personer som reiser til Norge mens søknaden er til behandling.

3.3 Politiets ansvar og oppgaver

Politiets vedtaksmyndighet for søknader fremmet fra Norge fremgår av punkt 2 i UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader. I denne retningslinjen har UDI gitt politiet myndighet til å fatte vedtak innenfor rammen av utf. § 13-1, jf utl. § 65.

Når politiet mottar en søknad der søkeren ikke har adgang til å søke fra Norge jf. utf. § 10-1 skal politiet

• merke saken med utf. § 10-1

• informere søkeren om at han/hun i utgangspunktet ikke kan fremme søknad fra Norge, og at han/hun ikke har rett til å være i Norge mens søknaden behandles

• informere søkeren om at sterke rimelighetsgrunner må dokumenteres så langt det er mulig dersom slike grunner anføres, se nedenfor

• informere om at selv om søkeren reiser ut av Norge etter søknadslevering vil søkeren ikke ha rett til å få søknaden realitetsbehandlet, men må levere en ny søknad fra hjemlandet

• be søkeren signere et skjema med informasjon om utf. § 10-1, se UDI 2013-007V1 Informasjonsskjema om generelle vilkår

• oversende saken til UDI for behandling så raskt som mulig (se punkt 3.2 om prioritering av slike saker)

• vurdere å opprette utvisningssak dersom søkeren har ulovlig opphold ved søknadsfremsettelse (for vurderingen, se siste avsnitt under punkt 3.4)

Dersom søkeren ikke vil skrive under på skjema med informasjon, skal politiet skrive et forvaltningsnotat eller rapport om dette. 

Politiet kan likevel ikke nekte noen å levere en søknad, selv om det fremstår som at den skulle vært levert fra hjemlandet.

Rimelighetsgrunner

Selv om søkeren ikke har rett til å fremme søknaden fra Norge, kan søknaden likevel tas til behandling dersom det foreligger sterke rimelighetsgrunner jf. utl. § 56 tredje ledd, jf. utf. § 10-1 fjerde ledd. Dersom det anføres rimelighetsgrunner, må politiet informere søkeren om at dette må dokumenteres så langt det er mulig. Politiet kan gi søkeren en kort frist for innlevering av dokumentasjon på slike forhold, se punkt 3.1. Politiet kan oversende saken til UDI før dokumentasjonen er innkommet og be søkeren sende dokumentasjonen direkte til UDI. Politiet bør da merke saken med fristen som er gitt for ettersending av dokumentasjon.

Dersom årsaken til at søkeren ikke lenger har lovlig opphold skyldes ventetider for oppmøte hos politiet, og søknaden er registrert elektronisk minst syv dager før utløpet av det lovlige oppholdet, skal politiet informere om unntaksmuligheten for likevel å få adgang til å levere søknaden, se punkt 5.1. Dette vil være en vurdering av rimelighetsgrunner, jf. utf. § 10-1 fjerde ledd. Se punkt 2 i UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader for politiets vedtaksmyndighet knyttet til denne vurderingen av rimelighetsgrunner. Politiet skal ikke opprette utvisningssak på grunn av ulovlig opphold i disse tilfellene.

3.4 UDIs ansvar og oppgaver

UDI skal avslå søknad om oppholdstillatelse på formelt grunnlag hvis søknaden er fremmet

• fra Norge uten at søkeren fyller vilkårene i utf. § 10-1

• gjennom en arbeidsgiver eller oppdragsgiver som har fullmakt i henhold til utf. § 10-3, men søkeren befinner seg i Norge og vilkårene for å fremme søknad herfra ikke er oppfylt

• fra utlandet og søkeren reiser inn i Norge mens søknaden fortsatt er under behandling, men fyller ikke vilkårene i utf. § 10-1, se utl. § 56 siste ledd og punkt 6 nedenfor

I DUF skal søknaden registreres som en utfallssak.

Utreisefrist
Saksbehandleren skal fatte et utreisepliktvedtak og sette en utreisefrist, se UDI 2011-015 Registrering av utreiseplikt og fastsettelse av utreisefrist. I utgangpunkt vil utreisefristen som gis ved avslag på formelt grunnlag være fire uker (tre uker + en uke postgang). I noen tilfeller vil vi gi en kortere frist eller ingen frist. Det vil i hovedsak være tilfeller der søkeren

• har ulovlig opphold, da gis i utgangspunktet en frist på to uker (en uke + en uke postgang)

Dersom søkeren er utvist og det allerede er fattet et utreisepliktvedtak i en annen sak, settes det ingen ny utreisefrist. Søkeren må forlate Norge, og eventuelt Schengen og EU-området umiddelbart. Se for øvrig retningslinjene for utreisefrist som er gitt i UDI 2011-015 Registrering av utreiseplikt og fastsettelse av utreisefrist.

Dersom søker har fremmet en søknad uten å ha lovlig opphold i Norge, og politiet ikke har opprettet utvisningssak, skal saksbehandleren i UDI vurdere om det skal settes i gang en utvisningsvurdering i saken. Dersom det gjelder en førstegangssøknad og lengden på det ulovlige oppholdet overstiger en måned, eller søkeren tidligere har hatt et ulovlig opphold, skal det som hovedregel vurderes utvisning, se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere punkt 5.2.1.2. For tilfeller der søkeren tidligere har hatt en tillatelse og søkt etter utløp av denne, se punkt 7.5.2 og 8.1 for når saken sendes på utvisningsvurdering.

4. Hva er vilkårene for å fremme søknad fra Norge?

For at en person kan fremme søknad fra Norge må han eller hun:

• ha lovlig opphold i Norge (utf. § 10-1 tredje ledd første punktum),

• ikke oppholde seg her i forbindelse med en søknad om beskyttelse, med mindre søkeren er ektefelle, samboer, barn, adoptivbarn eller foreldre til norske barn (§ 10-1 tredje ledd første og annet punktum, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav e og f), og

• falle inn under søkergruppene som følger av utf. § 10-1 første og annet ledd

Barn født i Norge
Vilkåret om lovlig opphold, jf. første kulepunkt ovenfor, gjelder ikke for barn født i Norge. For barn født i Norge vil vi realitetsbehandle første søknad, uansett foreldrenes oppholdsstatus. Dette forutsetter at barnet har oppholdt seg sammenhengende i Norge siden fødselen, og gjelder ikke for en senere søknad hvis barnet oppholder seg ulovlig i Norge etter avslag på en søknad om oppholdstillatelse.

4.1 Har søkeren lovlig opphold?

Det følgende punktet regulerer hva som anses å være lovlig opphold for å kunne fremme en søknad om oppholdstillatelse fra Norge, under forutsetning av at øvrige grunnvilkår er oppfylt. Dette har ikke betydning for hva begrepet "lovlig opphold" betyr i andre sammenhenger. Punkt 4.1.1 og punkt 4.1.2 må sees i sammenheng.

4.1.1 Personer med lovlig opphold i Norge

Følgende personer anses å ha lovlig opphold for å kunne fremme søknad om oppholdstillatelse fra Norge (listen er ikke uttømmende):

• personer med gyldig oppholdstillatelse i Norge

• personer med oppholdsrett etter EØS-regelverket

• personer som har et lovlig korttidsopphold i Norge jf. utf. § 3-3 og utf. § 3-9. Dette vil være:

  • personer fra visumfrie land som er i Norge i den visumfrie perioden. Disse personene kan ha en samlet oppholdstid i Schengenterritoriet (inkludert Norge) på 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager.

  • personer som oppholder seg i Norge på visum utstedt av et Schengen-land og oppholder seg her innenfor visumets gyldighetsperiode

  • personer med gyldig oppholdstillatelse i et Schengenland kan oppholde seg i inntil 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager på territoriet til de øvrige Schengenlandene

  • personer som er her i kraft av bilateral avtale, eller visumfritt opphold i etterkant av et slikt opphold i et annet Schengenland

    • For mer informasjon se UDI 2010-170 Beregning av oppholdstiden ved korttidsopphold i Schengenområdet.

  • personer som har adgang til å oppholde seg her under søknadsbehandlingen av en annen sak, med unntak for de som har søkt om beskyttelse, se nedenfor punkt 4.2. Eksempler:

    • personer som allerede har søkt om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, men velger i løpet av søknadstiden å søke om familieinnvandring med ektefelle

    • personer som har fått utsatt iverksettelse på et tidligere vedtak om å forlate Norge mens saken er til klagebehandling i UDI eller UNE

  • personer som har fått et utreisepliktvedtak av UDI, UNE eller politiet i en annen utlendingssak har som hovedregel lovlig opphold inntil utreisefristen er utløpt. Se punkt 4.1.2 for hvilke tilfeller dette ikke gjelder og personen anses for å ha ulovlig opphold etter endelig vedtak

  • personer som har fått utsatt iverksettelse av et utreisepliktvedtak  på grunn av søksmål om lovligheten av UNEs vedtak

4.1.2 Personer uten lovlig opphold i Norge

Følgende personer anses ikke å ha lovlig opphold og har dermed ikke rett til å fremme søknad om oppholdstillatelse fra Norge (listen er ikke uttømmende):

Personer som

• har reist ulovlig inn i Norge

• er utvist fra Norge jf. utl. kapittel 8

• har oversittet sin visumfrie periode

• har oversittet oppholdstiden gitt i et schengenvisum

• har oppholdstillatelse i et annet schengenland, men har oversittet den perioden personen lovlig kan oppholde seg utenfor dette landet

• har fått avslag på annen søknad med utreisepliktvedtak og utreisefristen er utløpt. I noen tilfeller vil oppholdet anses ulovlig fra endelig vedtak av UDI eller UNE. Det gjelder personer som oppholder seg i Norge i påvente av utreisefrist etter

  • endelig avslag på søknad om beskyttelse

  • et utvisningsvedtak eller bortvisningsvedtak

• har fått et avslag på formelt grunnlag. Ved formelt avslag på ulovlig opphold vil hele perioden denne søknaden har vært til behandling regnes som ulovlig opphold.

• har en oppholdstillatelse som er utløpt. Se for øvrig punkt 7.2 og punkt 8.1 dersom personen har fremmet en ny søknad på nytt grunnlag eller fornyelse etter utløp av tidligere tillatelse.

• har fått nei til utsatt iverksettelse på et utreisepliktvedtak

• er asylsøkere i et annet Schengen-land

• sitter fengslet, med mindre personen har en gyldig oppholdstillatelse eller på annen måte befinner seg lovlig i landet

For søknader som er fremsatt på et tidspunkt søkeren ikke har fått svar på en begjæring om utsatt iverksettelse av et tidligere avslag, blir lovligheten av oppholdet på søknadstidspunktet avhengig av om vedkommende får ja eller nei på begjæringen om utsatt iverksettelse.  Frem til søkeren har fått ja til utsatt iverksettelse, kan det ikke legges til grunn at søkeren har lovlig opphold etter utløpet av den opprinnelige utreisefristen. En eller flere gjentatte begjæringer om utsatt iverksettelse vil ikke i seg selv gjøre et opphold lovlig. Selv om personen har fått en ny utreisefrist når UDI har tatt stilling til utsatt iverksettelse, anses personen å ha ulovlig opphold fra første utreisefrist som er gitt dersom personen får nei til utsatt iverksettelse. 

4.2 Søkeren oppholder seg ikke i Norge på grunn av søknad om beskyttelse

Søknad om oppholdstillatelse kan som hovedregel ikke fremmes fra Norge mens søkeren

• har en sak om beskyttelse til behandling i UDI eller UNE, eller

• har fått endelig avslag og utreisefrist etter søknad om beskyttelse.

4.2.1 Når kan søknad om familieinnvandring likevel fremmes fra Norge mens søknad om beskyttelse er til behandling?

Ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn og forelder til norsk barn som nevnt i utf. § 10-1 første ledd bokstav e og f kan likevel fremme søknad fra Norge når de har en søknad om beskyttelse til behandling.

Dette gjelder imidlertid ikke etter at søknaden om beskyttelse er ferdigbehandlet, og personene befinner seg i Norge i påvente av utreise etter avslag på asylsøknaden. For denne gruppen er skjæringstidspunktet for fremsettelse av søknad om familieinnvandring UNEs vedtaksdato, eventuelt UDIs vedtaksdato dersom søkeren har fått nei til utsatt iverksettelse av dette vedtaket.

Se for øvrig punkt 4.3.2 om øvrige vilkår for å søke fra Norge for disse gruppene av familiemedlemmer.

4.3 Nærmere om persongruppene som kan fremme søknad fra Norge

Nedenfor følger noen av de persongrupper som kan søke fra Norge. For uttømmende liste over de øvrige persongrupper som kan søke fra Norge, se utf. § 10-1 første ledd bokstav a til m.

4.3.1 En utlending som har kompetanse som faglært

Det er kompetansen som faglært, jf. utf. § 6-1 første ledd, som er avgjørende for om personen kan søke fra Norge eller ikke. De som regnes som faglærte kan fremme alle typer søknader fra Norge, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav a. Som faglærte regnes personer som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev, har avsluttet utdanning fra høyskole eller universitet, eller er regnet som en person med spesielle kvalifikasjoner. Se UDI 2014-018 Oppholdstillatelse til faglærte punkt 3.2.1 for mer informasjon og dokumentasjonskrav.

Søkeren må dokumentere i søknaden at han eller hun er faglært for at søknaden skal tas til behandling etter denne bestemmelsen.

4.3.2 Ektefeller, samboere og barn

Ektefeller, samboere og barn, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav e, må falle inn under personkretsen i bestemmelsene om familieinnvandring for å kunne søke fra Norge og dokumentasjon på denne relasjonen må ligge ved søknaden.

For ektefelle og samboer er det et vilkår at grunnlaget for oppholdet ikke er et Schengenvisum. Hovedbegrunnelsen for at ektefeller og samboere som er i Norge på visumbesøk ikke kan søke fra Norge er for å verne om visuminstituttet.

Hvis søkeren er barn som nevnt i utl. § 42 annet ledd, må det legges fram dokumentasjon på at referansepersonen har del i foreldreansvaret. Dersom referansepersonen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke fra den andre forelderen til søknaden om oppholdstillatelse for barnet. Vilkåret om samtykke til søknaden fra den andre forelderen praktiseres strengt. Dette er begrunnet i faren for barnebortføring.

For adoptivbarn etter utl. § 42 tredje ledd er vilkårene for å søke fra Norge kun oppfylt dersom Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen har gitt samtykke før barnet kommer til Norge.

Det er kun de som søker om familieinnvandring som kan bruke dette som grunnlag til å søke fra Norge. 

4.3.3 En utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen

Bestemmelsen omfatter både borgere av EØS-land og tredjelandsborgere som er omfattet av EØS-regelverket, jf. utl. § 109 og utl. § 110.

Det avgjørende for om en EØS-borger har oppholdsrett etter EØS-regelverket er om vedkommende fyller de materielle vilkårene for oppholdsretten. Dette innebærer at manglende registrering ikke nødvendigvis betyr at EØS-borgeren oppholder seg ulovlig i Norge. Personer som har oppholdsrett i Norge kan fremme alle typer søknader fra Norge.

For den nærmere vurderingen om en person er omfattet av EØS-regelverket viser vi til retningslinjene:

• UDI 2010-025 Familieinnvandring med EØS-borger

• UDI 2011-037 Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere

• UDI 2011-035 Rutiner for EØS-regelverket

• UDI 2011-038 Tenesteytar (utsendt arbeidstakar) og etablerar som ikkje er EØS-borgar

• UDI 2011-016 Varig oppholdsrett

Spesielt om tredjelandsborgere
Tredjelandsborgere kan også søke om oppholdstillatelse etter det ordinære regelverket, så lenge de har et oppholdsgrunnlag i Norge etter EØS-regelverket i bunn.

En tredjelandsborger som i utgangspunktet befinner seg her uten formalisert oppholdsgrunnlag, men er omfattet av EØS-regelverket kan også søke om oppholdstillatelse fra Norge. Dette innebærer for eksempel at en person som er gift med en EØS-borger kan søke om oppholdstillatelse fra Norge selv om personen har overskredet den visumfrie perioden.

4.4 Grupper som UDI gir adgang til å søke fra Norge

Utlendingsdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet om at førstegangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise for søkere som nevnt i utf. § 6-19 til § 6-31, og for ektefelle, samboer og barn til slik søker, jf. utf. § 10-1 annet ledd.

UDI har besluttet å gi gruppene som nevnt i punkt 4.4.1 til 4.4.4 adgang til å søke fra Norge, når de har lovlig opphold og ikke befinner seg Norge i forbindelse med søknad om beskyttelse, jf. utf. utf. § 10-1 tredje ledd.

4.4.1 Studenter på utveksling mv.

For å være unntatt fra kravet om at oppholdstillatelse må være gitt før innreise, må studenten som søker oppholdstillatelse etter utf. § 6-19 første ledd:

• være formidlet gjennom FRAM Education, AFS Norge Internasjonal Utveksling, My Education, Fulbright, Youth for Understanding (YFU), STS High School Foundation, Rotary, Explorius eller Norges Forskningsråd (NFR),
  
  
• ha stipend fra norsk offentlig institusjon, eller
  
  
• studere ved høyere utdanningsinstitusjon innenfor rammen av utvekslingsordning i EU-regi eller i henhold til bilateral avtale mellom norsk og utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon.

Se UDI 2010-101 Oppholdstillatelse til studenter for mer informasjon.

4.4.2 Forskere med egne midler

Forskere, som søker oppholdstillatelse som forskere med egne midler etter utf. § 6-20, er unntatt fra kravet om at oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Det er et vilkår at forskeren må oppholde seg ved universitet, institutt o.l. i forskningsøyemed. Hen må finansiere oppholdet med egne midler. Det vises her til retningslinje om UDI 2010-098 Oppholdstillatelse til forskere med egne midler.

4.4.3 Praktikant

Praktikanter formidlet gjennom organisasjon eller som deltar i utvekslingsordning i EU-regi, kan søke om oppholdstillatelse som praktikant etter utf. § 6-21 fra Norge.

4.4.4 Ektefelle, samboer og barn til utlending som faller inn under punktene 4.4.1 til 4.4.3

Ektefelle, samboer og barn som nevnt i utl. §§ 40-42 til utlending som faller inn under punktene 4.4.1 til 4.4.3 kan søke oppholdstillatelse for familieinnvandring etter utf. § 9-6 fra Norge.

Se punkt 4.3.2 for kravene til dokumentasjon på relasjonen og foreldreansvar.

5. Når kan søknaden likevel tas til behandling på grunn av sterke rimelighetsgrunner?

Når vilkårene for å fremme søknad fra Norge etter utf § 10-1 første til tredje ledd ikke er oppfylt, skal saksbehandleren  alltid av eget tiltak vurdere om søknaden  likevel bør tas til behandling på grunn av sterke rimelighetsgrunner, jf. utl. § 56 tredje ledd og utf. § 10-1 fjerde ledd.

Vurderingen av om det foreligger sterke rimelighetsgrunner vil alltid være en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at det er en unntaksbestemmelse og at omstendigheter som gjør seg gjeldende i et stort antall saker ikke bør føre til realitetsbehandling av saken. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller hvor vilkårene for å fremme en søknad fra Norge ikke er oppfylt, men hvor det vil være urimelig å avslå på formelt grunnlag.

5.1 Grunner som taler for å ta søknaden til behandling

Nedenfor følger ulike tilfeller og momenter som kan tale for at det foreligger rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden bør realitetsbehandles. Listen er ikke uttømmende, men er ment som ulike eksempler.

5.1.1 Søkeren har tidligere hatt oppholdstillatelse

Det at søkeren tidligere har hatt et opphold med tillatelse i Norge, kan tilsi at en søknad skal tas til behandling, selv om søkeren har et ulovlig opphold på grunn av for sent fremmet søknad. En tidligere tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold tillegges mer vekt enn en tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent opphold. For nærmere om denne vurderingen, se under punkt 7 ved søknad på nytt grunnlag og punkt 8 for fornyelse.

5.1.2 Helsemessige forhold

Når det gjelder medisinske forhold må det foreligge spesielle omstendigheter i den konkrete saken som skiller den fra andre søkere i en tilsvarende situasjon.

Sykdom eller behov for pleie hos referansepersonen vil i utgangspunktet ikke være ansett som en sterk rimelighetsgrunn. Derimot kan for eksempel alvorlig sykdom som medfører at foreldre ikke kan ta omsorg for sine små barn, være et moment som tilsier at søknaden tas til realitetsbehandling. Et annet eksempel på rimelighetsgrunner vil være dersom det er dokumentert at referansepersonen er livstruende syk eller har kort tid igjen å leve.

Terskelen er høy for at saken tas til realitetsbehandling på grunn av helsesituasjonen til søkeren. Dette fordi helsemessige forhold vil kunne gjøre seg gjeldende i ett stort antall saker, og for å unngå unødig belastning på norsk helsevesen fra personer uten oppholdstillatelse.

For at en helsetilstand hos søkeren skal anses som tilstrekkelig rimelighetsgrunn, kreves det i utgangspunkt at det er dokumentert at søkeren ikke er reisedyktig, eller at søkerens situasjon er så alvorlig at det vil være uforsvarlig for han eller henne å returnere til hjemlandet. I tilfeller der søkerens sykdom oppsto i Norge tillegges det mer vekt, enn i tilfeller der søkeren allerede var syk ved innreise til Norge.

Er sykdommen så alvorlig at vilkårene for å få tillatelse etter utl. § 38 er oppfylt, tilsier det at saken skal realitetsbehandles. Se retningslinjer i UDI 2013-020 Helseanførsler ved vurdering av opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn.

5.1.3 Hensynet til barnets beste

I alle saker som berører barn skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn, se barnekonvensjonens artikkel 3 nr 1 (ekstern lenke) og Grunnloven § 104 (ekstern lenke). Terskelen for å ta søknaden til realitetsbehandling etter unntaksbestemmelsen skal være lavere i saker som berører barn. Hvis saken berører et barn som søkeren har omsorgen for, må du ta med i vurderingen hvilken konsekvens vedtaket får for barnet.

Med mindre det foreligger forhold som medfører at søkeren blir utvist, vil søknaden vanligvis bli tatt til realitetsbehandling dersom søkeren har omsorgen for et jentebarn som risikerer kjønnslemlestelse ved retur til søkerens hjemland, og det er grunn til å frykte at søkeren vil ta med seg barnet ut av landet. Se UDI 2015-011V2 Land der det er rapportert om at kjønnslemlestelse forekommer for oversikt over land der det er rapportert om at kjønnslemlestelse forekommer.

Søkeren har omsorg for et lite norsk eller nordisk barn eller er gravid
Med mindre det foreligger forhold som medfører at søkeren blir utvist, vil søknaden vanligvis bli tatt til behandling hvis søkeren (mor eller far) har omsorgen for et svært lite barn (som utgangspunkt yngre enn ni måneder på søknadstidspunktet) og barnet er norsk eller nordisk statsborger. Det samme gjelder der søkeren er en kvinne som er gravid og minst sju måneder på vei på saksbehandlingstidspunktet, og barnet vil bli norsk/nordisk statsborger ved fødselen.

5.1.4 Spesielt om søknader med krav om personlig fremmøte som er registrert elektronisk via søknadsportalen

Når en søknad med krav om personlig fremmøte blir registrert elektronisk regnes søknaden som levert først ved etterfølgende oppmøte hos politiet, se UDI 2013-018 Fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse punkt 4.2.

Det er søkerens ansvar å sørge for at søknaden blir levert mens han eller hun fortsatt har lovlig opphold.

I noen tilfeller er søknaden registrert elektronisk mens søkeren fortsatt hadde lovlig opphold, men tidspunktet for søkerens oppmøte hos politiet er etter at søkerens lovlige opphold er utløpt. I slike tilfeller må saksbehandleren vurdere om det sene oppmøtet skyldes forhold som søkeren ikke har hatt kontroll over. Søknaden skal realitetsbehandles på grunn av rimelighetsgrunner hvis årsaken til det sene oppmøtet ligger utenfor søkerens kontroll.

Dersom søknaden er registrert elektronisk minimum én uke (syv kalenderdager) før utløp av lovlig opphold, men levert personlig først etter at det lovlige oppholdet har utløpt, kan det være ventetider hos politiet som er årsaken til at søknaden har blitt levert for sent. I disse tilfellene skal saksbehandleren vurdere om det sene oppmøtet skyldes forhold utenfor søkerens kontroll, og at det dermed foreligger sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden skal tas til realitetsbehandling. Det må foretas en konkret helhetsvurdering. Er det opplysninger i saken som tilsier at det var andre grunner til at søknaden ikke ble levert i tide, for eksempel at søkeren ikke hadde alle dokumentene klare eller at søkeren ikke har tatt første ledige time, vil ikke dette anses som forhold utenfor søkerens kontroll.

Dersom søknaden er registrert elektronisk mindre enn én uke før utløp av lovlig opphold, har søkeren ikke hatt en berettiget forventing om å få time for personlig oppmøte under det lovlige oppholdet, og vi anser dette derfor som forhold innenfor søkerens kontroll. Disse sakene avslås på formelt grunnlag, så fremt det ikke foreligger andre rimelighetsgrunner.

5.2 Spesielt om faglærte asylsøkere

For asylsøkere som er faglærte har Justisdepartementet uttalt at det også kan være hensiktsmessig med en viss fleksibilitet, slik at man unngår helt urimelige utslag. En forutsetning for å gjøre unntak for asylsøkere som søker om opphold som arbeidstakere, bør være at det gjelder personer som er faglærte, har kjent identitet og ikke har skjult viktige forhold eller medvirket med uriktige opplysninger i asylsaksbehandlingen. For at søknaden skal tas til realitetsbehandling, må det i tillegg foreligge sterke rimelighetsgrunner.

5.3 Grunner som taler mot å ta søknaden til behandling

Selv om det er sterke rimelighetsgrunner som taler for å gjøre unntak fra vilkårene for å kunne fremme søknad fra Norge, kan det være andre tungtveiende forhold som taler mot å ta søknaden til behandling.

Eksempel på hensyn som taler mot er:

• lengre ulovlig opphold

• tvil om identitet

• søkeren har gitt uriktige opplysninger

• andre innvandringsregulerende hensyn

Det er ikke en sterk rimelighetsgrunn at det er upraktisk, ubeleilig eller kostbart for søkeren å reise tilbake til hjemlandet for å fremme ny søknad. At et eventuelt ulovlig opphold er av svært kort varighet er heller ikke tilstrekkelig i seg selv til å ta søknaden til behandling.

Det at vilkårene for den oppholdstillatelsen det er søkt om ser ut til å være oppfylt, vil i utgangspunktet ikke ha betydning for om det foreligger sterke rimelighetsgrunner. Det kan likevel tale for å ta søknaden til behandling der det også foreligger andre rimelighetsgrunner.

6. Personer som reiser inn i Norge mens søknaden er under behandling

Når søkeren ikke fyller vilkårene for å kunne søke fra Norge, men likevel reiser inn i Norge før oppholdstillatelse er gitt må saksbehandleren vurdere om søknaden skal avslås på formelt grunnlag, se utl. § 56 sjette ledd.

For personer som har levert en søknad utenfor Norge og reiser til Norge i søknadsperioden må det likevel gjøres en konkret vurdering av om det foreligger rimelighetsgrunner som taler for å realitetsbehandle søknaden, jf. utf. § 10-1 fjerde ledd. Saksbehandler vil da vurdere hvorvidt søkeren har til hensikt å fortsette et opphold i Norge utover den perioden personen lovlig kan oppholde seg her i medhold av andre bestemmelser i loven.

For personer som skal besøke nære familiemedlemmer (omfatteet av utl. kapittel 6) i Norge innebærer dette at en visumfri borger som kommer til Norge på besøk i søknadsperioden i en familieinnvandringssak, kan oppholde seg her i medhold av visumfri-bestemmelsene. Det er først hvis personen blir værende i Norge etter at  den visumfrie tiden er utløpt at saksbehandleren skal vurdere  om søknaden skal avslås på formelt grunnlag eller ikke. Det samme gjelder personer som besøker nær familie i Norge med et gyldig Schengen-visum utstedt av Norge i søknadsperioden. Det er først dersom personen oppholder seg i Norge utover Schengenvisumets gyldighet at saksbehandler skal avslå søknaden på formelt grunnlag, med mindre det foreligger andre hensyn som taler for en realitetsbehandling.

For personer som ikke har en særlig tilknytning til Norge fra før, og som for eksempel har søkt om tillatelse for å gå på bibelskole, vil vanligvis det å reise inn i Norge på visumfritt eller visumpliktig opphold tilsi at personen akter å oppholde seg her for å starte på det oppholdet de har søkt på. I disse tilfellene skal saksbehandleren avslå søknaden på formelt grunnlag fordi personen har reist inn i Norge før han eller hun er gitt en tillatelse.

7. Hvordan praktisere utf. § 10-1 ved søknad om opphold på nytt grunnlag

7.1 Søkeren har hatt oppholdstillatelse minst de siste ni månedene

For søknad om oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag gjelder utlendingsforskriften § 10-1, med mindre søkeren har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse minst de siste ni månedene, jf. utf. § 10-2 ellevte ledd.    

Det betyr at en søknad om oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag skal tas til realitetsbehandling når utlendingen har hatt oppholdstillatelse de siste ni månedene før søknaden fremmes. Det er ikke en forutsetning at tillatelsen er fornybar.

I tilfeller der en søknad med krav om personlig fremmøte er registrert på nett minimum én uke (syv kalenderdager) før utløpet av tillatelsen, men levert senere enn utløpet grunnet ventetider hos politiet, vil vi som hovedregel legge til grunn at søknaden er fremmet i tide, se også punkt 5.1.4.

7.2 Søkeren har hatt oppholdstillatelse i mindre enn ni måneder

Dersom søkeren på søknadstidspunktet har hatt oppholdstillatelse i mindre enn ni måneder, skal søknaden vurderes etter utf. § 10-1, jf. utf. § 10-2 ellevte ledd.

Så lenge søkeren har en gyldig oppholdstillatelse, kan søkeren fremme ny søknad fra Norge dersom han eller hun er omfattet av personkretsen som nevnt i utf. § 10-1 første og annet ledd. Hvis søkeren ikke er omfattet av den personkretsen som kan søke fra Norge, må det foreligge sterke rimelighetsgrunner for at saken skal realitetsbehandles. Se særlig punkt 5 for vurderingen av rimelighetsgrunner, som også vil gjelde for denne søkergruppen.

7.3 Søkeren har tillatelse for foreldrebesøk etter utl. § 47

Oppholdstillatelse for foreldrebesøk etter utl. § 47 forutsetter at søkeren returnerer til hjemlandet etter besøksperioden. Dersom en utlending søker på nytt grunnlag fra Norge mens personen har oppholdstillatelse etter utl. § 47, må søknaden vurderes opp mot utf. § 10-1. Søkeren må da være omfattet av den gruppene som har rett til å søke fra Norge beskrevet i utf. § 10-1 for at søknaden skal tas til behandling, eller det må foreligge sterke rimelighetsgrunner, jf. utf. § 10-1 fjerde ledd.

Det følger av utf. § 10-26 at personer med oppholdstillatelse etter utl. § 47 ikke har rett til eller kan få videre opphold på samme grunnlag som tidligere, jf utl. § 61 sjuende ledd.

7.4 Søkeren har tillatelse for å inngå ekteskap etter utl. § 48

En utlending som har oppholdstillatelse for å inngå ekteskap etter utl. § 48, og som søker ny oppholdstillatelse som ektefelle etter utl. § 40 før tillatelsen utløper, vil komme inn under utf. § 10-1 (1) e når ekteskapet er inngått og dermed få søknaden realitetsbehandlet.

Dersom søknaden fremmes senest én måned før utløpet av tillatelsen, vil utlendingen uansett ha rett til opphold på samme vilkår, jf. utl. § 61 sjuende ledd. Sammenhengen i regelverket tilsier at utlendingsforvaltningen skal ta den nye søknaden til realitetsbehandling når utlendingen har rett til opphold på samme vilkår.

7.5 Søkeren søker etter utløpet av forrige tillatelse

Når oppholdstillatelsen har utløpt, er søkeren i utenfor den gruppen av personer som har rett til å få en søknad på nytt grunnlag realitetsbehandlet etter utf. § 10-2 ellevte ledd.

Vi skiller i denne sammenhengen mellom tilfeller der søkeren har lovlig opphold i forbindelse med en annen søknad om oppholdstillatelse, og tilfeller der søkeren ikke lenger har lovlig opphold.

7.5.1 Søkeren har lovlig opphold i forbindelse med en søknad om oppholdstillatelse

Når utlendingen befinner seg lovlig i Norge i forbindelse med behandlingen av en tidligere fremsatt søknad om oppholdstillatelse og tilhører personkretsen som kan fremme søknad fra Norge etter utf. § 10-1 første og andre ledd, skal den nye søknaden tas til realitetsbehandling. Se punkt 4.1 ovenfor for hva som regnes som lovlig opphold.

Dersom utlendingen ikke er innenfor personkretsen i utf. § 10-1 første og andre ledd, men har opphold på samme vilkår under behandlingen av en tidligere fremsatt søknad, tilsier sammenhengen i regelverket at en søknad på nytt faktisk eller rettslig grunnlag likevel bør tas til realitetsbehandling.

Dersom utlendingen ikke er innenfor personkretsen i utf. § 10-1 første og andre ledd, og heller ikke har opphold på samme vilkår, må saksbehandleren gjøre en konkret vurdering av om sterke rimelighetsgrunner tilsier at søknaden skal realitetsbehandles. I tillegg til momentene i punkt 5, kan blant annet disse momentene ha betydning for om søknaden tas til realitetsbehandling:

• lengden på søkerens tidligere opphold med tillatelse i Norge

• om søkeren har fylt vilkårene for den tidligere tillatelsen

• om den tidligere tillatelsen dannet grunnlag for permanent opphold

• årsaken til den sene fremsettelsen av søknaden

• i en familieinnvandringssøknad vil det være av betydning hvor etablert relasjonen til parten i Norge er

• hensynet til barnets beste dersom barn er berørt

• om søkeren søker om en tillatelse som forutsetter at søkeren har hatt en tidligere tillatelse for å kunne fylle vilkårene for den nye tillatelsen, vil det være et hensyn som taler for å realitetsbehandle. Eksempel på dette kan være da det søkes om tillatelse etter utl. § 52 og utl. § 53.

• ventetider på time for søknadslevering hos politiet. Hvis søknaden er registrert på nett en uke/syv kalenderdager før utløpet av tillatelsen, men levert personlig etter utløpet av tillatelsen grunnet ventetider, vil søknaden som hovedregel tas til behandling.

Dersom søknaden fremsettes sent og fremstår ubegrunnet, er det et sterkt moment for at det ikke foreligger sterke rimelighetsgrunner. Dette gjelder særlig når det er fattet endelig avslag i forrige sak. 

7.5.2 Søknad på nytt grunnlag når søkeren ikke lenger har lovlig opphold

Når utlendingen ikke lenger har lovlig opphold, se punkt 4.1 ovenfor, er vedkommende i utgangspunktet utenfor den gruppen av personer som kan søke om tillatelse på nytt grunnlag fra Norge.

Slike saker må behandles raskt for å avklare om søknaden kan fremmes fra Norge eller om den skal avslås på formelt grunnlag, jf. utf. § 10-1 femte ledd. Dette er særlig viktig dersom søknaden på nytt grunnlag er fremmet etter at søkeren har fått utreisepliktvedtak og utreisefrist i tidligere sak, se punkt 3.2.

Dersom det foreligger sterke rimelighetsgrunner, vil søknaden likevel kunne tas til behandling. I tillegg til momentene i punkt 5, kan blant annet disse momentene ha betydning for om søknaden tas til realitetsbehandling:

• lengden på søkerens tidligere opphold med tillatelse i Norge

• lengen på det ulovlige oppholdet

• om søkeren har fylt vilkårene for den tidligere tillatelsen

• om den tidligere tillatelsen dannet grunnlag for permanent opphold

• årsaken til den sene fremsettelsen av søknaden

• i en familieinnvandringssøknad vil det være av betydning hvor etablert relasjonen til parten i Norge er

• hensynet til barnets beste dersom barn er berørt

• om søkeren søker om en tillatelse som forutsetter at søkeren har hatt en tidligere tillatelse for å kunne fylle vilkårene for den nye tillatelsen, vil det være et hensyn som taler for å realitetsbehandle. Eksempel på dette kan være da det søkes om tillatelse etter utl. § 52 og utl. § 53.

• ventetider på time for søknadslevering hos politiet. Hvis søknaden er registrert på nett en uke/syv kalenderdager før utløpet av tillatelsen, men levert personlig etter utløpet av tillatelsen grunnet ventetider, vil søknaden som hovedregel tas til behandling

Dersom søkeren har ulovlig opphold, skal det som hovedregel vurderes utvisning. Er det ulovlige oppholdet av kort varighet og/eller vilkårene for tidligere og ny tillatelse er oppfylt, kan saksbehandleren etter en konkret helhetsvurdering velge å ikke starte en utvisningsvurdering, se UDI 2010-024 punkt. 5.2.1.3. Dersom saken skal

• realitetsbehandles, skal utvisningsvurderingen gjøres før vedtaksfatting

• avslås på formelt grunnlag, gjøres vurderingen av utvisning etter at søknaden er avslått

8. Søknad om fornyet opphold på samme grunnlag

En søknad om fornyet oppholdstillatelse på samme grunnlag skal fremmes en måned innen utløpet av oppholdstillatelsen, jf. utl. § 61 sjette ledd. En fornyelse fremmet før utløp vil som hovedregel tas til realitetsbehandling. Dersom søknaden fremmes etter utløpet av tillatelsen vil dette få noen konsekvenser for søkeren.

Det vil

• kunne bli et høyere gebyr for å levere den nye søknaden

• kunne få betydning for innvilgelsestidspunktet for en eventuell senere søknad om permanent oppholdstillatelse, og norsk statsborgerskap

• få betydning for om søkeren kan arbeide på samme vilkår, og eventuelt motta ytelser fra andre offentlige instanser

• regnes som ulovlig opphold i Norge, hvilket er et brudd på utlendingsloven som kan medføre utvisning fra Norge

8.1 Når skal en søknad om fornyelse behandles som ny førstegangssøknad ved for sen fremsettelse?

En søknad på samme grunnlag vil i utgangspunktet regnes som en fornyelse hvis den er fremmet innen seks måneder etter utløp av forrige tillatelse. Etter dette behandles søknaden som regel som en ny førstegangssøknad.

Saksbehandleren må likevel foreta en konkret helhetsvurdering av om søknaden skal anses som en fornyelse eller førstegangssøknad. Dersom vilkårene for den gitte tillatelsen ikke har vært oppfylt i hele perioden etter utløpet av forrige tillatelse, vil dette være et sterkt argument for at søknaden ikke blir ansett som en fornyelse, selv om det er søkt mindre enn 6 måneder for sent.

Et hensyn som kan tale for å anse søknaden som en fornyelse selv om det har gått mer enn seks måneder, er om søkeren har tillatelse etter utl. § 42 og ved søknad om fornyelse har blitt over 18 år. Hvis søknaden blir ansett som en ny førstegangssøknad, vil vilkårene for å få tillatelse ikke lenger være oppfylt da søkeren er over 18 år. Vi vil da etter en konkret vurdering kunne behandle søknaden som en fornyelse.

Dersom søknaden regnes som en ny førstegangssøknad, må det vurderes om det foreligger sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden likevel skal tas til behandling. Der søkeren har hatt tillatelse i Norge og vilkårene for en ny tillatelse på samme grunnlag fortsatt er oppfylt, vil det i noen tilfeller være urimelig å kreve at søkeren reiser til hjemlandet for å levere søknaden.

Dersom søkeren har hatt ulovlig opphold i seks måneder eller mer, må saken på utvisningsvurdering før ny tillatelse kan innvilges også ved fornyelse. 

Barn som søker for sent
Det at søkeren er barn er en rimelighetsgrunn som tilsier at saken skal tas til realitetsbehandling ved for sen fremsettelse, så fremt ikke foreldrene får avslag på utf. § 10-1 sammen med barnet. Dette fordi barnet selv ikke kan lastes for å ha fremmet søknaden for sent, og fordi vi ikke sanksjonerer barn som har ulovlig opphold.