UDI 2010-003 Familieinnvandring for borgere av Somalia

1. Innledning

Retningslinjen gir nærmere informasjon om vurderingen av dokumenter og relasjoner i familieinnvandringssaker fra Somalia.

Retningslinjen inneholder ikke informasjon om generelt regelverk for familieinnvandring som ikke er særskilt berørt av landkunnskap om Somalia.

1.1 Generell informasjon om Somalia

For generell informasjon om Somalia, se følgende kilder:

Somalia (ekstern lenke til landinfo) 

ID-base om Somalia (ekstern lenke Nasjonalt ID-senters (NID)).

Basisinfo - Somalia (29.9.2023) (ekstern lenke landinfo). 

1.1.1 Dokumenter utstedt av somaliske myndigheter

Somalia har på grunn av borgerkrig vært uten sentralregjering siden 1991. Det pågår en statsbyggingsprosess i Somalia som tar sikte på å etablere en føderasjon bestående av delstater. Grensene mellom disse er til dels uavklarte, og staten har uansett svært begrenset tilstedeværelse og kapasitet. Per i dag eksisterer det ikke et nasjonalt folkeregister eller fødselsregister i Somalia. Somaliske myndigheter er i en prosess med å innføre nasjonalt folkeregister, inkludert innføring av nasjonalitetsnummer og nasjonalt ID-kort, jf. NIDs ID-base om Somalia, under "offentlige registre" (ekstern lenke (krever innlogging)).

Se også Landinfos temanotat: Identitetsdokumenter, sivilregistrering og offentlig forvaltning (2020) (ekstern lenke)

Staten og dens offentlige institusjoner har en svært begrenset kapasitet og tilstedeværelse i Somalia. Folk flest har eksempelvis ikke ID-dokumenter. Ved behov, utstedes ID-dokumenter på bakgrunn av referanser og opplysninger søkeren gir om seg selv, uten at disse opplysningene normalt etterprøves, se Landinfo respons:

Somalia: Søknad om pass ved Somalias ambassade i Brussel (ekstern lenke til landinfo)

Somalia: Søknad om pass ved Somalias ambassade i Berlin (ekstern lenke til landinfo)

Offentlig institusjoner, deriblant rettsvesenet, har liten tillit i befolkningen, og anses generelt for å være korrupte og sårbare for nepotisme. Familiære og klanrelaterte lojaliteter er gjennomgående (langt) sterkere enn lojaliteten til statlige institusjoner, og innebærer en forventning om at familie og klan tilgodeses i ulike sammenhenger. Somalia rangerer ifølge nettstedet  Transparency International (2024) (ekstern lenke) som et land med omfattende utbredelse av korrupsjon. Som følge av dette kan UDI ikke legge avgjørende vekt på opplysningene i relasjonsdokumentene og saksbehandleren må vurdere relasjonen på bakgrunn av informasjonen partene gir. Dersom det er tvil om den anførte relasjonen eller det er for lite opplysninger til å kunne vurdere søknaden, kan saksbehandleren innhente flere opplysninger, for eksempel gjennom intervju av referansepersonen og/eller søkeren, brev til referansepersonen, søk i åpne kilder og informasjon i referansepersonens sak. Saksbehandleren skal foreta en helhetsvurdering av fremlagte dokumenter og opplysninger som foreligger i saken i vurdering av både identitet og relasjon. Det avgjørende i vurderingen av relasjonen er om det blir gitt sammenfallende opplysninger og om forklaringene er troverdige.

UDI gjennomfører DNA-test i alle søknader hvor det anføres å være en forelder/barn-relasjon.

Fordi dokumentene har lav notoritet, er det ikke krav om legalisering av dokumenter fra Somalia i familieinnvandringssaker.

Ved søk i åpne kilder kan saksbehandleren benytte arbeidsrommet for søk i åpne kilder med søketips i Somalia-saker (ekstern lenke til UDIs intranett).

1.1.2 Dokumenter utstedt av andre lands myndigheter

I de tilfeller hvor ekteskap, skilsmisse, fødsel, død og så videre er inntruffet i andre land enn Somalia og er registrert av myndighetene i dette landet, vil forholdene kunne dokumenteres på vanlig måte. Saksbehandleren skal vurdere dokumentene som vi ellers gjør for dokumenter fra det aktuelle landet. Relevante retningslinjer er:

UDI 2018-001 Familieinnvandring Afrika sør for Sahara

UDI 2019-005 Familieinnvandring for borgere av Etiopia

Se også punkt 3.4.3 under om dokumenter for somaliere i Kenya.

2. Identitet

2.1 Identitetsdokumenter

2.1.1 Pass

UDI har krav om pass i søknad om familieinnvandring.

Somalia innførte elektroniske pass i 2007 og biometriske pass i 2014. Passene er gyldige i fem år.

I søknad om pass er det et krav om fødsels- og vandelsattest. I den grad somaliere registreres av myndighetene, gjør de dette gjerne i forbindelse med søknad om pass. Alle etniske somaliere, uavhengig av hvorvidt de kommer fra Somalia eller andre land, kan søke om somalisk pass. Som ellers i Somalia, står klantilhørighet og referanser sentralt i denne prosessen.

Dobbelt statsborgerskap er tillatt i praksis, og mange fremtredende myndighetspersoner i Somalia er også borgere av andre land.

Somaliland utsteder egne pass, men ikke til somaliere generelt. Somaliland anser kun personer som var bosatt i Somaliland, og deres etterkommere på farssiden, før 26. juni 1960 (dagen da Somaliland ble fri fra britisk herredømme, fem dager før området ble forent med Somalia), som borgere. Personer fra Somaliland kan imidlertid også søke om somaliske pass, noe som er vanlig, siden det somalilandske passet ikke er internasjonalt anerkjent.

2.1.2 Fødselsattest

Utstedelse av fødselsattest er obligatorisk i forbindelse med søknad om pass. For øvrig har ikke Somalia et sentralisert fødselsattestsystem. Lokale myndigheter utsteder forskjellige utgaver av attesten. UDI krever ikke fødselsattest dersom søkeren er født i Somalia ettersom fødselsattest har svært begrenset bevisverdi.

2.2 UDIs vurdering av søkerens identitet

Personer som kommer til Norge skal som hovedregel ha godkjent reisedokument jf. utlendingsloven § 8. Personene skal medvirke til å avklare identiteten sin i den grad utlendingsmyndighetene krever det jf. utlendingsloven § 83, jf. utlendingsforskriften § 10-2 annet ledd. For vurdering av søkeres identitetsopplysninger, jf. UDI 2012-009 Avklaring av identitet. 

For borgere av Somalia vil kravet om å fremlegge dokumentasjon på sin identitet være oppfylt dersom de fremlegger gyldig, somalisk pass i original, som er utstedt etter 1. januar 2014. Dette kravet gjelder også for barn. UDI krever ikke fødselsattest dersom søkeren er født i Somalia ettersom fødselsattest har svært begrenset bevisverdi. 

Søkere som er flyktninger i et annet land enn det han eller hun er borger av må fremlegge registreringskort/brev fra UNHCR eller tilsvarende kort/brev fra landets myndigheter som bekrefter at søkeren er flyktning eller asylsøker.

Identitetsdokumenter fra Somalia har imidlertid svært lav notoritet og tillegges derfor begrenset bevisverdi. Dersom UDI legger til grunn at søkerens identitet ikke er sannsynliggjort, vil fremleggelse av somalisk pass som hovedregel ikke i seg selv føre til at identiteten er sannsynliggjort. Sammen med andre opplysninger om identitet kan imidlertid passet inngå i en helhetsvurdering av om identiteten er sannsynliggjort.  

Mindre avvik i opplysningene gitt av søkeren eller referansepersonen vil ikke nødvendigvis anses som tvil om identitet. Små avvik i opplysninger om stavemåte på navn og fødselsdato er ikke avgjørende i vurderingen av om identiteten anses som sannsynliggjort. I Somalia har vi erfaring med at det er vanlig å ha et dynamisk forhold til alder/fødselsdato og stavemåte på navn og det kan ikke nødvendigvis forventes at man alltid vil uttale seg helt likt om disse opplysningene. Det er videre ganske vanlig å ikke vite med sikkerhet hvilken dato man er født på. Hvorvidt slike avvik anses som tvil om identitet beror på en helhetsvurdering.

Noen søker om oppholdstillatelse i familieinnvandring etter å ha fått avslag på søknad om beskyttelse på bakgrunn av identiteten ikke er sannsynliggjort.

I saker hvor det foreligger alias eller det tidligere er lagt til grunn at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal saksbehandleren vurdere eventuell ny informasjon og/eller dokumentasjon i saken og vurdere om det er behov for andre undersøkelser. Dersom identiteten ikke er sannsynliggjort, skal søknaden som hovedregel avslås. Unntak kan være aktuelt for søkere som oppholder seg i Norge og har barn her. Disse kan få begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 av hensyn til barnets beste, dersom øvrige vilkår er oppfylt. Se UDI 2012-009 Avklaring av identitet punkt 4.4 om hvordan identitetsopplysninger vurderes av utlendingsforvaltningen.

Dersom ID-tvilen bare har knyttet seg til tvil om klantilhørighet, vil søkere som har somalisk pass som hovedregel ha sannsynliggjort identitet.

3. Relasjoner

3.1 Ektefeller

Det er en forutsetning for tillatelse som ektefelle at ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet (Somalia). I tillegg skal saksbehandler vurdere om ekteskapet kan anerkjennes i Norge etter reglene i ekteskapsloven. Disse reglene knytter seg til stedfortrederekteskap, alder på vigselstidspunktet, bigami og ekteskap mellom søskenbarn. Se mer om dette på arbeidsrommet for familieinnvandring.

3.1.1 Ekteskapskultur i Somalia

Ekteskapet utgjør den eneste kulturelt og juridisk aksepterte rammen for seksualliv i Somalia. Det foreligger en sterk sosial forventning om at man skal inngå ekteskap, og det er vanlig å gifte seg tidlig. Ifølge The Somali Health and Demographic Survey 2020 (ekstern lenke til UNFPA in Somalia) er medianalderen ved første ekteskap 20 år for kvinner og 23 år for menn, jf. Basisinfo - Somalia side 11 (29.9.2023) (ekstern lenke Landinfo). Kvinner/jenter kan være svært unge ved ekteskapsinngåelse. En mann kan ha inntil fire koner, så sant han kan forsørge dem. Å ha flere koner er følgelig i hovedsak forbeholdt eldre og relativt velstående menn. Ekteskap er i hovedsak et kollektivt anliggende, dvs. at familiene er involvert i valg av partner og forhandlinger om brudepris. Selv om arrangerte ekteskap er normen i Somalia, kan giftemål også komme i stand etter initiativ fra ektefellene selv. Slike ekteskap krever imidlertid i de fleste tilfeller en velsignelse fra ektefellenes familier. Å kunne velge sin partner selv er generelt mer utbredt i større byer og ved andregangs giftemål. Overgangen fra arrangerte til tvangsekteskap kan være glidende, og tvangsekteskap er et velkjent fenomen i al-Shabaab-områder.

Æresdrap på kvinner som overskrider kulturelle normer, er imidlertid verken en akseptert eller utbredt praksis i Somalia.

Det forekommer også fluktekteskap/hemmelig ekteskap i Somalia. Fluktekteskap/hemmelig ekteskap skjer fordi familiene ikke kjenner til ekteskapet, eller har nektet å akseptere/gi tillatelse til ekteskapsinngåelsen. Partene må ha reist en viss avstand fra hjemstedet for at et slikt ekteskap skal være gyldig i Somalia. Tradisjonelt skal denne avstanden tilsvare ca. tre dagsreiser med kamel (anslagsvis 90 km).

Blant de nomadiske klanene er det utbredt å gifte seg med noen fra en annen klan, mens det blant jordbruksklanene i Sør-Somalia er utbredt å inngå giftemål med en nær slektning. Medlemmer av hovedklaner inngår generelt ikke ekteskap med minoritetsgruppene midgan og jareer.

De islamske prinsippene om likhet, tillegges vesentlig vekt. Det betyr at det bør være en sosial og økonomisk likhet mellom brud og brudgom. Familier flest vil ikke akseptere at barna gifter seg under sin stand, og forsørgerevne er en nødvendig forutsetning for at en mann skal kunne inngå ekteskap. Bruden kan heves til brudgommens sosiale nivå gjennom et ekteskap, men en brudgoms svakere sosiale stilling vil ikke uten videre aksepteres.

Skilsmisser er nokså vanlige. Det er imidlertid langt lettere for en mann å skille seg, enn det er for en kvinne.

Enkearving, som vil si at en enke gifter seg med broren til sin avdøde ektemann, er en frivillig tradisjon i Somalia, men kvinnen mister retten til økonomisk underhold fra svigerfamilien hvis hun nekter. Denne tradisjonen er imidlertid utdøende og er mer vanlig på landsbygda.

Kilder:

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse (14.06.2018) (ekstern lenke)

Landinfo respons Somalia: Al-Shabaab og tvangsekteskap (06.07.2012) ekstern lenke)

3.1.2 Krav til gyldig inngått ekteskap

Det er kun mulig å inngå religiøse eller tradisjonelle ekteskap i Somalia. Sivil inngåelse av ekteskap eksisterer ikke i Somalia.

I islam er ekteskapet en privatrettslig kontrakt mellom to personer, og selve kontraktsinngåelsen er i islamsk og somalisk ekteskapsinngåelse viktigere enn det seremonielle. En forlovelse innebærer ingen juridisk forpliktelse for partene til å inngå ekteskap.

Ekteskapsinngåelsen/kontraktsinngåelsen (nikaah) er basert på sharia og er juridisk bindende.

Nikaahen inngås mellom partene overfor vigselsmannen med to vitner til stede.

Det er vanlig at kvinnen er representert av vergen (som regel sin far) ved ekteskapsinngåelsen, selv om hun befinner seg i samme hus som vielsen finner sted.

Medgift skal være fastsatt i nikaahen.

Kvinnen kan også ta inn i nikaahen at mannen ikke skal ha flere koner, og at han garanterer henne skilsmisse dersom han likevel skulle inngå ekteskap med flere kvinner.

Før ekteskap forhandler partenes familier om brudepris.

Bryllupsfesten som arrangeres etter at ekteskapskontrakten er inngått, er en somalisk tradisjon og markerer at paret flytter sammen. Bryllupsfesten er ikke en forutsetning for at ekteskapet er gyldig.

Kilde:

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse kapittel 5 (14.06.2018) (ekstern lenke).

I Somaliland foretas vigsler ved de regionale domstolene, som også utsteder vigselsattester.

Det er først og fremst personer som er bosatt i byene som inngår ekteskap ved de regionale domstolene. Personer som bor på landsbygda gifter seg gjerne der de bor, og vigselen foretas da av en vigselsmann som har god kjennskap til Koranen og lokal anerkjennelse.

De regionale domstolene skal ha oversikt over hvilke personer som har vigselskompetanse, og skal derfor kunne bekrefte at vigselen er foretatt av en anerkjent vigselsmann.

3.1.3 Dokumentasjon på ekteskapet (vigselsattest)

Etter 1991 har det ikke vært noen sentral utnevnelses- og registreringsordning av vigselsmenn, og ekteskap har ikke blitt registrert sentralt. Dokumentasjon på ekteskap skjer vanligvis gjennom ekteskapskontrakten. Selv om det i henhold til shari’a ikke er noe rettskrav med skriftlig ekteskapskontrakt, er det vanlig at en imam fyller ut en arabiskspråklig kontrakt når et par inngår ekteskap. Domstoler kan siden utstede vigselsattest på basis av ekteskapskontrakten.

Kilde:

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse kapittel 6 (14.06.2018) (ekstern lenke). 

Vigselsattest bidrar til å sannsynliggjøre at det er inngått et ekteskap, men denne vil ikke kunne tillegges avgjørende vekt. Relasjonen må i tillegg være sannsynliggjort gjennom partenes opplysninger og evt. andre undersøkelser som utfylt spørreskjema, intervju  eller DNA-test dersom partene har felles barn. Dersom vigselsattest mangler er det ikke nødvendig å innhente dette dersom relasjonen ellers er sannsynliggjort.

3.1.4 Ekteskapsalder/barneekteskap

Ifølge somalisk familielovgivning av 1975 er ekteskapsalderen 18 år for både kvinner og menn. Med samtykke fra forelder/verge kan en kvinne gifte seg når hun har fylt 16 år. Familieloven av 1975 gjelder fortsatt i Somalia. Landinfo skriver imidlertid i sitt temanotat at lovverket etter alt å dømme ikke håndheves. Selv om justisvesenet i Somalia gradvis gjenoppbygges, er det per i dag fortsatt slik at de fleste somaliere forholder seg til sharia og somalisk tradisjon i familiesaker, herunder ekteskap. Sharia tillater at kvinner kan inngå ekteskap når de har kommet i puberteten, og de fleste forholder seg til islamsk rett, ikke den sekulære familieloven.

Kilde:

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse kapittel 6 (14.06.2018) (ekstern lenke). 

UDI anser derfor ekteskap inngått etter islamsk rett i Somalia som gyldig inngått.

3.1.5 Stedfortrederekteskap

Ekteskap inngått ved stedfortreder er ansett som gyldig i Somalia. Dette gjelder både når én eller begge parter hadde stedfortreder.

I Somalia er det dessuten vanlig at kvinnen ikke er til stede under nikaah, selv når hun er i samme land/by/hus. Hun kan eksempelvis være i naborommet, og representeres uansett av sin fullmektig eller verge. Også en mann kan ha stedfortreder, selv om dette muligens er mindre vanlig.

I familiegjenforeningsaker, der ingen av partene hadde tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, godtar vi enkel stedfortreder. Hvis det er dobbel stedfortreder anerkjenner vi ikke ekteskapet fordi det vil virke støtende på norsk rettsorden (ordre public), jf ekteskapsloven 18 a annet ledd.

Dersom partene har inngått et nytt ekteskap med hverandre, med ny vigselsdato der begge er til stede, vil dette anses som gyldig uten at partene har oppløst det første ekteskapet. Somaliske vigslere er pragmatiske i møte med krav fra andre lands myndigheter som ikke godkjenner stedfortrederekteskap.

Kilde:

Landinfos temanotat Stedfortrederekteskap og gjengifte med samme person (23.8.2024) (ekstern lenke til landinfo) 

3.1.6 Bigami og polygami

Det praktiseres polygami i Somalia, og menn kan ha opptil fire koner.

Referanseperson som har fått opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere kan ikke få familieinnvandring med mer enn én ektefelle i Norge, jf. utlendingsloven § 40 syvende ledd.

Dersom referansepersonen tidligere har vært gift med en annen, og det fremstår som mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette, kan oppholdstillatelse nektes. 

3.1.7 Omgåelsesekteskap

Oppholdstillatelse kan nektes dersom et ekteskap er et omgåelsesekteskap, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Med omgåelsesekteskap menes ekteskap som er inngått med den hovedhensikt å skaffe søkeren oppholdstillatelse i Norge. Når den formelle ekteskapsinngåelsen er dokumentert, må utlendingsmyndighetene sannsynliggjøre at søkerens hovedmotiv for å inngå ekteskapet var å få oppholdstillatelse i landet. GI-01/2010 Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd angir momenter som har særlig relevans i vurderingen av om et ekteskap er et omgåelsesekteskap. Momentene skal vurderes både i søknader om familieetablering og -gjenforening, og det skal alltid foretas en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken.

Ved mistanke om omgåelsesekteskap utredes saken normalt med søk i åpne kilder og intervju av referansepersonen og/eller søkeren hos lokalt politidistrikt og/eller aktuell utenriksstasjon.

For at vi skal kunne ta stilling hvorvidt ekteskapet er et omgåelsesekteskap, må det være sannsynliggjort at partene er gift. Dersom det er gitt motstridende opplysninger om ekteskap, er det ikke sannsynliggjort at partene har inngått ekteskap, og søknaden avslås på dette grunnlaget. Dette kan for eksempel gjelde saker der referansepersonen i sin utlendingssak har opplyst å være ugift og det senere kommer dokumentasjon/opplysninger om at han/hun har vært gift på tidspunktet referansepersonen opplyste om sin sivilstatus i sin utlendingssak.

Ved motstrid om relevante begivenheter omkring ekteskapsinngåelsen, kan vi heller ikke legge til grunn at de er gift og søknaden avslås på dette grunnlaget. Dersom partene har barn sammen, innebærer det normalt at det er sannsynlig at parten er gift, selv om det er gitt noe motstridende opplysninger.

3.1.8 Tvangsekteskap

UDI kan nekte å innvilge oppholdstillatelse til ektefellen hvis referansepersonen ikke samtykker til at søkeren gis tillatelse, eller det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, jf. utlendingsloven § 51 annet ledd. Utlendingsmyndighetene har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at ekteskapet er inngått under press eller tvang. Terskelen for å gi informasjon om tvangsekteskap til utlendingsmyndighetene er høy for personer som er blitt presset til å inngå ekteskapet mot sin vilje. Saksbehandleren skal ved begrunnet mistanke om at ekteskapet er inngått mot en av partens vilje foreta en grundig vurdering av sakens opplysninger, herunder vurdere opplysningene partene har gitt i intervju hos politi/utenriksstasjon. For nærmere veiledning se UDI 2013-010 Tvangsekteskap i familieinnvandringssaker.

UDI har erfaring med tvangsekteskap i saker fra Somalia. Saksbehandleren må være oppmerksom på at tvangsekteskap kan forekomme i denne porteføljen. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold mottar mange henvendelser fra personer med somalisk bakgrunn. Henvendelsene knytter seg i hovedsak til bekymring omkring ufrivillig opphold i hjemlandet, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, se Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (ekstern lenke til Bufdir) 

3.1.9 Skilsmisse og skilsmisseattest

Det finnes ingen skilsmissestatistikk i Somalia, men de aller fleste som beskriver somalisk familieliv og ekteskap, mener at skilsmisse (furriin/furniin) er relativt vanlig. Skilsmisser hverken stigmatiserer kvinnen eller er sosialt uakseptable. Innen sunnimuslimsk lovgivning og somalisk praksis kan en mann selv beslutte skilsmisse ved å si tre ganger til ektefellen: «Jeg skiller meg fra deg». Dette heter talaq på arabisk. Er talaq sagt én eller to ganger, kan mannen omgjøre beslutningen sin – han uttaler rajactu – og gå tilbake til ektefellen igjen (gjenkallelig). Men dersom talaq uttales tre ganger, er skilsmissen endelig (ugjenkallelig). Det er ulike oppfatninger om hvor lang tid det må gå mellom hver gang mannen ytrer overfor kona at han vil skille seg. I henhold til de fleste islamske lovtolkninger skal det være tre menstruasjonssykluser (iddah-perioden) mellom første og siste talaq for at skilsmissen skal være endelig. Det er likevel aksept for at mannen kan gjenta ytringen tre ganger ved en og samme anledning. Dette praktiseres også i Somalia. Etter tre talaq er ekteskap med samme kvinne kun mulig dersom hun i mellomtiden har vært gift med – og skilt fra – en annen mann. En skilsmisse er også endelig etter bare én talaq når iddah-perioden er utløpt og ektemannen ikke har uttalt rajactu. Skulle mannen ønske å gjenoppta samlivet etter dette, må det lages en ny ekteskapskontrakt, nikaah, med to vitner. Hensikten med iddah-perioden er å avklare om kvinnen er gravid med sin fraskilte ektemann. Slik forhindrer man usikkerhet rundt farskapet til eventuelle barn. I situasjoner hvor ekteskapet ikke er fullbyrdet, det vil si at paret ikke har hatt samleie, vil det heller ikke være en iddah-periode.

Noen ganger gifter partene seg på nytt før iddah-perioden er over eller uten å oppløse det tidligere ekteskapet fordi de tidligere har inngått et ekteskap som ikke er anerkjent av utenlandske myndigheter. UDI anerkjenner slike ekteskap så lenge det et nytt ekteskap med ny vigselsdato og ikke en bekreftelse av det tidligere ekteskapet.

Det er langt vanskeligere for en kvinne enn en mann å få skilsmisse. Kvinner kan i motsetning til menn ikke bruke talaq. Skilsmissegrunnene en kvinne kan påberope seg etter islamsk rett, er blant annet at mannen ikke forsørger henne, at han er alvorlig psykisk syk eller at han er impotent. Hun må søke ved en lokal sharia-domstol, men kan kun få skilsmisse på visse betingelser. Alternativet er å overtale ektemannen til å ta ut skilsmisse, eller å opptre på en slik måte at mannen velger å la seg skille.

Kvinner flytter oftest tilbake til foreldrene etter skilsmisse. Kvinner er forpliktet til å vente med å gifte seg på nytt til iddah-perioden er ferdig. Hvis hun er gravid på skilsmissetidspunktet, varer iddah-perioden fram til fødselen. Det er vanlig at både menn og kvinner gifter seg på nytt. For kvinnens del er det viktig for å unngå å bli en økonomisk byrde for foreldre eller søsken. Fraskilte kvinner står for øvrig ofte friere til å velge ny partner enn ved første ekteskap, ikke minst fordi brudeprisen for en fraskilt (eller enke) stort sett vil være betydelig lavere enn for en førstegangsbrud.

Kilde:

Landinfo temanotat Somalia: Ekteskap og skilsmisse kapittel 6 (14.06.2018) (ekstern lenke). 

UDI har krav om at skilsmisseattest (utstedt av regional domstol) vedlegges søknaden der det er aktuelt, men denne vil ikke kunne tillegges avgjørende vekt dersom det er motstrid eller andre opplysninger som reiser tvil om en skilsmisse har funnet sted.

3.1.10 24-årskrav for familieetablering

I familieetableringssaker er det et vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 40 med ektefelle, og 41 med samboer, at begge parter har fylt 24 år, med mindre det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig, jf. utlendingsloven § 41 a.

Somalia er et land som har tradisjon for arrangerte ekteskap og hvor det forekommer tvangsekteskap. Det vil derfor som klar hovedregel kreves at begge parter er over 24 år ved søknad om familieetablering for søkere fra Somalia.

Unntak fra dette vilkåret på bakgrunn av at det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig skal praktiseres svært restriktivt. Se nærmere om dette i Prop. 90 L (2015-2016) punkt 7.3.9.2. (ekstern lenke).

3.2 Foreldre

3.2.1 Enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge

UDI mottar en del søknader fra eldre foreldre som ønsker gjenforening med barn i Norge, jf. utlendingsloven § 46. Saksbehandleren bør være spesielt oppmerksom på om det er gitt sammenfallende opplysninger om øvrige familiemedlemmer og søkerens alder. I enkelte saker opplyser søkeren å være eldre enn det referansepersonen tidligere har oppgitt at han/hun er og det fremstår som om søkeren oppgir uriktig alder for å fylle alderskravet etter denne bestemmelsen. På samme måte ser vi at det i enkelte tilfeller blir gitt ulike opplysninger om gjenlevende familiemedlemmer som svekker troverdigheten til søknaden.

3.2.2 Foreldrebesøk

Vi mottar svært få søknader fra foreldre som ønsker korttidsopphold i Norge for å besøke barn, jf. utlendingsloven § 47, jf. utlendingsforskriften § 9-4. Praksis for denne typen søknader er svært streng på grunn av dårlige returforutsetninger, jf. utlendingsloven § 47 andre ledd. Dette gjelder imidlertid ikke dersom søkeren har tillatelse i eller er statsborger av et vestlig land. I slike tilfeller vil en søknad om korttidsopphold for besøk kunne innvilges.

3.3 Barn

Vi stiller alminnelige krav til dokumentasjon ved søknader fra barn, men oppgitt relasjon skal bekreftes ved DNA-test jf. utlendingsloven § 87, se også UDI 2010-035 DNA-analyse ved søknad om oppholdstillatelse. Slik test gjennomføres for alle søknader hvor det er opplyst å være en forelder/barn-relasjon. Foreldreansvar og krav til samtykke.

Ifølge muslimsk rettslære og etter somalisk tradisjon er far verge (wali) og har foreldrerett til barna. Etter en skilsmisse beholder far foreldreretten til barna, men mor får den daglige omsorgen for barn under syv år. Gutter eldre enn syv år flytter som regel til faren eller hans familie. Døtre blir ofte værende hos mor inntil puberteten. Dersom far dør, vil hans familie få foreldreansvaret, det vil si farfar eller fars eldste bror. Dør begge foreldre, vil familiene på fars- og morssiden avgjøre hvem som skal ha omsorgen for barna. Vanligvis faller valget på slektningen med mest ressurser. Hvis barnets foreldre aldri har vært gift, får mormoren foreldreansvar dersom mor dør.

Selv om foreldreansvaret automatisk tilfaller far vurderer UDI foreldreansvar etter prinsippene bak reglene om foreldreansvar slik de er i Norge, jf. UDI 2013-003 Familieinnvandring for barn med en forelder i Norge punkt 2.3.2.  

For barn som vurderes etter utlendingsloven § 42 annet ledd er det ikke uvanlig at det mangler samtykke fra den andre forelderen. Det opplyses ofte at denne er død/forsvunnet, uten at dette kan dokumenteres. Saksbehandleren må i slike tilfeller sammenholde opplysningene i søknaden og referansepersonens utlendingssak. Dersom det er gitt sammenfallende opplysninger, kan saksbehandleren legge til grunn opplysningene om at personen er død/forsvunnet.

Er saksbehandleren i tvil om foreldreansvar og samtykke, bør vi gjennomføre intervju av søkeren og/eller referansepersonen.

Det har vært en utfordring at somaliske foreldre ikke har pass eller annen legitimasjon med bilde eller signatur for å legge ved et samtykke, slik det fremgår av samtykkeskjemaet (ekstern lenke til UDI.no). Det finnes heller ikke notarius publicus i Somalia med tilstrekkelig myndighet til å bekrefte samtykket. Saksbehandleren må gjøre en konkret helhetsvurdering av om det er grunnlag for å unnta fra kravet om pass eller annen legitimasjon med bilde i denne sammenheng.

I en sak var det for eksempel vedlagt samtykkeskjema (uten stempel fra notarius publicus) sammen med morens fødselsattest og det var i tillegg vedlagt dom på at hun hadde gitt foreldreansvaret til barnets far i Norge. Hun hadde forklart at hun ikke hadde råd til å fremskaffe pass. Etter en samlet vurdering av dokumentasjonen, la UDI til grunn at samtykket var tilstrekkelig selv om formkravene ikke var oppfylt.

3.3.1 Vurdering av alder

På grunn av lav notoritet kan UDI ikke legge avgjørende vekt på alderen som fremkommer av identitetsdokumenter. Saksbehandleren må gjøre en helhetsvurdering i den enkelte sak på om det er sannsynliggjort at søkeren var under 18 på søknadstidspunktet.

I en slik vurdering må saksbehandleren se hen til om det er motstridende opplysninger mellom søkers identitetspapirer / oppgitte alder og opplysninger fra intervju av søkeren, referansepersonen eller andre familiemedlemmer. Saksbehandleren kan også se hen til ambassadens merknader vedrørende søkers alder, men dette kan ikke gis avgjørende vekt alene.

3.3.2 Fosterbarn

Det kan i porteføljen komme søknader fra "fosterbarn". Dette er ofte barn av referansepersonens eller hovedsøkerens avdøde bror/søster (niese/nevø) eller andre nære slektninger, men det kan også være barn uten biologisk tilknytning til referansepersonen/hovedsøkeren.

På grunn av den vanskelige dokumentsituasjonen og mangelen på en fungerende sentraladministrasjon i landet, kan ikke UDI legge til grunn at det foreligger fosterbarnsforhold slik dette er definert i utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c.

Saksbehandleren må derfor vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak fra denne bestemmelsen etter utlendingslovens § 49 første ledd og vurderingen er streng. UDI 2010-011 Familieinnvandring for fosterbarn gir nærmere retningslinjer for behandling av fosterbarnssaker.

I enkelte tilfeller er det opplyst at søkeren er adoptivbarn av referansepersonen. Siden det ikke finnes noe adoptivinstitutt i Somalia, behandles også disse søknadene etter unntaksbestemmelsen i utlendingslovens § 49 første ledd.

3.4 Øvrige relasjonsdokumenter

3.4.1 Dødsattest

Landinfo har ikke konkret informasjon om registrering av dødsfall i Somalia, utover at regionaladministrasjonen i Banaadir oppgir at de ikke registrerer dødsfall (møte, Mogadishu februar 2019). UDI krever ikke dødsattest så lenge opplysningene er sannsynliggjort.

3.4.2 Ugiftattest

Ettersom Somalia har vært uten fungerende sentralstyre, finnes det ikke nasjonale eller lokale registre med oversikt over borgernes sivilstatus.

UDI krever derfor ikke ugiftattest eller affidavit/egenerklæring fra Somalia når det søkes om tillatelse for å inngå ekteskap i Norge eller som samboere med felles barn så lenge det er sannsynliggjort at partene er ugift.   

3.4.3 Dokumenter fra Kenya

I utgangspunktet er det mulig å få utstedt både fødselsattester, vigselattester, skilsmisseattester og dødsattester selv om somaliere oppholder seg i Kenya uten tillatelse.

Vigselattester (muslimske ekteskap):

Muslimske ekteskap må være registrert ved en Kadhis’ Court for at ekteskapet skal være gyldig i Kenya. Det er åtte Kadhis’ Courts rundt om i Kenya. I Mombasa sitter Chief Kadhi. Han er overhode for disse domstolene, og alle ekteskap inngått ved domstolene rundt i landet skal innrapporteres til Chief Kadhi.

Kilde:

Respons fra Landinfo Kenya: Ekteskapsinngåelse og skilsmisse (13.09.2012) (ekstern lenke).

Fødselsattester:

Alle fødsler skal registreres, uavhengig av barnets statsborgerskap. Det antas imidlertid at bare 60 % av alle fødsler faktisk blir registrert. Dette må ses i sammenheng med at over halvparten av alle fødsler finner sted utenfor sykehusene. Registreringen skjer på distrikts- og nasjonalt nivå. Hvert sykehus har en "Notification Unit" som har ansvaret for å utstede en "Notification of Birth" eller fødselsmelding. Hver måned sender sykehusene en gjenpart av denne meldingen til "District Registrar" hvor den faktiske registreringen finner sted. Barnets foreldre må henvende seg til "District Registrar" med sin gjenpart av fødselsmeldingen for å få utstedt en fødselsattest. Loven krever at "Notification of Birth" utstedes innen 3 måneder etter fødselen og at registreringen skal finne sted innen 6 måneder, men senregistreringer er vanlig, særlig i forbindelse med hjemmefødsler. I disse tilfellene kreves det en affidavit (en forklaring) for å få registrert fødselen og for å få utstedt en fødselsattest.

Da UDI tilbyr DNA-test til alle biologiske barn som søker familieinnvandring med en forelder i Norge, vil en fødselsattest eller mangel på slik attest sjeldent ha betydning for sakens utfall.

Dødsattester:

Dødsfall skal i likhet med fødsler registreres og det skal utstedes dødsattester.

Dødsfall på sykehus i Nairobi: "District Registrar" underrettes ved en "Notification of Death" (en melding om dødsfall utstedt og oversendt av sykehuset). "District Registrar" vil på bakgrunn av denne meldingen utstede en "Burial Permit" eller begravelsestillatelse, som kreves for en begravelse. Pårørende vil kunne henvende seg til "District Registrar" for å få utstedt dødsattest.

Dødsfall i Nairobi, men utenfor sykehusene: Avdøde overføres til patologen som utsteder en dødsmelding som gir grunnlag for en begravelsestillatelse. De pårørende vil kunne få utstedt en dødsattest ved "District Registrar". Da dødsattester først og fremst er nødvendig for å kunne gjennomføre arveoppgjør og skifte, og da arv knytter seg til menn, er det sjelden man bryr seg om å få utstedt en dødsattest for en kvinne.

Dødsfall i fjerntliggende rurale områder: Dødsfall skal meldes til den nærmeste lokale myndighetsperson. Denne vil kunne utstede et særskilt dokument; "Registrar of Death by a non-medical practioner". Når det gjelder denne siste kategorien vil kravene om melding, begravelsestillatelse og dødsattestutstedelse være av mer teoretisk karakter og ikke nødvendigvis faktisk forekomme.

Dødsfall i byer og urbane sentre i landet for øvrig: Meldingsrutiner og kravet til tillatelser etterleves fordi begravelser ikke kan gjennomføres uten nødvendige tillatelser.

Legalisering av dokumenter:

For at en attest eller annet dokument skal tillegges vekt kreves det at dokumentet er legalisert. Legalisering av attester (vigsel, skilsmisse, fødsel, død) og dokumenter foretas av det kenyansk utenriksdepartement og skal ha stempel derfra. Dette innebærer at det foretas en verifisering av dokumentets segl/stempel. Det materielle innholdet i dokumentet blir ikke verifisert.

Grunnlaget for legaliseringen av dokumentasjon på muslimske ekteskap er seglet/stemplet fra Chief Khadi i Mombasa.

For øvrig kan det opplyses at:

• En affidavit fra notarius publicus skal ha segl/stempel fra High Court.

• Adopsjonsbevillinger kommer vanligvis fra High Court, og skal registreres ved "Registrars Office".

• Barnefordelingsspørsmål avgjøres av "Family Court" og det vil i slike saker foreligge rettsdokumenter.

Verifisering av attester:

Verken de distriktvise registrene eller det nasjonale registeret er databasert, og registrene er heller ikke alfabetisk organisert. En verifisering er følgelig en tidkrevende prosess med risiko for mange feilkilder. Sentralregisteret i Nairobi krever for øvrig at det foreligger en skriftlig henvendelse fra ambassaden i verifiseringssaker.

4. Kjønnslemlestelse

Landinformasjon

Kvinnelig kjønnslemlestelse er en nær universell praksis i Somalia og det lite som tyder på at praksisen er i tilbakegang. Tilsvarende gjelder den somaliske befolkningen i Kenya, Etiopia og Djibouti. Kvinnelig omskjæring anses fortsatt som en kulturelt betydningsfull skikk, og som en forutsetning for å kunne gjøre et godt ekteskap.

Kilde:

Landinfo temanotat Somalia: Kjønnslemlestelse av kvinner (14.09.2022) (eksten lenke)

Rettslig utgangspunkt

Ved søknad fra jentebarn som oppholder seg i Norge og ikke fyller de ordinære vilkårene for en tillatelse skal UDI av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, jf. GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema. Se UDI 2015-011 Retningslinjer for asylsaker der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse for veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker skal håndteres.

Se også LB-2013-14235 (ekstern lenke til lovdata) hvor lagmannsretten vurderte om det forelå risiko for kjønnslemlestelse ved retur til Somalia.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer

UDI kan innvilge oppholdstillatelse til barnets familiemedlemmer etter utlendingsloven § 49 dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 Retningslinjer for håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema – klargjøring av instruks GI-03/2012. I foreldrenes vedtak skal saksbehandler sette inn tekst med informasjon om at dersom barnet blir utsatt for kjønnslemlestelse, kan dette føre til tilbakekall av oppholdstillatelsen eller at tillatelsen nektes fornyet. Videre skal UDI orientere om at det er straffbart å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse, og at dette kan medføre fengselsstraff og utvisning. Se også UDI 2015-011 Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse fra mindreårige asylsøkere, punkt 6.2 og 8, hvor tilsvarende vil gjelde i saker om familieinnvandring.

Opplysningsplikt til barnevernet
Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført, selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.

5. Sikkerhetssaker og utelukkelse fra retten til flyktningsstatus

5.1 Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er Kontroll 2 som har ansvar for å vurdere mulige sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-02/2025 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

Saksbehandleren skal alltid ta utgangspunkt i det som står i UDI 2018-014 Asylpraksis Somalia, som viser til tilfeller der saken skal sendes til F1.

5.2 Utelukkelse 

Forhold som kan danne grunnlag for utelukkelse fra flyktningstatus danner grunnlag for utvisning, og dermed grunnlag for å nekte oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 59. Dette følger av bestemmelsene i utlendingsloven §§ 66 (1) bokstav g, 67 (1) bokstav e og 68 (1) bokstav d.

Dersom det er holdepunkter for at søkeren har gjort seg skyldig i forhold som nevnt i utlendingsloven § 31, skal saken sendes til Kontroll. Forholdene som nevnes i utlendingsloven § 31 er blant annet alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått en krigsforbrytelse eller har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse, jf. utlendingsloven § 31, eller at søkeren har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet, jf. utlendingsloven § 32 (2). Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes Kontroll 2.

6. Rutiner og prosedyrer

6.1 Søknadssted og søknadsprosedyre

Norge har ingen representasjon som tar imot og forbereder utlendingssaker i Somalia. Den norske ambassaden i Nairobi (knutepunktstasjon) har ansvaret for søknader fra Somalia. Somaliere kan søke fra alle land i nærområdet som ambassaden i Nairobi tar imot søknader fra. Søknadene kan leveres ved: 

• VFS søknadssenter i Nairobi, Kenya

• VFS søknadssenter i Addis Abeba, Etiopia

• VFS søknadssenter i Dar es Salaam, Tanzania

• VFS søknadssenter i Kampala, Uganda

Vi krever ikke at søkerne som fremmer søknad fra sted nevnt over er registrert som flyktninger for å ta søknaden til behandling.

Søkere andre steder i verden må ha lovlig opphold i landet de oppholder seg minst de siste seks måneder jf. utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd.

6.1.1 Referansepersonen fremmer søknad på vegne av barn fra Norge

Utgangspunktet for å ta søknader fra foreldre i Norge på vegne av barn i utlandet til realitetsbehandling jf. utlendingsloven § 56, jf. utlendingsforskriften § 10-2 sjette ledd., er at søknaden er like godt opplyst som om den hadde vært fremmet fra hjemlandet, se UDI 2010-015 søknad om oppholdstillatelse fra riket på vegne av barn i utlandet. I henhold til praksisen i andre afrikanske land, vil vi kunne ta disse søknadene til realitetsbehandling til tross for at det ikke er dokumentert at mor har foreldreansvaret alene, fordi søknadene uansett ikke ville ha vært bedre opplyst om de hadde søkt fra hjemlandet. Vi vil i disse sakene ofte måtte basere oss på opplysningene som referansepersonen har oppgitt i asylintervjuet uansett om saken er fremmet ved utenriksstasjon eller fra Norge. Selv om vi må foreta et intervju av referansepersonene eller DNA teste for å få bekrefte familierelasjonen, er ikke dette i seg selv forhold som har vært til hinder for å ta en søknad til realitetsbehandling etter UDI 2010-015 søknad om oppholdstillatelse fra riket på vegne av barn i utlandet.

6.2 Verifiseringer

Det er ikke mulighet til verifisering av somaliske dokumenter, jf. UDI 2010-155 verifisering i utlendingssaker.

6.3 D-visum

Innreisevisum (D-visum) utstedes i liten grad grunnet dokumentsituasjonen i landet, samt ID-problematikk, og problemstillinger som tvang og omgåelsesekteskap. I de tilfellene der innreisevisum utstedes er det i hovedsak der søkeren tidligere har hatt oppholdstillatelse i Norge med ektefelle og ekteskapet fortsatt består.

For nærmere retningslinjer om utstedelse av d-visum, se UDI 2013-001 Innreisevisum til ektefelle og barn av norsk og nordisk borger og utlending med permanent oppholdstillatelse.

6.4 Retur

Ved søknader fremmet fra Norge som ligger an til avslag, må saksbehandleren alltid foreta en vurdering av hvorvidt personen kan returneres til hjemlandet, jf. utlendingsloven § 73. Saksbehandleren skal herunder vurdere fare for kjønnslemlestelse, se punkt 4.1.

Dersom søkeren er vurdert å være vernet mot retur etter utlendingsloven § 73, skal saksbehandleren innvilge oppholdstillatelse etter utlendingloven § 38.

6.5 Identifisere saker med risiko for feil opplysninger

Somalia er en stor tilbakekallsportefølje i UDI, der mange av sakene gjelder uriktige opplysninger om identitet. Tilbakekallssakene viser at noen personer som har oppgitt at de kommer fra Somalia kommer fra andre land. For informasjon om forholdene for somaliere i andre land, se NIDs ID-base om regionale forhold i Somalia (informasjon om somaliere i Djibouti, Etiopia, Jemen og Kenya) (ekstern lenke).