UDI 2010-030 Bortvisning og utvisning ved tilbaketakelse til annen stat i AMMR-samarbeidet

1. Innledning

Disse retningslinjene beskriver særskilte retningslinjer for saksgangen i saker som gjelder bortvisning og utvisning av utlendinger som kan kreves mottatt av et annet land som deltar i AMMR-samarbeidet.

Retningslinjene gjelder for tredjelandsborgere og statsløse som ikke har søkt beskyttelse i Norge eller som har trukket søknaden, men som tidligere har søkt om beskyttelse i et annet medlemsland, eller har blitt relokalisert til et annet medlemsland etter AMMR sin solidaritetsmekanisme, eller har fått opphold som overføringsflyktning etter EUs rammeverk for gjenbosetting eller nasjonal gjenbosetting i et annet medlemsland. I disse sakene sendes en notifikasjon om tilbaketakelse til ansvarlig medlemsstat.

Retningslinjene gjelder også i tilfeller hvor en overtakelsesprosedyre er påbegynt, og det foreligger en aksept (eller stilltiende aksept, jf. Asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (EU) 2024/1351 (AMMR) artikkel 40 nr. 8 (ekstern lenke til eur-lex.europa.eu)), fra det andre medlemsland før utlendingen trekker sin søknad om beskyttelse. Bakgrunnen for dette skillet er en dom fra EU-domstolen, C-620, (Migrasjonsverket v Nurije Kastrati m.fl) hvor det ble fastslått at dersom en asylsøker trekker søknaden før en annen medlemsstat har akseptert ansvar, opphører prosedyren for å fastsette ansvar. 

Tredjelandsborgere er statsborgere i land utenfor AMMR-samarbeidet. Medlemslandene i AMMR er de 27 EU-landene samt Sveits, Liechtenstein, Island og Norge.

Disse særskilte retningslinjene supplerer retningslinjene i UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere, UDI 2023-001 Retningslinje om prosedyrer ved bort- og utvisning av tredjelandsborgere med opphold i annen medlemsstat, UDI 2010-020 Saksbehandlingsrutiner for hastesaker om bortvisning og utvisning.

2. Rettslig grunnlag

En tredjelandsborger eller statsløs som har søkt beskyttelse i et medlemsland, men ikke fått innvilget oppholdstillatelse, kan ikke reise fritt i medlemslandenes territorium. En tredjelandsborger eller statsløs som oppholder seg ulovlig i Norge, kan derfor kreves mottatt av den medlemsstaten hvor vedkommende tidligere har søkt beskyttelse, se AMMR artikkel 36 (1) b og c. Bestemmelsen kommer også til anvendelse på tilsvarende måte i de tilfeller der utlendingen søker beskyttelse i Norge og trekker søknaden, men har en tidligere søknad om beskyttelse på territoriet. Videre må de særskilte saksbehandlingsreglene i AMMR følges. Dette betyr at det må foreligge en bekreftelse av ansvar fra et annet medlemsland eller at den andre medlemsstaten ble ansvarlig på fristoversittelse, før vedtak om bortvisning eller utvisning kan fattes og effektueres, jf avgjørelse fra EU-domstolen i C- 647/16 Adil Hassan v Préfet du Pas-de-Calais. Vedtaket om overføring til et annet medlemsland må også kunne overprøves av en domstol eller domstollignende organ. Vedtak om bortvisning eller utvisning til et annet medlemsland på bakgrunn av AMMR faller derfor ikke innenfor politiets vedtaksmyndighet, jf. AMMR artikkel 43 nr. 1. I Norges tilfelle betyr dette at Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans, og UDI skal fatte vedtak i første instans, jf. utlendingsloven § 76 første ledd.

AMMR kommer ikke til anvendelse når utlendingen har blitt innvilget beskyttelse i et annet medlemsland. Denne retningslinjen gjelder heller ikke dersom en utlending oppholder seg ulovlig i Norge, uten å ha søkt om beskyttelse her, men har en oppholdstillatelse i en annen medlemsstat. Slike saker skal behandles etter retningslinjene i UDI 2010-013 og UDI 2010-020. Ved opphold på humanitært grunnlag etter et avslag på søknad om beskyttelse, kan det imidlertid sendes en notifikasjon etter reglene i AMMR. En slik vurdering kan også være relevant, dersom personen er innvilget opphold som overføringsflyktning etter EUs rammeverk for gjenbosetting eller nasjonal gjenbosetting i et annet medlemsland, som i utgangspunktet er ansvarskriterier i AMMR.

3. Notifikasjon om tilbaketakelse til ansvarlig medlemsstat

Norske myndigheter kan notifisere en medlemsstat om tilbaketakelse av en tredjelandsborger eller statsløs som befinner seg i Norge i henhold til AMMR artikkel 36.  

Politiet har to alternativer dersom det foreligger informasjon om at utlendingen har fått endelig avslag på søknad om internasjonal beskyttelse i en annen medlemsstat: 

• be UDI om å notifisere ansvarlig medlemsstat om å ta tredjelandsborgeren tilbake i henhold til AMMR

• returnere tredjelandsborgeren til hjemlandet i henhold til Returdirektivet

Politiet kan returnere utlendingen til hjemlandet dersom søknaden om beskyttelse er endelig avslått i det andre medlemslandet, og utlendingen ikke har blitt innvilget oppholdstillatelse i et medlemsland, og politiet anser det som hensiktsmessig å returnere utlendingen til hjemlandet. Saken skal da behandles etter retningslinjene i UDI 2010-013 og UDI 2010-020.

Merk at dersom politiet ber UDI om å sende en notifikasjon om tilbaketakelse, er AMMR-prosedyren igangsatt, herunder gjelder reglene om frister, ansvar og øvrige rettslige forpliktelser etter AMMR. Dette innebærer også at politiet er forpliktet til å sørge for at utlendingen er uttransportert til det andre medlemslandet innen gjeldende frister, hvis ikke opphører det andre landet sitt ansvar for å ta tilbake personen. Se UDI 2014-001 punkt 2.2.1.  

3.1. Politiets saksforberedelse

3.1.1 Opptak av biometriske-opplysninger og registrering i Eurodac 

Politiet skal som den klare hovedregel oppta biometriske- og personopplysninger av utlendinger som oppholder seg ulovlig i riket, jf. utlendingsloven § 100 første ledd, jf. utlendingsforskriften § 18-1 annet ledd.

En tredjelandsborger eller en statsløs som oppholder seg ulovlig på medlemsstatenes territorium, kan tidligere ha inngitt en søknad om internasjonal beskyttelse i en annen medlemsstat. Politiet skal oppta og registrere biometriske opplysninger i Eurodac, jf. artikkel 23 i Eurodac recast-forordningen (EU) 2024/1358  (ekstern lenke til eur-lex.europa.eu). Eurodac-forordningen gjelder som norsk lov, jf. utlendingsloven § 101.

3.1.2 Informasjon til utlendingen 

Politiet skal også gi personen informasjon ved å dele ut brosjyrene om AMMR-prosedyren og Eurodac-forordningen (se vedlegg UDI 2010-030V1).

3.1.3 Innhenting av opplysninger og oversendelse av saken til UDI

Dersom opplysninger i saken tilsier at et annet medlemsland kan være ansvarlig for utlendingen, eller utlendingen har trukket tilbake søknaden om beskyttelse i Norge, skal politiet opprette bortvisnings- og/eller utvisningssak i DUF.

Politiet skal forberede saken på tilsvarende måte som saker om bortvisning etter innreise og utvisning i hastesaker som beskrevet i UDI 2010-020.

I tillegg til det som fremgår av UDI 2010-020 må en sak etter AMMR også inneholde:

• bilde

• Eurodac-rapport

  • Dersom Eurodac ikke viser treff, men det fins opplysninger i saken som tilsier at utlendingen har søkt beskyttelse på medlemsstatenes territorium, skal disse opplysningene vedlegges.

• informasjon om hvorvidt personen ønsker å benytte sin rett til fullmektig og rettshjelp, se artikkel 43 nr. 5 i AMMR, jf. forvaltningsloven § 12 (ekstern lenke) jf. utlendingsloven § 92.

Dersom følgende dokumenter også foreligger, skal politiet oversende kopi av:

• reisedokumenter (alle sidene i reisedokumentet)

• asyldokumenter eller identifikasjonskort for asylsøkere

• tilsvar fra utlendingen eller vedkommendes advokat

Det er viktig at politiet hører med utlendingen hvor utlendingen har oppholdt seg etter at han eller hun søkte om beskyttelse i den andre medlemsstaten. En eventuell anførsel om å ha forlatt medlemsstatenes territorium skal så langt som mulig dokumenteres. Dette punktet er viktig slik at man unngår bestridelser gjennom å kunne gi så mye informasjon som mulig til den ansvarlige medlemsstat. 

Videre skal først og fremst følgende AMMR-relevant informasjon innhentes og legges inn i en rapport som lastes opp i DUF:

• hvor personen har oppholdt seg.

• om personen er reisevillig til medlemsstaten, eventuelt årsak til at personen ikke ønsker å returnere til denne medlemsstaten

Politiet skal ekspedere saken til UDI ved å sende tverretatlig melding i DUF med merknad «AMMR BORT/UTVIS IKKE SØKT ASYL».

Politiet forespør UDI om å sende notifikasjon til ansvarlig medlemsland ved å sende en e-post til ammrprio@udi.no, og må opplyse om utlendingen er internert eller ikke, det må også fremgå dersom personen er fengslet på annet grunnlag.

3.1.4 Regler ved internering etter AMMR artikkel 45

Ved internering etter AMMR artikkel 45 skal vedkommende overføres til ansvarlig medlemsstat innen fem uker etter at notifikasjon om tilbaketakelse ble bekreftet. Dersom vedtaket er gitt utsatt iverksettelse beregnes fem uker fra tidspunktet saken ikke lenger har oppsettende virkning, jf. artikkel 45 nr. 3.  

Dersom overføring ikke gjennomføres innen disse fristene, kan vedkommende ikke lenger holdes internert på bakgrunn av unndragelsesfare etter AMMR, og de vanlige reglene for overføring vil gjelde, jf. AMMR artikkel 45 nr. 4.

3.2. UDIs saksforberedelse

Beskyttelse 8 er ansvarlig for å sende notifikasjon til aktuelt medlemsland.

Dersom det foreligger treff i Eurodac, skal beskyttelse 8 sende notifikasjonen så raskt som mulig og under alle omstendigheter senest to uker etter at treffet i Eurodac ble registrert, jf. AMMR artikkel 41. I notifikasjonen skal det også fremgå at vi ber om hurtigsvar, dersom personen er internert eller fengslet på annet grunnlag.

Notifikasjonen om tilbaketakelse skal sendes i DubliNet.

Beskyttelse 8 skal beholde saken til en eventuell bekreftelse foreligger. Når bekreftelsen er mottatt, eller fristen på to uker for å svare på notifikasjonen er oversittet, og det andre medlemslandet har blitt ansvarlig, skal saken overføres til Kontroll for videre behandling. Saken overføres i DUF til oppgaveboksen «UTVIS kori (udi)». Beskyttelse 8 skal orientere Kontroll om at saken er klar til behandling ved å sende e-post til hastevakten.

3.3. UDI fatter vedtak

Etter bekreftelse eller oversittet frist fra ansvarlig medlemsland fatter Kontroll vedtak i saken og orienterer politiet om utfallet. Utlendingen bort- eller utvises med umiddelbar utreisefrist, jf. utlendingsloven § 90, jf. § 90a.

3.4. Klage og begjæring om utsatt iverksetting

Klage og begjæring om utsatt iverksetting skal fremsettes for UDI gjennom politiet, eventuelt kan advokat eller utlendingen også fremstille denne direkte for UDI. Politiet skal oversende klagen og begjæringen til UDI som forvaltningsintern korrespondanse i DUF. Politiet skal varsle UDI om oversendelsen på hastevakttelefonen tilhørende Kontroll.

UDI skal sende begjæringen til UNE så raskt som mulig for behandling. Grunnen til at UNE, og ikke UDI, skal ta stilling til begjæring om utsatt iverksettelse, er reglene i AMMR om reell to-instans vurdering, jf. artikkel § 43 nr. 1. UDI sender begjæringen til UNE via en tverretatlig melding i DUF. UDI sender en tverretatlig melding i DUF om at det er mottatt begjæring om utsatt iverksetting til UNE, velg «AMMR UIV oversendelse fra UDI til UNE».

UDI skal samtidig orientere UNE om begjæringen via e-post til dublinprio@une.no. E-posten skal kun inneholde DUF-nr og merkes med «AMMRPrio» i emnefeltet.

UNE skal ta stilling til begjæringen om utsatt iverksettelse. UNE skal varsle Politiets utlendingsenhet (PU) om beslutningen i DUF og ved å sende en separat e-post.

Dersom utlendingen ikke fremmer begjæring om utsatt iverksettelse, kan vedtaket iverksettes i henhold til utlendingsloven § 90 c.

Vedtaket må iverksettes så snart som praktisk mulig og innen seks måneder etter implisitt eller eksplisitt aksept/bekreftelse, jf. AMMR artikkel 46 nr. 1. Fristen kan forlenges i enkelte tilfeller, se UDI 2014-001 punkt 2.2.1.

UDI vurderer klagen og sender klageoversendelsen til UNE.

4. Politiets rutiner ved overføring 

Politidistriktet sender bestilling om overføring til PU koordinering via Utsys.

PU har ansvaret for å kvalitetssikre, koordinere og iverksette overføringer på samme måte som omtalt i UDI 2014-001 punkt 2.2.1. Politidistriktene kan ha ansvar for utlendingen frem til overføringen.