UDI 2011-045 Flytting mellom asylmottak

1. Rettslige rammer

Retten til tilbud om innkvartering i asylmottak følger av utlendingsloven(utl.) § 95. Det er gitt ytterligere føringer i Instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om innkvartering av asylsøkere GI- 05/2023 (Mottaksinstruksen). Det følger av Mottaksinstruksen punkt 9.1. at UDI har ansvaret for å tildele plass i asylmottak til utlendinger som søker om beskyttelse. Videre at «Familier skal innkvarteres samlet, med mindre særlige grunner, herunder hensynet til barnets beste, taler mot det.» 

Vedtak om tildeling av plass i asylmottak er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven(fvl.) § 2 første ledd bokstav b jf. bokstav a (ekstern lenke). Det er gjort unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse og klage for utlendingsmyndighetenes vedtak om tildeling av botilbud og overføring til nytt innkvarteringssted, jf. utl. § 95 femte ledd.

UDI er ikke forpliktet til å vurdere flyttesøknader fra beboere, men vil som hovedregel gjøre det. I perioder med opp- og nedbygging eller annet press på mottakssystemet, kan UDI stoppe behandling av flyttesøknader. UDI vil varsle mottakene i de periodene de ikke vurderer flyttesøknader. Alle søknader som mottas i denne perioden vil bli avslått uten å bli vurdert. 

2. Ansvar 

Søknad om flytting til nytt asylmottak blir behandlet av ulike enheter sentralt og regionalt i Mottak og retur. Det er den enheten som har oppfølging av asylmottaket der søkeren bor, som har ansvaret for å behandle søknad om flytting til nytt asylmottak. 

3. Vilkår 

3.1 Kriterier for innvilgelse av søknader om flytting 

Ett eller flere av disse kriteriene må være oppfylt før beboeren kan få innvilget søknaden sin: 

1. Søkerens relasjoner (ektefelle, barn, søsken, foreldre eller besteforeldre) må være registrert i fagsystemene til UDI. Saksbehandleren kontrollerer at relasjonene som er oppgitt oppfyller kriteriene til flytting.

2. Relasjonene som er omtalt i punkt 1 må bo i mottaket søkeren ønsker å flytte til. Kjernefamilier skal som hovedregel gjenforenes på mottak der mindreårige barn allerede bor.

3. Søkeren må ha ektefelle, barn, foreldre, søsken under 18 år eller besteforeldre som er folkeregistrert i rimelig nærhet av mottaket eller i kommunen søkeren ønsker å flytte til. Søsken over 18 år og andre familiemedlemmer er ikke en del av dette kriteriet.

4. Søkeren ønsker å bli samboer med en kjæreste som bor i mottaket han eller hun ønsker å flytte til. Begge parter må bo i asylmottak. Begge må, i flyttesøknaden eller som eget vedlegg, signere på at de ønsker å bli samboere.

5. Søkeren har fått et tilbud om jobb i et annet distrikt i minimum 50 % stilling og en varighet på minimum seks måneder. Søkeren må legge ved kopi av arbeidskontrakten. UDI skal kontrollere om beboeren har gyldig arbeidstillatelse.

6. Søkeren har tilbud om utdanning i et annet distrikt. Utdanningen må ha en varighet på minimum ett skoleår eller ett studiesemester, og ha krav om fysisk oppmøte i mer enn 50 % av studietiden. Søkeren må legge ved dokumentasjon på utdanningstilbudet.

7. Søkeren er språklig eller sosialt isolert på mottaket han eller hun ønsker å flytte fra.

8. Søkeren er i målgruppen for integreringsmottak og ønsker å delta i fulltidsprogrammet. Se kapittel 4.2.

I tillegg til det som er nevnt i disse kriteriene skal saksbehandleren vurdere barnets beste særskilt ved beslutninger og prosesser som berører barn, se Mottaksinstruksen punkt 9.1. 

3.2 Særlig for mindreårige 

Alle søknader som gjelder barn under 18 år skal vurderes særskilt, og i tråd med hva som er til det enkelte barnets beste. Hvis det er til barnets beste, kan kriteriene nevnt i 3.1 unntas. 

Barnet skal få mulighet til å uttale seg om ønsket bosted, og meningen til barnet skal vektlegges i tråd med alder og modenhet. Det betyr at jo eldre og mer modent barnet er; desto mer skal meningen deres bety i vurderingen. UDI kan innhente informasjon fra asylmottaket for å sjekke om dette er ivaretatt.

Flytting av enslige mindreårige skal som utgangspunkt begrenses så mye som mulig. Dersom barnet har særlig behov for kontinuitet i hverdagen, eller det allerede er satt i gang tiltak for barnet ved nåværende botilbud, skal dette vektlegges. Slike tiltak kan være i regi av asylmottaket, barneverntjenesten, skolen, barnehagen, helsetjenester, med mer. 

3.2.1 Enslige mindreårige 

Enslige mindreårige skal som utgangspunkt kun vurderes for flytting til mottak for enslige mindreårige, med mindre hun eller han flytter sammen med en følgeperson. 

Den enslige mindreårige skal bo på mottak for enslige mindreårige frem til hun eller han fyller 18 år. Når en enslig mindreårig fyller 18 år i løpet av flytteprosessen, kan saksbehandler vurdere å flytte vedkommende til et ordinært mottak fremfor et mottak for enslige mindreårige.

3.2.2 Enslige mindreårige med følgeperson 

Ved søknader om flytting som gjelder enslige mindreårige med følgeperson, skal hensynet til barnet veie tyngst i vurderingen.

Enslige mindreårige med følgeperson skal kun få innvilget flytting til mottak med tilleggsavtale med ekstra ressurser for å følge dem opp.

Hvis den enslige mindreårige ikke lenger ønsker å bo sammen med følgepersonen og søker om å flytte alene, skal hun eller han bli tilbudt plass ved mottak for enslige mindreårige. Hvis barnet er under 15 år, skal hun eller han få tilbud om plass på omsorgssenter. Dette gjelder også dersom følgepersonen søker om flytting til et nytt asylmottak uten den enslige mindreårige.

3.2.3 Medfølgende barn under 18 år

Når en familie søker om flytting, eller medlemmer av en familie søker flytting slik at familien samles, påvirkes også barna. Barn kan også påvirkes i andre typer søknader som ikke gjelder barnet direkte.

I søknader om flytting som oppfyller kriterier for at familier skal samles, skal UDI enten

• innvilge flytting for søkeren til det mottaket familien eller familiemedlemmet bor på,

• tilby et familiemedlem å flytte til mottaket søkeren bor på, eller

• foreslå flytting av hele familien til et tredje mottak

Dersom flyttingen omfatter barn under 18 år, skal kjernefamilien som hovedregel bli gjenforent der barnet bor for å sikre stabilitet for barnet. 

3.3 Søknad om flytting basert på sosial isolasjon

Hvorvidt en søker er sosialt isolert beror på en konkret vurdering av søkerens totale situasjon, der blant annet sosialt nettverk og sårbarhet kan ha betydning. I tillegg kan det være relevant om beboeren har vært utsatt for trakassering og/eller mobbing.

Det er ikke tilstrekkelig at søkeren tilhører en sårbar gruppe for å få innvilget flytting på grunnlag av sosial isolasjon. 

3.4 Søknad fra beboere med særlige utfordringer 

Hvis en beboer har særlige utfordringer, eksempelvis knyttet til vold eller annen utfordrende atferd, må saksbehandler være spesielt oppmerksom. Det kan være at beboeren for eksempel tidligere har utført hærverk, eller at beboeren kan være en trussel for ansatte og andre beboeres liv og helse. Saksbehandleren skal i slike tilfeller snakke med mottaksoppfølger for det mottaket beboeren ønsker å flytte til, før det blir fattet vedtak. 

4. Søknadsprosess 

Beboeren kan sende søknad om flytting i papirsøknad til den regionale enheten eller få hjelp av asylmottaket til å sende søknad i Mot-portalen. Enkelte beboere ønsker ikke at mottaket skal ha innsikt i søknaden, og sender papirsøknad uten å få hjelp av mottaksansatte.

Saksbehandleren må sjekke at alle voksne medlemmer i en plasseringsgruppe har signert flyttesøknaden.   

Søknad om flytting skal være innvilget av UDI før beboeren flytter til nytt asylmottak. Når UDI innvilger en søknad om flytting, vil beboeren få tilbud om å flytte når det blir ledig plass.

UDI sender svar på søknaden per post. Når søknaden er behandlet og vedtaket ferdigstilt, ser asylmottaket den forestående flyttingen i Mot-portalen før beboeren har fått vedtaket.

5. Hvis det ikke er plass på tilflyttingsmottaket 

Hvis det ikke er ledig plass på tilflyttingsmottaket når flyttesøknaden blir innvilget, blir søkeren satt på venteliste. Ventelisten er ikke synlig for asylmottakene. Leveranseteam Kapasitets-styring og logistikk gjennomgår ventelisten jevnlig, og oppretter en plassering ved tilflyttingsmottaket når det blir en passende plass ledig.

Hvis beboeren ikke har fått tilbud om å flytte til et nytt asylmottak innen tre måneder etter innvilgelse av søknaden, må beboeren sende en ny søknad om flytting. Det kan også være relevant å vurdere bosetting som alternativ til flytting.

6. Søknad om flytting til integreringsmottak 

Leveranseteam Kapasitetsstyring og logistikk kan fordele beboere i målgruppen direkte fra Nasjonalt ankomstsenter til integreringsmottak i Mot-portalen. Mottaksansatte noterer i merknadsfeltet om beboeren ønsker å flytte til integreringsmottak.  

Beboere i ordinære asylmottak kan søke om flytting til integreringsmottak. Søknadene blir behandlet av Leveranseteam Kapasitetsstyring og logistikk.

Beboere som får innvilget flytting til integreringsmottak, plikter å delta i fulltidsprogrammet. Hvis de mister plassen på fulltidsprogrammet, skal UDI flytte dem til et annet asylmottak, fortrinnsvis tilbake til det mottaket de opprinnelig bodde på. 

Hvis en beboer ikke har bodd i ordinært mottak tidligere, vil Leveranseteam Kapasitetsstyring og logistikk ta en individuell vurdering om ny plassering. UDI gjør dette i samråd med integreringsmottaket.

En flytting fra integreringsmottak blir gjort som en UDI-initiert flytting. Det vil si at saksbehandleren fatter et vedtak om nytt botilbud i Mot. Vedtaket erstatter det eksisterende mottakstilbudet.  

Når en beboer får et slikt vedtak, kan han eller hun ikke velge å ikke flytte. Hvis beboeren ikke retter seg etter vedtaket, skal saksbehandler opprette en flyttenektsak. Saksbehandling og oppfølging av beboere som nekter å flytte, er nærmere beskrevet i retningslinjen UDI initierer flytting. 

7. Beboeren kan avslå tilbud om flytting 

Det er frivillig å bo i mottak. Beboeren kan derfor velge å avslå tilbudet om å flytte til et nytt mottak når han eller hun får innvilget søknaden. Beboer vil da beholde plassen i det mottaket han eller hun bor på.