UDI 2013-001 Innreisevisum til enkelte familiemedlemmer

1. Innledning

I denne retningslinjen gir Utlendingsdirektoratet (UDI) retningslinjer om utstedelse av innreisevisum (D-visum) til utenlandsk ektefelle eller felles barn til nærmere angitte grupper av personer. Samboere og barn som ikke er partenes felles barn, omfattes ikke av retningslinjen.

Retningslinjen gjelder for de personer som skal søke om oppholdstillatelse etter regelverket i utlendingsloven kapittel 6, og ikke for de som er omfattet av EØS-reglene i utlendingsloven kapittel 13.

Hovedregelen er at oppholdstillatelse må være innvilget før utlendingen kan reise inn i Norge, jf. utlendingsforskriften (utf.) § 10-1 første ledd. Imidlertid kan personer som oppholder seg i Norge med innreisevisum etter denne retningslinjen søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring herfra, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav e. Tilsvarende kan personer som allerede har søkt om oppholdstillatelse i visse tilfeller få innvilget innreisevisum slik at de kan reise til Norge for å vente på svar på søknaden.

Ordningen med innreisevisum har som hovedformål å styre saker som ikke byr på tvil, og hvor politiet har fått vedtakskompetanse ut av UDI, jf. UDI 2010-089 Poltiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader. Det er også hensiktsmessig at søkere i åpenbart kurante saker skal slippe å vente i utlandet inntil søknaden om familieinnvandring er behandlet.

UDI presiserer at innreisevisum etter denne retningslinjen bare kan gis når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt.  Det er en forutsetning at vilkårene i punkt 3 i denne retningslinjen er oppfylt. Det skal heller ikke være tvil om at de øvrige vilkårene for familieinnvandring er oppfylt, se punkt 4.

2. Fremsettelse av søknad om innreisevisum (D-visum)

Søknaden skal fremmes i tråd med det som er regulert i punkt 10 i UDI 2020-011 Søknad om og utstedelse av innreisevisum (D-visum), samt innreisefrister.

En søknad om innreisevisum skal inneholde de samme vedleggene som en ordinær søknad om familieinnvandring. Hvis søkeren allerede har levert en søknad om familieinnvandring fra utlandet, trengs det ikke å levere dokumenter på nytt.

Innreisevisum etter retningslinjene i dette dokumentet kan innvilges uavhengig av om søkeren

• samtidig innleverer en søknad om tillatelse til familieinnvandring,

• allerede har innlevert slik søknad, eller

• har til hensikt å søke om tillatelse først etter innreise til Norge.

3. Vilkår og krav til dokumentasjon for innreisevisum

Her følger en oversikt over vilkårene for innreisevisum. Vilkårene knytter seg både til søkeren (punkt 3.1) og til referansepersonen i Norge (punkt 3.2). Se punkt 3.3 til 3.6 for hvilke andre vilkår som også må være oppfylt.

Dersom et eller flere av vilkårene i punktet her ikke er oppfylt, skal søknaden om innreisevisum avslås av utenriksstasjonen.

I tillegg skal det heller ikke være tvil om noen av de andre vilkårene for familieinnvandring er oppfylt. Se punkt 4 nedenfor.

3.1. Hvem kan gis innreisevisum etter denne retningslinjen?

Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av søkere som kan gis innreisevisum etter retningslinjen.

Ektefeller

• Det må dokumenteres at gyldig ekteskap er inngått. Søkeren må fremlegge original vigselsattest.

• Det er et vilkår at begge ektefeller var over 18 år på tidspunktet for inngåelse av ekteskap.

• Det er et vilkår at ingen av partene var gift med en eller flere andre personer på tidspunktet for inngåelse av ekteskap.

• Vigsel kan ikke være foretatt ved stedfortreder.

• Partene kan ikke være søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn

• Det er et vilkår at ektefellene skal bo sammen i Norge.

• Det er et vilkår at begge parter har fylt 24 år, med mindre

  • ekteskapet var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller

  • partene har inngått ekteskap eller levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse eller norsk eller nordisk statsborgerskap.

Barn

• Slektskapsforholdet må dokumenteres med original fødselsattest.

• Barn må være under 18 år på søknadstidspunktet, og være uten ektefelle eller samboer.

• Det er kun felles barn som skal reise sammen med hovedsøkeren som omfattes av ordningen med innreisevisum, jf. utl. § 42 første ledd. Særkullsbarn, det vil si barn til kun en av ektefellene, er ikke omfattet av ordningen.

• Én av foreldrene må være norsk, nordisk eller ha en oppholdstillatelse i Norge som nevnt i punkt 3.2.2.

• Den andre av foreldrene må ha fått oppholdstillatelse i Norge eller ha fått innreisevisum etter denne retningslinjen.

3.2. Krav til referansepersonen

Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av personer som kan være referanseperson ved søknad om innreisevisum etter retningslinjen.

3.2.1. Norske og nordiske borgere

Referansepersonen må være norsk eller nordisk borger som er bosatt, eller har til hensikt å bosette seg, i Norge.

3.2.2. Utlending med oppholdstillatelse i Norge

Referansepersonen må være

• utlending med permanent oppholdstillatelse.

• utlending med oppholdstillatelse etter utf. § 6-1 som faglært.

• utlending med oppholdstillatelse etter utf. § 6-13 som utsendt arbeidstaker når referansepersonen er ansatt i et internasjonalt selskap.

Dersom hovedpersonen ikke har en oppholdstillatelse som nevnt ovenfor, er vilkåret for å få et innreisevisum ikke oppfylt.

Referansepersonen må være bosatt i Norge og ha til hensikt å forbli boende i Norge.

Dersom referanseperson har permanent oppholdstillatelse, skal innreisevisum ikke innvilges dersom utenriksstasjonen har opplysninger som tilsier at referansepersonen har oppholdt seg utenfor Norge i mer enn to år. UDI viser til at permanent oppholdstillatelse bortfaller når innehaveren har oppholdt seg utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år.

3.3. Intervju

Søkere som har fremmet eller ønsker å fremme søknad om familieinnvandring med ektefelle, kan som hovedregel ikke gis innreisevisum før referansepersonen har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene i Norge. Dette følger av utl. § 56 fjerde ledd, jf. utf. § 10-5.

Dette gjelder ikke hvor

• referansepersonen har vært til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller

• referansepersonen hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått, eller partene tidligere har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse her.

• referansepersonen har oppholdstillatelse etter utf. § 6-1 som faglært arbeidstaker

3.4. Kravet til sikret underhold skal være oppfylt

Utenriksstasjonen skal ikke være i tvil om at underholdskravet er oppfylt, jf. utl. § 58 jf. utf. § 10-8 og § 10-9.

Dette betyr som hovedregel at referansepersonen må sannsynliggjøre en fremtidig inntekt tilsvarende minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden jf. utf. § 10-8 for den perioden søknaden gjelder.

Alternativt kan det aksepteres dokumentasjon på at kravet til fremtidig inntekt er sikret ved alderspensjon, som minst svare til fullt minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19 (ekstern lenke til lovdata), eller uføretrygd som minst svarer til full minste ytelse etter folketrygdloven kapittel 12 (ekstern lenke til lovdata).

Det må også fremlegges dokumentasjon på at referansepersonen hadde en inntekt tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden fra siste skatteoppgjør i Norge eller i utlandet, og at inntekten er beholdt på tilstrekkelig nivå i perioden etter.

Dersom kravet til fremtidig inntekt er sikret ved alderspensjon eller uføretrygd som minimum svarer til fullt minste pensjonsnivå med høy sats, stilles det ikke krav til tidligere inntekt.

Dersom referansepersonen har oppholdstillatelse i Norge som faglært eller tjenesteyter, stilles det ikke krav til tidligere inntekt.

Se også UDI 2010-118 Krav om underhold i søknader om familieinnvandring for retningslinjer om underholdskravet.

3.5 Kravet til fire års arbeid eller utdanning i Norge

Dersom referansepersonen i Norge har permanent oppholdstillatelse på grunnlag av oppholdstillatelse i familieinnvandring, asyl, overføringsflyktning eller sterke menneskelige hensyn, gjelder det i utgangspunktet et krav om at referansepersonen har arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år for at ektefellen kan få oppholdstillatelse i Norge jf. utl. § 40a. Dette gjelder likevel ikke når ekteskapet var inngått eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller når partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.

Dersom det gjelder et slikt krav skal det ikke utstedes innreisevisum. Søkeren skal henvises til å fremme søknad om familieinnvandring på vanlig måte, og å legge frem den nødvendige dokumentasjonen på at dette kravet er oppfylt ved søknaden.

Se også UDI 2010-190 Fireårskravet gjelder for familieetablering.

3.6. Hvilke andre vilkår må være oppfylt?

Samtlige av de følgende vilkårene må også være oppfylt før en søker kan innvilges innreisevisum:

• Søkeren må legge fram gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, jf. utl. § 8 første ledd,

• Det må ikke foreligge bort- eller utvisningsgrunn,

• Det må ikke foreligge grunn til å nekte søkeren adgang til Norge i medhold av andre regler i loven,

• Søkeren kan ikke være innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS),

• Søkeren kan ikke være utvist fra riket med innreiseforbud.

4. Tvil og avslag

Utenriksstasjonen skal som hovedregel avslå søknaden dersom den er fremmet fra et annet sted enn det som følger av punkt 10.2 i UDI 2020-011  Søknad om og utstedelse av innreisevisum (D-visum), samt innreisefrister.

Utenriksstasjonen skal avslå søknaden om innreisevisum dersom vilkårene i punkt 3 ikke er oppfylt.

Vilkårene i punkt 3 er inngangsvilkår for å kunne vurdere søknaden etter punkt 4. Utenriksstasjonen skal derfor uavhengig av om vilkårene i punkt 3 er oppfylt, også avslå søknaden om innreisevisum dersom det er tvil om de andre vilkårene for familieinnvandring, som er omtalt nedenfor, er oppfylt.

4.1 Tvil på grunn av mistanke om omgåelsesekteskap

Utenriksstasjonen skal anse seg i tvil og avslå søknaden hvis det etter en totalvurdering fremstår som om søkerens hovedsakelige formål med det inngåtte ekteskapet er å få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). I en slik vurdering skal utenriksstasjonen se hen til om det foreligger ett eller flere momenter som kan indikere at det er et omgåelsesekteskap, jf. GI 2010-001 - Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd. Se også UDI 2011-003 Vurdering av omgåelsesekteskap i søknader om familieinnvandring.

Momentene er ikke rangert, og er ikke ment å være uttømmende:

• Kontakten mellom partene og kunnskapene de har om hverandre. Det må ses hen til hvor lenge de har kjent hverandre, samt karakter og omfang av kontakten.

• Samsvarende opplysninger fra partene – for eksempel om hvordan de møttes, giftet seg og den senere kontakten mellom dem.

• Om partene kan kommunisere på et felles språk.

• Aldersforskjellen mellom partene.

• Om det er betalt for giftermålet uten at dette kan forklares på bakgrunn av medgiftstradisjoner i hjemlandet.

• Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet.

• Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnyttelse, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental utvikling.

• Om referansepersonen eller nære familiemedlemmer av søkeren har en ekteskapelig historie som gir grunnlag for mistanker om proformaekteskap.

• Om søkeren tidligere har prøvd å få opphold på annet grunnlag, eksempelvis ved søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i etterkant av avslag på annen søknad.

• Om partene har tidligere ektefelle eller samboer som skal bo sammen med paret.

4.2 Tvil på grunn av mistanke om tvangsekteskap

Utenriksstasjonen skal anse seg i tvil og avslå søknaden hvis det etter en totalvurdering fremstår som om søkerens og referansepersonens ekteskap er inngått mot en av eller begge partenes vilje. I en slik vurdering skal utenriksstasjonen se hen til om det foreligger ett eller flere momenter som kan indikere at det er et tvangsekteskap.

Tvangsekteskap må forstås i lys av tradisjonen med arrangert ekteskap. Et tvangsekteskap er et arrangert ekteskap som blir gjennomført til tross for at minst én av partene er motvillig. Ambassaden gjør en vurdering av om det fremstår som om det er inngått et tvangsekteskap hvis partene er fra et land, område eller etnisk gruppe der utlendingsforvaltningen har erfaring med tvangsekteskap. Se Kravet til å ha fylt 24 år i familieinnvandringssøknader (ekstern lenke til udi.no) som lister opp hvilke land som vanligvis ikke får unntak fra kravet til å ha fylt 24 år.

Har søker eller referansepersonen tatt kontakt med ambassaden og gitt informasjon om tvangsekteskap, eller gir andre opplysninger som indikerer at ekteskapsinngåelsen ikke var frivillig, skal det ikke gis D-visum. Dette gjelder også hvis opplysningene senere trekkes tilbake. Hvis ambassaden har mottatt tips om tvangsekteskap mellom partene, skal heller ikke D-visum gis.

Momenter som kan indikere et tvangsekteskap følger av retningslinje UDI 2013-010 Tvangsekteskap i familieinnvandringssaker. Momentene er ikke rangert, og er ikke ment å være uttømmende. De mest sentrale momentene i søknader om D-visum er:

• Ekteskapet er arrangert, og foreldrene eller annen familie har vært aktive i valg av ektefelle og organisering av ekteskapet. Vær oppmerksom på at mange forsøker å nedtone at ekteskapet er arrangert eller gi uriktige opplysninger om hvordan de traff hverandre i forbindelse med en søknad om oppholdstillatelse. 

• Ekteskapet ble bestemt i barndommen eller før en av partene hadde fylt 18 år. 

• Partene ble forlovet, gift eller religiøst gift før en av partene hadde fylt 18 år. 

• Referansepersonen og/eller søkeren giftet seg samtidig som andre familiemedlemmer 

• To eller flere søsken i én familie giftes bort til to eller flere søsken i en annen familie.  

• Partene har ikke truffet hverandre fysisk forut for ekteskapet. 

• Partene har vært lite deltakende i bryllupsforberedelsene. 

• Lite kontakt og få besøk. 

• Søkeren og/eller referansepersonen er utsatt for negativ sosial kontroll, eller kan tidligere ha vært utsatt for tvangsekteskap.  

• Søkeren har tidligere prøvd å få opphold i Norge på annet grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om beskyttelse, og/eller ekteskapet er inngått i nær tilknytning til et avslag på en annen søknad om oppholdstillatelse. 

• Midlertidig flytting til et annet EU/EØS-land (kan skyldes et ønske om å unngå 24-årskravet eller andre vilkår i tredjelandsregelverket). 

4.3 Tvil av andre grunner

Utenriksstasjonen skal videre anse seg i tvil dersom

• det er grunn til å betvile det oppgitte formålet med søknaden eller riktigheten av de øvrige opplysningene i saken,

• det fremstår som nødvendig å foreta et referanseintervju for å opplyse saken, selv om referansepersonen ikke er blant de kategorier personer hvor det skal foretas intervju i henhold til utl. § 56,

• det er behov for å verifisere ett eller flere av de fremlagte dokumentene med hensyn til deres ekthet eller innhold.

• dersom det er forhold i saken som tilsier at en søknad om familieetablering bør vurderes opp mot regelen i utl. § 40 femte ledd, om at oppholdstillatelse kan nektes dersom det er sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.

4.4 Alle søknader skal vurderes individuelt

Alle søknader skal være gjenstand for individuell vurdering. Dersom søknaden er fremmet fra et land hvor det erfaringsmessig knytter seg tvil til identitet og til notoriteten av dokumenter, foretas allikevel en konkret vurdering av saken, herunder om de fremlagte opplysningene kan legges til grunn.

Dersom utenriksstasjonen etter å ha vurdert saken opp mot vilkårene i punkt 4 anser at det foreligger tvil, skal søknaden avslås.

UDI har som klageinstans ikke anledning til å instruere utenriksstasjonene om den konkrete vurderingen av enkeltsaker.

5. Vedtaksmyndighet og innhold i innreisevisum

Se punkt 11 og 12 i UDI 2020-011 Søknad om og utstedelse av innreisevisum (D-visum), samt innreisefrister for vedtaksmyndighet og innhold i innreisevisum.

Se punkt 14 i UDI 2020-011 for informasjon som skal gis til søkeren når et innreisevisum er innvilget.

6. Innreisevisum i ekstraordinære tilfeller

UDI kan i ekstraordinære tilfeller, og under nærmere angitte forutsetninger, be om at utenriksstasjonen utsteder innreisevisum etter utf. § 3-13 fjerde ledd. Vilkår for å utstede innreisevisum i slike tilfelle er at det

• ikke foreligger innvandringsregulerende mot-hensyn, og

• foreligger forhold som med styrke taler for at søkeren bør få adgang til å reise inn til Norge raskt.

Forutsetningene for å utstede innreisevisum i slike tilfeller er omtalt i punkt 9.1.

UDI kan benytte denne ordningen i situasjoner der UDI vurderer en anmodning om prioritering av søknad om familieinnvandring, men ikke kan innvilge søknaden fordi vilkårene ennå ikke er oppfylt, men hvor vilkårene vil være oppfylt på et konkret tidspunkt innen kort tid.

I en slik situasjon kan ikke utenriksstasjonen innvilge innreisevisum, jf. punkt 5, fordi vilkårene ikke er oppfylt ennå, og det er UDI som skal vurdere om forutsetningene for innreisevisum er oppfylt.

6.1 Forutsetningene for innreisevisum etter denne ordningen

Innreisevisum etter denne ordningen kan gis til ektefelle, samboer og felles barn jf. utl. §§ 40, 41 og 42 første ledd, til referanseperson som er norsk eller nordisk borger eller som har permanent oppholdstillatelse.

Det er videre en forutsetning at

• søknad om familieinnvandring allerede er fremmet,

• UDI mener det ikke er behov for å utrede saken nærmere,

• alle vilkår for tillatelsen det er søkt om vil bli oppfylt på et konkret tidspunkt innen kort tid,

• det foreligger en ekstraordinær situasjon i søkerens hjemland/landet det er søkt fra, og at

• det vil være særlig byrdefullt for søker å vente i utlandet til søknaden om familieinnvandring kan behandles.

Et vektig hensyn i en vurdering av om innreisevisum skal innvilges i en slik situasjon, er om saken berører barn som også er rammet av den ekstraordinære situasjonen, og at barnets beste taler for at søker kan reise inn til Norge raskt.

Eksempel på tilfeller hvor ordningen kan benyttes er ved store naturkatastrofer som har satt søker i en svært vanskelig situasjon, og hvor forutsetningene omtalt ovenfor foreligger. Terskel for å benytte ordningen skal være høy.

6.2 Utstedelse av innreisevisumet

Når UDI har besluttet at innreisevisum kan innvilges, kontakter UDI søker eller fullmektig og informerer om dette.

Søkeren må registrere en søknad om innreisevisum elektronisk for å få betalt gebyret for innreisevisum dersom vedkommende ønsker å benytte muligheten til å reise inn før tillatelse er innvilget.

Dersom søker allerede har levert en søknad om innreisevisum kan utenriksstasjonen benytte denne søknaden for å utstede innreisevisumet.

Saksbehandler i UDI sender en melding om at innreisevisum er innvilget til utenriksstasjonen som har mottatt søknaden om familieinnvandring. I meldingen til utenriksstasjonen skal det fremgå at

• søker er bedt om å registrere søknad om innreisevisum og betale gebyret, eller

• at søknaden om innreisevisum som allerede er fremmet kan benyttes, og at

• UDI har vurdert alle vilkår som oppfylt på et konkret tidspunkt innen kort tid.

Dersom søker allerede har fremmet søknad om innreisevisum, og UDI har mottatt klage på avslag om innreisevisum fattet av utenriksstasjonen, kan UDI omgjøre avslaget og innvilge innreisevisum dersom forutsetningene gitt i punkt 9.1 er oppfylt.

Se punkt 12 i UDI 2020-011 Søknad om og utstedelse av innreisevisum (D-visum), samt innreisefrister for innhold i innreisevisum.

Se punkt 14 i UDI 2020-011 for informasjon som skal gis til søkeren når et innreisevisum er innvilget.