UDI 2013-011V2 Informasjon til søkeren under intervjuet i søknader om beskyttelse

1. Til intervjueren

Her finner du veiledning om hva du skal informere om under asylintervjuet, og eksempler på hvordan informasjonen kan gis. Informasjonen skal tilpasses den enkeltes søkers behov og evne til å forstå.

I åpenbare innvilgelsessaker skal du vurdere om det er nødvendig å informere om

• hvordan søkeren skal ettersende tilleggsinformasjon,

• sannsynligheten for innvilgelse eller avslag,

• rett til advokat ved avslag og

• retur.

Du trenger ikke skrive ned informasjonen i asylintervjurapporten, men informasjonen skal framgå av lydopptaket. Husk å starte opptaket før du gir informasjon.

2. Informasjon til søkeren før intervjuet

2.1 Formålet med asylintervjuet

Eksempel: Formålet med intervjuet er at du skal få muligheten til å fortelle hvorfor du søker om beskyttelse, og at UDI får den informasjonen vi trenger for å avgjøre søknaden din.

2.2 Intervjuerens navn, ansvar og oppgaver

Eksempel: Min oppgave er å gi deg god anledning til å fortelle om årsaken til at du søker om beskyttelse. Jeg vil også stille deg spørsmål underveis for å hjelpe deg å få fram all informasjon som er relevant for søknaden din (se forvaltningsloven § 17 (ekstern lenke).

2.3 Tolkens ansvar og oppgaver

Eksempel: Tolken skal tolke alt du og jeg sier og ikke utelate, legge til eller endre noe. Det er du og jeg som snakker sammen, og som har ansvaret for å oppklare misforståelser. Dersom tolken ikke oppfatter eller forstår det du sier, vil tolken be deg gjenta. 
Tolken er anonym. Det betyr at tolken ikke kan si navnet sitt eller hvor han eller hun kommer fra. Tolken skal også være upartisk. Det betyr at verken du eller jeg kan diskutere søknaden din med tolken.

2.4 Taushetsplikten

Eksempel: Tolken og jeg har taushetsplikt. Det betyr at det er straffbart for oss å oppgi informasjonen du gir, til andre enn de som har med saken din å gjøre (se forvaltningsloven § 13 (ekstern lenke).  

UDI kan i noen tilfeller likevel bruke informasjonen du gir oss i dag, når vi skal behandle andre søknader fra deg eller søknader fra dine nære relasjoner (for eksempel hvis din ektefelle senere søker om familieinnvandring vil vi kunne se på dine opplysninger om ekteskapet i denne søknaden).

Til intervjueren: For mer informasjon om gjenbruk av informasjon, se utlendingsforskriften § 17-7a annet ledd, UDI 2010-149 Taushetsplikt i utlendings- og statsborgersaker punkt 5.2 og UDI 2014-010 Partsinnsyn etter forvaltningsloven pkt 2.5.

2.5 Søkerens ansvar

Eksempel: Når du søker om beskyttelse har du plikt til å bidra til at søknaden din blir godt opplyst. Det betyr at du må legge fram alle relevante opplysninger, svare så godt du kan på spørsmål og levere inn dokumenter som kan være av betydning. Det er ulovlig etter norsk lov å bevisst oppgi uriktige opplysninger eller holde tilbake informasjon som er av betydning for søknaden. Hvis du gjør dette kan det få konsekvenser for måten søknaden din om beskyttelse blir behandlet på (se utlendingsloven § 66, jf. § 83 og § 93).

2.6 Rammene rundt intervjuet

Eksempel: Først i dag vil jeg spørre deg om hvem du er og hvor du kommer fra. Så skal vi snakke om årsakene til at du søker om beskyttelse. Jeg vil da be deg fortelle hva du har opplevd og hva som er grunnen til at du ikke kan reise tilbake til hjemlandet ditt. Etterpå vil jeg be deg utdype de temaene som er spesielt viktige for søknaden din. Dersom jeg stiller jeg deg spørsmål du ikke forstår, eller ikke vet svaret på, er det viktig at du gir meg beskjed om det.

2.7 Lydopptak

Eksempel: Vi tar lydopptak av hele intervjuet. Et lydopptak gir oss muligheten til å gå tilbake og kontrollere hva som er sagt hvis det oppstår tvil og misforståelser senere. Lydopptaket vil bli behandlet fortrolig og ingen som ikke har innsyn i saken din har lov til å lytte til det.

2.8 Asylintervjurapporten

Eksempel: Mens vi snakker sammen, vil jeg skrive ned det du sier som er relevant for søknaden din i en rapport. Det betyr at jeg av og til må se inn i skjermen, men jeg lytter hele tiden til det du sier.  

2.9 Tilrettelegging ved spesielle behov

Eksempel: Hvis du har helseproblemer eller andre problemer som jeg bør ta hensyn til når vi snakker sammen, er det viktig at du gir meg beskjed om det. Er det noe jeg bør vite om deg før vi starter intervjuet?

2.10 Pauser

Eksempel: Vi kommer til å ta pause cirka en gang i timen, og vi vil også ha en lengre lunsjpause midt på dagen. Både du og tolken kan be om ekstra pauser hvis dere trenger det.

2.11 Fjernintervjuer

Hvis intervjuet er på skjerm, skal du i tillegg informere om følgende, under punktene der det hører hjemme. Eksempler:

Hvorfor intervjuet er på skjerm: Vi har valgt å gjennomføre intervjuet på skjerm fordi <*forklar>. Dette har ingen betydning for hvordan vi vurderer søknaden din. Har du spørsmål om dette?

Om kommunikasjon på skjerm: Når vi snakker sammen på skjerm er det ekstra viktig at vi snakker en av gangen, og at vi ser og hører hverandre godt. Kan du se og høre både meg og tolken godt?

Hvis det oppstår tekniske problemer er det viktig at du sier fra enten til meg eller til den som er ansvarlig der du sitter. <Vet du hvem det er?>. 

Taushetsplikt: Det er viktig at både du, jeg og tolken sitter slik at ingen kan overhøre det vi sier.

Lydopptak: Vi vil ikke ta opptak av bilde

Pauser: Det er viktig at vi alle er tilbake til avtalt tid etter pausen. 

2.12 Dersom intervjueren har med bisitter

Min kollega (*navn), ønsker å være med på intervjuet, for å se hvordan det foregår. H*n skal kun være observatør, og vil ikke stille deg noen spørsmål. Min kollega har taushetsplikt. Er det greit for deg at kollegaen min er tilstede under intervjuet? 

2.13 Dersom søkeren har med følgeperson

Du har med deg <følgeperson>. Han/Hun skal kun være til stede under intervjuet som observatør og har ikke mulighet til å svare på vegne av deg eller stille spørsmål. Er det noe om <følgepersonens> rolle dere ønsker å spørre om før vi starter? 

2.14 Dersom søkeren har medfølgende barn i barnepass 

Vi kan ta ekstra pause om du ønsker å se til barnet. De som passer barnet, vet hvor vi sitter/har telefonnummeret mitt, og vil gi oss beskjed om det skulle være noe. 

2.15 Reiselogistikk

Til intervjueren: Ved behov skal du avklare hvordan søkeren reiser tilbake til bosted, og om avreise påvirker rammene for intervjuet.

2.16 Tilleggsinformasjon til søkere med særskilte behov

Se informasjon til søkere med særskilte behov i følgende tiltakskort:

• UDI 2013-011V4 Tiltakskort - Fysisk og psykisk sykdom

• UDI 2013-011V5 Tiltakskort – Kjønnslemlestelse

• UDI 2013-011V6 Tiltakskort – Menneskehandel

• UDI 2013-011V7 Tiltakskort – Tvangsekteskap

• UDI 2013-011V8 Tiltakskort – Tortur

3. Informasjon til søkeren etter intervjuet

3.1 Retten til å få en kopi av rapporten

Eksempel: Dersom du ønsker det kan du få med deg en kopi av rapporten fra intervjuet. Du kan takke nei til å få med deg en kopi nå, og du vil alltid kunne få en ny kopi senere dersom du skulle ønske det. Du kan også be om å få lytte til lydopptaket dersom du ønsker det.

3.2 Hvordan sende tilleggsinformasjon etter intervjuet

Eksempel: Du kan ettersende informasjon til UDI hvis du kommer på ny informasjon eller du får tilsendt dokumenter som er viktig for søknaden din. Det er viktig å merke det du sender inn med DUF-nummeret ditt. Kontakt de ansatte på mottaket, så vil de hjelpe deg med å få sendt informasjonen til rett adresse.  

Hvis du ønsker å levere inn originale ID-dokumenter etter intervjuet, skal du sende dem til politiets utlendingsenhet eller levere dem til ditt lokale politidistrikt. 

Til intervjueren: Se informasjon på Slik sender du inn dokumenter til asylsaker (ekstern lenke til udi.no) 

3.3 Videre saksgang

Eksempel: Søknaden din vil nå bli behandlet av en saksbehandler i UDI. Vi behandler søknaden med utgangspunkt i det du har fortalt under intervjuet og hos politiet da du registrerte deg som asylsøker. Vi ser også på dokumenter du har levert inn og informasjon vi har om situasjonen i hjemlandet ditt.

3.4 Forventet saksbehandlingstid

Eksempler:

Når vi kan oppgi forventet saksbehandlingstid: Du kan forvente å få svar på søknaden din innen cirka (*tidsrom). 

Når vi ikke kan oppgi forventet saksbehandlingstid: Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid det vil ta før du får svar på søknaden din. De fleste fra (*land) får svar innen (*tidsrom). 

Noen må vente lenger. Hvis det gjelder deg, betyr det ikke at det er noe galt i søknaden eller at vi har glemt deg. Noen ganger må vi bruke mer tid på å undersøke. Det kan være opplysninger i saken som vi må se nærmere på, eller situasjonen i hjemlandet som vi må få mer informasjon om, før vi kan behandle saken. Du vil få beskjed så snart det er tatt en avgjørelse i saken din. Du kan lese mer om saksbehandlingstider på UDI.NO.

3.5 Informasjon om hvordan søkeren vil bli underrettet om vedtaket

For å tilpasse informasjonen til søkeren kan du vurdere sannsynlig utfall av søknaden og sjekke om vi har informasjonsfilm på søkers språk. Dersom du er usikker på utfallet av søknaden, informerer du om begge mulighetene. Du finner mer informasjon om tilgjengelige informasjonsfilmer på UDIsia.

Eksempler:

Dersom søknaden blir innvilget, vil du få informasjon om avgjørelsen i et brev som sendes til stedet der du bor. Avgjørelsen er skrevet på norsk, men inneholder også informasjon på ditt språk, og en lenke til en film på ditt språk som forklarer deg innholdet. Det er viktig at du ser filmen slik at du forstår hva vi har bestemt, og hva som er dine rettigheter og plikter. Dersom du bor på mottak, kan de ansatte hjelpe deg med å få sett filmen hvis du ikke får det til selv. I noen få tilfeller blir man kalt inn til en samtale over telefon eller videolink, for å få forklart innholdet i avgjørelsen.

Dersom søknaden blir avslått, vil du bli innkalt til en samtale med en advokat. I samtalen vil du få informasjon og hjelp til å forstå svaret på søknaden, hva som skjer etter at du har fått svar og hva slags rettigheter og plikter du har. I denne samtalen kan du ikke komme med ny informasjon, og UDI har heller ikke mulighet til å gjøre om svaret sitt. 

Til intervjueren: Se også Informasjon etter vedtak (ekstern lenke til UDI sitt intranett - krever pålogging).

3.6 Rett til advokat ved avslag

Eksempel: Hvis du får avslag på søknaden din om beskyttelse, har du rett til å klage på avgjørelsen, og til å få en advokat som hjelper deg med å klage. Er det en bestemt advokat du ønsker å bruke hvis du skulle få avslag? Hvis ikke; ønsker du at UDI skal oppnevne en advokat for deg? Ønsker du da en mannlig eller kvinnelig advokat?

3.7 Statistisk sannsynlighet for innvilgelse eller avslag

I porteføljer med høy avslagsprosent skal du informere om statistisk sannsynlighet for innvilgelse eller avslag (for eksempel søknader som er åpenbart grunnløse). 

Eksempel: Vi informerer alle fra (*land) om at (*tall) % av alle som søker får avslag på søknaden sin om beskyttelse. Du må være forberedt på at dette også kan gjelde deg.

3.8 Retur

Eksempel: Hvis du får avslag på søknaden din om beskyttelse må du reise hjem. Alle som må reise hjem kan søke om å få praktisk hjelp til å ordne med reisen. De kan blant annet få hjelp til å skaffe reisedokumenter, transport og i noen tilfeller også noe økonomisk støtte.

3.9 Flytting til nytt mottak

For søkere på Nasjonalt ankomstsenter: Kort tid etter intervjuet vil du bli flyttet til et annet mottak hvor du skal bo fram til du får svar på søknaden din. 

3.10 Til søkere som ønsker å bo på et bestemt mottak

Hvis du ønsker å flytte til et bestemt mottak må du søke om det.

For beboere på Råde: Ta kontakt med LINK som hjelper deg å formidle ønsket ditt til de som skal behandle søknaden.

For andre: Kontakt de ansatte på mottaket, så vil de hjelpe deg med å sende en søknad 

Ikke alle som søker om å flytte, får innvilget søknaden sin. UDI krever at du har sterke grunner for å flytte, for eksempel at du har nær familie i eller i nærheten, trenger medisinsk behandling som krever flytting eller har tilbud om jobb eller utdanning på stedet du ønsker å flytte til. 

Til intervjueren: Se også Bo i eller flytte fra mottak (ekstern lenke til udi.no)

3.11 Betydningen av å melde om adresseendring

Eksempel: Hvis du velger å ikke bo på et mottak eller hvis du flytter, er det svært viktig at du sender en skriftlig melding til politiet om den nye adressen din (jf. utlendingsloven § 19 og utlendingsforskriften § 4-22).

Til intervjueren. For mer informasjon, se Har søkt: Bo i eller flytte fra mottak (ekstern lenke til udi.no)

3.12 Rett til arbeid (hvis relevant)

Eksempel: Du kan også søke om å få tillatelse til å arbeide mens du venter på svar på søknaden din. For å få innvilget en søknad om midlertidig arbeidstillatelse, må du ha gyldige ID-dokumenter (som hovedregel gyldig nasjonalpass). Du må søke om rett til arbeid hos lokalt politidistrikt. 

Til intervjueren: se informasjon om unntak

3.13 Informasjon om familieinnvandring (hvis relevant)

Hvis du får innvilget beskyttelse (asyl) i Norge, kan ektefellen/samboeren din og barna dine søke om familieinnvandring med deg. 

For at familien din skal få oppholdstillatelse i Norge, er det normalt et krav om at du skal kunne forsørge dem. UDI kan gjøre unntak fra dette kravet om familien din søker om familieinnvandring innen to viktige frister:

• Innen seks måneder etter at du har fått beskyttelse i Norge må søknaden om familieinnvandring bli registrert elektronisk i Søknadsportalen på udi.no og ​søknadsgebyret må være betalt 

• Innen ett år etter at du fikk oppholdstillatelse må den eller de som søker om familieinnvandring med deg møte opp ved en norsk utenriksstasjon eller hos ekstern tjenesteyter, og levere søknadsdokumentasjon der 

Det er et gebyr på 7800 kr når en voksen søker om familieinnvandring. For barn koster det nå 3900 kr. 

Det er viktig at du setter deg inn i reglene for familieinnvandring. Du kan lese mer om det på Skal søke: Familieinnvandring (ekstern lenke til udi.no).